Gå til innhold

Spør - og jeg vil prøve å veilede/lese situasjonen ❤️


Anbefalte innlegg

K48 , mor tii 3, med en noe turbulent periode som voksen, og ikke minst ung. Livsglad og nysgjerrig, utfordrende og sosial. I det siste har jeg begynt å rydde litt blant venner og klarer ikke lenger å se den store relasjonen lenger, og merker at jeg plutselig ikke har overskudd, jeg som orket alt før. Jeg har fått et veldig godt forhold til min mann, og møter stadig vekk mennesker jeg trives bedre med enn gamle venner. Jeg lurer på hva som foregår? Har jeg endret  meg såpass mye at jeg ikke passer inn med de tidligste vennene? Jeg føler de også kanskje ikke har vært så ekte heller, og mistenker at de har snakket negativt om meg bak min rygg over lang tid. Nei. Jeg lurer på om jeg er i en fase? Vil dette vare? 
tusen takk

Anonymkode: f1f5d...5b1

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kvinne, 45, i forhold/samboerskap, har barn/tenåringer. Bor i Hedmark. Født i vårmåneden april. Mange utfordringer siste årene, både sykdom og økonomi, barn med utfordringer. Har bodd på et sted i mange år og mistrivdes, eldre enebolig og utenfor sentrumskjernen. Partner var økonomisk uærlig for noen få år siden som ødela mye.. Men Mulig jeg ser lys i tunnelen økonomisk for oss nå etterhvert. Vil jeg kunne få drømmen oppfyllt om nyere og flottere bolig? Blir det noe bedring ift helsen min? 

Anonymkode: 1dd5d...f11

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke spurt før, men prøver meg.

Kvinne 48 år, voksne barn. Har vært alene i snart 10 år og føler jeg er blitt "emosjonelt avstengt" og lever et kjedelig og ensformig liv som består stort sett av jobb og lite sosialt. Føler det er vanskelig å "lese" det annet kjønn etterhvert. Er det genuin interesse som i lett flørt, eller er det bare vanlig dagligdags prat ? Har et godt øye til en jevngammel kollega, han er veldig lett å prate med og vi føles som gamle kjente når praten er igang. Har hørt fra andre kolleger at han han er lei av å være alene og ønsker seg en partner. Jeg lurer på om jeg bør gjøre meg mer synlig og håper han kanskje har et godt øye til meg?

For ca 1 år siden ifm med en firmasamling og da under alkoholpåvirkining, sa han at han ofte hadde lyst å stoppe opp ved kontoret mitt for en prat, men følte seg litt teit.  Vi hadde en fin kveld, vi satt tett sammen og danset, men ingenting utover det. Føltes veldig naturlig og komfortabelt å være så nær, men samtidig "anstendige".  Vi skilte lag og møttes igjen på jobb, uten at noen av oss fulgte opp videre. Så er usikker på om det bare var "fyllesnakk" eller om det ligger noe uforsløst mellom oss...kan han være interessert? Jeg er usikker selv, men har en hemmelig crush. Bare redd det skal bli pinlig på jobb om det viser seg at jeg bommet helt.  Vi jobber i ulike roller, så det er ingen interessekonflikt eller personalmessige hindringer for et evt. forhold.

Anonymkode: 0bebb...404

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Først vil jeg bare si at det er så fint av deg å hjelpe ❤️

 

Jeg er kvinne på 38 år, har en tidligere mannlig samboer på 38 år. Vi har felles barn og de siste årene har vært utrolig krevende. Livet mitt ble bokstavelig talt snudd opp ned for 1,5 år siden, og jeg føler mye er ødelagt.

 

Jeg lurer på hvilken fremtid vi to har sammen? Og har vi i det hele tatt noe mer å bygge på?

Har mistet helt troen på gleden og motivasjonen til fremtiden, ser du noe der fremme for meg?

Jobbrelatert, hvor starter jeg?

 

På forhånd stor takk

 

Klem ❤️ 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hengebuksvinet skrev (5 timer siden):

Har lagt merke til trådene dine, og håper du en gang har tid til meg.

Jeg er en dame på 46, som lever et passe rolig liv med familie og hund. Sitter litt fast i en jobb som fremdeles utfordrer meg, og som jeg egentlig liker. Problemet er at den krever mye av overskuddet mitt, og av og til kunne jeg ønsket å prioritere mer fritid. Alt i alt fornøyd med det meste, og glad i å være utendørs.

Hva får du opp på jobb med meg? Bør jeg flytte litt på meg? Før jeg blir for gammel?

Hva får du opp på meg og mannen? 

 

Kjennes som om noe av potensiale ditt ligger litt brakk....på en slik måte at du ikke får utfoldet deg slik du ønsker og hadde hatt godt av. Har du noen hobbyer du kunne brukt mer tid på, for å veie litt opp for all tid og krefter du bruker på jobb? 

Jeg får opp et stabilt forhold med mannen, men det er som om dere har mistet litt av gnisten og hadde hatt godt av å bruke litt mer tid på dere to. kan dere reise bort noe, bare dere, for å ikke bare gå på rutine og hverdag?

Og ift jobb kjenner jeg på trivselen du nevner, men at noe tynger deg litt likevel. er det mulig for deg å redusere stillingen litt, evt for en tid? og om du ønsker flytte på deg, så er tiden nå. følg magefølelsen din. 

Alt godt. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har rotet til økonomien i det siste, lurer på om det blir bedre snart og eventuelt hva jeg kan gjøre for å endre det? Finner ingen utvei sånn som ting er nå.

En mann jeg har holdt på med i noen år og jeg har gått hvert til vårt, burde jeg bare gå videre eller finner vi sammen igjen?

Kommer jeg til å fortsette med de studiene jeg driver med nå eller er en annen retning bedre for meg?

Hilsen kvinne 29 ☺️

Anonymkode: b45e6...ecb

Så leit å høre det er rot i økonomien og jeg ser det tynger deg, men det oppleves likevel som om du skyver det litt foran deg. Som om du tenker at det kommer til å "forsvinne" hvis du bare ikke tenker for mye på det. Har du snakket med banken om dette og bedt om økonomisk rådgivning? Det kan være en vei å gå. Ser også en mann, eldre enn deg, som ønsker bidra med å løse dette. Mulig en far, bror, onkel e.l. Ha tillit til han, for han er der for å hjelpe deg og kan ha en løsning på det hele. 

Mannen du har gitt slipp på, syns jeg du skal la gå. På sikt tror jeg ikke det ville vart uansett. Han kjennes som om han ville ha såret deg. Du vil bli lykkelig med en annen. men bruk tiden på å leges før du hopper inn i noe nytt. 

Studiene dine bør du fullføre så du har det beinet å stå på. Likevel ser jeg at du nok ikke kommer til å jobbe direkte med det du nå utdanner deg til - men litt på sidelinjen og jeg tror at du etterhvert vil videreutdanne deg eller snu retning. Men mitt råd er å fullføre det du har påbegynt nå. Ønsker deg alt godt ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei! 

K38 i forhold med M41. 

Alt føles fryktelig usikkert ut for tiden. Ikke direkte turbulent, men K (jeg) føler at vi greier ikke å koble oss på hverandre lenger. M føler vi har det "ok", men at det er jeg som har problemer jeg må jobbe med.

Er det i det hele tatt håp?

Anonymkode: ffa27...9bb

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

K 45. For tiden 50% sykmeldt. Savner å ha venner i livet… Har samboer (vært sammen i fem år) Han gjorde ting i starten av forholdet som gjør det vanskelig å stole på han..

Vil ting ordne seg for meg etterhvert mtp jobb, samboer og vennskap?😢

Anonymkode: 8c3ef...65f

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper inderlig du prøver å tyde her🥹

 

Kvinne 36, to barn, samboer. Glad i turer, venner, håndarbeid og skape ting.

Hatt et relativt tøft år (håper du får opp uten at jeg må utdype).

 

Jeg lurer på hvordan det går fremover? Og hvor vi bor om 2år.

 

Anonymkode: 8babf...1b7

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isnih skrev (6 timer siden):

Hei 😊 Jeg er kvinne, 46 år. Har familie, barn hvor ene trenger ekstra oppfølging. Går bra med ham nå, men har vært tøft. Jeg interesserer meg for mye forskjellig i tillegg til familien: har studert forskjellige ting, og jobbet med forskjellig. Kunst, litteratur, musikk, pedagogikk, historie, natur og politikk er noen av mine lidenskaper.

Det jeg lurer på, dersom du har mulighet: hvor og hvordan går ferden videre jobbmessig? Er i tvil. 

Tusen takk for tiden.

❤️

Hei! Så spennende bakgrunn du har - og så flott å høre det går bra med barnet som trenger ekstra oppfølging. Det sier mye om de ressurser du innehar, for du er en god mamma. Jeg får ikke opp så mye her, det kan se ut som du har gjort/gjør en hel del du trives med, også jobbmessig, men at du er litt på leting etter noe som gir deg litt mer mening i hverdagen? vet ikke om dette stemmer, men det oppleves slik. Jeg tror du vil finne ut av veien videre ved å kjenne etter hva du virkelig ønsker i livet. Hva er viktig for deg? Jeg tror, uten å være sikker her, at du går mot en kreativ retning. Tror du har vært der før, men det kjennes som om du kommer til å få brukt mer av deg selv på sikt. Ikke bare faglighet, men også personlighet og kombinert med egne interesser. Jeg håper og tror du vil lande litt på dette før året er over. 

Beklager et litt diffust svar, men det var ikke helt enkelt å få opp så veldig mye her. Ønsker deg alt godt og håper noe likevel gir mening for deg. ❤️ 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei hei! :blomst2: Kvinne 34 år. Jeg lurer på kjærligheten, jeg ❤️ Tar han snart kontakt, og hvis ja, kanskje noen tips når det skjer fordi jeg er veldig nervøs:sjenert: Han er 41 år.

Anonymkode: 5ccc5...ba5

Det kjennes som om du går og venter på noe spesielt? Et svar på noe? Og du går rundt i spenning og vet ingenting. Kjennes som om du nesten har litt angst i dette, uten at jeg kan sette fingeren på hvorfor. Han vil ta kontakt, men av en eller annen grunn drøyer det. Jeg vet ikke hvorfor men oppleves som som det er noe han må prosessere. Dette vet du mer om enn meg, men jeg vil si til deg at du må være litt tålmodig med han. Jeg kan ikke vite eksakt tid, men tror det vil ta noe lenger enn du tror/håper.....mest sannsynlig i løpet av høsten. Og om du går rundt i spenning og det gjør deg nervøs eller trist, så ta kontakt med han og sjekk opp hvor han blir av....Kunne du gjort det, kanskje? :) Alt godt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Hvis du har mulighet til å se på meg og det som skjer rundt meg så hadde jeg satt pris på det. 

Jeg er 44 år gammel. Jeg søker etter et nytt spor. Hva tror du at er sporet for meg?

Jeg har familie, mann og to barn men også noen fler. Ser du noe ang det?  

Ser du hvordan veien vil være videre?

 

Anonymkode: 514b9...732

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! :)

Jeg oppdaget din forrige tråd akkurat for sent, og ser at jeg også oppdaget denne sent. Men håper likevel at du finner tid til å se hva du får opp når det gjelder meg ❤️

Kvinne 54, har hatt mange tøffe år, også med sykdom, men har en indre, ukuelig livsvilje som liksom aldri gir seg. Jeg vil så gjerne både bli bedre fysisk og få et godt liv med en mann, en jeg kan bli gammel med og at vi kan gjøre hverandres liv bedre enn hva det er hver for oss.

Jeg møtte for få år siden en mann, ble kjent, venner og skulle til å begynne å date da vi innså at vi begge likte den andre veldig godt. Så skjedde uforutsette ting med hans liv, og i utgangspunktet må jeg anta at det aldri blir oss. Jeg føler jeg har akseptert at det ikke blir oss, men han traff meg hardt.

Jeg lurer på om du ser en ny og varig mann i mitt liv? Ev. om du ser noe om ham som gjør at jeg kan kjenne ham igjen. Nå "svever" det et par menn rundt meg, gode personer på sine måter, men jeg tror egentlig ikke noen av dem er den rette for meg. Ikke så ofte jeg møter noen som virkelig rører hjertet mitt.

Jeg har i utgangspunktet god intuisjon og har alltid hatt et forhold til energier, men føler etter siste par år at jeg mister mer kontakten med dette, eller kanskje er det troen som svikter på å få det bedre. Håpet er det sterkt og klart, men troen er nok mer tynnslitt. Et tap av av min nærmeste venn siste året har også vært tøft å forholde seg til.

Tross alt dette er jeg opptatt av å tilføre livet mitt nye impulser, være så aktiv som er mulig for meg, utvide nettverket med gode personer, skaffe meg nye impulser og gi tilbake til andre som kan trenge det.

Så, jeg lurer vel på om jeg finner riktig mann og også om du får opp noe annet om min fremtid?

Uansett om du får tid til å lese om meg, det skinner gjennom alt jeg har lest deg skrive at du virkelig bryr deg og at mange finner god hjelp i dine svar, så flott for at du gir av deg selv på denne måten og tar deg tid til å formidle den gaven du har! ❤️ 

Anonymkode: 9b3c8...630

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Oppreist skrev (15 minutter siden):

Det kjennes som om du går og venter på noe spesielt? Et svar på noe? Og du går rundt i spenning og vet ingenting. Kjennes som om du nesten har litt angst i dette, uten at jeg kan sette fingeren på hvorfor. Han vil ta kontakt, men av en eller annen grunn drøyer det. Jeg vet ikke hvorfor men oppleves som som det er noe han må prosessere. Dette vet du mer om enn meg, men jeg vil si til deg at du må være litt tålmodig med han. Jeg kan ikke vite eksakt tid, men tror det vil ta noe lenger enn du tror/håper.....mest sannsynlig i løpet av høsten. Og om du går rundt i spenning og det gjør deg nervøs eller trist, så ta kontakt med han og sjekk opp hvor han blir av....Kunne du gjort det, kanskje? :) Alt godt. 

Takk! ❤️Treffer 100% der 😮 Det er litt komplisert og det er derfor jeg stresser. Stresser rundt det han må prosessere som er en ganske stor greie og det som da avgjør om det blir oss eller ikke (dette er drømmemannen derfor også angst og mye spenning rundt det). Så jeg er tålmodig pga. dette og går da rundt og tripper og venter  :sjenert: Dersom du føler det er korrekt, har du mulighet til å fange opp/føle noe hvilken vei han tipper mot?

Anonymkode: 5ccc5...ba5

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppreist skrev (7 timer siden):

Takk 🌹

Kjenner på vakuum. Kanskje er det det du selv beskriver som at livet er på vent. Her får du en øvelse av meg: hvis jeg ber deg skrive ned tre ting du tror du "venter på", hva ville det være? Klarer du komme på noe eller du tom? Hvis du ikke kommer på noe hva tror du at du lengter etter for at livet skal være bedre? 

Og hvis du faktisk klarer komme på noen ting du venter på, så er neste spørsmål: hva skal til for at du kan oppnå det? 

Jeg lurer også på om du er en type som har opplevd enten mobbing, kritisering eller å bli snakket ned/ikke verdsatt? Enten i oppvekst eller i en relasjon? For det er som om noe blokkerer ditt fulle potensiale. Vet du feks at du er kreativ? Finn det frem. Og du kan være morsom og gøy å være rundt men du driver og lytter til noen indre stemmer som ikke bygger deg opp. 

Jeg håper dette kan være en start på at du går litt inn i deg selv og prøver finne ut av disse stengslene som gjør at du blir værende i vakuum. 

Det var det jeg fikk. Og det kan godt tenkes jeg tar feil men uansett så kjente jeg det slik. Lykke til. Alt godt 🙂

Takk for svar. Kan avsløre at til tross for at jeg er såkalt klarfølsom, så er det langt verre å finne ut av ting som gjelder meg selv 🙈

det med oppvekst  og kreativitet stemmer.  Og det er helt riktig at jeg ikke kommer på noe. Egoet mitt mener at jeg har det greit som jeg har det. Mens den andre delen i meg vet at jeg må komme meg videre. Venter på noe,ja. Men vet ikke hva. 

Takk for at du tok deg tid.  Jeg vet godt hvor tidkrevende dette kan være.  Hvis du kommer på noen tilføyelser, så si gjerne ifra.  Klem. 

Anonymkode: ef38b...e92

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinne 47. Bor på østlandet, singel.

Kommer jeg til å fortsette i den jobben jeg har nå?

Lommer jeg til å treffe en normal mann?

Kommer energien min noe gang tilbake?

 

Takk❤️

Anonymkode: 06cee...ce2

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Kvinne 44 her m 2 ganske store barn. 
Vært mer eller mindre 100% alene i alle år, men har hatt kortere forhold som ikke har vært gode. 
Har rett og slett en frykt for å velge feil mann igjen, og gjør meg derfor ganske utilgjengelig.. 

Vil jeg etterhvert kunne åpne meg for et nytt forhold med en SNILL mann? 
 

Lurer også på om jeg vil greie å gå ned i vekt som jeg så inderlig ønsker men ikke har fått til..? 
 

Anonymkode: 07eec...3e3

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinne, 42 år. Har fibromyalgi og har to ungdommer på 19 og 15 år. 

Er samboer med en mann på 43, som i det siste har slitt litt med helsa. Han har et barn på 12. 

Vi har kjøpt hus sammen og har det egentlig veldig fint på alle måter, men noen ganger er det et gjentagende problem mellom oss voksne. Jeg har vært tålmodig lenge men vil det bli en endring slik at jeg blir fornøyd? Er dette sjelevennen min og blir vi gamle sammen? Hva får du på oss og om situasjonen❤️

Anonymkode: b8c25...5d2

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har spurt ett spørsmål allerede så dette er mitt andre, om det er greit. 

 

Kvinne 36, har alltid hatt et dårlig forhold til min mor, og har hele livet fått høre av henne og andre i familie at det er min feil, hun har en avsky for meg og får nesten dagen sin ødelagt når hun ser meg. Det gjør vondt, å se henne så snill og hyggelig med alle andre, mens privat med meg må hun nesten vise meg at jeg ikke betyr noe. 

Jeg har en avstand til henne på mange måter, slipper henne ikke inn i livet mitt, men har aldri helt klart å forstå hva det er, hvorfor er hun slik mot meg, hva føler og tenker hun, hater hun meg virkelig så mye som hun gir uttrykk for? Hadde blitt veldig glad om du kan se hva du får opp her. Føler jeg står ved et slags veiskille, men ser ikke helt hva det er. Takk. 

Anonymkode: 4cb78...8e8

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppreist skrev (11 timer siden):

Ja det er det absolutt en mulighet for. Jeg kjenner på en forsoning som har vært og er tilstede mellom dere, at det fortsatt er en tiltrekning der og at dere er på et annet sted nå enn da det ble brudd. Dere har begge vokst og reflektert og har respekt for hverandre. 

Dersom du ønsker dette kan du jo foreslå å gjøre noe hyggelig sammen en kveld? Jeg tror svaret blir positivt. Lykke til. 

Alt godt 😊

Takk for svar.❤️

Jeg tror du har mye rett i det du skriver. Vi var på et veldig fastlåst sted da vi avsluttet forholdet, men jeg tror kjærligheten fortsatt var der, den ble bare vanskelig å få øye på med så mye støy i relasjonen. Tid og avstand har gitt oss mulighet til å reflektere over ting på hver vår kant. 
Jeg tror vi begge er redde for å havne tilbake i sporet som førte til brudd, for det var en vond tid for oss begge.

Kanskje jeg rett og slett bare skal hoppe i det? Om han ikke ønsker å prøve på nytt så får jeg i det minste en avklaring.

Anonymkode: 4dc3e...a21

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...