Finner meg ikke tilrette sosialt på jobb

[AnonymBruker]

Jeg er svært ung i forhold til kollegaene mine, og jeg sliter med å finne meg tilrette. Jeg er i 20-årene, barnløs og nyutdannet. Har fått jobb på et sted hvor de fleste er i 50 og 60-årene. Er veldig tydelig at disse har funnet sin plass, er godt kjent og har sin "greie". Som ny synes jeg det er håpløst å få innpass i deres miljø og jeg føler ikke jeg har noe til felles med dem utenom jobb. Og selv her føler jeg meg ung, dum og ekstremt uerfaren. De har barn, barnebarn, hytte på fjellet, båt på sommeren og sykt god erfaring og kompetanse. De strikker og koser seg og er virkelig med vennene sine på jobb. 

Jeg er ung, singel, barnløs, bor i kollektiv og drar på en og annen fest i helgene eller sitter på tinder og drar på date. Drar jeg på kino, konsert eller festival er både musikk og filmsmak absolutt langt utenfor deres interesse. Ikke strikker jeg heller. 

Denne utdanningen er såpass spesialisert at jeg ikke kan bytte arbeidsplass uten å flytte et godt stykke. Jeg trives ikke på jobb og sliter med å komme inn i miljøet som er godt etablert. Det er mange, mange år siden det kom en ny ansatt til den avdelinga. 

Hvordan overleve? 

 

Anonymkode: 64c53...fb9

[AnonymBruker]

Du blir neppe kjempegod venn med dem, men det er ok. 

Finn noe du har til felles med dem og snakk om det. 

Jeg er ikke spesielt interessert i planter, men har jaggu snakket mye om blomster med noen på jobb 😄

Gi det tid 

Anonymkode: 0c330...b0b

[Eneri]

Gi det litt tid. Jeg var i sin tid nøyaktig 20 år yngre enn hun som ble min nærmeste kollega. Jeg var i småbarnsfasen og hennes barn var flyttet hjemmefra. Hun var god på håndarbeid, jeg kan ikke engang legge opp masker, osv. Men vi fant tonen etterhvert og det ble bra. 

Dine kollegaer er jo ikke helt ukjente med din type hverdag; de har vært der selv en gang og har nok barn som er der nå. Det faglige er også et fellesskap mellom dere. 

[AnonymBruker]

Det er jo et håp når du har kolleger i sekstiåra - de nærmer seg pensjon! Og da vil det vel komme flere nye?

Anonymkode: fbb03...f9f

[AnonymBruker]

Jeg liker de «voksne» på jobb aller best, de er flotte rause personer som jeg trives godt med. Vi treffes lite utenom jobb, men så treffer jeg uansett lite folk utenom jobb.

Som en annen anonym sa her, så får du mye prat om blomster, eller i mitt tilfelle mye prat om barnebarn, en kollegas utroskap, interne intriger, oppussing, håndarbeid og mye annet jeg egentlig ikke bryr meg om. Men jevnt over så dekker de behovet mitt for voksenkontakt i løpet av formiddagene. Pluss at de hjelper med problemløsing når det er noe jeg lurer på, og folk elsker å være til hjelp når de slipper unna med å bare synse litt

Anonymkode: d1474...fbe