Spør - og jeg vil prøve å veilede/lese situasjonen ❤️

[Forundret..]

Når jeg leser her så slår den tanken meg at ts må jo bruke vannvittig mye tid på alle som skriver her. 

Det er sjeldent en ser at noen bruker så mye av seg selv uten å få noe i gjengjeld...

Du er snill du, men du må passe på å ikke glemme at de ressursene du har også skal fordeles til deg selv ❤️

[Isnih]

Oppreist skrev (8 timer siden):

Hei! Så spennende bakgrunn du har - og så flott å høre det går bra med barnet som trenger ekstra oppfølging. Det sier mye om de ressurser du innehar, for du er en god mamma. Jeg får ikke opp så mye her, det kan se ut som du har gjort/gjør en hel del du trives med, også jobbmessig, men at du er litt på leting etter noe som gir deg litt mer mening i hverdagen? vet ikke om dette stemmer, men det oppleves slik. Jeg tror du vil finne ut av veien videre ved å kjenne etter hva du virkelig ønsker i livet. Hva er viktig for deg? Jeg tror, uten å være sikker her, at du går mot en kreativ retning. Tror du har vært der før, men det kjennes som om du kommer til å få brukt mer av deg selv på sikt. Ikke bare faglighet, men også personlighet og kombinert med egne interesser. Jeg håper og tror du vil lande litt på dette før året er over. 

Beklager et litt diffust svar, men det var ikke helt enkelt å få opp så veldig mye her. Ønsker deg alt godt og håper noe likevel gir mening for deg. ❤️ 

Tusen takk for tilbakemeldingen, det var treffende nok ❤️

[AnonymBruker]

K37

Jeg har har hatt spiseforstyrrelser siden jeg var 18 år. Litt varierende hvor ille, men hele tiden "noe". Hele tiden har jeg klart jobb og studier, men jeg strever med det sosiale. Har bare hatt ett kjæresteforhold, og det varte i to år, men var nok ikke helt topp det heller. Vet ikke helt hva problemet er, men føler bare at jeg ikke "får til" nære relasjoner. Har noen gode venner, men vi sees ikke så ofte. Foreldrene mine ser jeg en del. Men jeg har heldigvis fått meg en valp - og han er det mye selskap i. Konklusjonen er kanskje at jeg både er sliten av spiseforstyrrelsen, og ganske ensom. I sommer startet jeg i behandling, og det har stabilisert ting litt, men føler ingen store endringer ellers. Spørsmålene mine til deg, er: 1) Tror du jeg kommer til å bli frisk? 2) Tror du det er mulig for meg å lære meg å komme nær andre og få venner, og kanskje til og med en kjæreste?

Anonymkode: 1215d...224

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Oppreist! Du er tilbake!🙏

Litt bakgrunn: Etter flere år med ekstremt tøffe tak så tror jeg at ting endelig begynner å løsne for meg!

MEN tør jeg og vil jeg klare å stole på det?!? Det er vanskelig om dagen og føles som en stor prosess. Ting sitter ganske dypt, men jeg tror jeg er på vei. Er bare så redd for å åpne opp og knytte meg til f.eks nye mennesker. Er spesielt en person jeg på en måte vil knytte meg til nå, men jeg er samtidig redd. Det føles litt «hva er vitsen, alle forsvinner på et tidspunkt allikevel og jeg går tilbake til mitt lille trange liv»…

Så ja… jeg sliter med å stole på mennesker og på å virkelig tro at også gode ting kan og VIL skje med meg. At jeg har gode mennesker rundt meg nå.

Jeg håper å tørre å åpne opp, og at det ikke skal bli for vondt den dagen noe evt skjer… Og at jeg skal klare å skape MITT liv selv om jeg bla må ta hensyn til at jeg har barn.

K41

Anonymkode: 8e026...159

Vil bare legge til en ting, om det er relevant det velger du, Oppreist!

Vil den veien jeg er inne på nå virkelig føre til at jeg får jobbe med det jeg aller helst vil, det jeg egentlig er utdannet som (og som jeg er god på, men som jeg foreløpig ikke har klart å vise verden i så stor grad)?

K41

Anonymkode: 8e026...159

[AnonymBruker]

Forundret.. skrev (5 timer siden):

Når jeg leser her så slår den tanken meg at ts må jo bruke vannvittig mye tid på alle som skriver her. 

Det er sjeldent en ser at noen bruker så mye av seg selv uten å få noe i gjengjeld...

Du er snill du, men du må passe på å ikke glemme at de ressursene du har også skal fordeles til deg selv ❤️

Man får jo gleden av å hjelpe og det er en god øvelse. 

Anonymkode: d18a0...19c

[AnonymBruker]

Forundret.. skrev (5 timer siden):

Når jeg leser her så slår den tanken meg at ts må jo bruke vannvittig mye tid på alle som skriver her. 

Det er sjeldent en ser at noen bruker så mye av seg selv uten å få noe i gjengjeld...

Du er snill du, men du må passe på å ikke glemme at de ressursene du har også skal fordeles til deg selv ❤️

Jeg vet ikke om det er slik for TS, men Korinterbrevet 13.13: Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

I vår norske versjon brukes ordet kjærlighet, dette er ikke kjærlighet som mange ser på det i dag, den som vi har til de vi kjenner, det er den største form for kjærlighet som er den Gud har til oss, en uselvisk kjærlighet, og som vi skal ha til alle våre medmennesker. Å gjøre Guds arbeid er den største gaven vi har. ❤️ 

Anonymkode: 76fe5...a1e

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hei ts, takk for at du deler gaven din med oss her på kg!

Litt bakgrunn. K36. Jeg har nylig fått en diagnose på autismespekteret. Jeg sliter med å være i jobb og er straks på AAP.

Jeg har alltid vært svært dyktig med hendene mine og driver med en del «husflids» hobbyer. Lurer på om jeg kunne laget meg mitt eget arbeid ut ifra dette?

På den annen side har jeg også evner på den spirituelle siden som jeg holder på å utforske. Kunne tenke meg å hjelpe mennesker med disse evnene.

Er det en av vriene som peker seg ut som en mulig fremtid for meg?

Anonymkode: 6f90d...e36

Så spennende å høre at du har evner du ønsker utvikle. Det syns jeg du skal gjøre. Hvis du vil teste det ut på meg så send meg gjerne en pm... Jeg har noe jeg ønsker at noen andre skal prøve "se". 

Når det gjelder hobbyen din som du lurer på å ta videre et skritt so kjennes det som en god idé. Jeg tror du er bedre enn du vet om og det er absolutt verdt et forsøk å starte opp ditt eget rundt dette. 

Om du tenkte å leve av det med å hjelpe andre ift dine evner, så er det absolutt mulig men du skal være veldig sikker på gaven din og at du har klare retningslinjer. Derfor om du ønsker, kan du teste ut på meg hvis du vil og jeg vil gi deg en ærlig tilbakemelding.... Det bestemmer du, det er bare et tilbud. 

Lykke til hva du enn velger. Alt godt! 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Kvinne, 36 år. Har tatt mange dårlige valg i livet, men forsøker å rette opp i dette via studier og ta livet mer seriøst. Jeg var arbeidsledig i mange år og har hatt mye vondt pga det.

Det jeg lurer på er om jeg kommer til å få jobb som er relatert til studiene? Skal ha praksis i høst og lurer veldig på hvordan det kommer til å gå. Kommer jeg endelig til å få meg en "skikkelig" jobb? 😊

Lurer også på om en gammel eks tenker noe på meg, men jobb er selvsagt viktigst 😊

Anonymkode: dd9c1...6fb

Å jeg kjenner en veldig optimisme i meg noe det gjelder deg. At du tar tak i livet etter å ha hatt det så vanskelig og gjør en innsats for å snu det sier meg mye om dine ressurser. Dette kommer til å gå bra. Om du får jobb 100% relatert til utdanningen er jeg ikke helt sikker på men noe i nærheten. Utdanningen din er relevant for deg videre i livet. Praksisen skal du ikke bekymre deg for. Jeg merker det i magen. Du er nervøs men prøv å ha tro på deg selv og at dette vil gå bra. For det vil du klare helt fint! 

Eksen du nevner tenker på deg rett som det er og jeg tror dere kunne ha gjenopptatt noe dersom du ønsker det 

Alt godt ❤️

[Hengebuksvinet]

Oppreist skrev (17 timer siden):

Kjennes som om noe av potensiale ditt ligger litt brakk....på en slik måte at du ikke får utfoldet deg slik du ønsker og hadde hatt godt av. Har du noen hobbyer du kunne brukt mer tid på, for å veie litt opp for all tid og krefter du bruker på jobb? 

Jeg får opp et stabilt forhold med mannen, men det er som om dere har mistet litt av gnisten og hadde hatt godt av å bruke litt mer tid på dere to. kan dere reise bort noe, bare dere, for å ikke bare gå på rutine og hverdag?

Og ift jobb kjenner jeg på trivselen du nevner, men at noe tynger deg litt likevel. er det mulig for deg å redusere stillingen litt, evt for en tid? og om du ønsker flytte på deg, så er tiden nå. følg magefølelsen din. 

Alt godt.  

Tusen takk for svar! 

Du har nok rett i forhold til mannen. Har et sykt barn (ungdom) som har hatt mye behov for oppfølging, så vi har nok ikke prioritert hverandre så mye. Og han har siste årene vært flink til å prioritere seg selv, og må ha ganske sterke påminnelser for å huske at jeg også trenger litt tid.

Ang jobb er jeg i ganske fin flyt, men tror nok at jeg i løpet av en treårsperiode vil føle behov for å flytte på meg. 

Lurer på hvilket potensiale jeg ikke får brukt. Føler at intuisjonen min har prøvd å fortelle meg dette lenge, men klarer ikke helt å se hva det er.

Igjen. Takk for tiden din. 

 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hei Oppreist ❤️

Jeg blir så imponert over mennesker som deg som bruker dine evner til å hjelpe andre så uselvisk - det rører meg dypt.

Jeg lurer på om du kan si noe om hvordan min flytteprosess vil arte seg? Jeg har kjøpt bolig, men ennå ikke fått solgt den nåværende. Trodde det skulle bli enkelt...men er akkurat nå litt "nede" og redd for at det ikke skal bli noe av 🥹

Jeg ønsker så inderlig å komme meg nærmere mine barnebarn. Klarer du å se noe? 

Ønsker deg all mulig velsignelse og styrke i din gjerning 

Anonymkode: 85ca6...44a

Tusen takk for gode ord 🙏

Vær ikke bekymret for noe. Dette kommer til å gå bra. Men det vil ta lenger tid enn du håpte på, slik du selv sier. Salg kommer men gi det tid og bli ikke redd. Jeg ser deg med barnebarn og familie og jeg kjenner på fred. Jeg blir ikke bekymret I dette og det skal ikke du være heller. Tid, tro og tålmodighet er nøkkelord her. 

Alt godt ønskes deg ❤️

[AnonymBruker]

Kvinne på 38, lite overskudd om dagen. Jeg har A4 familiesituasjon, hus, jobb, tenåringer og mann. Jeg og mannen fikk barn tidlig i forholdet, tenker iblant at vi er mer "mamma og pappa" enn vi er ektepar.. 

Spørsmålene mine er,

vil jeg komme til å oppleve at jeg mestrer jobben min bedre enn nå og føler mer overskudd og mestring etter ent arbeidsdag enn jeg gjør nå? 

Og hvordan vil tiden når tenåringene forlater redet bli, vil jeg og mannen tåle den overgangen? 

Anonymkode: ac2c6...297

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

42 år, småbarnsmor, utbrent. Vil jeg noensinne finne en jobb jeg liker, og som ikke sliter meg ut? Hvilken retning skal jeg gå? Pedagog i dag. 

Anonymkode: 03120...f60

Ja det vil du men tiden er ikke inne. Noen ganger tas vi til side av en grunn. Du er utbrent, sliten har mer enn nok av krav og forventninger rundt deg og akkurat nå skal du fokusere på å være deg, uten å få dårlig samvittighet for det. Du trenger hvile og tid og med tiden vil du kjenne hvilken retning du skal gå. 

Jeg tenker du kanskje skal tenke litt ut av boksen. Hvis det å jobbe som pedagog nå har krevd for mye av deg så er det ikke så sikkert det er det du skal tilbake til. Kjenn etter hva dine interesser er, hva brenner du for? Jeg er overbevist om at det vil komme til deg i løpet av det neste halve året. Men prioriter deg selv nå og ikke la dette bli en tileggsbelastning nå. 

Alt godt 😊

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Kvinne 32. Har jobb som jeg mistrives i, og gruer meg til de nye oppgavene jeg får tildelt når jeg er tilbake etter permisjon. Vil det dukke opp en ny jobbmulighet før den tid som passer meg, eller vil jeg måtte si opp og ta tilfeldige vikariater?

✨️

Anonymkode: b5c9f...a6f

Åh ja dette kjenner jeg som krampe i magen. Gruer deg skikkelig  du... Vondt å ha det sånn. 

Det vil være jobber du kan søke på mens du er i perm men jeg tror du kommer til å "overse" (la være å søke) på noe du absolutt burde søke på.... Det vil si med mindre du nå hører på meg 😉 følg med og tenk litt ut av boksen. Hvis du ser en jobb utlyst som du tenker kunne vært spennende eller gøy men tror du ikke er kompetent for jobben, så skal du søke likevel. Jeg tror du vil bli overrasket. 

Om det ikke skulle gå veien med ny jobb innen den tid så hold ut for da Er det rett rundt hjørnet. Det er dessuten ingen fare i å ta vikariat inntil videre for jeg tenker at dette løser seg på sikt. Ikke vær bekymret. Og la det ikke dempe ned permisjonstiden din. Du skal nyte denne tiden vet du 

Alt godt og hold fast på håpet om bedre tider. 

[AnonymBruker]

On 8/26/2024 at 3:18 PM, Oppreist said:

Da oppretter jeg en ny tråd. Les mine retningslinjer her,  FØR DU SPØR:

* 💡Det kan være krevende å koble seg på mennesker jeg ikke har rett overfor meg. Vennligst gi meg noe info om deg selv/situasjonen. Trenger I det minste kjønn, alder... Og jeg trenger IKKE stjernetegnet ditt, da jeg ikke interesserer meg for/tror på astrologi. Dersom du feks bare spør "hva skjer i morgen" eller "liker hun meg?", så velger jeg å ikke svare. Jeg trenger noe mer info. Bruk din egen magefølelse ift hvor mye du ønsker dele. 

* ⛔ Spørsmål eller kommentarer som er utenfor det jeg er komfortabel med, blir ikke besvart. 

* ❓ Jeg kommer IKKE til å bruke tid på oppfølgingsspørsmål med mindre noe er svært uklart for deg og jeg ser at klargjøring er nødvendig. Vennligst spør om det du lurer på i ditt innlegg, innenfor rimelighetens grenser. Max 3 spørsmål ! Stiller du flere, velger jeg ut hvilke 3 jeg ønsker svare på. 

* ☝️Hva kan du IKKE spørre om? Graviditet, sykdom, død, juridiske saker, vinnertall i Lotto o.l, noe som har som formål å skade et annet menneske. 

* ❤️ Jeg bruker mye tid og krefter på dette. Forventer derfor en tilbakemelding av deg på om jeg treffer noe hos deg. Det holder med et hjerte eller en tommel opp, altså, da vet jeg at det falt i god jord. Når du svarer, kopier gjerne inn svaret mitt i meldingen, slik at jeg vet hvilken situasjon det er jeg får tilbakemelding om (så slipper jeg lete etter tallkoder for å se hvem som responderte) 

* 😉 IKKE mas på meg, jeg svarer når jeg kan og vil. 

*🥴 Jeg kan ta feil! Vis forståelse. 

* 🫴 IKKE styr livet ditt etter det svaret du får. Jeg vil ikke holdes ansvarlig dersom utfallet ikke blir slik jeg antok. Husk at vi er ansvarlige for eget liv og kan i stor grad påvirke (rote til) utfallet selv. 

* ✉️ Vennligst ikke send meg pm med spørsmål. Disse besvares ikke. Jeg har mer enn nok med å jobbe med her. 

 

🔍Lurer du på hvordan jeg jobber og hvem jeg er? Et helt vanlig menneske. Kvinne eller mann betyr ikke noe. Jeg opplever at jeg har blitt gitt en gave fra Gud som jeg bruker for å hjelpe og veilede andre. Det er en svært krevende gave å ha, vennligst ha respekt for det. Og jeg tar feil mange ganger. Bær over med meg. Jeg bruker aldri tarot, andre kort, pendler, osv. Er ikke interessert i astrologi. 

Jeg blir gitt bilder, "ser" ting, fornemmer og føler på ting. Noen ganger er alt veldig klart, andre ganger er det litt vagt. Da pleier jeg si fra. Har en ekstrem intuisjon, innlevelse og har dyp respekt for mennesker. 

Jeg gjør dette ene og alene for å hjelpe da jeg er nokså trygg på min gave og har fått den for å bruke den. 

 

Kjære oppreist,

Takk for at du tar deg tid til dette. Jeg står i en vond situasjon og hadde blitt evig takknemlig for gode tanker: 

Kvinne, 36. Jeg har hatt en vanskelig fortid som har gjort åpen og ærlig kommunikasjon vanskelig for meg. Det har påvirket mange relasjoner, inkludert et ekteskap. Han trodde ikke på en vond opplevelse jeg ble utsatt for og forlot meg og min nyfødte datter. Vi klarer oss bra nå, og jeg jobber mye med meg selv for å bli trygg nok til nye og trygge relasjoner. 

Fikk høre av en bekjent at eksen har forlovet seg, og håper/lurer på om jeg noen gang vil møte en ny? Har datet litt, men det har ikke føltes riktig. 

Jeg lurer også på om jeg noen gang vil få katten min tilbake fra eksen.

Hilsen "lost in Oslo"

Anonymkode: 2abcb...396

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hei k42 her. 
Jeg er i et godt forhold med med mann og barn. jeg har oppført meg dårlig og gått over streken med å være emosjonell utro med en mannlig bekjent. Ingen vet noe om dette og det er avsluttet. Det er avklart mellom oss at vi ikke skal holde på sånn igjen. Det jeg lurer på er hvilke følelser han har for meg. Er det mulig vi kan gå tilbake til å ha et platonisk vennskapelig forhold som før, eller vil det bare skli ut i flørting igjen. Har han følelser som ikke kan kombineres med vennskap. Tusen takk for svar❤️

Anonymkode: 1fe38...f22

Nei. Bare... Nei. Og jeg beklager at jeg er så tøff med deg men dersom du virkelig ønsker beholde det du beskriver som et godt forhold med din mann, så skal du ikke lenger leke med ilden. For det er hva du gjør dersom du ønsker opprettholde et vennskap med denne andre mannen. Det vil uten tvil ikke holde seg på det vennskapelig plan. Dette er jeg helt sikker på og du ønsker vite følelsene til denne mannen? Jeg vet det. Er i tvil om det er lurt å fortelle deg det for en del av deg er fortsatt trukket mot denne mannen og en del av deg lurer på hva du kunne blitt mellom dere. Jeg tenker du bør jobbe med å gi slipp på den andre, for det har du enda ikke gjort selvom dere har avtalt å avslutte. Dette er ikke ferdig men det kan du velge å gjøre noe med. Ved å ikke handle på nysgjerrigheten din 

Ja han har følelser for deg og et vennskap vil ikke fungere. Tro meg på dette. Her må du være klok og ikke minst sterk. Og du klarer det hvis du bestemmer deg for det 

Alt godt ❤️

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Oppreist! Du er tilbake!🙏

Litt bakgrunn: Etter flere år med ekstremt tøffe tak så tror jeg at ting endelig begynner å løsne for meg!

MEN tør jeg og vil jeg klare å stole på det?!? Det er vanskelig om dagen og føles som en stor prosess. Ting sitter ganske dypt, men jeg tror jeg er på vei. Er bare så redd for å åpne opp og knytte meg til f.eks nye mennesker. Er spesielt en person jeg på en måte vil knytte meg til nå, men jeg er samtidig redd. Det føles litt «hva er vitsen, alle forsvinner på et tidspunkt allikevel og jeg går tilbake til mitt lille trange liv»…

Så ja… jeg sliter med å stole på mennesker og på å virkelig tro at også gode ting kan og VIL skje med meg. At jeg har gode mennesker rundt meg nå.

Jeg håper å tørre å åpne opp, og at det ikke skal bli for vondt den dagen noe evt skjer… Og at jeg skal klare å skape MITT liv selv om jeg bla må ta hensyn til at jeg har barn.

K41

Anonymkode: 8e026...159

Noen ganger koster det enormt mye å våge å gjøre seg sårbar. Men det er på den måten du vil vokse og lære deg at det ikke alltid er like skummelt. Det er heller ikke slik at alle vil svikte deg selvom det er din erfaring. 

Du skal stole på den gløden du kjenner på nå og holde det håpet og den troen du har høyt. Det er det grunn til. Våg å åpne deg for dette mennesket du nevner, jeg tror du vil bli positivt overrasket. Du har hatt en tøff tid. Og det er en tid for alt. Du har tatt tak i mye av det vanskelige og nå er du på et annet sted. Du kommer til å gå inn i en helt ny fase nå. Men våg å gi slipp på frykten. Du har vært venn med den lenge nok nå. 

Alt godt og lykke til, det vil gå bra med deg ❤️

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Kvinne 45 sammen med mann 50. 

Har jeg funnet min livspartner? 

Anonymkode: eff63...7f4

Litt I minste laget å koble meg på her.. 

Jeg klarer ikke gi deg et skikkelig svar men kjenner på en ambivalens. Som om du ønsker tro det men er usikker på det selv. 

Du må gi meg litt mer info for at jeg skal klare være tydeligere. Men håper det ga deg en pekepinn. Svaret har du inni deg. 

Alt godt. 

[Oppreist]

✨ Legger inn en melding her til dere som tenker dere har tilsvarende eller lignende gaver som meg og som  kjenner dere har evner dere ønsker utvikle: Jeg skrev i et svar her til en annen at dersom hun ønsket en ærlig tilbakemelding på  å lese andre, kan hun forsøke med meg. Det gjelder dere andre og. Jeg har spesifikke ting jeg selv ønsker at noen skal prøve se hos meg og hvis det er av interesse så lover jeg gi oppriktige svar ift hvordan dine evner er, om du treffer og om jeg opplever at du har noe å utvikle videre. Ta i såfall kontakt på pm. 

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (7 minutter siden):

Noen ganger koster det enormt mye å våge å gjøre seg sårbar. Men det er på den måten du vil vokse og lære deg at det ikke alltid er like skummelt. Det er heller ikke slik at alle vil svikte deg selvom det er din erfaring. 

Du skal stole på den gløden du kjenner på nå og holde det håpet og den troen du har høyt. Det er det grunn til. Våg å åpne deg for dette mennesket du nevner, jeg tror du vil bli positivt overrasket. Du har hatt en tøff tid. Og det er en tid for alt. Du har tatt tak i mye av det vanskelige og nå er du på et annet sted. Du kommer til å gå inn i en helt ny fase nå. Men våg å gi slipp på frykten. Du har vært venn med den lenge nok nå. 

Alt godt og lykke til, det vil gå bra med deg ❤️

Åh, dette traff meg veldig. Kjenner klumpen i halsen❤️

Skal gi en bedre oppdatering, det må bare dynke inn litt.

Tusen takk for godheten din❤️

K41

Anonymkode: 8e026...159

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (17 minutter siden):

Nei. Bare... Nei. Og jeg beklager at jeg er så tøff med deg men dersom du virkelig ønsker beholde det du beskriver som et godt forhold med din mann, så skal du ikke lenger leke med ilden. For det er hva du gjør dersom du ønsker opprettholde et vennskap med denne andre mannen. Det vil uten tvil ikke holde seg på det vennskapelig plan. Dette er jeg helt sikker på og du ønsker vite følelsene til denne mannen? Jeg vet det. Er i tvil om det er lurt å fortelle deg det for en del av deg er fortsatt trukket mot denne mannen og en del av deg lurer på hva du kunne blitt mellom dere. Jeg tenker du bør jobbe med å gi slipp på den andre, for det har du enda ikke gjort selvom dere har avtalt å avslutte. Dette er ikke ferdig men det kan du velge å gjøre noe med. Ved å ikke handle på nysgjerrigheten din 

Ja han har følelser for deg og et vennskap vil ikke fungere. Tro meg på dette. Her må du være klok og ikke minst sterk. Og du klarer det hvis du bestemmer deg for det 

Alt godt ❤️

Tusen takk for svar. Det var dette jeg trengte å høre. Jeg skal være sterk, og vanne gresset her hjemme. 
alt godt til deg også💕

Anonymkode: 1fe38...f22