Vil ikke hjem til 2-åringen

[AnonymBruker]

Har 1 barn som har vært skikkelig high need! Fra første sekund har hun bare vært på meg og jeg kan ikke gå i et annet rom uten at hun begynner gråte. Selv om jeg går på do gråter hun hvis hun ikke får sitte på fanget.

Søvn har vært et mareritt fra dag 1 og da hun begynte i barnehage ved 1,5 års alder sluttet hun å sove på dagtid. Fikk bare beskjed om at de aldri hadde vært borti en så sta unge og at de trodde søvn kom til å løsne. Men neida, det gjorde det ikke! 

Vi har ikke sjans å få henne til å sove i egen seng, da våkner hun hvert 30. Minutt natta gjennom. Har prøvd i hele sommer, men nå har vi gitt opp. Hun MÅ holde meg i hånden når hun sover eller ligge oppå meg. Å ligge inntil er ikke godt nok. 

Barnefar er helt super, men det er ikke godt nok for barnet. Hvis jeg skal få sove ut, kommer barnet inn på rommet eller gråter og styrer inntil jeg står opp. Bor i lita leilighet, så er umulig å overhøre det, selv med propper i øra. Kan jo ikke sende de avgårde kl 05.30 på morgenen heller. 

Heldigvis jobber jeg turnus, så har begynt å få litt pusterom. Men føler aldri jeg får henta meg inn. Da må det handles, ryddes, vaskes osv. 

Jeg holder på å klikke og misliker livet mitt så ekstremt sterkt. Nå har jeg vært på jobbreise i 3 uker (vært hjemme tor-søn) og dette er siste uka. Jeg grues så sykt til disse ukene er over og jeg må hjem "for godt". Jeg savner det ikke en eneste plass.

Jeg vil egentlig bare ligge på hotellet i senga å sove! Komme til dekka bord, jobbe litt og deretter legge meg i seng og bli liggende til neste dag. Med uavbrutt søvn. 

Jeg føler meg som verdens verste mor, men jeg drømmer bare om å flykte fra livet mitt. Akkurat nå kjenner jeg bare på at jeg burde gå fra mannen og la han overta omsorgen for barnet. Jeg vil bare ikke hjem til livet mitt igjen. Jeg grues 😔

Anonymkode: 26095...734

[AnonymBruker]

❤️❤️❤️

Anonymkode: 87d27...184

[AnonymBruker]

Du må være streng og holde på at ungen ikke er «på deg» hele tiden. Noen netter med gråting må dere sikkert gjennom. Det går jo tydeligvis bra når du ikke er der. Mannen din er vel en medspiller her, og ikke en motspiller (du omtaler han som det). Og så ville jeg søkt råd hos profesjonelle, barnepsykolog el, og ikke her på kvinneguiden.

Anonymkode: af90b...495

[Guddla]

Ikke skam deg hvertfall. Naturlig å bli helt utslitt etter et sånt opplegg over så lang tid. Har ikke noe annet å trøste deg med enn at det vil nok bli bedre på sikt❤

 

[AnonymBruker]

❤️ Hold ut❤️ Har full forståelse. Kan dere lette litt på «byrden» med å kjøpe tjenester? Vaskehjelp, matkasse?

Anonymkode: 8eba2...91b

[Kartoffel]

Du er en god mor ❤️ 

DET BLIR BEDRE❤️

[AnonymBruker]

Kontakt Bupa. Lykke til videre 💪🏼

Anonymkode: 4e539...59d

[minister-mio]

Nå har du sovet borte og dere bør benytte dere av det og fortsette henne til å være borte fra deg. Øv på å sove i egen seng, eller ikke holde hånden

[AnonymBruker]

Er sånn med min lille skatt også. Det er midlertidig heldigvis og blir bedre. Bare tenk på at du er tryggheten hennes på godt og vondt og hun elsker deg så inderlig. Jeg prøver å nyte hvert minutt, en dag vil hun nok helst ikke være i samme rom som meg. Småbarnstiden går så altfor fort og den tiden får du aldri tilbake. Vi har funnet ut at vi alle sover best når vi alle ligger på samme rom (2 barn her, eldste er 5). Du burde snakke med helsesøster på helsestasjonen også om det går utover psyken. Styrkeklem. 

Anonymkode: bfab0...5aa

[AnonymBruker]

Kanskje ikke det du har tenkt på i din situasjon, men for meg ordna det seg da lillebror kom. Mammadalten ble pappajente over natta. 😅

Lykke til, iallfall 🥰

Anonymkode: a3566...5d4

[AnonymBruker]

Føler sånn med deg, min er helt lik, jeg er bare en skygge igjen av meg selv. Totalt utslitt og kroppen sier stopp, var aldri syk før, nå biter alt på.

Anonymkode: 8f328...5ab

[AnonymBruker]

Hvordan har det gått nå når du har vært borte? Har det vært like vanskelig med soving for barnet?

Anonymkode: 829a4...c33

[Hactar]

Hvordan har far løst det med søvn når du ikke har vært hjemme? Kan dere bygge videre på det? Ellers tenker jeg at de pustepausene du får skal være pauser. Da skal du ikke handle, rydde og vaske. Du (eller far) kan handle når barnet er hjemme. Og barnet kan være med på rydding og vasking.

[Marimma]

Vår er også high need. For min del er det gråting/sutring som trigger mest, er det det hos deg også? Både jeg og mannen kan trenge å fysisk være et annet sted noen timer for å roe oss ned, og vi avlaster hverandre. Er så jævla lei den evinnelige grininga. Man tror kanskje det er bedre å være to, men ikke alltid. For da hører man skrålet. Han snakker veldig godt, men realitetsforståelsen er jo som hos andre små barn… Han er også mye enklere ute, spesielt i skogen, så vi går dit selv om det er eksepsjonelt drittvær. Han er ekstremt utholdende og sta og kan gå lange turer. Inne er han nesten umulig, samme i barnehagen. Han har ikke fylt to enda, men er med storebarnsavdelingene på tur. Har dere forsøkt å være hele dager ute? 

[AnonymBruker]

Kontakt noen ❤️ snakk med fastlege. Kanskje er sykemelding nødvendig så du får hentet deg inn før du går på en virkelig smell? Har kommunen din lavterskel psykisk helsetilbud eller foreldrehjelp? Å få pratet ut er viktig!  Her i Trondheim har vi noe som heter Trondheimshjelpa og Bernehagelaget. Det er lavterskeltilbud for foreldre som sliter, de kan tilby veiledning og samarbeid med foreldre og barnehage. Noe utredning er sikkert ikke aktuelt for et så lite barn, men ha det i bakhodet dersom dere opplever at vanskene ikke går over med tiden ❤️

Det viktigste er at du får avlastning og tid til å hente deg inn, samt at dere ikke må stå i dette alene. Vær 100% ærlig med både fastlege og pedleder i bhg om hvor vanskelig det er, og få på plass et samarbeid hvor dere får støtte og hjelp ❤️

Anonymkode: 1dae8...9f1

[AnonymBruker]

Reaksjonen din om at du bare vil forsvinne/ikke vil hjem igjen er forresten helt normal - husk det! ❤️ Du er den beste mammaen barnet ditt kan ha, men du trenger også å ta vare på deg selv, og hjelp til å takle det dere står i. 

Det er sinnsykt tøft, jeg vet, men vit at det kommer til å bli bedre 🫶🏻

Anonymkode: 1dae8...9f1

[AnonymBruker]

Hvis barnet sover godt når du er borte, så må du bli strengere. For da er ditt nærvær et problem, ikke at barnet er for sta. Du må bli staere.

Anonymkode: e931a...9ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Har 1 barn som har vært skikkelig high need! Fra første sekund har hun bare vært på meg og jeg kan ikke gå i et annet rom uten at hun begynner gråte. Selv om jeg går på do gråter hun hvis hun ikke får sitte på fanget.

Søvn har vært et mareritt fra dag 1 og da hun begynte i barnehage ved 1,5 års alder sluttet hun å sove på dagtid. Fikk bare beskjed om at de aldri hadde vært borti en så sta unge og at de trodde søvn kom til å løsne. Men neida, det gjorde det ikke! 

Vi har ikke sjans å få henne til å sove i egen seng, da våkner hun hvert 30. Minutt natta gjennom. Har prøvd i hele sommer, men nå har vi gitt opp. Hun MÅ holde meg i hånden når hun sover eller ligge oppå meg. Å ligge inntil er ikke godt nok. 

Barnefar er helt super, men det er ikke godt nok for barnet. Hvis jeg skal få sove ut, kommer barnet inn på rommet eller gråter og styrer inntil jeg står opp. Bor i lita leilighet, så er umulig å overhøre det, selv med propper i øra. Kan jo ikke sende de avgårde kl 05.30 på morgenen heller. 

Heldigvis jobber jeg turnus, så har begynt å få litt pusterom. Men føler aldri jeg får henta meg inn. Da må det handles, ryddes, vaskes osv. 

Jeg holder på å klikke og misliker livet mitt så ekstremt sterkt. Nå har jeg vært på jobbreise i 3 uker (vært hjemme tor-søn) og dette er siste uka. Jeg grues så sykt til disse ukene er over og jeg må hjem "for godt". Jeg savner det ikke en eneste plass.

Jeg vil egentlig bare ligge på hotellet i senga å sove! Komme til dekka bord, jobbe litt og deretter legge meg i seng og bli liggende til neste dag. Med uavbrutt søvn. 

Jeg føler meg som verdens verste mor, men jeg drømmer bare om å flykte fra livet mitt. Akkurat nå kjenner jeg bare på at jeg burde gå fra mannen og la han overta omsorgen for barnet. Jeg vil bare ikke hjem til livet mitt igjen. Jeg grues 😔

Anonymkode: 26095...734

Holder virkelig ungen på slik selv når du har vært borte mandag til torsdag i tre uker? Vår var litt slik under mors omsorgspermisjon, men da jeg tok over og hun gikk over i turnusjobb, lærte barnet vårt at jeg var "bra nok" ila under en uke.

Anonymkode: 7884f...29b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Holder virkelig ungen på slik selv når du har vært borte mandag til torsdag i tre uker? Vår var litt slik under mors omsorgspermisjon, men da jeg tok over og hun gikk over i turnusjobb, lærte barnet vårt at jeg var "bra nok" ila under en uke.

Anonymkode: 7884f...29b

Det fungerte ikke på min, med en gang jeg er tilgjengelig så er det kun jeg som gjelder og barnet sier rett ut at pappan kan gå en annen plass😢

Anonymkode: 8f328...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det fungerte ikke på min, med en gang jeg er tilgjengelig så er det kun jeg som gjelder og barnet sier rett ut at pappan kan gå en annen plass😢

Anonymkode: 8f328...5ab

Har dere oppsøkt hjelp på helsestasjonen i kommunen? Høres ut som dere behøver veiledning.

Anonymkode: 7884f...29b