16 år og gravid

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Veldig rart og be noen ikke få et barn 🤦‍♀️ jeg som sagt sto helt på egne bein, klarte det helt fint. Jeg klarer meg mye bedre en noen andre som fikk barn tidlig og hadde masse støtte rundt seg. Man får til det man vil, man må ikke ha alt det du snakker om på stell. Jeg fant venner med barn og aldri vært noen som elsker og fly ut så følte ikke jeg gikk glipp av noe. 
men og be noen ikke få barnet det bør du stoppe med, kom med råd men ikke be noen gjøre noe bare fordi det ikke passer deg

Anonymkode: 4a86f...b0c

Det handler om å gi råd utifra egne erfaringer. Jeg fikk flere barn senere i livet. Er i dag gift,har et stort flott hus,en utdannelse og full jobb! Det er ikke typisk for en som har fått barn i tidlig tenårene! Dette er ikke noe som kommer gratis. Det krever mere når man skal oppnå de samme tingene som alle andre,men med et lite barn å ta hensyn til. Når du vil ta kjøretimer for å ta sertifikatet,men barnet trenger ny vinterdress og støvler,så er ikke det bare noe som "ordner seg"!  Beklager,mener ikke å være krass iforhold til ditt innlegg,men utifra skriveferdighetene dine så tviler jeg nesten på om du har fullført ungdomsskolen. Til ts,ikke få barnet!

Anonymkode: e3d16...a31

[AnonymBruker]

Jeg ble mor som 17 åring, og det gikk veldig fint selvom det såklart var en helomvending i livet. Aldri angret på valget jeg tok om å beholde han. Jeg og sønnen min har alltid hatt en nært og godt forhold, nå er han snart myndig. 

Selv kommer jeg fra en vanskelig barndom, og hadde også psykiske utfordringer med depresjoner som ung. Har aldri slitt med depresjoner noen gang igjen etter jeg fikk sønnen min, jeg tror det er fordi jeg virkelig fikk noe å leve for og ta tak i livet mitt for. 

I dag er jeg gift og har til sammen tre barn, livet er veldig godt.  

Jeg ønsker deg masse lykke til ❤️

Anonymkode: 50a3b...91f

[Juliv]

AnonymBruker skrev (På 23.8.2024 den 13.53):

Hva av det jeg forteller som gjør at dere evt tenker det ikke kan gå for meg. Dere kjenner meg jo ikke men kom gjerne med innspill og meninger❤ 

Å bli alenemor i en alder av 17 år er en beslutning som krever nøye overveielse, både med tanke på din egen fremtid og barnets fremtid.

Dette innebærer å reflektere over hvordan denne avgjørelsen vil påvirke dine muligheter, relasjoner, økonomi, og generelle livskvalitet.

Selv om det kan føles koselig og givende å ha et barn, må du også være forberedt på hvor krevende det vil være. Som ung alenemor kan du gå glipp av mange opplevelser som vennene dine vil ha—ting som fester, reiser, studier, og friheten som følger med ungdomsårene. Dette vil føre til at dere glir fra hverandre over tid, fordi dere vil leve i to helt forskjellige verdener.

Når det gjelder fremtidige forhold, vil det være utfordrende å finne en partner som er villig til å ta på seg rollen som stefar i ung alder. Dere vil ikke få den bekymringsfrie starten på et forhold som mange unge par nyter, med spontanitet og tid til å bygge et sterkt fundament. Og dessverre, selv om samfunnet har utviklet seg, eksisterer det fortsatt stigma knyttet til unge alenemødre, noe som kan gjøre det vanskeligere å navigere i sosiale situasjoner, som for eksempel å bli akseptert av andre foreldre i barnehagen.

Du nevner at du har penger til å forsørge barnet, men det er viktig å vurdere hvor mye penger som faktisk er nødvendig for å gi barnet en trygg og stabil oppvekst. Tenk at familier med en samlet inntekt på en million kroner i året opplever økonomiske utfordringer. Har du penger som vil vare over tid, eller er det et kortsiktig beløp? Barn trenger økonomisk støtte ikke bare i småbarnsperioden, men også gjennom barndommen og ungdomsårene.

Jeg anbefaler at du leser erfaringene til barn av unge mødre i denne tråden. Dette kan hjelpe deg med å gjøre en beslutning som ikke bare er basert på hva du føler akkurat nå, men også på hva som vil være best for deg og barnet ditt på lang sikt.

Lykke til❤️

[Melus]

Det virker som du har bestemt deg allerede, så jeg håper du virkelig får så god hjelp og støtte som du ser for deg at du vil få. 
Jeg tror ikke barnevernet vil reagere positivt, men med sterk bekymring. 
Å lese en 16-åring skrive at penger ikke er et problem, øker bekymringen ytterligere. Du snakker om en arv, men den arven vil en dag ta slutt, antakelig lenge før du er ferdig utdannet og kommet deg i arbeid. Barn er dyrt, dyrere enn du kan se for deg. 
 

Jeg fikk selv barn tidlig, og selv om jeg ikke angrer på barnet mitt, fordi jeg elsker henne, så hadde jeg ikke fått henne igjen om jeg kunne skrudd tiden tilbake. Og det er utelukkende for hennes del. Nå er jeg voksen og gammel og ser alle feil jeg har gjort, og alt hun har måttet «lide» på grunn av min alder, som hennes mye yngre søsken har sluppet. 
 

Du sier du har mye selvinnsikt og er moden og reflektert, men innleggene dine forteller meg noe annet. En moden og reflektert 16-åring ville forstått at det er en ekstremt dårlig idé å sette et barn til verden, både i din alder, men også i din livssituasjon. 

[AnonymBruker]

Melus skrev (13 minutter siden):

Det virker som du har bestemt deg allerede, så jeg håper du virkelig får så god hjelp og støtte som du ser for deg at du vil få. 
Jeg tror ikke barnevernet vil reagere positivt, men med sterk bekymring. 
Å lese en 16-åring skrive at penger ikke er et problem, øker bekymringen ytterligere. Du snakker om en arv, men den arven vil en dag ta slutt, antakelig lenge før du er ferdig utdannet og kommet deg i arbeid. Barn er dyrt, dyrere enn du kan se for deg. 
 

Jeg fikk selv barn tidlig, og selv om jeg ikke angrer på barnet mitt, fordi jeg elsker henne, så hadde jeg ikke fått henne igjen om jeg kunne skrudd tiden tilbake. Og det er utelukkende for hennes del. Nå er jeg voksen og gammel og ser alle feil jeg har gjort, og alt hun har måttet «lide» på grunn av min alder, som hennes mye yngre søsken har sluppet. 
 

Du sier du har mye selvinnsikt og er moden og reflektert, men innleggene dine forteller meg noe annet. En moden og reflektert 16-åring ville forstått at det er en ekstremt dårlig idé å sette et barn til verden, både i din alder, men også i din livssituasjon. 

Godt skrevet. Lytt til de som har vært der, pls.

Anonymkode: 7dad6...c81

[AnonymBruker]

Jeg er barn av en ung mor. Selv om hun var snill og ga meg mat, klær og kjærlighet evnet hun ikke å være voksen og oppdragende eller vareta min emosjonelle helse, men satte seg og sine behov først, for hun var jo så ung. Barn ingen hindring. Og hun var gift med min far så hun var ikke alenemor en gang. Hennes søster var enda yngre da hun fikk barn og jeg ser det samme der. De greide ikke være voksne, men oppførte seg som barn selv og så på oss barna som sine venninner. Dessverre har de heller ikke i "voksen" alder greid å oppføre seg som en forelder, noe som gjenspeiler seg i relasjonen vår nå. Hun greide aldri å tilpasse seg rollen som mor. Selv om hun prøvde veldig hardt. 

Så mitt råd er å vente til du er voksen,  og ikke bruk en baby til å fylle noen hull eller være en erstatning for savn eller psykisk uhelse. 

Anonymkode: c5233...791

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt abort hvis jeg var deg, det er mye som taler imot at du skal klare påkjenningen det er å ta vare på et menneske som er fullstendig avhengig av deg, beklager.

Du er bare 16, du har god tid til å få orden på livet før du eventuelt får barn senere i livet.

Anonymkode: 0188d...da4

[Melus]

Anbefaler deg å kontakte Amathea for rådgivning. 

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å tenkja igjennom ting fleire gongar. 

Vanskelig å gi eit konkret råd.

Du skriver at du ikkje føler du kan ta det bort fordi det er eit lite liv. Du er sikkert nærare 15 veker når timen for abort kjem. 

Du kan adoptere bort barnet. Du kan velja noko anna enn abort. Masse ufrivillig barnlause som hadde gitt barnet eit godt liv. 

Anonymkode: 6d67c...365

[AnonymBruker]

Hei TS. Jeg selv var under barnevernet da jeg som 18 åring ble gravid. Jeg hadde også støtte i familie rundt, men var sammen med barnefar. Selv tenkte jeg at jeg nå var voksen og reflektert, så dette skulle jeg klare. 
dessverre har barnevern lite tro på unge foreldre, spesielt om du står alene. 
 

når du er i barnevernet når du blir gravid blir det automatisk sendt bekymring, og blir opprettet undersøkelses sak, når du får barnet, Det endte ikke godt i mitt tilfelle, og fra babyen var 6 mnd mistet jeg omsorgen. 
kjempet mot barnevernet i alle år (10 år) og jeg har aldri opplevd en sånn følelse av kjærlighetssorg før. Jeg ville bare dø.. 
dessverre er norsk barnevern skummelt, man kan og møte på godhet, men det er ingen garanti. Norsk barnevern er kjent i hele verden pga hvordan de opptrer og tar fra foreldre omsorgen uten særlig grunn. 

nå er jeg 30 år, og jeg ser jo nå som jeg faktisk er voksen, at jeg ikke var voksen på den alderen jeg tenkte jeg var det. Mulig de så dette, men jeg vet at jeg gjorde alt i min makt for barnet mitt sitt beste. 
 

jeg ville nok dessverre rådet deg til å ta abort. Prøv å være ung litt til, før du finner deg en kjæreste du vil være med livet ut. For den stabiliteten, kjærligheten og lykken man får, ved å dele foreldre rollen med den personen, er virkelig alt! Det kan jeg skrive under på etter å ha fått barn nr 2 nettapp med drømmemannen❤️ og det var utrolig deilig å ikke ha barnevernet som kontrollerer å snuser i alt vi gjør også. 

jeg husker at jeg fikk lignende råd, jeg skulle ønske jeg hørte på de, og heller fikk samme barn senere. Uansett, masse lykke til 

Anonymkode: 6fa8d...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.8.2024 den 11.15):

Det at du har en psykisk lidelse og er i barnevernssystemet samt BUP tilsier jo at du er langt mer ressurssvak og hjelpetrengende enn dine jevnaldrende. Da er det heller ikke overraskende at man har såpass dårlig kontroll på prevensjon og partner at man blir uplanlagt gravid med en fyr som overhodet ikke ønsker å være i bildet. Du har jo også rukket å gå nærmere 30 % av svangerskapets lengde uten å få med deg at du er gravid.

Dette vil jo bli et barn som skal forsøke å klare seg mot alle odds; en alenemamma med psykisk diagnose som er innunder barnevernet. Husk at psykiske lidelser av sterkt arvelige og at et barn nå vil gi deg en blytung bagasje som vil gjøre at svært mange unge menn velger deg vekk i fremtiden. Det samme vil også gjelde barnefaren, som uansett samarbeidsevne vil være uløselig knyttet til dette barnet livet ut.

Anonymkode: b3eb2...5a1

Dette svaret gremmer meg - jeg var et barn som opplevde omsorgssvikt, overgrep og hadde store problemer psyiksik i fht å stole på mennesker, spesielt voksne - det hindret meg ikke i å være en ressurssterk ung dame, en som fikk gode karakterer, var pliktoppfyllende og "voksen" for alderen, klarte meg selv tidlig, ble "kastet ut hjemmefra" når jeg var 15 og i følge deg skulle jeg vært en "taper" men tvert imot har jeg solid utdannelse på tross av at jeg såvidt rakk fylle 18 før keg ble mor - og jeg studerte mens jeg var alene forelder og jobbet fulltid og fikk min master, samt at jeg i dag har en årsinntekt oppunde en mill fra min "vanlige jobb" og tjener gode penger på eget firma ved siden av. Mine bar er ressurssterke, har gode jobber og utdannelse og klarer seg utmerket. JEg ble gravid PÅ piller etter mitt første samleieforsøk med kjæresten og det var attpåtil MED kondom, så den fordømmende holdningen kan egentlig ikke si noe om andre enn deg.. DEt er ikke noe "Mot alle odss" det er på tross av alle fordømmende meninger fra priviligerte menneser som ikke vet bedre enn sin egen verden i så fall at TS og barnet klarer seg helt fint. 

Anonymkode: 4cff9...884

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.8.2024 den 12.23):

Jeg er barn av et barn som fikk barn (hun var 17 år og 2 mnd da jeg ble født).

Det var ingen dans på roser, og hun evnet ikke å se barnet hun fikk. Hun lot det skure og gå, jeg var mye overlatt til meg selv. Der var ingen støtte å få hjemmefra, spesielt emosjonelt. Hun hadde ikke dine forutsetninger, hun hadde bedre. Hun mener hun var (og er) en god mor. Det stemmer overhodet ikke.

Ikke få dette barnet. Bli voksen før du får barn.

Han kan når som helst ombestemme seg. Det er ikke opp til deg å avgjøre. Han har rett på samvær, og det kan dere ikke avtale dere bort fra. Det er kun en dom fra retten som kan ta fra han denne retten. Og du kjenner han ikke engang, men å pule han var greit...

Der er mer i livet enn tenårene, du har årene på vgs, høyere utdannelse osv. Og jo, du kommer til å gå glipp av masse om du velger å få dette barnet.

Om hjelpen i familien hadde vært så mye og bra, hadde ikke barnevernet vært nødvendig. Dessuten, dette forsvinner så snart du er 18 år.Om hjelpen i familien hadde vært så mye og bra, hadde ikke barnevernet vært nødvendig. Dessuten, dette forsvinner så snart du er 18 år.

Du er en jente, et barn. Barn skal ikke få barn. Penger gjør deg ikke utelukkende til en god omsorgsperson. Du kan gjerne tro at du har selvinnsikt og gode refleksjoner, men livserfaringen din er begrenset.

Og hva etter vgs da? Hva er planen din da?

Anonymkode: 8455d...7fd

Jeg reagerer veldig på det du skriver med at 

"Om hjelpen i familien hadde vært så mye og bra, hadde ikke barnevernet vært nødvendig. Dessuten, dette forsvinner så snart du er 18 år." Du vet jo ingenting om hva som gjør at hun er i barnevernet? Selv om man vet at det ofte er grunner som omsorgssvikt osv så skal man huske på at det ikke betyr at man har en resurssvak familie.  Det kan være hun bor i fosterhjem hos en ordentlig familie eller bor hos ett annet familiemedlem. Uansett så er det veldig fordomsfult å anta at hun ikke har hjelp I familien på grunn av barnevernstiltak.  

Anonymkode: d764a...320

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.8.2024 den 11.15):

Det at du har en psykisk lidelse og er i barnevernssystemet samt BUP tilsier jo at du er langt mer ressurssvak og hjelpetrengende enn dine jevnaldrende. Da er det heller ikke overraskende at man har såpass dårlig kontroll på prevensjon og partner at man blir uplanlagt gravid med en fyr som overhodet ikke ønsker å være i bildet. Du har jo også rukket å gå nærmere 30 % av svangerskapets lengde uten å få med deg at du er gravid.

Dette vil jo bli et barn som skal forsøke å klare seg mot alle odds; en alenemamma med psykisk diagnose som er innunder barnevernet. Husk at psykiske lidelser av sterkt arvelige og at et barn nå vil gi deg en blytung bagasje som vil gjøre at svært mange unge menn velger deg vekk i fremtiden. Det samme vil også gjelde barnefaren, som uansett samarbeidsevne vil være uløselig knyttet til dette barnet livet ut.

Anonymkode: b3eb2...5a1

 

TS her!

 

Her er det også mye som blir påstått om meg og sitvajsonen som ikke stemmer. 

 

Jeg reagerer veldig på mange av svarnene jeg fikk på hovedinnlegget jeg skrev for noen uker siden.

 

"Det at du har en psykisk lidelse og er i barnevernssystemet samt BUP tilsier jo at du er langt mer ressurssvak og hjelpetrengende enn dine jevnaldrende. Da er det heller ikke overraskende at man har såpass dårlig kontroll på prevensjon og partner at man blir uplanlagt gravid med en fyr som overhodet ikke ønsker å være i bildet. Du har jo også rukket å gå nærmere 30 % av svangerskapets lengde uten å få med deg at du er gravid."

 

Jeg har aldri skrevet noe om en psykisk lidelse? Jeg har derimot skrevet at jeg har bakrunn med dårlig psyke. Så det å gå så langt som å antyde at jeg har en psykisk lidelse på så lite grunnlag syns jeg er veldig sært. 

 

At jeg er i barnevernet og bup betyr IKKE at jeg nødvendigvis er langt mer resurssvak en Andre på min alder. Ja jeg har jo en sårbarhet i det her og har jo mistet mammaen min som også kan være grunnlag for at jeg har så mye hjelpeapparatet i bilde. Men ut i fra den lille informasjonen er det helt feil av deg å påstå du vet nok om sitvasjonen til å kalle meg så resurssvak. 

 

Og det du skriver med at det av disse grunner ikke er overraskende at jeg "ikke har kontroll på prevensjon og partner" og derfor blir uplanlagt gravid med en jeg ikke kjenner og "som overhode ikke ønsker å være I bilde" og greier å gå så langt i graviditeten uten å merke noe. Er også veldig provoserende fordommer.

Du vet ingenting om hvor vidt det er brukt prevansjon. Og du vet heller ingenting om grunnen til at han i utgangspunktet ikke skulle være i bilde. 

 

Alle disse tingene er detaljer og fordommer du har laget på alt for lite informasjon. 

 

Jeg skjønner veldig godt at man ut i fra det jeg beskriver kan få tanker om at "hun sikkert har en diagnose" at familien "er resursvak" at "hun prøver å nekte faren samvær" eller at "faren bare stakk" at hun "ikke har kontroll på prevensjon" osv osv som flere av dere har funnet på å legge til detaljer om. 

 

"Om hjelpen i familien hadde vært så mye og bra, hadde ikke barnevernet vært nødvendig. Dessuten, dette forsvinner så snart du er 18 år."

 

Det er som siste svaret på innlegget påpeker. Mange grunner til at en ungdom eller familie er i barnevernet. 

Så jeg syns det er en rask konklusjon at det at jeg har barnevernstiltak betyr at familien min ikke kan fungere som en støtte.

 

Jeg anbefaler dere alle sterkt å ikke svare på innlegg hvis dere skal komme med svar og meninger om noe som ikke verken er bekreftet eller stemmer overens med innlegget personen har skrevet. 

 

Føler man at man har for lite informasjon til å svare og gi en mening eller begynner man inni hode sitt å anta flere detaljer om sitvasjonen en TS skriver syns jeg på DET STERKESTE at du heller skal la vær å svare eller legge igjen en kommentar der du spør om mer informasjon. Så TS får mulighet til å bekrefte eller avkrefte antagelsene du har laget deg. 

 

 

Anonymkode: d764a...320

[AnonymBruker]

TS her igjen! Jeg er også veldig takknemlig for alle seriøse svar og begrunnelser folk kom med! Det var godt å se at noen faktisk leste innlegget og svarte med erfaringer og forståelse for sitvasjonen❤

 

På samme tid som jeg skrev innlegget rådførte jeg meg med amathea og en hel haug av folk som jobbet i barnevern og med psykisk helse for å drøfte ALT av spørsmål, problemstillinger og tanker. Så jeg er veldig glad jeg glemte bort denne tråden og ikke ble påvirket av de useriøse svarene men heller masse profesjonelle og familie som jo kjenner meg og min sitvasjon best og derfor fikk gitt ett meg veldig viktige innblikk og meninger om sitvasjonen min. Di hadde jo også hele bilde så jeg føler ikke jeg kunne gjort det på en bedre måte en å støtte meg, rådføre meg og høre på dem. 

Anonymkode: d764a...320

[Sefanja]

Gratulerer og lykke til. Hør med kommunen og jordmor om du kan bli med i trygg start. Det er litt ekstra oppfølging av helsestasjon etter fødsel

[AnonymBruker]

Gratulerer, mest med å ha tatt et valg, for det er vanskelig! 

Mitt eneste råd- ta i mot all hjelp du kan få, og be om mer hjelpe enn du tror du trenger. Det er ikke et spesielt råd til deg, men et generelt råd til alle som får barn. Det er totalt livsendrende på så mange måter, noe på godt, noe på vondt, og det er tøft og vanskelig å stå i alt alene. Alt fra at venninner kan komme og hjelpe deg å lage middag, bysse babyen mens du dusjer, til mer avansert foreldreveiledning gjennom barnevernet etc. Be om mer hjelp når du kjenner deg for sliten. Og, ha tro på at du kan klare det! Har to unge damer i familien som fikk barn veldig unge. De gikk glipp av noe som andre på deres alder gjorde, men nå er tables turned, ungene er nå myndige og de selv fikk forfremmelser på jobb tidlig i 30-årene (når deres kollegaer var midt i etableringsfase med små barn) og har nå god økonomi, frihet til å reise etc. Det var tøffe år i starten med både skole og sommerjobber, kabal for barnepass og alt sånt, men de har landa trygt og godt på begge beina. 

Anonymkode: b45ae...353

[AnonymBruker]

Sefanja skrev (3 minutter siden):

Gratulerer og lykke til. Hør med kommunen og jordmor om du kan bli med i trygg start. Det er litt ekstra oppfølging av helsestasjon etter fødsel

Tusen takk❤ Ja jeg har vært veldig på banen med det å få inn så mye hjelp å støtte som mulig. Jeg har selv kontaktet helsestasjonen og bedt om å få være med i god start. Jeg har kontaktet jordmor for tettere oppfølging av svangerskapet, ernæringsfysiolog for veiledning I forhold til hva jeg bør spise og som jeg skal unngå. Jeg har kontaktet ett opplegg for barselgruppe med mødre på samme alder som meg for å prøve å få ett større sosialt nettverk med andre på min alder i samme situasjon. Jeg har bedt om å få være med i ett speed og småbarns tim for veiledning og støtte og fått avtale med en som skal hjelpe meg å søke alt av pengestøtte jeg har krav på. Jeg har også snakket masse med barnefar og vi er enige om å ha en åpen dialog og kontakt i forhold til barnet og sitvasjonen

Anonymkode: d764a...320

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.8.2024 den 14.15):

Nei, ikke bruk et barn som terapi for deg selv. Det er nok av mennesker med ødelagt barndom fordi noen følte at de trenger noen å vise omsorg for. Du er overhode ikke moden nok på noen måte, og det vil ramme et barn hardt. 

Anonymkode: a33a9...8aa

Kan jeg spør hvor du fikk dette fra? At jeg skulle bruke barnet som terapi for meg selv?

Anonymkode: d764a...320

[Melus]

Godt å høre at du har tatt er valg, tiden før valget er tatt er veldig tung med mye tanker! 
 

Hvis du ikke allerede er medlem, så er det forskjellige Facebook termingruppen også. Der deler folk tips og råd om alt fra mat til babyutstyr, det er veldig hyggelig! 

[AnonymBruker]

Melus skrev (34 minutter siden):

Godt å høre at du har tatt er valg, tiden før valget er tatt er veldig tung med mye tanker! 
 

Hvis du ikke allerede er medlem, så er det forskjellige Facebook termingruppen også. Der deler folk tips og råd om alt fra mat til babyutstyr, det er veldig hyggelig! 

Det skal jeg sjekke ut! Takk for svar❤

Anonymkode: d764a...320