Jeg har blitt en moralens vokter uten at jeg egentlig ønsker det selv

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fint at noen sier ifra, mange gjør ikke det, og ofte ikke jeg heller. Det høres ut som problemet er at du hisser deg opp. Du vil ikke oppnå ønsket effekt ved å hisse deg opp, så da hadde det vært bedre å ikke si noe i det hele tatt. Kanskje du må tenke at du vil de vel, de du snakker til? Eller kanskje du skal ha en hemmelig konkurranse om å ikke bli sur? Du vil oppnå mye mer ved å ikke bli sur eller hissig, og det kan kanskje til og med føre til adferdsendringer. Hvis du blir sur eller hissig tror folk bare at du ikke har det helt bra med deg selv, og du risikerer å ende opp på nett med hashtag Karen. Eller så bare forteller de andre om deg.

Anonymkode: 9a188...54a

[AnonymBruker]

Jeg har vert både konfliktsituasjoner og unnvikende hele livet men etter at jeg måtte flytte to ganger pga nabobråk har jeg fått nok og nå sier jeg ifra. Har du høylytt fest utover natta ringer jeg politiet, spiller du musikk flere dager på rad så jeg hører det inne hos meg (bor i enebolig) så får du beskjed om å gi deg. De som kaster søppel på bakken ville nok fått beskjed hvis jeg så det i øyeblikket. Det er jo mye man kan si ifra om hvis man vil pirke men jeg har nok med de tingene som berører min livskvalitet. Forresten ville jeg nok sagt noe hvis jeg så barn mobbe (er førskolelærer så føler ansvar på fritiden).

Anonymkode: 8c331...c02

[AnonymBruker]

Er det slik det er å være konfliktsky 🤣🤣🤣

Var det du som kom og kommenterte da jeg undersøkte en paprika for myke flekker da jeg vendte den rundt i hånda? Eneste du oppnår er å gjøre deg beryktet som hun som går rundt å kommenterer alt og alle. Og tro meg - du blir et tema. 

Anonymkode: a7c91...ec0

[AnonymBruker]

Det har jo mye med måten man kommuniserer på. Hvis du sier til tenåringsguttene på treningssenteret på en alright måte,så blir ikke responsen surmuling. Jeg sier så absolutt ifra hvis maten ikke er bra på restaurant. Nordmenn er så konfliktsky og klager aldri!  Men jeg er alltid høflig og snakker til andre mennesker med respekt! Du høres sur og ekkel ut og du får ikke gehør ved kjefting

Anonymkode: 13cf6...66b

[Akebrett]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Etter at jeg har blitt skikkelig voksen har jeg blitt en moralens vokter.

Det vil si at jeg setter fremmede folk på plass, når jeg ser at de gjør noe galt. 

Jeg er konfliktsky så jeg har store problemer med å gi beskjed til folk jeg kjenner, men ikke til fremmede.

Jeg kommenterer til folk som slenger fra seg søppel på gaten, jeg stopper barn som slenger dritt til hverandre, jeg klager på naboer/ ringer politiet som fester til langt på natt og holder oss andre våkne, jeg sier ifra hvis jeg ser at noen klemmer for mye på avokadoene på butikken, jeg gir beskjed hvis jeg ser at fremmede tar seg til rette på andre sin eiendom, jeg gir ofte beskjed hvis jeg ser at hygienen på matbutikker er dårlig og gir beskjed til kelner om maten er kald, and the list goes on.

Jeg fyrer meg selv ofte opp når jeg ser noen gjøre noe de ikke burde gjøre, og  begynner da nesten å kjefte istedenfor å snakke rolig til de, og da fører jo det til at den andre parten tar igjen på meg.

Mens jeg står der og bjeffer hører jeg meg selv si masse teite ting, fordi jeg blir ubekvem og nervøs når jeg skal irettesette fremmede, selv om jeg vet jeg har rett til å gjøre det.

Ofte skammer jeg meg når jeg går fra de, og sier til meg selv; "dette her burde du ikke gjort, for det er jo ingen andre som bryr seg så hvorfor skal du bry deg?"

Jeg har i allefall selvinnsikt som klarer å kritisere meg selv, men liker ikke helt den jeg har blitt selv om det veldig ofte gir meg en god følelse å ordne opp.

Er det slik det er å være voksen eller er det personligheten min?

Jeg blir veldig overrasket over familie, venner og naboer som er like misfornøyde med ting som jeg er, men som aldri gir beskjed.

Bare i dag har jeg:

-gitt beskjed til to gutter som brukte et trekkapparat på treningssenteret, at de måtte kjappe seg og ikke ha mobilpauser på 6-8 min.

Fikk en sur respons fra den ene gutten, og da hisset jeg meg opp litt, men roet meg igjen.

-gitt beskjed til en dame på Kiwi som først nøs to ganger i hånden sin, for så å ta på håndtaket på  kjøleskapet med samme hånd.

-ga beskjed til en mann som lot hunden sin stå og gjø på min livredde katt, uten å gå bort.

 

 

Anonymkode: cfaff...448

Du skriver du er konfliktsky ift til de du kjenner.. 

Kan ligge noe her tenker jeg..🤷‍♀️

Å si fra/sette grenser til nære og kjente innebærer jo en viss risiko for avvisning, men det er ikke så farlig om fremmede ikke liker deg❤️

Har du noen tanker selv om hva som gjør det vanskelig å si fra til kjente? 

Og hvordan opplevde du å bli møtt evt. respektert når du så fra/satt grenser når du liten/yngre?

 

[AnonymBruker]

Ha, ha, bare fortsett. Sier fra sjøl, jeg. «Skoa ned fra bussetene!» «Dette er en stillevogn, gå ut når du snakker i telefonen!» Men jeg er også på tilbudsida: «Ønsker du hjelp med den der.» . Kjørte ei fremmed dame på legevakta da hun holdt på å gå i bakken inne i en butikk og jenta bak disken var veldig ung og rådvill. etc. Å bry seg trenger ikke bare være negativt. 

Anonymkode: 56241...7fd

[lillevill]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Etter at jeg har blitt skikkelig voksen har jeg blitt en moralens vokter.

Det vil si at jeg setter fremmede folk på plass, når jeg ser at de gjør noe galt. 

Jeg er konfliktsky så jeg har store problemer med å gi beskjed til folk jeg kjenner, men ikke til fremmede.

Jeg kommenterer til folk som slenger fra seg søppel på gaten, jeg stopper barn som slenger dritt til hverandre, jeg klager på naboer/ ringer politiet som fester til langt på natt og holder oss andre våkne, jeg sier ifra hvis jeg ser at noen klemmer for mye på avokadoene på butikken, jeg gir beskjed hvis jeg ser at fremmede tar seg til rette på andre sin eiendom, jeg gir ofte beskjed hvis jeg ser at hygienen på matbutikker er dårlig og gir beskjed til kelner om maten er kald, and the list goes on.

Jeg fyrer meg selv ofte opp når jeg ser noen gjøre noe de ikke burde gjøre, og  begynner da nesten å kjefte istedenfor å snakke rolig til de, og da fører jo det til at den andre parten tar igjen på meg.

Mens jeg står der og bjeffer hører jeg meg selv si masse teite ting, fordi jeg blir ubekvem og nervøs når jeg skal irettesette fremmede, selv om jeg vet jeg har rett til å gjøre det.

Ofte skammer jeg meg når jeg går fra de, og sier til meg selv; "dette her burde du ikke gjort, for det er jo ingen andre som bryr seg så hvorfor skal du bry deg?"

Jeg har i allefall selvinnsikt som klarer å kritisere meg selv, men liker ikke helt den jeg har blitt selv om det veldig ofte gir meg en god følelse å ordne opp.

Er det slik det er å være voksen eller er det personligheten min?

Jeg blir veldig overrasket over familie, venner og naboer som er like misfornøyde med ting som jeg er, men som aldri gir beskjed.

Bare i dag har jeg:

-gitt beskjed til to gutter som brukte et trekkapparat på treningssenteret, at de måtte kjappe seg og ikke ha mobilpauser på 6-8 min.

Fikk en sur respons fra den ene gutten, og da hisset jeg meg opp litt, men roet meg igjen.

-gitt beskjed til en dame på Kiwi som først nøs to ganger i hånden sin, for så å ta på håndtaket på  kjøleskapet med samme hånd.

-ga beskjed til en mann som lot hunden sin stå og gjø på min livredde katt, uten å gå bort.

 

 

Anonymkode: cfaff...448

Jeg synes ikke disse tingene er så ille jeg da. Jeg hadde blitt sint om noen lot hunden stå å bjeffe på et annet dyr, enten det var min katt eller ikke. 

Men ikke bli en karen da. 

[Lava Anne]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

I dag på treningssenteret spurte jeg guttene høflig om de hadde lenge igjen, og da sa den ene at han hadde to sett igjen på trekkapparatet.

Jeg spurte om jeg kunne ta i mellom, men han sa nei!

Jeg sa da at han hadde sittet på mobilen i minst 5 min, og lurte på om han kunne komme i gang igjen, og da sa han at han skulle ha tre minutters pause.

"Det har jo gått mer enn 3 minutter nå" sa jeg.

"Ja, det har gått 8 min, men det driter jeg i" sa han, og fortsatte å se på mobilen, og da hisset jeg meg opp.

Jeg klarer ikke å ikke bry meg for jeg er en person som er veldig engasjert, og så kjeder jeg meg litt og dette gir tilværelsen litt spenning kanskje?

Ts

Anonymkode: cfaff...448

Å ❤ du har jo selvinnsikt og er reflektert og skjønn i tillegg da!

Noen av de tingene du sier ifra om en absolutt helt i orden, som scrollere på treningssenter. Men jeg tror du må slutte å forvente at du blir hørt, spesielt av drittunger 😅

En del mennesker tåler ikke at man sier ifra, og jeg tenker at når du har gitt beskjeden din, så er du ferdig, og da må du ta deg i det og trekke deg unna i stedet for å gå i konflikt.

Kan også hjelpe at du øver deg på å bli mindre konfliktsky med de du kjenner - mulig det da blir mindre på fremmede folk. 

Du sier du kjeder deg litt. Da tenker jeg at du bør ta en seriøs runde i hodet om hvordan du kan tilføre livet ditt litt mer action. Begynne med en ny hobby? Perfekt for å lære noe og samtidig komme i kontakt med andre.

[lillevill]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

I dag på treningssenteret spurte jeg guttene høflig om de hadde lenge igjen, og da sa den ene at han hadde to sett igjen på trekkapparatet.

Jeg spurte om jeg kunne ta i mellom, men han sa nei!

Jeg sa da at han hadde sittet på mobilen i minst 5 min, og lurte på om han kunne komme i gang igjen, og da sa han at han skulle ha tre minutters pause.

"Det har jo gått mer enn 3 minutter nå" sa jeg.

"Ja, det har gått 8 min, men det driter jeg i" sa han, og fortsatte å se på mobilen, og da hisset jeg meg opp.

Jeg klarer ikke å ikke bry meg for jeg er en person som er veldig engasjert, og så kjeder jeg meg litt og dette gir tilværelsen litt spenning kanskje?

Ts

Anonymkode: cfaff...448

Uff.. Dette er egosentriske tenåringer som ennå ikke har utviklet en sans for empati for andre. 

[PurpleTuliip]

Men er det ikke sinnssvakt slitsomt å drive å følge med på alle rundt deg hele tiden? Naboer som fester til langt på natt uten hensyn taes bitcher jeg også med. Men at noen nyser også tar på ting i butikken? So What? For alt vi vet har hun nettopp dradd hånden over rumpehullet sitt.. man tar jo av emballasje og vasker før man spiser? 
 

 

[17.11]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Nei, det er du ikke. Du er en som gjerne vil fremstå som god og snill blant kjentfolk og venner, men konfliktsky er du ikke. Tvert imot. Du oppsøker konflikter med fremmede ved å irettesette dem. Hvorfor du gjør det vet jeg ikke?

Anonymkode: 832db...9a8

Det tenker jeg også. Du biter det i deg rundt familie og venner, og tar ut aggressiviteten din på fremmede, skjult bak en forestilling om at du er moralens vokter, en superhelt uten kappe som kjefter på tilfeldig forbipasserende. 

[AnonymBruker]

Syns det er fint jeg, jeg er ikke så tøff, men hender jeg sier i fra om noe er riktig så galt. 

Men om det er et problem, så prøv og tel til 10 også gå en annen vei. Bry seg om det som betyr noe. 

Anonymkode: c785d...d81

[AnonymBruker]

Ts her

Vil tilføye at jeg også ofte er på tilbudssiden og hjelper folk🙂og vet at mange synes jeg er empatisk og snill.

Skulle ønske jeg ikke brydde meg så mye om hva som skjer rundt meg.

Anonymkode: cfaff...448

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

I dag på treningssenteret spurte jeg guttene høflig om de hadde lenge igjen, og da sa den ene at han hadde to sett igjen på trekkapparatet.

Jeg spurte om jeg kunne ta i mellom, men han sa nei!

Jeg sa da at han hadde sittet på mobilen i minst 5 min, og lurte på om han kunne komme i gang igjen, og da sa han at han skulle ha tre minutters pause.

"Det har jo gått mer enn 3 minutter nå" sa jeg.

"Ja, det har gått 8 min, men det driter jeg i" sa han, og fortsatte å se på mobilen, og da hisset jeg meg opp.

Jeg klarer ikke å ikke bry meg for jeg er en person som er veldig engasjert, og så kjeder jeg meg litt og dette gir tilværelsen litt spenning kanskje?

Ts

Anonymkode: cfaff...448

Om du er så engasjert, er det mange viktigere saker i verden du kan bruke engasjementet ditt på. Folk sulter og barn dør.

Det høres ut som om du må velge dine kamper bedre. Klart man skal si i fra ved dårlig oppførsel og mobbing, men avocadotafsing og nysing, det kan man holde stille om. 

Det er også en uting å bli hissig. Om du ikke evner å si i fra på en stille og behersket måte, bør du ikke si i fra i det hele tatt. 

Anonymkode: a80f3...e7f

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn. Fordi endel har skylapper ,ikke bryr seg eller har lært .Noen må si ifra. Og kun når nødvendig . Hvilket er noen ganger i mnd. 😅 

Jeg er derimot også velvillig med hjelp og komplimenter til fremmede. 

Du er ikke en Karen. 

Anonymkode: 2c5d8...426

[AprilLudgate]

Jeg kan skjønne irritasjonen, MEN:

noen ting tar du for langt - og du forsurer andres liv.

Hva om hun nysedama skal hjem til en voldelig ektefelle eller nettopp kom fra legen med kreftbeskjed?

Så lager «nabolagsmegga» dagen enda mer rævva.

Og du føler deg og dårlig.

Jeg vedder på at meg og særlig mannen min kommer til å bli sånne sure gneldresursild, vi har snakket om det 😆 Han fyrer seg allerede opp noe grassalt - men ikke ovenfor personene. Enda 😆😮‍💨

Hva med øvelsen «tell til ti og gå forbi».

Jeg kjenner forøvrig forsiktig på avokadoen, klemmer ikke 😅

Det med festing og forsøpling er helt innafor å si ifra om, men snakk vanlig. 

Endret 1. september 2024 av AprilLudgate

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er også sånn. Fordi endel har skylapper ,ikke bryr seg eller har lært .Noen må si ifra. Og kun når nødvendig . Hvilket er noen ganger i mnd. 😅 

Jeg er derimot også velvillig med hjelp og komplimenter til fremmede. 

Du er ikke en Karen. 

Anonymkode: 2c5d8...426

Men det er du og TS som avgjør når det er nødvendig da? Spar meg. Dere er sure!

Anonymkode: 2d95a...d5c

[AnonymBruker]

Komplimenter til fremmede? Type "så flink du var til å parkere innenfor linjene. Det var ikke den i nabobilen din"

Anonymkode: a7c91...ec0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ts her

Vil tilføye at jeg også ofte er på tilbudssiden og hjelper folk🙂og vet at mange synes jeg er empatisk og snill.

Skulle ønske jeg ikke brydde meg så mye om hva som skjer rundt meg.

Anonymkode: cfaff...448

Du må da kunne klare å tie stille selvom du bryr deg om hva som skjer rundt deg?

Eller er det impulskontrollen din du egentlig sliter med? At du ikke klarer å la være og har problemer med å se forbi det teite du ser?

For i dine egne beskrivelser høres du mer ut som et barn/ung tenåring som ikke klarer å styre seg i trua på egen overbevisning og med et større behov for å ha rett/være korrekt? 

Gjør no yoga, drikk et glass vin og slapp av litt

Anonymkode: 75a7e...18e

[Eva00]

Som ellers i livet,

man må velge sine kamper. Mobbing og ting i den kategorien, de kampene tar jeg lett, men mange av de tingene du nevner

bør bare få utspille seg i stillhet. Man kan ikke redde hele verden og de må da være slitsomt å være en som skal irrettesette over alt?