Jeg er alene og jeg er redd jeg forblir det

[AnonymBruker]

Slo meg plutselig nå. Det er ikke første gang, men det blir bare mer og mer "ekte" for hver dag som går. 

Jeg har foreldrene mine. Jeg har et par søsken, men vi har ikke så mye kontakt og ikke noe særlig til felles. Vi møtes sjelden på grunn av avstand. Mamma prater jeg ofte med, pappa en gang i blant. Relasjonen deres er svært dysfunksjonell, juleaften har ikke vært hyggelig å feire på flere år. Hjelper ikke at mine søsken ikke er der hver jul heller. Så jeg er alene med de. Jeg er glad i de begge, men jeg liker de ikke sammen. 

Venner har jeg ikke hatt siden slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene. Det er snart 10 år siden. Vennskapene har aldri holdt lenge, noen barndomsvenner beholdt jeg til slutten av tenårene, men det var mye av og på. Jeg kunne aldri stole på de. Vi hadde det morsomt sammen, jeg klarer å grave frem noen gode minner om jeg virkelig prøver, men det svir å tenke på. 

Har aldri gått på byen med venninner. Vet ikke om jeg ville gjort det så ofte, men det hadde jo vært hyggelig en gang i blant. Jeg har ingen å gå på kino med. Liker å spise ute på restaurant, men ingen å be. Gå turer er mye gøyere sammen med noen, men jeg kjenner ingen jeg har noe til felles med som vil være med meg på tur. 

Så er det dette med kjæreste... Det er jo det jeg vil ha. Jeg vil virkelig ha en mann. Innerst inne føler jeg at jeg trenger en mann. Jeg har mine vansker, i perioder er jeg veldig utrygg, usikker og jeg er ganske emosjonell. På godt og vondt. Jeg savner en motpart, en stødig mann som er trygg. Savner å ha noen å glede og være god med. Det er så fint å være viktig for noen og å ha noen som er viktig for seg selv. Noen jeg tenker på med en gang jeg våkner og før jeg sovner. Noen å diskutere alt mellom himmel og jord med, ligge inntil i sengen og bare snakke om de rareste ting. Savner kos, intimitet. Jeg vil være til nytte, jeg liker å hjelpe, lytte, støtte og jeg tror jeg er en god partner når det kommer til dette. Være en del av noens liv, jeg savner det, jeg savner alt. 

Det er så ofte jeg sitter her og tenker på så mye og jeg vil bare snakke med noen. Jeg har så klart foreldrene mine. Men igjen så skulle jeg ønske at jeg hadde en venninne eller en kjæreste. Jeg har noen venner over nettet som jeg aldri har møtt og som bor veldig langt unna, jeg er dog usikker på disse vennskapene da jeg ikke opplever de som seriøse. Det er mer gode bekjente, om det gir mening, slik som relasjonen man har til kollegaer, er? Jeg har prøvd å ta initiativ til å dra på kino med en kollega, men jeg ble avvist. Jeg har lite til ingenting til felles med noen av kollegaene mine og der er store aldersforskjeller også. Jeg tror de fleste har et godt forhold til meg på jobb, det virker iallfall slik, vi har det morsomt sammen og det har hendt at flere sier de liker å jobbe med meg. 

Jeg er redd, om jeg prøver meg på dating, at jeg skal bli avvist fordi jeg er alene. Jeg har også vært singel ganske lenge. Det er mange røde flagg, og jeg skjønner det, det virker jo kjempe rart at jeg ikke har en eneste venn. Jeg tenker så ofte at det er mye som er galt med meg men jeg klarer ikke helt å finne ut hvorfor jeg ikke er "venninnemateriale". I tidligere forhold har jeg kommet godt overens med hans kompiser og de har blitt mine venner også. De mistet jeg når jeg mistet han. 

Vet ikke hva menn tenker om voksne damer som ikke har venner. Jeg vet ikke hva slags mann jeg kan få med alt dette. Kan jeg få en snill mann? Kan jeg få en mann som er litt mer selvsikker enn meg, nok til å kunne støtte meg i stedet for å dra meg ned? Jeg bryr meg ikke om hvordan han ser ut, hva han jobber med, han trenger ikke ha venner han heller. Men selvsagt ønsker jeg ikke en kopi av meg selv. Det ville vært så greit. 

Dette gjør meg gal om jeg tenker for mye på det. Det har jo streifet meg at jeg gjerne kunne tenkt meg å bli mamma. Jeg har så mye jeg vil gi, men ingen å gi noe til, og jeg tør ikke prøve engang fordi jeg er redd det står skrevet i panna mi at alt er galt med meg. 

I blant skriver jeg som dette på internettforumer for å få trøst og innspill. Mest for å få trøst egentlig. Det er ikke det at jeg syns så synd i meg selv, det er vel mer at jeg er redd for hvordan livet blir og lei meg for at ting har blitt som det har. Kanskje jeg bare burde holdt sammen med min forrige kjæreste selv om han var utro og det var en del viktige ting som krasjet i forholdet. Jeg hadde i det minste ikke vært alene nå, men så husker jeg at jeg følte meg alene etter jeg fant ut av utroskapen. 

Jeg skulle da ikke havne her. 18 år gamle meg hadde store planer. Ingenting av det skjedde. Jeg tapte på alle måter. Alle på min alder har barn og kjæreste, bokstavelig talt alle. Til og med mennene. Jeg er den eneste som ikke har fått barn og som ikke er i et forhold. 

Jeg lurer på hva pappa tenker, om han vil ha barnebarn. Han har aldri sagt noe. Jeg lurer på hvor skuffet foreldrene mine faktisk er over meg, jeg tror de trodde jeg skulle bli noe stort men så ble jeg ingenting. 

Skulle ønske man kunne bestille en venn slik man bestiller mat, ville gjerne hatt noen på døra nå som kunne gitt meg en klem. 

Anonymkode: 7bf37...07d

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er redd, om jeg prøver meg på dating, at jeg skal bli avvist fordi jeg er alene. 

Avvist? Hva spiller det for rolle om kjemien ikke stemmer på de to første du dater?? Du har ingen nå og du forlater daten uten at noe har endret seg jo..du har jo ingenting å tape..

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 jeg tror de trodde jeg skulle bli noe stort men så ble jeg ingenting. 

Ut ifra hvordan du stabler ord til setninger er du et oppegående menneske..det er mer enn de fleste er faktisk..

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vet ikke hva menn tenker om voksne damer som ikke har venner. Jeg vet ikke hva slags mann jeg kan få med alt dette. Kan jeg få en snill mann?

Jeg hadde ikke brydd meg en millimeter om du hadde venner eller ikke..og jeg er en snill oppegående mann.

Du burde tenke mindre på hva andre tenker om deg og mer på hva du vil ha ut av livet ditt..La meg si det så sterkt at du kan drite i hva andre tenker fordi de tenker hva de vil uansett..akkurat som du tenker hva du vil om dem..

[AnonymBruker]

TomSawyer skrev (5 minutter siden):

Avvist? Hva spiller det for rolle om kjemien ikke stemmer på de to første du dater?? Du har ingen nå og du forlater daten uten at noe har endret seg jo..du har jo ingenting å tape..

Ut ifra hvordan du stabler ord til setninger er du et oppegående menneske..det er mer enn de fleste er faktisk..

Jeg hadde ikke brydd meg en millimeter om du hadde venner eller ikke..og jeg er en snill oppegående mann.

Du burde tenke mindre på hva andre tenker om deg og mer på hva du vil ha ut av livet ditt..La meg si det så sterkt at du kan drite i hva andre tenker fordi de tenker hva de vil uansett..akkurat som du tenker hva du vil om dem..

Kan jeg spørre hvor gammel du er? 

Jeg vet jeg burde bry meg mindre om hva andre tenker men samtidig er det jo viktig. Hva han, hvem nå enn han er, tenker om meg er jo viktig spesielt om jeg liker han. Jeg er så redd for å begynne å date og så skuffer jeg bare mann etter mann. Jeg er noe tilbakeholden også og det vil ta lang tid før jeg for eksempel tør å ha sex. 

Anonymkode: 7bf37...07d

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan jeg spørre hvor gammel du er? 

Jeg vet jeg burde bry meg mindre om hva andre tenker men samtidig er det jo viktig. Hva han, hvem nå enn han er, tenker om meg er jo viktig spesielt om jeg liker han. Jeg er så redd for å begynne å date og så skuffer jeg bare mann etter mann. Jeg er noe tilbakeholden også og det vil ta lang tid før jeg for eksempel tør å ha sex. 

Anonymkode: 7bf37...07d

Jeg er dobbelt så gammel som deg.

Vettu det finnes tusener på tusener av menn der ute som vil ha deg..og du trenger ikke tenke en tanke på om du skuffer en mann eller to, ikke skuff deg selv bare..

[TomSawyer]

 

Og du "ble ikke ingenting"..du er knappt 30 og har mesteparten av ditt voksne liv foran deg..

Men livet venter ikke på noen vennen så ta grep nå og start å date..ikke vent og ikke utsett det fordi neste gang det vinduet er åpent i hodet ditt er du 40 og eggene dine er hardkokte...Ikke vent, start i morgen!

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er noe tilbakeholden også og det vil ta lang tid før jeg for eksempel tør å ha sex. 

Kjempebra! ..Da gidder ikke fuckboysa vente så slipper du å ligge våken og sørge over de som ikke er verd det..😄

Endret 30. august 2024 av TomSawyer

[AnonymBruker]

❤️ Stor klem til deg.

Men vil si, husk at du har makt over degselv og hva du gjør med hverdagen. Det er det som hjelper meg i å håpe videre på bedring. Det tar ikke stegene for deg, eller teleporterer mann eller venninne ferdig instalert som trygghet rett til sofakroken klar for å finne på noe. Uhørt trist. 

Men du kan få endring, med nye valg. Det at du har jobb er supert, det er mye. Å tenk på hvor ulike folk er, mange der ute har like tanker som deg også. Du er elskbar og det vil nok årene seg med både venner, kjæreste, nærhet, om du fortsetter å våge å prøve 😊

Du er allerede kjempe modig som står i tunge følelser(ikke at du har et valg, men mange forstår ikke hvordan det er uten å ha vært der, så du er tøff og tåler allerede så mye mer enn du tror) 

Usikkerheten vil være der, ensomheten vil være der. Men å prøve å implementere litt nytt krydder, som i nye følelser og opplevelser blandt det tunge som kanskje vil forbli, men forhåpentligvis blir mye bedre da.

Det kan bli spennende, husk det også. Kjenn litt på motivasjonen av å ønske de positive følelsene mer enn du frykter de tunge, somuanseyt er der om du ikke tar et valg å prøve. 

Anonymkode: 0cb02...26c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

❤️ Stor klem til deg.

Men vil si, husk at du har makt over degselv og hva du gjør med hverdagen. Det er det som hjelper meg i å håpe videre på bedring. Det tar ikke stegene for deg, eller teleporterer mann eller venninne ferdig instalert som trygghet rett til sofakroken klar for å finne på noe. Uhørt trist. 

Men du kan få endring, med nye valg. Det at du har jobb er supert, det er mye. Å tenk på hvor ulike folk er, mange der ute har like tanker som deg også. Du er elskbar og det vil nok årene seg med både venner, kjæreste, nærhet, om du fortsetter å våge å prøve 😊

Du er allerede kjempe modig som står i tunge følelser(ikke at du har et valg, men mange forstår ikke hvordan det er uten å ha vært der, så du er tøff og tåler allerede så mye mer enn du tror) 

Usikkerheten vil være der, ensomheten vil være der. Men å prøve å implementere litt nytt krydder, som i nye følelser og opplevelser blandt det tunge som kanskje vil forbli, men forhåpentligvis blir mye bedre da.

Det kan bli spennende, husk det også. Kjenn litt på motivasjonen av å ønske de positive følelsene mer enn du frykter de tunge, somuanseyt er der om du ikke tar et valg å prøve. 

Anonymkode: 0cb02...26c

Sorry for å si, de tinge vil forbli, prøver å bruke det til å motivere deg til å innse at der du er og la oss si gjemmer deg, det er ikke så mye bedre enn flauhet og avslag uansett, så lets go 💃

Anonymkode: 0cb02...26c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sorry for å si, de tinge vil forbli, prøver å bruke det til å motivere deg til å innse at der du er og la oss si gjemmer deg, det er ikke så mye bedre enn flauhet og avslag uansett, så lets go 💃

Anonymkode: 0cb02...26c

Tunge tingene*

Anonymkode: 0cb02...26c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vet ikke hva menn tenker om voksne damer som ikke har venner. Jeg vet ikke hva slags mann jeg kan få med alt dette. Kan jeg få en snill mann? Kan jeg få en mann som er litt mer selvsikker enn meg, nok til å kunne støtte meg i stedet for å dra meg ned? Jeg bryr meg ikke om hvordan han ser ut, hva han jobber med, han trenger ikke ha venner han heller. Men selvsagt ønsker jeg ikke en kopi av meg selv. Det ville vært så greit. 

 

Menn er mindre dømmende når det kommer til dette, har du prøvd noe som Hinge?

Anonymkode: 1639f...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Menn er mindre dømmende når det kommer til dette, har du prøvd noe som Hinge?

Anonymkode: 1639f...58a

Men er de det? Jeg får inntrykk av at de "oppegående" mennene ser på dette som et vanvittig rødt flagg. En kontrollerende mann ville jo elsket dette for eksempel. 

Anonymkode: 7bf37...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

❤️ Stor klem til deg.

Men vil si, husk at du har makt over degselv og hva du gjør med hverdagen. Det er det som hjelper meg i å håpe videre på bedring. Det tar ikke stegene for deg, eller teleporterer mann eller venninne ferdig instalert som trygghet rett til sofakroken klar for å finne på noe. Uhørt trist. 

Men du kan få endring, med nye valg. Det at du har jobb er supert, det er mye. Å tenk på hvor ulike folk er, mange der ute har like tanker som deg også. Du er elskbar og det vil nok årene seg med både venner, kjæreste, nærhet, om du fortsetter å våge å prøve 😊

Du er allerede kjempe modig som står i tunge følelser(ikke at du har et valg, men mange forstår ikke hvordan det er uten å ha vært der, så du er tøff og tåler allerede så mye mer enn du tror) 

Usikkerheten vil være der, ensomheten vil være der. Men å prøve å implementere litt nytt krydder, som i nye følelser og opplevelser blandt det tunge som kanskje vil forbli, men forhåpentligvis blir mye bedre da.

Det kan bli spennende, husk det også. Kjenn litt på motivasjonen av å ønske de positive følelsene mer enn du frykter de tunge, somuanseyt er der om du ikke tar et valg å prøve. 

Anonymkode: 0cb02...26c

❤️ 

Anonymkode: 7bf37...07d

[Hmmm1]

Dette gjorde vondt å lese. Men for min del så hadde jeg ikke villet date deg. Og dette sier jeg ikke for å være slem. Men utifra det jeg leser så virker du som en person som trenger trygghet og sosial kontakt. Jeg har vært i forhold hvor jeg tidligere var den eneste kontaktet til henne. Hun hadde familie Men av venner var det kun meg og mine venner.

Hadde jeg vært deg ville jeg skaffet meg noen hobbyer. Så du kan bli mer sosial, få deg venner, gå ut av komforsona.

[AnonymBruker]

Du trenger jo ikke nevne på de første 3 datene at du ikke har venner ts. Det er jo noe du kan nevne når det blir naturlig ved et senere tidspunkt. Jeg tror ikke de fleste ville brydd seg om dette da:)

Anonymkode: 7bfd3...863

[AnonymBruker]

Det er litt sent (eventuelt tidlig) til å komme på døra for å gi deg klem, så her kommer denne:

Anonymkode: a7063...d0d

[AnonymBruker]

Til dette med venner, så kan du jo si som sant er, at de vennene du hadde tidligere har blitt borte, og så nevner du at de har flyttet, fått familie og blitt travle med det, eller lignende.

Hadde vi bodd i samme by ville du vært velkommen hos meg. Du virker som et veldig oppegående og ålreit menneske. Måten du ordlegger deg på viser at du er moden og reflektert, og du virker som en snill person.

Anonymkode: a7063...d0d

[AnonymBruker]

Jeg er ikke mann, men en dame som kjenner meg godt igjen i deg. Dog har jeg greid å utvikle meg litt mer i tankegang og handlinger. Men jeg har vært der du er. Vil gjerne gi deg noen råd som har hjulpet meg. 

Våg å slipp andre litt mer til, og aksepter at du av og til kommer til å bli såret. Det er en naturlig del av livet dessverre, du kommer til å bli både skuffet og såret. Ikke bare over menn, men andre mennesker i livet ditt. Lær deg teknikker å takle det på uten å måtte gå fullstendig i kjelleren. For meg ble det en utfordring å balansere og sortere ut - hva slags ting må jeg børste av meg og tåle (hvor jeg tidligere ble urimelig og barnslig, og endte opp med å støte gode mennesker vekk fra meg), og hvor bør jeg bli flinkere til å si fra på en ok måte og stå opp for meg selv (hvor jeg tidligere bare aksepterte i frykt for å miste noen, og endte opp med å bli en dørmatte som folk ikke hadde respekt for) ? 

Du innehar mange gode kvaliteter som menn(esker) aldri får sett noe til, for du lar de ikke få slippe til. Du må løsne litt opp og gi de mulighet til å få se hvem du er. Selv om det er skummelt og selv om det er en risiko for at du nok en gang blir stående alene. Det finnes råtne frukter overalt. Men det finnes også veldig mange kule personer der ute som hadde vært et bra tilskudd i livet ditt. 

Etter jeg begynte med dette har jeg plutselig fått er bekjentskap her og et bekjentskap der. Jeg har fått noe jeg vil kalle et vennskap. En person jeg trodde jeg kom til å bonde skikkelig med - ble ikke sånn jeg trodde. MEN vedkommende introduserte meg for en hobby som gjør at jeg faktisk har noe å gå til etter jobb, og hvor jeg ofte treffer på mange interessante mennesker. Jeg hadde en greie med en mann, og har hatt noen flørter. Jeg dater. Noen er hyggelige, andre går dårlig og har såret meg, jeg har valgt å akseptere at det gikk skeis med den og den og ja jeg ble litt såret. Men hva lærte jeg? Hva hadde jeg skyld i selv, hva kunne jeg gjort bedre, hva skal jeg gjøre/ikke gjøre når det på nytt kommer en mann jeg fatter interesse for? 

Husk at vi er aldri ferdig utviklet. Selv det snilleste og godeste mennesket på jorden har vært i en prosess hvor hn har feilet og gjort dumme ting, sårende ting for å komme dir hn er i dag. 

Tør å drite deg ut, tør å slippe deg litt løs. Alle liker å se den uhøytidelige versjonen av andre, det skaper trygghet. 

Lykke til ts 🍀

Anonymkode: 1ba4c...b33