16 åring som konstant er sliten

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er hun med adhd som sa at adhd ikke er første gjetningen min. Men som de andre skriver, ADHD er arvelig. Og "gutte-adhd" er noe heeeelt annet enn "jente-adhd". Så hvis først han har, så øker det sannsynligheten for at hun også har. 

Og når vi først er inne på det... Hvis jenta di må følge med på skolen, følger hun aktivt med på hva læreren gjør og sier, eller følger hun best med på hva som blir sagt mens hun noterer eller tegner krusseduller, uten å se opp på læreren som snakker? Har hun lett for å dagdrømme seg bort? Glemmer hun å gjøre alle delene av en oppgave, hvis en prøve blir gitt mer flere spørsmål i en og samme oppgave? For dette er sånn jente-uoppmerksomhet ofte fremstår.

Jeg nevnte adhd-i, som står for "adhd-inattentive". Gutter har ofte adhd-h, altså "adhd-hyperactive and impulsive", og er ofte mer maur i baken typene.. 

La oss si at du har en gutt og en jente med adhd i samme klasse. Gutten blir rastløs, deler et viskelær i biter og starter å skyte bitene med en linjal, mens jenta sitter og dagdrømmer. Ingen av de får med seg hva læreren sier - begge mister konsentrasjonen. Det er bare at den ene forstyrrer resten av klassen - og blir dermed både oppdaget og tatt tak i fortere. Men siden denne er så fremtredende, så er det også dette folk tenker på når det er snakk om adhd. 

ADHD medfører ofte eksekutiv dysfunksjon, altså reduserte kognitive ferdigheter som planlegging, problemløsning og strukturering. Litt etter hvor "alvorlig grad" man har adhd, så vil en person med adhd fint kunne ha disse ferdighetene, men bruke mange ganger så mye energi på de samme oppgavene. 

Så for eksempel der en "normal person" ser en tekstoppgave i matematikk, og plukker ut den relevante informasjonen, samler den og løser stegene i oppgaven, så fikk jeg 5 og ikke 6 i matematikk, fordi jeg ofte enten glemte bort deler av den relevante informasjonen. Eller for eksempel at jeg løste brøken, men glemte at oppgaven ba om svaret i prosent. Og det å holde styr og orden på alt det der, tok sinnsykt mye mer av min energi, enn det gjorde for venninnen min. Så jeg sovnet på bussen på vei hjem, mens hun chillet på mobilen. 

For meg har alltid trening vært veldig givende da, for det er en kilde til dopamin og noradrenalin. Så jeg sier ikke at adhd er problemet til jenta di, men jeg håper det jeg skriver kan gi deg litt mer innsikt i hva du evt. kan tenke over hos jenta si. 

Igjen, masse lykke til ❤️

Anonymkode: c7fe5...dd2

Enig i dette.

I tillegg vil jenta sannsynligvis få dårlig samvittighet for det hun ikke har fått med seg, og jobbe hardt for å ta det igjen, eller finne andre måter å skjule at hun ikke har fulgt med på. Det er ofte derfor jenter med adhd kan oppleves å ha mye kontroll og struktur, fordi det er den eneste måten å ha hodet over vannet på. Samtidig tar det all energi å holde hodet over vannet ,og med konstant følelse av å henge bakpå/være distrahert inni hodet = utmattelse. 

Det er en grunn til at jenter med adhd ofte først blir fanget opp når de kommer med angst, depresjon eller utmattelse. 

Du sier også TS at hun ikke er deprimert, men lei seg for situasjonen sin. Du må huske at de fleste ikke våkner deprimert, men at depresjon også kan komme av en gradvis svekkende livskvalitet, fordi man mister mer og mer. Da bør man gå noen skritt tilbake og tenke; hva er det som tapper henne for energi? Blodprøver er tatt, kan det være noe annet? Som vi forsøker å peile deg inn på å sjekke her.  Anbefaler deg å lese lit om kvinner og adhd, for å best mulig kunne se, da det skinner veldig gjennom her at dine adhd-kunnskaper er begrenset til gutter, og sammenligninger med bror. Ha også i bakhodet at tenåringen din kan oppleve det som normalt, og ikke vite hvordan andre har det. Kanskje opplever du det som normalt også (som sagt arvelig, barna dine har det kanskje fra en plass... ) 

Anbefaler denne:

https://www.adhdnorge.no/artikkel/adhd-hos-kvinner

Anonymkode: 6f85c...4d5

[AnonymBruker]

Tenkte med en gang på adhd når jeg leste første posten.

Ser du skriver at hun er en rolig jente med kontroll på alt.

Jeg var den rolige jenta, med stålkontroll på alt. Helt frem til jeg ble utbrent og sengeliggende i en alder av 31 år, og senere ble diagnostisert med adhd. Ikke for å skremme noen, men jeg klarte å kjøre meg så langt ned at jeg ble hastesendt til røntgen for å utelukke slag. Sannsynligvis har adhd’en medført at jeg har «klart» å presse meg så langt.

Nå som jeg vet at jeg har adhd, så tror jeg behovet mitt for å ha kontroll rett og slett har vært fordi jeg har ikke hatt verktøyene jeg har trengt for å slippe kaos. Har lært meg selv å kjenne på nytt, og holder nå passelig kontroll ved hjelp av digitale planleggere og lister. Og jeg har lært at det stortsett går helt fint og ikke ha kontroll, det meste ordner seg uansett. 

Mistanken om at det kunne være adhd kom først under utredning av sønnen vår. Det var så mange av spørsmålene vi svarte på, som stemte for meg. Før det hadde det ikke falt meg inn at jeg kunne ha adhd.

For meg er det å ha adhd helt normalt, og jeg har ikke forstått hvilken ro nevrotypiske kan ha i hode før jeg fikk medisin. jeg har heller ikke skjønt hvor sterkt jeg tar inn alle sanseinntrykk, før jeg opplevde å ikke gjøre det. 

Mamma og pappa ristet oppgitt på hodet da jeg sa jeg skulle utredes. Hvordan kunne en så rolig og stille jente ha det?!

Men når det er sagt, så har vi erfart at det er veldig vanskelig å få komme til utredning for stille og rolige jenter. Tenåringsjenta vår er meg opp av dage. Jeg ser meg selv i henne hver dag, i ulike settinger. Vi har vært hos ppt, men vi og lærerne skårer ikke henne høyt nok til videre utredning. Så inntil hun selv kan skåre skjemaer tror jeg ikke vi får utredet henne.

Anonymkode: 8b7dd...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenkte med en gang på adhd når jeg leste første posten.

Ser du skriver at hun er en rolig jente med kontroll på alt.

Jeg var den rolige jenta, med stålkontroll på alt. Helt frem til jeg ble utbrent og sengeliggende i en alder av 31 år, og senere ble diagnostisert med adhd. Ikke for å skremme noen, men jeg klarte å kjøre meg så langt ned at jeg ble hastesendt til røntgen for å utelukke slag. Sannsynligvis har adhd’en medført at jeg har «klart» å presse meg så langt.

Nå som jeg vet at jeg har adhd, så tror jeg behovet mitt for å ha kontroll rett og slett har vært fordi jeg har ikke hatt verktøyene jeg har trengt for å slippe kaos. Har lært meg selv å kjenne på nytt, og holder nå passelig kontroll ved hjelp av digitale planleggere og lister. Og jeg har lært at det stortsett går helt fint og ikke ha kontroll, det meste ordner seg uansett. 

Mistanken om at det kunne være adhd kom først under utredning av sønnen vår. Det var så mange av spørsmålene vi svarte på, som stemte for meg. Før det hadde det ikke falt meg inn at jeg kunne ha adhd.

For meg er det å ha adhd helt normalt, og jeg har ikke forstått hvilken ro nevrotypiske kan ha i hode før jeg fikk medisin. jeg har heller ikke skjønt hvor sterkt jeg tar inn alle sanseinntrykk, før jeg opplevde å ikke gjøre det. 

Mamma og pappa ristet oppgitt på hodet da jeg sa jeg skulle utredes. Hvordan kunne en så rolig og stille jente ha det?!

Men når det er sagt, så har vi erfart at det er veldig vanskelig å få komme til utredning for stille og rolige jenter. Tenåringsjenta vår er meg opp av dage. Jeg ser meg selv i henne hver dag, i ulike settinger. Vi har vært hos ppt, men vi og lærerne skårer ikke henne høyt nok til videre utredning. Så inntil hun selv kan skåre skjemaer tror jeg ikke vi får utredet henne.

Anonymkode: 8b7dd...d77

Jeg fikk tips av fastlegen om å gå privat. Karakterene må rase, eller hun må kræsje, før det offentlige ser funksjonsfallet så stort at hun blir prioritert. Jeg har ikke tenkt å la det gå så langt, men få hjelp og forebygge slik at hun ikke møter veggen slik som meg. Fastlegen var enig, og oppfordret til det private. 

Anonymkode: 6f85c...4d5

[Enda en tulling]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2024 den 12.14):

Og til dere som spør om Covid. Hun var smittet i 2020 og fikk en dose vaksine, men dette kom først 1,5 år senere så tror ikke det er en sammenheng

Anonymkode: a02f6...7dc

1,5 år senere enn hvilken av dem, smitten eller vaksinen? Fikk vel ikke sistnevnte i 2020.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2024 den 8.31):

Datteren min og jeg ble utslått etter kraftig virusinfeksjon. Hun med korona og jeg kyssesyken. Begge sliter fortsatt. Jeg har fibromyalgi og me diagnose. 

Anonymkode: ae275...757

Fibromyalgi🙄

Anonymkode: a54f1...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2024 den 21.34):

Har en 16åring som konstant er sliten- null energi og dårlig humør. Slik har det vært i to år.

Vært flere ganger hos legen, testet alt som testes kan. Vært lav på jern, fått tilskudd, fått normalt nivå. Samme med float og B-12. Alle nivåene er fine nå og legene vet ikke hva det kan være. Testet negativt for kyssesyke.

Går 2 året på vgs, trives og kommer seg på skole hver dag, har noen vakter på jobben i mnd. Har mange venninner, men må flere ganger stå over sosialt fordi hun er for trøtt. 
 

Har et nært forhold til henne og hun er ganske åpen og ærlig mot meg. Hun sier at hun ikke er determinert (men er lei seg fordi energimangel påvirker livet så mye) det tror jeg på.

Vet ikke hva jeg skal gjøre, vil så gjerne hjelpe.

Anonymkode: a02f6...7dc

Høres ut som meg som tenåring. Jeg fant ut at jeg hadde adhd i 30-åra etter å ha vært utslitt/utbrent i lengre tid. Jeg ble utredet for ME osv. først. Jenter blir ofte diagnostisert i forbindelse med puberteten, eller graviditet. Det hormonelle endrer seg mye, og kan gi økte symptomer. Les om adhd og jenter/damer, kanskje det er flere ting som stemmer overens? 
 

Nei, tenker du kanskje nå. Men jo! Jeg var skoleflink, aldri i trøbbel, jobbet ved siden av skolen og hadde mange venner. Men jeg trengte mye søvn, innhenting og var ofte sliten som tenåring. Ikke rart, når hodet mitt må jobbe mye, mye mer for å fungere og henge med. 
 

Jeg har ikke typisk adhd, tenker nok mange. Men mye indre uro, som krever sitt. Dette har eskalert med årene, og min mor hadde null tro på at jeg kunne ha adhd. Når hun har lært mer om det, sier hun nå at hun burde skjønt det. Typisk for meg er perfeksjonisme, høye krav til meg selv, mine sosiale problemer handler om at jeg er så sliten at det blir vanskelig å opprettholde vennskap. Ellers fungerer jeg helt fint sosialt, men det påvirker på den måten at jeg sliter med å være nok sammen med dem om jeg har flere enn få nære relasjoner. 

 

Sjekk det ut👍🏻

Anonymkode: 87402...7c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg fikk tips av fastlegen om å gå privat. Karakterene må rase, eller hun må kræsje, før det offentlige ser funksjonsfallet så stort at hun blir prioritert. Jeg har ikke tenkt å la det gå så langt, men få hjelp og forebygge slik at hun ikke møter veggen slik som meg. Fastlegen var enig, og oppfordret til det private. 

Anonymkode: 6f85c...4d5

Jeg ble avvist første gang jeg ble henvist av fastlegen, men godtok ikke svaret og satt meg ned og skrev et dokument med alle ting jeg sliter med innenfor de ulike kategoriene. Det skal være innenfor skole, jobb, sosialt. Jeg satt opp punkter under disse, ved hjelp av nhi.no, og hefter etc. om jenter og adhd. Da er det enklere å vite om dette faktisk er noe hun sliter med, for det er mange, mange ting som kan være adhd-symptomer og ikke lett å komme på riktig «ordlyd» selv. 
 

Depresjonslignende følelser er helt normalt for meg, det er jo en ubalanse i stoffer i hjernen. Jeg føler meg ikke deprimert, og sier ikke jeg har en depresjon selv om jeg har blitt diagnostisert med det. Jeg tenker at det er adhd som gjør meg sånn i perioder med mye krav. 
 

Fysiske smerter er også dagligdags kost for meg. Rygg, nakke, hodepine, lyssensitiv! Spesielt i perioder hvor depresjonslignende symtomer eskalerer. Det henger sammen med høyt stress, og du kan finne mye som viser at adhd henger sammen med fysiske plager. 
 

Skolen plukka meg aldri opp, men som vi vet er adhd noe man er født med. Jeg var bare altfor god til å spille flink pike, og livredd for kjeft! 
 

Medisiner ga meg et nytt liv, selv om jeg har lært mye fra diagnostisering til nå og det har vært noen smeller underveis… 

Anonymkode: 87402...7c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2024 den 21.34):

Har en 16åring som konstant er sliten- null energi og dårlig humør. Slik har det vært i to år.

Vært flere ganger hos legen, testet alt som testes kan. Vært lav på jern, fått tilskudd, fått normalt nivå. Samme med float og B-12. Alle nivåene er fine nå og legene vet ikke hva det kan være. Testet negativt for kyssesyke.

Går 2 året på vgs, trives og kommer seg på skole hver dag, har noen vakter på jobben i mnd. Har mange venninner, men må flere ganger stå over sosialt fordi hun er for trøtt. 
 

Har et nært forhold til henne og hun er ganske åpen og ærlig mot meg. Hun sier at hun ikke er determinert (men er lei seg fordi energimangel påvirker livet så mye) det tror jeg på.

Vet ikke hva jeg skal gjøre, vil så gjerne hjelpe.

Anonymkode: a02f6...7dc

Lavt jern, folat og b12 = en kombo som er vanlig å mangle med cøkiaki. Testet for dette?

Anonymkode: 43d88...ac1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fibromyalgi🙄

Anonymkode: a54f1...2d0

Hvorfor himler du med øynene av dette? 

Anonymkode: bfb84...4fd

[Maestro]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2024 den 13.39):

Det er ikke det som er ADHD. 

Dersom du derimot sliter, ikke greier studier eller jobb, sosialt liv, er utmattet, har problemer SÅ kan det være adhd.

Å være distrè (antar du mente det, ikke diskrè,) surrete glemsk sliten og hyper er personlighetsmessig.

Det er ikke symptomene i seg selv som er adhd, det er funksjonsfallet. Og det fortjener alle som lider av, hjelp med. Funksjonsfallet altså. Ikke det som du ramser opp her. 

Anonymkode: 6f85c...4d5

Jeg fant ut om min adhd, da jeg gikk hos bup i alder av 17, da av andre årsaker. Nå i voksen alder, med ei venninne som også har adhd, har vi mye av de samme erfaringene både som barn, ungdom og unge voksne.

Deriblandt være engstelig, mer behov for omsorg enn søskene våre som ikke har adhd, oppleves noe mer umoden enn jevnaldere, hundre idér om noe skal planlegges, er flinkere på og slukke brann enn og avverge i det daglige(har jo alltid en løsning, om den er bra er jo en helt annen sak), motorikk(skrive hardhent eks når vi konsentrerer oss for og skrive pent/riktig, brultne i bevegelser) gigaunivers i hodet med fantasier der ca alt blir visualisert(ser for meg alt mulig, spess om jeg hører noe, eller om noen forteller noe). Begge var også REDD høye lyder som barn, å ble hysterisk, men dette har avtatt seg hos begge to. Krise stort følelesliv, blir mer frustrert enn sint. 

Adhd er ikke bare hvordan man fungerer utad, men hvordan hjernen vår er og indre oss. Følelser, tanker, hvordan vi tenker, hvordan vi tolker ting, arbeidsminne, reaksjonsevnen, indre motor som IKKE alltid synes på utsiden(hos meg er H'n i adhd, indre motor som kommer ut via kjeften, det er MINST like slitsomt for meg, som for dem rundt), hjelper ikke på da jeg hører meg selv skravle inni hodet mitt - det er da tankekjør, spesielt om ting jeg ønsker og få ut, som jeg ikke føler jeg kan si høyt eller kan uttrykke. Lista er lenger, for og si det sånn. 

Og er veldig all in, or nothing. Som er ganske bra, men var nå denne brannen man skulle avverge da. Blir oftest slukking av full brann istedenfor. 

Jeg tenker at adhd er medfødt, ikke noe man får. Mamma traff min tidligere lærer, som ble helt på gråten av skyldfølelse, da hun fikk vite om diagnosen min. For det burde hun ha fanget opp. Tenker også at da faller adhd inn i stor del av personligheten min, som eks være sensitiv, lojal, det låser seg om jeg får kritikk på en kvass måte på ting jeg ikke kan noe for/ikke vet hvordan og håndtere, følgesvennen og livspartneren min angst/stress. 

Nå er det natta😂 Blir svett de som tror hyperaktivitet er TYDELIG, eller at man IKKE klarer seg med skole og jobb, for og ha adhd. Neidu, vi med adhd er ofte viljesterke og sta, så sant vi ønsker det selv og er motivert. Ikke minst trives med det vi gjør. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2024 den 5.17):

Jeg ønsker IKKE en debatt rundt vaksinen, men ble hun vaksinert? 
Dette er rapporterte bivirkninger etter vaksinasjonen mot Covid, og var også et problem da barn ble vaksinert mot svineinfluensa. 

Anonymkode: 01440...040

Min sønn har det likt. Han er 22 og hatt dette siden 2021.. Gikk ut over alt, trening, venner og skole. Både meg og vennene hans prøvde hjelpe ( vekke om morgenen osv) men gutten bare sover. Skjedde etter en vaksinen 😥

Anonymkode: 6eed2...409

[Gjest Teknoil]

Hei, her var det mye skriverier så jeg rakk ikke lese alt, men, jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver fra da jeg var tenåring.

 

Det var først i 20-årene jeg forstod at jeg var introvert, og ble totalt utladet etter å ha andre mennesker rundt meg (kontra ekstrovert som får energi av å ha andre mennesker rundt seg). Å ha hele dagen fylt opp med sosial aktivitet var som en dødsdom for energinivået.

Jeg ble også tatt til legen etc, hjelper lite det når man bare er kodet annerledes. Spør henne ut/ta test fra illustrert vitenskap o.l.