Svigerfar solgte tingene våre på finn

[AnonymBruker]

 

Jeg vet ikke om jeg trenger råd eller bare å ventilere litt, men jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal forholde meg til svigerfar. Beklager hvis dette blir litt rotete, men jeg skal prøve å gi litt bakgrunnsinfo:

Jeg og mannen min er begge i slutten av 20-årene og vi har vært gift i 3 år. Jeg har, siden jeg var veldig ung, hatt en interesse for personlig økonomi. Jeg har alltid spart, investert og vært «flink» med penger.

For mannen min har saken vært ganske annen. For ham har pengene brent veldig i lomma, han har godt på litt for mange smeller, som endte med at faren hans ble økonomisk verge. Dette var før jeg kom inn i bildet. For å gjøre det klart: Mannen min har samtykkekompetanse, og vergeordningen er helt frivillig fra hans side.

Jeg og mannen min hadde helt separat økonomi før vi giftet oss, men da vi ble gift tok jeg over som verge, etter mannen min (og mitt) ønske. Nå har vi helt felles økonomi, hvor begge har innsyn, men bare jeg flytter på penger og jeg har «veto-rett» på innkjøp. Igjen: denne ordningen er og har alltid vært frivillig fra min manns side, og han kan når som helst trekke ordningen hvis han vil det. Mannen min har altså ingen problem med at jeg er hans verge, det har derimot svigerfar.

Helt siden vi begynte å planlegge bryllup har han kommet med små kommentarer om prioriteringene mine/våre. Alt fra hvor mange gjester vi skulle ha, lokale og bryllupsreisen. Samtidig som jeg skjønner at hans jobb som verge er å handle ut i fra det beste for mannen min, føltes det ganske surrealistisk og feil å «krangle» om vi virkelig trengte å invitere så mange venner osv. Jeg tror nok at svigerfar er bitter for at jeg har tatt over, han sitter sikkert med følelsen av at sønnen hans ikke «trenger» ham mer, og jeg prøver virkelig å ha forståelse og omsorg for det, men etter 3 år med pirking på nærmest alle økonomiske avgjørelser har jeg ikke mer tålmodighet igjen. 

Han gir inntrykk av at jeg sløser bort pengene våre og overkjører mannen min. Det stemmer at jeg/vi prioriterer pengene våre litt annerledes enn ham, men det er langt i fra sløsing.

Mannen min har også prøvd å forklare ham at selv om det er jeg som har siste ordet, er han med i avgjørelsene og at han må slutte med kommentarene, men det gir seg virkelig ikke.

For noen mnd siden ble vi foreldre, noe som så klart følger med andre innkjøp og dermed også mange innvendinger fra svigerfar, men i helgen overgikk han virkelig seg selv.

Svigerfar (og egt svigermor, men hun ble syk) skulle passe barnet et par timer hjemme hos oss for at jeg og mannen min kunne dra i en bursdag. Da vi kom hjem hadde han lagt ut vippestolen, en kommode og noen små pyntegjenstander på finn (noe var til og med blitt hentet), med argumenter om at det var unødvendig sløs og at mannen min skulle få slippe at hans penger ble brukt på slike ting. Hva i alle dager????? Verken jeg eller mannen min klarer å finne en rasjonell grunn til at han skal holde på sånn. Både svigerfar og svigermor er på mange måter skikkelig fine mennesker som jeg ønsker å ha et godt forhold til, jeg ønsker i alle fall at barna mine skal ha et godt forhold til dem, men det hele er virkelig så frustrerende og trist. 

Det er, av flere grunner, ikke aktuelt å gå tilbake til å ha ham som verge. Vi har vurdert å gå bort i fra verge-situasjonen som helhet, men mannen min føler seg ikke helt komfortabel med det. Vi har også vurdert å lyve om at jeg ikke lenger er verge, men det vil ikke kreve så veldig mye å avsløre den løgnen, og det virker uansett som at klinsjen mellom meg og svigerfar egentlig sitter dypere enn bare den signaturen.

Har noen av dere vært i en liknende situasjon? Hvordan fikser man en relasjon som denne?

 

 

Anonymkode: 53132...0c6

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært i en lignende situasjon, men sånn som dette kan dere ikke ha det. Dere må gi tydelig bskjed om at han ikke lenger har innsikt i deres økonomi. Han kan feks ikke vite om dere har fått noe i gave eller lignene. Jeg ville sagt at vi ikke lenger hadde tillit til å slippe de inn i huset deres, når dere kan risikere å miste deres, dine eller barnets ting. Si så at om de ønsker å ha et forhold til dere videre må de ha tillit til at du klarer å ha kontroll på økonomien deres, og slutte å blande seg. 

Anonymkode: c7b67...10a

[AnonymBruker]

Så din svigerfar har vært verge for din mann før du kom inn i bildet?

Hva med å skaffe en verge som er inhabil, altså ikke familie?

Uansett har ikke din svigerfar lov til å legge ut deres ting på Finn, og din mann må sette inn på plass! 

Anonymkode: 1f877...7fb

[AnonymBruker]

Ring politiet å hør om de har tid til å ta en prat med han? Å selge andres gjenstander kan fort kalles tyveri. Ikke at dere skal anmelde han eller noe, men det virker som din svigerfar har litt problemer med grenser, og det er bedre ar noen andre enn du tar den praten.

Anonymkode: 3af9f...b7b

[AnonymBruker]

Synes mest synd på mannen din oppe i dette. En voksen mann som må ha verge. Først far, så kona..

Må føles veldig nedverdigende. Særlig at du har vetorett på alle innkjøp.

At svigerfar selger ting er jo ikke greit, men da ville jeg i hvert fall latt være å ha ham som barnevakt.

Anonymkode: 347ad...d8c

[AnonymBruker]

Det er en så uvanlig situasjon at jeg synes det er vanskelig å vite hva som kan fungere. Politiet som den over nevnte er kanskje en mulighet.

Kunne dere prøvd å hatt en form for "familieråd" der dere alle satte dere ned og snakket sammen, hvor dere forteller at konsekvensen kanskje blir at han ikke er velkommen hjem til dere? At den stadige pirkingen kan gjøre at dere tar avstand og ikke orker å forholde dere til ham/dem? Hvor han kanskje kan få prøve å forklare hvorfor han mener han har rett til å ta seg tilrette i deres hjem (jeg tror han vil få problemer med å begrunne det)? Eventuelt gjort det i en setting med en familieterapeut om dere har råd til det? Et menneske utenfra med en form for "myndighet" vil kanskje gjøre det vanskeligere for ham å føle at han har rett til å overkjøre dere?

Anonymkode: e9795...8fc

[AnonymBruker]

Men hvorfor giftet du deg og fikk barn med en som er så dum med penger at han trenger verge?? Lurt.. 😬

Anonymkode: c2c03...988

[AnonymBruker]

Dette er jo helt hårreisende. Her må faktisk mannen din sette ned foten overfor sin far. Din far har ingenting med hvordan dere forvalter deres penger. Mannen din må si klart fra, din svigerfar skal overhode ikke blande seg i deres økonomi.

Og jeg hadde bedt han erstatte det han solgte, bare som en prinsippsak 

Anonymkode: 1405a...6e0

[Snublefot62]

Hvorfor lurer dere egentlig på hva dere skal gjøre her?

[JackRT]

Han må erstatte det som er solgt. Din mann må lære seg å si fra at dette ikke er greit.Og dere må sette dere ned og ha et familierad/konfliktråd der noen kan megle (en utenforstaende) for slik kan dere ikke ha det. Politi som nevnt over her hadde nok jeg selv endt opp med samme dag som det hadde skjedd. Utrolig grenseoverskridende....

[AnonymBruker]

Man fikser den ikke. Man grensesetter.

Du og mannen setter ned svigerfar, på et offentlig sted. Før den tid har du enten byttet lås på dørene eller fått levert tilbake eventuelle nøkler han har til huset deres.

Så informerer du om at han har to valg: 

1. betale nypris for tingene han solgte her og nå over bordet.

2. bli politianmeldt for tyveri.

Deretter informerer dere han om at han fra og med nå ikke lengre er velkommen i deres hjem. Er dere komfortable med å omgåes han ute i det offentlige? Gjør det. Men det er også helt ok å bare kutte kontakten. 

Som samfunn har vi lagt oss til uskikker å tenke at det er et «tap» å kutte kontakten med genetisk slekt. Det er ikke mindre et «tap» enn om han var en hvilken som helst annen tyv. Slekt har ingen egenverdi - alle mennesker har den samme verdien, nemlig verdien av at det er en glede å omgåes dem. Og den gleden gir ikke denne mannen. Så kutt han ut. Tenk «hva ville jeg gjort om dette var en nabo» og behandle han deretter.

Anonymkode: f0921...534

[AnonymBruker]

Jeg hadde tenkt at dette forholdet med svigerfar var longe gone. Så hadde dratt hjem til han, valgt meg noen gjenstander og sakt at dette er unødvendig sløseri, så jeg selger disse da vi trenger penger til ny kommode og vippestol, noen stjal jo de vi hadde. Protesterer han hadde jeg sakt at det er jo slik han har lagt opp ting, men hvis han vil beholde gjenstandene så er det bare å vippse over XXXX som det koster å skaffe ny kommode og vippestol.

Hadde uansett aldri sluppet han inn i hjemmet mitt igjen, aldri.

Anonymkode: 3865e...a62

[AnonymBruker]

Herregud! Jeg hadde blitt så eitrende forbanna 🤬

Anonymkode: f1d36...891

[ThereGoesBob]

Du lot det skje. Gratulerer så mye !

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tror nok at svigerfar er bitter for at jeg har tatt over, han sitter sikkert med følelsen av at sønnen hans ikke «trenger» ham mer, og jeg prøver virkelig å ha forståelse og omsorg for det, men etter 3 år med pirking på nærmest alle økonomiske avgjørelser har jeg ikke mer tålmodighet igjen. 

Svigerfaren din har nok gjort mye rart, men det er ikke sikkert det handler om dette.

Faren har vel gjennom hele livet til sønnen sett at han er impulsiv og ikke til å stole på når det gjelder penger. Det er nok skummelt å ikke ha oversikten. 

Hvis du ikke passer på sønnen hans så kjører han økonomien i grøfta og barnebarna hans blir lidende. 

Det handler kanskje ikke så mye om deg og hvordan du er, men manglende tillit til sønnen. Verge, selv frivillig, er uvanlig 

 

Anonymkode: d8f3a...c06

[lillevill]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

 

 

Jeg vet ikke om jeg trenger råd eller bare å ventilere litt, men jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal forholde meg til svigerfar. Beklager hvis dette blir litt rotete, men jeg skal prøve å gi litt bakgrunnsinfo:

Jeg og mannen min er begge i slutten av 20-årene og vi har vært gift i 3 år. Jeg har, siden jeg var veldig ung, hatt en interesse for personlig økonomi. Jeg har alltid spart, investert og vært «flink» med penger.

For mannen min har saken vært ganske annen. For ham har pengene brent veldig i lomma, han har godt på litt for mange smeller, som endte med at faren hans ble økonomisk verge. Dette var før jeg kom inn i bildet. For å gjøre det klart: Mannen min har samtykkekompetanse, og vergeordningen er helt frivillig fra hans side.

Jeg og mannen min hadde helt separat økonomi før vi giftet oss, men da vi ble gift tok jeg over som verge, etter mannen min (og mitt) ønske. Nå har vi helt felles økonomi, hvor begge har innsyn, men bare jeg flytter på penger og jeg har «veto-rett» på innkjøp. Igjen: denne ordningen er og har alltid vært frivillig fra min manns side, og han kan når som helst trekke ordningen hvis han vil det. Mannen min har altså ingen problem med at jeg er hans verge, det har derimot svigerfar.

Helt siden vi begynte å planlegge bryllup har han kommet med små kommentarer om prioriteringene mine/våre. Alt fra hvor mange gjester vi skulle ha, lokale og bryllupsreisen. Samtidig som jeg skjønner at hans jobb som verge er å handle ut i fra det beste for mannen min, føltes det ganske surrealistisk og feil å «krangle» om vi virkelig trengte å invitere så mange venner osv. Jeg tror nok at svigerfar er bitter for at jeg har tatt over, han sitter sikkert med følelsen av at sønnen hans ikke «trenger» ham mer, og jeg prøver virkelig å ha forståelse og omsorg for det, men etter 3 år med pirking på nærmest alle økonomiske avgjørelser har jeg ikke mer tålmodighet igjen. 

Han gir inntrykk av at jeg sløser bort pengene våre og overkjører mannen min. Det stemmer at jeg/vi prioriterer pengene våre litt annerledes enn ham, men det er langt i fra sløsing.

Mannen min har også prøvd å forklare ham at selv om det er jeg som har siste ordet, er han med i avgjørelsene og at han må slutte med kommentarene, men det gir seg virkelig ikke.

For noen mnd siden ble vi foreldre, noe som så klart følger med andre innkjøp og dermed også mange innvendinger fra svigerfar, men i helgen overgikk han virkelig seg selv.

Svigerfar (og egt svigermor, men hun ble syk) skulle passe barnet et par timer hjemme hos oss for at jeg og mannen min kunne dra i en bursdag. Da vi kom hjem hadde han lagt ut vippestolen, en kommode og noen små pyntegjenstander på finn (noe var til og med blitt hentet), med argumenter om at det var unødvendig sløs og at mannen min skulle få slippe at hans penger ble brukt på slike ting. Hva i alle dager????? Verken jeg eller mannen min klarer å finne en rasjonell grunn til at han skal holde på sånn. Både svigerfar og svigermor er på mange måter skikkelig fine mennesker som jeg ønsker å ha et godt forhold til, jeg ønsker i alle fall at barna mine skal ha et godt forhold til dem, men det hele er virkelig så frustrerende og trist. 

Det er, av flere grunner, ikke aktuelt å gå tilbake til å ha ham som verge. Vi har vurdert å gå bort i fra verge-situasjonen som helhet, men mannen min føler seg ikke helt komfortabel med det. Vi har også vurdert å lyve om at jeg ikke lenger er verge, men det vil ikke kreve så veldig mye å avsløre den løgnen, og det virker uansett som at klinsjen mellom meg og svigerfar egentlig sitter dypere enn bare den signaturen.

Har noen av dere vært i en liknende situasjon? Hvordan fikser man en relasjon som denne?

 

 

Anonymkode: 53132...0c6

Jeg hadde blitt veldig sint om noen plutselig bare solgte tingene til min baby. Jeg hadde sagt at han må kjøpe de tilbake. Eller skaffe nye. 

Og så hadd jeg ikke stolt mer på vedkommede med en eneste ting. 

[LeonoraDorothea]

Hvis dette er mennesker det finnes et håp om å ha et godt forhold til, ville jeg ha prøvd å tatt en skikkelig prat med svigers.

Skaff barnevakt og sett dere ned alle fire, og vis undring over hvorfor svigerfar oppfører seg som han gjør.

Forklar at dette er vanskelig for dere, og at det holder på å ødelegge forholdet mellom dere og dem, noe dere virkelig ikke ønsker.

Gi ham mulighet til å forklare hva han føler på, for noe må det være. 
 

Her er det kjempeviktig at det er mannen din som leder samtalen, slik at det ikke blir enda et område hvor han er «den svake» og du har overtaket/styrer ham.

Hans familie - hans jobb å grensesette!

 

Hvis en slik samtale ikke fører til en slags forklaring og et løfte om å trekke seg tilbake, bør mannen din be svigerfar om å erstatte de tingene han solgte. Og svigerfar bør få tydelig beskjed om at noe slikt som dette aldri må skje igjen, hvis han ønsker å kunne være alene i deres hjem.

Denne beskjeden bør også selvfølgelig bli formidlet av mannen din.

 

Masse lykke til! Konflikter med svigers er ikke noe gøy, og det kan ødelegge så utrolig mye. Men hvis dere to klarer å stå samlet, og mannen din tar jobben med å sette grenser for svigers, trenger det ikke å være verdens undergang🥰♥️

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg aldri funnet meg i, han hadde måtte dratt ut å kjøpt nytt det han hadde solgt! At det er mulig å være så frekk 

Anonymkode: c32af...804

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.9.2024 den 2.50):

 

 

Jeg vet ikke om jeg trenger råd eller bare å ventilere litt, men jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal forholde meg til svigerfar. Beklager hvis dette blir litt rotete, men jeg skal prøve å gi litt bakgrunnsinfo:

Jeg og mannen min er begge i slutten av 20-årene og vi har vært gift i 3 år. Jeg har, siden jeg var veldig ung, hatt en interesse for personlig økonomi. Jeg har alltid spart, investert og vært «flink» med penger.

For mannen min har saken vært ganske annen. For ham har pengene brent veldig i lomma, han har godt på litt for mange smeller, som endte med at faren hans ble økonomisk verge. Dette var før jeg kom inn i bildet. For å gjøre det klart: Mannen min har samtykkekompetanse, og vergeordningen er helt frivillig fra hans side.

Jeg og mannen min hadde helt separat økonomi før vi giftet oss, men da vi ble gift tok jeg over som verge, etter mannen min (og mitt) ønske. Nå har vi helt felles økonomi, hvor begge har innsyn, men bare jeg flytter på penger og jeg har «veto-rett» på innkjøp. Igjen: denne ordningen er og har alltid vært frivillig fra min manns side, og han kan når som helst trekke ordningen hvis han vil det. Mannen min har altså ingen problem med at jeg er hans verge, det har derimot svigerfar.

Helt siden vi begynte å planlegge bryllup har han kommet med små kommentarer om prioriteringene mine/våre. Alt fra hvor mange gjester vi skulle ha, lokale og bryllupsreisen. Samtidig som jeg skjønner at hans jobb som verge er å handle ut i fra det beste for mannen min, føltes det ganske surrealistisk og feil å «krangle» om vi virkelig trengte å invitere så mange venner osv. Jeg tror nok at svigerfar er bitter for at jeg har tatt over, han sitter sikkert med følelsen av at sønnen hans ikke «trenger» ham mer, og jeg prøver virkelig å ha forståelse og omsorg for det, men etter 3 år med pirking på nærmest alle økonomiske avgjørelser har jeg ikke mer tålmodighet igjen. 

Han gir inntrykk av at jeg sløser bort pengene våre og overkjører mannen min. Det stemmer at jeg/vi prioriterer pengene våre litt annerledes enn ham, men det er langt i fra sløsing.

Mannen min har også prøvd å forklare ham at selv om det er jeg som har siste ordet, er han med i avgjørelsene og at han må slutte med kommentarene, men det gir seg virkelig ikke.

For noen mnd siden ble vi foreldre, noe som så klart følger med andre innkjøp og dermed også mange innvendinger fra svigerfar, men i helgen overgikk han virkelig seg selv.

Svigerfar (og egt svigermor, men hun ble syk) skulle passe barnet et par timer hjemme hos oss for at jeg og mannen min kunne dra i en bursdag. Da vi kom hjem hadde han lagt ut vippestolen, en kommode og noen små pyntegjenstander på finn (noe var til og med blitt hentet), med argumenter om at det var unødvendig sløs og at mannen min skulle få slippe at hans penger ble brukt på slike ting. Hva i alle dager????? Verken jeg eller mannen min klarer å finne en rasjonell grunn til at han skal holde på sånn. Både svigerfar og svigermor er på mange måter skikkelig fine mennesker som jeg ønsker å ha et godt forhold til, jeg ønsker i alle fall at barna mine skal ha et godt forhold til dem, men det hele er virkelig så frustrerende og trist. 

Det er, av flere grunner, ikke aktuelt å gå tilbake til å ha ham som verge. Vi har vurdert å gå bort i fra verge-situasjonen som helhet, men mannen min føler seg ikke helt komfortabel med det. Vi har også vurdert å lyve om at jeg ikke lenger er verge, men det vil ikke kreve så veldig mye å avsløre den løgnen, og det virker uansett som at klinsjen mellom meg og svigerfar egentlig sitter dypere enn bare den signaturen.

Har noen av dere vært i en liknende situasjon? Hvordan fikser man en relasjon som denne?

 

 

Anonymkode: 53132...0c6

Da må jo svigerfaren kjøpe igjen ting han har solgt. Det er jo strengt talt tyveri

Anonymkode: 7fb4a...460

[Strikkemamsen]

Jeg hadde kutta de ut