Merkelige sider ved (u)kulturen i Rogaland (del 1)

[Elvis i Memphis]

La det være sagt med en gang: Jeg har alltid hatt en liten skøyer i meg, og jeg liker å provosere folk litt av og til, spesielt når jeg kommer ut for slike som tar seg selv innmari høytidelig (uten at de har en god grunn til det) eller som tror de vet "alt", når realiteten er at de ikke vet noe særlig i det hele tatt, osv. Så ha det i mente når du leser følgende.

Jeg trenger hjelp til å "make sense" av visse sider ved "kulturen" her i Rogaland, som jeg nå har både observert og respondert på i ganske mange år. Hvorfor legger jeg dette inn under "Singleliv og dating", på Kvinneguiden? Vel, for det første er kvinner eller "jenter" veldig sterkt involvert i det jeg har tenkt å beskrive, og for det andre føles det som en del av det jeg har vært vitne til har en slags "flørte"-side, selv om det nok ikke er det eneste som er involvert.

For å gå rett til sakens kjerne: Folk her i Rogaland, og spesielt i og ved byene, glaner på biler, og på dem som sitter i bilene, på måter som jeg aldri noensinne hadde opplevd før jeg "innvandret" til dette fylket for rundt ti år siden. Dette er stort sett noe jeg ser fra min bil, selvfølgelig, og det er stort sett meg, dvs. sjåføren, som er gjenstand for glaningen.

Til de som måtte være skeptiske, kan jeg si at jeg har et visst sammenligningsgrunnlag for mine studier i antropologi her, siden jeg både har bodd i utlandet i perioder, og har fartet rundt på mange lange, lange bilturer både i Norge og i andre deler av verden, og dessuten bodde lenge i en helt annen del av Norge før jeg endte opp i siddis-country. Og når jeg sier "glaner", ja, da mener jeg GLANER. Slik at man ikke kan unngå å legge merke til det, med mindre man er alvorlig nærsynt, og sånn at øynene til tider bortimot detter ut av hodene på dem det gjelder. Å glo er et annet, mer negativt ladet ord som også kan passe på en del av det jeg ser. Men jeg foretrekker glaner, siden stirringen ikke alltid oppleves som negativ.

En del vil sikkert tenke at dette må skyldes at enten jeg eller bilen, eller kanskje begge to, av en eller annen grunn vekker noe voldsomt med oppmerksomhet. Men så enkelt er det nok ikke, for dette begynte alt for mange år siden, og den gang kjørte jeg en type bil som var ganske utbredt og populær, og som ikke var noe veldig spesielt utseendemessig, selv om man kan si at den var pen, og når det gjelder meg, kledde jeg meg stort sett temmelig kjedelig og anonymt, dels fordi jeg var student og ikke hadde penger til fancy klær, og dels fordi jeg var ekstremt opptatt med krevende studier, og ikke ønsket å vekke oppsikt. Stort sett hadde jeg bare på meg den samme slitte Bergans-jakka, og kanskje noen heller ukule solbriller. Men allværsjakker og solbriller er det jo mange som fyker omkring i. Likevel var det stadig denne stirringen over til meg fra motsatt side av veien, dvs. fra motgående kjøretøy, og nå kommer jeg til et av hovedpoengene: Det var nesten alltid damer som sto for glaningen -- ofte når de var passasjeren eller passasjerene i en bil i et motgående kjøretøy, dvs. ikke sjåføren, men av og til var sjåføren også med på leken, eller hva man nå skal tolke det som, og dette skjedde ikke bare på forholdsvis smale og rolige veier, men på selveste E39, i rundt 90 km i timen, som er fort her i Rogaland, hvor mange ennå ikke har lært seg hvordan man bør kjøre på en motorvei for å unngå å gi hele ettermiddagsrushet infarkt.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sust innover mot byen i kveldinga, som den eksemplarisk lovlydige borgeren jeg stort sett er, i de nydelige, solfylte kveldene som vi har så mange av her borte, og ser hvordan "jenter" av alle slag og alle aldre sitter og stirrer rett over til meg fra andre biler, i motgående retning, selv om avstanden imellom oss må være minst femti meter, og jeg bare såvidt kan se fjesene deres, langt unna. Men det var ikke bare ifra andre biler de stirret, heller. Ikke sjelden var det ifra motsatt side av en bred og trafikkert vei, fra fortau mange meter unna, og denslags. 

Igjen: Dette er ikke noe jeg innbiller meg, for jeg hadde så og si aldri opplevd noe i nærheten av dette før jeg kom hit til komle-land for ca. ti år siden.

Siden den gang har glaningen alt i alt bare økt og økt, og blitt mer og mer påfallende. Jeg er nok blitt mer oppmerksom på den, men det er ikke bare det. For kanskje fire--fem år siden, da jeg fortsatt kjørte den samme gamle bilen, og satt i det samme gamle tøyet fordi jeg ikke hadde annet enn en eleldig betalt deltidsjobb og kredittkort å leve av, samtidig som jeg hadde et studium jeg skulle prøve å fullføre, var det nesten som om stirringen skiftet gir, og ble enda mer intens og påfallende. Noen damer kom med lange blikk som det var vanskelig å si akkurat hva kunne bety. Noen damer glante over til meg, og så på venninna, og smilte og lo. Noen damer, ofte de mer voksne, stirret over til min side av veien så de var nær ved å dette ut av setet eller gå igjennom bilruta. Noen damer kunne til og med finne på å geistikulere og vinke og  vifte idet bilene passerte hverandre, selv om jeg ikke gjorde noenting. Noen gjorde tegn til at de ville se meg uten solbriller, noen tok fram kamera og prøvde å knipse bilder i fart, og enkelte kom med det V-tegnet som jeg, som den eksemplariske og gammeldagse gentleman jeg er, ikke aner hva betyr. 

Dette er som sagt ikke noe nytt. Jeg kan fortsatt se for meg noen av disse episodene som fant sted tilbake i 2019 og 2020, fordi de var så intense og stemningsfulle. Det var for eksempel de to unge damene som kom imot meg i bilen sin på en øde landevei nær Høgjæren en vårsommerkveld i 2019, og oppførte seg som om de aldri hadde sett en mann før, og den jenta som bare holdt meg i blikket sitt i noe som føltes som flere minutter mens hun passerte bilen min på fortauet ved Kiwi i ghettoen Ålgård en regnful formiddag på høsten det året. Det var dusinvis av sånne "møter" alt for flere år siden, og det uten at jeg gjorde noe som helst med vilje for å vekke interesse -- snarere tvert imot.

Det var så man kunne si: Herregud, da, jenter, jeg er ikke sååå kjekk eller interessant eller oppsiktsvekkende, se litt på veien eller på det flotte landskapet for en gangs skyld, før det skjer en ulykke, og før dere får kink i nakken. Å holde hodet dreid 90 grader den ene eller andre veien er ikke bra i lengden.

Men dette var bare "forspillet", skulle det vise seg. Jeg bestemte meg til slutt for å bli med på leken, og for å glane ekstra tydelig tilbake hver gang jeg så noen som så på meg slik som beskrevet over. Dels av genuin interesse, dels for å gjørs på, og dels for å se hva reaksjonen ville bli. Jeg begynte også å kjøre bil på ordentlig, istedenfor å kjøre på den ekstremt forsiktige og til tider nærmest latterlige måten som en del -- ikke alle -- kjører på her. Videre ble det gamle allværstøyet byttet ut med noe litt mindre anonymt. Siden da har situasjonen bare eskalert. Noen damer glaner på den samme tilsynelatende interesserte, kanskje flørtende måten som før, noen synes å bli sinte eller snurte eller sjokkerte over at jeg omsider tar igjen, noen synes å være redde for hva deres yngre familiemedlemmer driver med på kveldene, og noen kommer med ulike varienter av finger- og håndtegn. Noen går enda lengre enn det og, men jeg tror ikke jeg skal beskrive akkurat hva de gjør her, for jeg må innrømme at jeg vanskelig kan la være å like det. Det er som om jeg er havnet i en slags live versjon av en av Springsteens gamle sanger om seats og backstreets. Hver biltur er nå som noe bortimot sex, bare på solid fysisk avstand. Noen ganger stirrer dama på meg med en slik blanding av intensitet og forlegenhet og store øyne at jeg blir helt våt, og ikke bare under armene, andre ganger virker det klart at de bare kødder med meg, fordi de er noen hot-tempered og kanskje irritable og/eller arrogante individer, og atter andre ganger er det som om jeg får streng beskjed om å begynne å oppføre meg, når realiteten er at det var damene generelt som startet det hele, for lenge siden. Da responderer jeg med at "Du er så søt og sexy når du er sint", eller noe slikt. 

Så slik står det. Selv om jeg til tider har det grisemoro med dem som ser, enten de selv er ute etter "moro" eller bare er irritert på meg eller synes jeg er rar (som på svensk betyr søt), så begynner det også å bli litt slitsomt. Kan jeg få ta en liten tur ut i fred en gang i blant, uten all denne blikkingen og fnisingen og viftingen? Det finnes ikke noe mer fantastisk enn det mentale kicket jeg får når jeg ser på femti meters avstand at en attraktiv ung gaselle er nysgjerrig på meg, men mental ereksjon midt i trafikken kan være risikabelt, og så er det alle dem som muligens har plassert meg i playboy- eller pervert-boksen, når realiteten er at jeg har levd det meste av mitt liv som en super-høflig, super-ordentlig og super-snill fyr, i den grad at jeg nok gikk for langt i den retningen.

Så hva skal en gjøre? Nå som jeg har begynt å ta igjen, og å tulle med dem slik de lenge har tullet med meg, og å utfordre dem, slik de lenge har utfordret meg, har jeg ikke lyst til å gi meg, men samtidig ønsker jeg jo egentlig å finne en slags gyllen middelvei her, mellom visuelle brytekamper og total "betamale"-oppførsel. Hva er det egentlig jeg har havnet oppi her i Rogaland? Hvor mye er flørting, hvor mye er bare tull og tøys, og hvor mye er erting og/eller ren og skjær uhøflighet? Grensen mellom erting og flørting kan være flytende, det vet jeg. Men hvis en del bare er erting, kunne man kanskje oppføre seg litt mer behersket og balansert, spesielt hvis man er en godt voksen dame på 40 eller 50 år, som ikke egentlig vet noe annet om hva som foregår enn det sladderet en har fått nyss i, og så overlate glaningen til dem som virkelig vil noe?

 

To be continued.

 

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Leste ikke alt, men kan være de ser etter trusler. 

Jeg glaner på biler som kjører forbi når jeg er redd dem, og må følge med om en er en trussel eller ikke. 

Anonymkode: 88f0f...f61

[AnonymBruker]

Jeg leste alt, og jeg er den siddisen som glaner 😆

Må først si at teksten din var både "løyen" og ganske spot on. Men, jeg kan desverre ikke gi deg svar på hvorfor. For min del handler det om at jeg gang på gang har gått glipp av hvem det er som kommer kjørende i mot, før jeg helt i sidesynet ser en hånd som vinker febrilsk. Og da tenker jeg ofte at " faen, jeg burde jo sett hvem det var!", så nå stirrer jeg litt ektsra på de som kjører forbi meg, for å forsikre meg om at det ikke er/er noen kjente jeg kan hilse til. 

Og om det er ukjente som tilfeldigvis blir stirret i senk av mitt tåpelige blikk, så der det fordi jeg lager en fiktiv historie på denne personen, ut i fra hva jeg klarer å se, og mens all denne tankevirksomheten svirrer rundt i topplokket, så glemmer jeg helt at jeg glaner mot den stakkaren som tilfeldigvis var i lupen. Jeg har også fått noen rare, men også noen inviterende blikk tilbake, hvor jeg har tenkt " fy så creepy han var som stirrer så intenst på meg," før jeg flirer litt for meg selv når jeg kommer på hvilke transe jeg selv var i, dypt forvillet i denne stakkars mannens forferdelige/gode fiktive oppvekst 😀

Men, jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg trodde jeg var den eneste. Men vi er vist flere rare siddiser. Kanskje det er vannet? 

Anonymkode: 856b2...616

[AnonymBruker]

Er fra Stavanger, bodd i Stavanger nesten hele livet. Dette har jeg aldri tenkt over. Tror ikke det er noe jeg pleier å gjøre selv.

Anonymkode: 63a02...695

[AnonymBruker]

Bor i Tysvær, aldri lagt merke til dette fenomenet. 

Anonymkode: 31edf...ca4

[AnonymBruker]

Prøv en psykiater.

Anonymkode: e8095...6a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Prøv en psykiater.

Anonymkode: e8095...6a8

Word

Anonymkode: cff41...10d

[MegJa]

Javel ja.

[Lucky.me]

Alt for mange ord. Alt for kjedelig tekst. Talentløs.

[Elvis i Memphis]

Del to 😉

[AnonymBruker]

Elvis i Memphis skrev (På 29.8.2024 den 18.27):

La det være sagt med en gang: Jeg har alltid hatt en liten skøyer i meg, og jeg liker å provosere folk litt av og til, spesielt når jeg kommer ut for slike som tar seg selv innmari høytidelig (uten at de har en god grunn til det) eller som tror de vet "alt", når realiteten er at de ikke vet noe særlig i det hele tatt, osv. Så ha det i mente når du leser følgende.

Jeg trenger hjelp til å "make sense" av visse sider ved "kulturen" her i Rogaland, som jeg nå har både observert og respondert på i ganske mange år. Hvorfor legger jeg dette inn under "Singleliv og dating", på Kvinneguiden? Vel, for det første er kvinner eller "jenter" veldig sterkt involvert i det jeg har tenkt å beskrive, og for det andre føles det som en del av det jeg har vært vitne til har en slags "flørte"-side, selv om det nok ikke er det eneste som er involvert.

For å gå rett til sakens kjerne: Folk her i Rogaland, og spesielt i og ved byene, glaner på biler, og på dem som sitter i bilene, på måter som jeg aldri noensinne hadde opplevd før jeg "innvandret" til dette fylket for rundt ti år siden. Dette er stort sett noe jeg ser fra min bil, selvfølgelig, og det er stort sett meg, dvs. sjåføren, som er gjenstand for glaningen.

Til de som måtte være skeptiske, kan jeg si at jeg har et visst sammenligningsgrunnlag for mine studier i antropologi her, siden jeg både har bodd i utlandet i perioder, og har fartet rundt på mange lange, lange bilturer både i Norge og i andre deler av verden, og dessuten bodde lenge i en helt annen del av Norge før jeg endte opp i siddis-country. Og når jeg sier "glaner", ja, da mener jeg GLANER. Slik at man ikke kan unngå å legge merke til det, med mindre man er alvorlig nærsynt, og sånn at øynene til tider bortimot detter ut av hodene på dem det gjelder. Å glo er et annet, mer negativt ladet ord som også kan passe på en del av det jeg ser. Men jeg foretrekker glaner, siden stirringen ikke alltid oppleves som negativ.

En del vil sikkert tenke at dette må skyldes at enten jeg eller bilen, eller kanskje begge to, av en eller annen grunn vekker noe voldsomt med oppmerksomhet. Men så enkelt er det nok ikke, for dette begynte alt for mange år siden, og den gang kjørte jeg en type bil som var ganske utbredt og populær, og som ikke var noe veldig spesielt utseendemessig, selv om man kan si at den var pen, og når det gjelder meg, kledde jeg meg stort sett temmelig kjedelig og anonymt, dels fordi jeg var student og ikke hadde penger til fancy klær, og dels fordi jeg var ekstremt opptatt med krevende studier, og ikke ønsket å vekke oppsikt. Stort sett hadde jeg bare på meg den samme slitte Bergans-jakka, og kanskje noen heller ukule solbriller. Men allværsjakker og solbriller er det jo mange som fyker omkring i. Likevel var det stadig denne stirringen over til meg fra motsatt side av veien, dvs. fra motgående kjøretøy, og nå kommer jeg til et av hovedpoengene: Det var nesten alltid damer som sto for glaningen -- ofte når de var passasjeren eller passasjerene i en bil i et motgående kjøretøy, dvs. ikke sjåføren, men av og til var sjåføren også med på leken, eller hva man nå skal tolke det som, og dette skjedde ikke bare på forholdsvis smale og rolige veier, men på selveste E39, i rundt 90 km i timen, som er fort her i Rogaland, hvor mange ennå ikke har lært seg hvordan man bør kjøre på en motorvei for å unngå å gi hele ettermiddagsrushet infarkt.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sust innover mot byen i kveldinga, som den eksemplarisk lovlydige borgeren jeg stort sett er, i de nydelige, solfylte kveldene som vi har så mange av her borte, og ser hvordan "jenter" av alle slag og alle aldre sitter og stirrer rett over til meg fra andre biler, i motgående retning, selv om avstanden imellom oss må være minst femti meter, og jeg bare såvidt kan se fjesene deres, langt unna. Men det var ikke bare ifra andre biler de stirret, heller. Ikke sjelden var det ifra motsatt side av en bred og trafikkert vei, fra fortau mange meter unna, og denslags. 

Igjen: Dette er ikke noe jeg innbiller meg, for jeg hadde så og si aldri opplevd noe i nærheten av dette før jeg kom hit til komle-land for ca. ti år siden.

Siden den gang har glaningen alt i alt bare økt og økt, og blitt mer og mer påfallende. Jeg er nok blitt mer oppmerksom på den, men det er ikke bare det. For kanskje fire--fem år siden, da jeg fortsatt kjørte den samme gamle bilen, og satt i det samme gamle tøyet fordi jeg ikke hadde annet enn en eleldig betalt deltidsjobb og kredittkort å leve av, samtidig som jeg hadde et studium jeg skulle prøve å fullføre, var det nesten som om stirringen skiftet gir, og ble enda mer intens og påfallende. Noen damer kom med lange blikk som det var vanskelig å si akkurat hva kunne bety. Noen damer glante over til meg, og så på venninna, og smilte og lo. Noen damer, ofte de mer voksne, stirret over til min side av veien så de var nær ved å dette ut av setet eller gå igjennom bilruta. Noen damer kunne til og med finne på å geistikulere og vinke og  vifte idet bilene passerte hverandre, selv om jeg ikke gjorde noenting. Noen gjorde tegn til at de ville se meg uten solbriller, noen tok fram kamera og prøvde å knipse bilder i fart, og enkelte kom med det V-tegnet som jeg, som den eksemplariske og gammeldagse gentleman jeg er, ikke aner hva betyr. 

Dette er som sagt ikke noe nytt. Jeg kan fortsatt se for meg noen av disse episodene som fant sted tilbake i 2019 og 2020, fordi de var så intense og stemningsfulle. Det var for eksempel de to unge damene som kom imot meg i bilen sin på en øde landevei nær Høgjæren en vårsommerkveld i 2019, og oppførte seg som om de aldri hadde sett en mann før, og den jenta som bare holdt meg i blikket sitt i noe som føltes som flere minutter mens hun passerte bilen min på fortauet ved Kiwi i ghettoen Ålgård en regnful formiddag på høsten det året. Det var dusinvis av sånne "møter" alt for flere år siden, og det uten at jeg gjorde noe som helst med vilje for å vekke interesse -- snarere tvert imot.

Det var så man kunne si: Herregud, da, jenter, jeg er ikke sååå kjekk eller interessant eller oppsiktsvekkende, se litt på veien eller på det flotte landskapet for en gangs skyld, før det skjer en ulykke, og før dere får kink i nakken. Å holde hodet dreid 90 grader den ene eller andre veien er ikke bra i lengden.

Men dette var bare "forspillet", skulle det vise seg. Jeg bestemte meg til slutt for å bli med på leken, og for å glane ekstra tydelig tilbake hver gang jeg så noen som så på meg slik som beskrevet over. Dels av genuin interesse, dels for å gjørs på, og dels for å se hva reaksjonen ville bli. Jeg begynte også å kjøre bil på ordentlig, istedenfor å kjøre på den ekstremt forsiktige og til tider nærmest latterlige måten som en del -- ikke alle -- kjører på her. Videre ble det gamle allværstøyet byttet ut med noe litt mindre anonymt. Siden da har situasjonen bare eskalert. Noen damer glaner på den samme tilsynelatende interesserte, kanskje flørtende måten som før, noen synes å bli sinte eller snurte eller sjokkerte over at jeg omsider tar igjen, noen synes å være redde for hva deres yngre familiemedlemmer driver med på kveldene, og noen kommer med ulike varienter av finger- og håndtegn. Noen går enda lengre enn det og, men jeg tror ikke jeg skal beskrive akkurat hva de gjør her, for jeg må innrømme at jeg vanskelig kan la være å like det. Det er som om jeg er havnet i en slags live versjon av en av Springsteens gamle sanger om seats og backstreets. Hver biltur er nå som noe bortimot sex, bare på solid fysisk avstand. Noen ganger stirrer dama på meg med en slik blanding av intensitet og forlegenhet og store øyne at jeg blir helt våt, og ikke bare under armene, andre ganger virker det klart at de bare kødder med meg, fordi de er noen hot-tempered og kanskje irritable og/eller arrogante individer, og atter andre ganger er det som om jeg får streng beskjed om å begynne å oppføre meg, når realiteten er at det var damene generelt som startet det hele, for lenge siden. Da responderer jeg med at "Du er så søt og sexy når du er sint", eller noe slikt. 

Så slik står det. Selv om jeg til tider har det grisemoro med dem som ser, enten de selv er ute etter "moro" eller bare er irritert på meg eller synes jeg er rar (som på svensk betyr søt), så begynner det også å bli litt slitsomt. Kan jeg få ta en liten tur ut i fred en gang i blant, uten all denne blikkingen og fnisingen og viftingen? Det finnes ikke noe mer fantastisk enn det mentale kicket jeg får når jeg ser på femti meters avstand at en attraktiv ung gaselle er nysgjerrig på meg, men mental ereksjon midt i trafikken kan være risikabelt, og så er det alle dem som muligens har plassert meg i playboy- eller pervert-boksen, når realiteten er at jeg har levd det meste av mitt liv som en super-høflig, super-ordentlig og super-snill fyr, i den grad at jeg nok gikk for langt i den retningen.

Så hva skal en gjøre? Nå som jeg har begynt å ta igjen, og å tulle med dem slik de lenge har tullet med meg, og å utfordre dem, slik de lenge har utfordret meg, har jeg ikke lyst til å gi meg, men samtidig ønsker jeg jo egentlig å finne en slags gyllen middelvei her, mellom visuelle brytekamper og total "betamale"-oppførsel. Hva er det egentlig jeg har havnet oppi her i Rogaland? Hvor mye er flørting, hvor mye er bare tull og tøys, og hvor mye er erting og/eller ren og skjær uhøflighet? Grensen mellom erting og flørting kan være flytende, det vet jeg. Men hvis en del bare er erting, kunne man kanskje oppføre seg litt mer behersket og balansert, spesielt hvis man er en godt voksen dame på 40 eller 50 år, som ikke egentlig vet noe annet om hva som foregår enn det sladderet en har fått nyss i, og så overlate glaningen til dem som virkelig vil noe?

 

To be continued.

 

 

 

 

 

 

Orket lese et avsnitt😂

Jeg er rogalending og har ALDRI opplevd gloing i bil😅

Anonymkode: 92434...94b