Bekjent som kutter all kontakt med de nærmeste

[AnonymBruker]

Jeg har ei tidligere venninne som har kuttet kontakten med bl.a. meg og ei felles venninne for lenge siden. Vi synes det er trist at hun ikke vil ha noe med oss å gjøre. (I tillegg til mange andre). Hun flytter ofte, og får seg nye forhold og nye venner hele tiden. Men de fleste langvarige venner har hun slettet fra vennelista på fb.
Jeg har ikke gjort henne noe galt og tenker på hun ofte, og synes det er rart hun bare kutter oss ut sånn. Ene venninna mi prøvde å legge henne til som venn igjen og snakke med henne på fb, men fikk ingen respons. Det er forresten snakk om voksne folk, ikke ungdommer eller noe sånn.
Jeg har og en annen bekjent som gjør noe lignende, kutter ut de langvarige relasjonene og får hele tiden nye… hva kan være grunnen til at folk gjør sånt? 

Anonymkode: bc9d4...668

[AnonymBruker]

Jeg gjør det samme. Jeg føler vi har mistet kontakten, vennskapet er enveis, de er dårlige venner. Vil egentlig ikke bruke tid med meg.

Anonymkode: f8561...f37

[AnonymBruker]

Man vokser fra hverandre. 

Anonymkode: dff84...9e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.8.2024 den 22.49):

Jeg gjør det samme. Jeg føler vi har mistet kontakten, vennskapet er enveis, de er dårlige venner. Vil egentlig ikke bruke tid med meg.

Anonymkode: f8561...f37

 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Man vokser fra hverandre. 

Anonymkode: dff84...9e8

Les hva hun skriver da.

Dette er jo et mønster. Noe helt annet enn å vokse ifra hverandre, eller at man mister kontakten med hverandre. Det er ikke normalt og stadig flytte og få seg nye kjærester og venner hele tiden. Og kutte de ut etterhvert. Psykisk sykdom kalles det.

Anonymkode: a4a2d...a78

[AnonymBruker]

P

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

Les hva hun skriver da.

Dette er jo et mønster. Noe helt annet enn å vokse ifra hverandre, eller at man mister kontakten med hverandre. Det er ikke normalt og stadig flytte og få seg nye kjærester og venner hele tiden. Og kutte de ut etterhvert. Psykisk sykdom kalles det.

Anonymkode: a4a2d...a78

Når man flytter mye er det vanskelig å holde kontakten med alle man møter.

Dette kunne like gjerne tidligere venner skrevet om meg. Jeg har valgt å ikke ha kontakt med de lengre da de har oppført seg som dårlige venner. Det vil de nok selv nekte for, fordi de ikke evner å se at det er ugrei oppførsel.
 

Ikke alle vennskap varer livet ut - eller bør det. Det betyr ikke at man er psykisk syk. Alle forteller sin egen historie TS.

Anonymkode: 8ac7e...9ce

[Warrior]

Jeg gjør det selv. Jeg har en tendens til å være sist prioritert eller god nok når andre ikke er tilgjengelige eller har tid. Jeg er også god nok når det er snakk om å låne penger, eller at de trenger hjelp til et eller annet og når det er deres bursdag ifh. gaver o.l. 
 

Som voksen har man ansvar for eget liv, det er bedre å ha null venner og slekt enn folk som kun bruker deg og ikke bryr seg om deg. 
 

Jeg er kjempe streng på mennesker jeg slipper inn i livet mitt. Det er ikke farlig å være alene og jeg følte meg mye mer ensom i felleskap med folk som ikke var autentisk. 
 

 

[AnonymBruker]

Opplevde det samme selv, da var det i stor grad psykiatri inne i bildet.

Personen det gjelder har i lengre tid ikke tatt imot hjelp og støtte fra venner i tunge tider, og blitt veldig sint om en prøver å "blande" seg inn, og klager til andre i ettertid att "vi ikke stilte opp"  her snakker vi om å kutte ut alle i nærmeste krets, ikke bare en. 

Alle rundt denne personen er løgnere og narsissister,som kun stilte opp for å skinne selv, så denne personen kuttet oss ut for å beskytte seg selv. Dette er tanker fra denne personen.  For oss andre har det blitt mer "det en tenker om andre, er en selv" 

Dette har vært ganske sårt, men hva kan en gjøre? Det er ett voksent menneske med samtykkekompetanse det gjelder. 

Har i ettertid oppdaga en masse ting som egentlig ikke var helt som det skulle, episoder der denne personen har oppført seg ganske rart, tydelig fart med løgn, i dekke av å vere venn, men som egentlig har vært manipulering og gaslighting.

Denne personen var feks overdrevet opptatt av gaver, att alt skulle vere så overdådig enda inntekten ikke kunne forsvare slike gaver, så ble h*n veldig fornærmet om det ikke kom det samme ,eller litt bedre i retur. Slike ting var god grunn nok til å kutte ut folk feks. Ble fryktelig sjalu og negativ om noen såg ut til å ha det for fint en periode, da ble de snakket ned, begravde seg ned i endel bitterhet, og såg sjelden det positive i ting.  ( men ja, det var endel motgang inne i bildet, så kan skjønne det ble tungt i en periode) 

Hva gjør mann? det verste er jo å se att ett menneske sliter såpass og en kan ikke gjøre noe med det, får bare håpe det går bedre idag. Denne personen har nå tatt ett valg, og jeg er kanskje så overfladisk att jeg tenker att det er lite en kan gjøre, og går videre med meg og mitt, og det gjør jeg. 

Anonymkode: 38d1f...676

[AnonymBruker]

Er ikke sikkert hun føler det samme. 

Anonymkode: a7aa5...989

[AnonymBruker]

On 8/28/2024 at 6:18 AM, Warrior said:

Jeg gjør det selv. Jeg har en tendens til å være sist prioritert eller god nok når andre ikke er tilgjengelige eller har tid. Jeg er også god nok når det er snakk om å låne penger, eller at de trenger hjelp til et eller annet og når det er deres bursdag ifh. gaver o.l. 
 

Som voksen har man ansvar for eget liv, det er bedre å ha null venner og slekt enn folk som kun bruker deg og ikke bryr seg om deg. 
 

Jeg er kjempe streng på mennesker jeg slipper inn i livet mitt. Det er ikke farlig å være alene og jeg følte meg mye mer ensom i felleskap med folk som ikke var autentisk. 
 

 

Akkurat slik er det for meg også.

Utenifra ser nok folk på meg på samme måte som beskrevet i HI, og det har vært depresjon i bildet hos meg, men alle menneskene jeg har kuttet kontakt med (som regel har jeg latt det sakte dø ut over tid, uten drama eller lignende), har vært fordi relasjonene tapper meg for energi. Jeg har blitt veldig såret av flere kjærester og to venninner, og det har gjort meg veldig selektiv i etterkant.

Jeg ønsker kun mennesker i livet mitt som gir meg energi - og det er kun en håndfull personer som gjør dette. Jeg elsker mitt eget selskap og føler meg aldri ensom, og jeg ønsker ikke å fylle livet med mennesker kun for å ha folk der. Det ser jeg svært mange andre gjøre.

Dessuten er det dessverre et gjentakende mønster hvor mange mennesker (ofte ubevisst, helt sikkert) drar deg ned for å matche dem, enn å hjelpe hverandre bygge hverandre opp. Jeg er i voksen alder blitt veldig brvisst på dette og gjør alt jeg kan for å hjelpe bygge opp dem rundt meg, og da ønsker jeg det samme fra dem. Slik forbedrer vi våre liv sammen, samtidig som vi skal være støtter for hverandre når livet er tungt.

Disse kvalitetene har jeg ikke funnet i mer enn håndfull mennesker hittil, og da beholder jeg de for alt det er verdt - resten ønsker jeg det beste for, men ikke i min indre sirkel.

Anonymkode: ad4b4...02b

[Grevling]

Jeg kan relatere til det.

Vennskap må for meg være basert på mer enn nostalgi og at vi har kjent hverandre lenge. Får jeg ikke noe positivt ut av et vennskap så går jeg videre. Riktignok verdsetter jeg det fine vi har hatt, men det finnes ofte en tid for alt. Jeg liker alltid å se fremover. Med en gang en relasjon kun handler om å snakke om "gamle dager" og vær og vind så er det på tide med nye impulser. Det finnes så mange kjekke og spennende folk med livsgnist der ute. 

Det kan sikkert provosere noen, men mange nordmenn kan bli veldig trauste og a4 mens livet bare raser forbi. Vi lever en gang og skal dø. Bruk tiden godt og ikke la noen holde deg igjen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Akkurat slik er det for meg også.

Utenifra ser nok folk på meg på samme måte som beskrevet i HI, og det har vært depresjon i bildet hos meg, men alle menneskene jeg har kuttet kontakt med (som regel har jeg latt det sakte dø ut over tid, uten drama eller lignende), har vært fordi relasjonene tapper meg for energi. Jeg har blitt veldig såret av flere kjærester og to venninner, og det har gjort meg veldig selektiv i etterkant.

Jeg ønsker kun mennesker i livet mitt som gir meg energi - og det er kun en håndfull personer som gjør dette. Jeg elsker mitt eget selskap og føler meg aldri ensom, og jeg ønsker ikke å fylle livet med mennesker kun for å ha folk der. Det ser jeg svært mange andre gjøre.

Dessuten er det dessverre et gjentakende mønster hvor mange mennesker (ofte ubevisst, helt sikkert) drar deg ned for å matche dem, enn å hjelpe hverandre bygge hverandre opp. Jeg er i voksen alder blitt veldig brvisst på dette og gjør alt jeg kan for å hjelpe bygge opp dem rundt meg, og da ønsker jeg det samme fra dem. Slik forbedrer vi våre liv sammen, samtidig som vi skal være støtter for hverandre når livet er tungt.

Disse kvalitetene har jeg ikke funnet i mer enn håndfull mennesker hittil, og da beholder jeg de for alt det er verdt - resten ønsker jeg det beste for, men ikke i min indre sirkel.

Anonymkode: ad4b4...02b

Kjenner meg igjen i mye av dette, jeg har også opplevd å bli såret, tappet for energi og til og med syk av venninner og andre relasjoner. Det finnes liksom ingen god måte å si sånt på, så jeg har brukt samme 'gli ut' - metode som deg

Jeg har valgt å ikke ha noen nært nå i det hele tatt. Det må bli sånn en periode, helt nødvendig for min egen helse. Som deg føler jeg meg heldigvis heller ikke ensom.

Så godt at du har en håndfull du klarer å stole på og som gir deg energi, gratulerer med at du tar vare på deg selv ❤️

Anonymkode: 7d73f...260