16 år og gravid

[AnonymBruker]

Tenk på denne måten. Du har null garanti for å få et helt frisk barn. Jeg ble mamma som 22 åring og det var tøft nok! Selv med barnefar I bildet og familie irundt. Ei venninne av meg fikk også barn som 22 åring men hun fikk et utviklingshemmet barn og barnefar greide ikke dette og lot ansvaret være hos henne..Er du såpass rustet i livet at du er I stand til å ta vare på et barn med tunge diagnoser eller utviklingshemninger? 

Anonymkode: 95b32...6ad

[AnonymBruker]

Klem til deg! Du har vært gjennom mye allerede i livet ditt. Jeg ville helt ærlig tatt abort hvis jeg hadde vært i dine sko. Det er tøft å ha barn, på alle måter, ikke bare økonomisk. Jeg ville konsentrert meg om å få livet og helsa på plass, og heller fått barn om en ti års tid. Alt vil ligge mye bedre til rette for deg slik at du kan være en best mulig mamma for barnet ditt da. Å satse på at barnevern og abup vil gripe inn hvis de ser at det bærer feil vei er helt ærlig ikke en spesielt god plan. 

Anonymkode: d1c3c...412

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.8.2024 den 15.12):

Det var ikke det jeg mente. Jeg mente jeg har barnevernet og familie å rådføre og veilede meg med om ulike ting med å ha en nyfødt / når barnet blir større. Uansett alder man får barn har man bare godt av å få veiledning og hjelp. Det er jo første barnet og da er man ny uansett alder. Jeg er fult inneforstått med at dette barnet er mitt ansvar og det har jeg satt meg veldig inn i. Og problemene med min psykiske helse er ikke på ett nivå hvor det kommer til å gå utover barnet men kan til en vis grad gå ut over hvor mye pusterom og tenkerom jeg får i mitt eget hode. Altså kan det gjøre at barnet blir det eneste som får alt den trenger mens jeg kanskje kommer til å ligge litt mer i minus en andre nybakte mødre. 

Anonymkode: d764a...320

Men hvis du er i minus vil det til syvende og sist gå ut over barnet. 
Jeg har en sønn som straks blir 16, og jeg ville ikke anbefalt noen 16-åring å bli forelder, og særlig ikke en tenåring som sliter mye fra før, slik du gjør. Bli voksen først. Du kan prøve og feile uten at det går ut over noen andre enn deg selv. Du slipper å planlegge absolutt alt du skal gjøre, hele døgnet, fordi barnet må ivaretas og det er bare deg. 

Anonymkode: d1c3c...412

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært for abort, men etter jeg fikk barn selv som 29 åring ble jeg enda mer for det. For at man skal være frem ett barn og oppdra det, må man både ønske og planlegge livet sitt for det. Fordi det er så krevende. 

Elsker barnet mitt, over alt på jord. Jeg har ingen psykiske lidelser, en godt betale jobb jeg liker, lykkelig gift med verdens beste mann og pappa som elsker familielivet, han har en godt betalt jobb, vi eier bolig med hage, har masse familie som krangler om å få være med barnet, og høy utdanning. Alikevel er det så jævla slitsomt til tider. Det er så mye mer enn man skulle tro, og ikke all verdens veiledning, bøker, hjelp eller penger kan forberede det på å bli forelder. 

Hadde jeg vært deg hadde jeg definitivt tatt abort frem til uke 18. 

Anonymkode: 0a396...ed5

[AnonymBruker]

Jeg tror det beste i din situasjon er abort, det er så mye du ikke kan gi barnet, først og fremst pga din alder, og også din situasjon, uten far, dine erfaringer er ikke de vanlige, du trenger hjelp selv og er et barn selv. Du burde hatt gode foreldre som tok seg av deg, du er bare et barn, og uansett hvor gode personlige egenskaper du har, er denne oppgaven for omfattende og vanskelig til at du kan klare det på en god måte. Du må ta vare på deg selv og vokse opp selv. Du burde gi deg selv lov til å være en ubekymret vanlig ungdom i mange, mange år til. 

Anonymkode: 154f6...3e7

[binders11]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Som du skriver kjenner jeg deg ikke. Men jeg kjenner godt til 16-åringer/tenåringer generelt sett. Det kan godt være at du er er unikum av en moden og reflektert ungdom, men helt ærlig så er sjansen større for at du er lik dine jevnaldrende. Og ingen på din alder bør få barn.

Og det handler IKKE om at du bruker lengre tid på skolen, går glipp av fester og har lav til ingen inntekt. Alle kan komme seg gjennom det.

Grunnen mener jeg er at et barn fortjener en forelder som er ferdig med sin egen barndom, psykisk frisk (eller som i det minste har jobbet seg gjennom og lagt bak seg de tunge årene og hendelsene), blitt kjent med hvem de selv er, er mer reflektert og verdensvant, som er robust nok til å tøre å stå opp for dem, som har ferdig utviklede evner til konsekvenstenkning, og har kapasitet til å genuint SE barnet og hva det trenger emosjonelt i alle utviklingstrinn. De fleste 16-åringer sliter med å ta emosjonelt vare på seg selv.

Jeg mener at de fleste 16-åringer ikke er i stand til å gi et barn det det trenger (som er helt vilt mye mer enn morsmelk, klær og tak over hodet), og jeg tviler på at du har selvinnsikt nok til å faktisk vite om du er som 16-åringer flest eller ikke. Alle mener nemlig at de er mer moden enn sine venner.

Anonymkode: 5c704...020

Veldig enig i dette. Alle kan gi et barn mat og klær, og det er heller ikke krise å gå glipp av fester, men å ivareta et barns psykiske og emosjonelle helse krever at man er ferdig med egen barndom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.8.2024 den 13.53):

Gjerne fra folk som kanskje fikk barn tidlig og hvordan det gikk og hvordan du løste det. Evt om det var noen "feil" du lærte av ved å bli ung mor. Hva slags reaksjoner og kommentarer dere evt fikk. Hva dere tenker kunne vært lurt med å ta abort. Hva av det jeg forteller som gjør at dere evt tenker det ikke kan gå for meg. Dere kjenner meg jo ikke men kom gjerne med innspill og meninger❤

Hilsen jente 16 (snart 17) år.

Anonymkode: d764a...320

Jeg er barn av et barn som fikk barn (hun var 17 år og 2 mnd da jeg ble født).

Det var ingen dans på roser, og hun evnet ikke å se barnet hun fikk. Hun lot det skure og gå, jeg var mye overlatt til meg selv. Der var ingen støtte å få hjemmefra, spesielt emosjonelt. Hun hadde ikke dine forutsetninger, hun hadde bedre. Hun mener hun var (og er) en god mor. Det stemmer overhodet ikke.

Ikke få dette barnet. Bli voksen før du får barn.

AnonymBruker skrev (På 23.8.2024 den 13.53):

Jeg vet det er ekstremt mye ansvar spesielt siden jeg har blitt enig med barnefar om at han ikke skal være i bilde.

Han kan når som helst ombestemme seg. Det er ikke opp til deg å avgjøre. Han har rett på samvær, og det kan dere ikke avtale dere bort fra. Det er kun en dom fra retten som kan ta fra han denne retten. Og du kjenner han ikke engang, men å pule han var greit...

AnonymBruker skrev (På 23.8.2024 den 13.53):

jeg har grunnet min psykiske helse gått glipp av mye av tenårene mine til nå og jeg vet at jeg nok ikke med å få ett barn "går glipp" av mer en jeg allerede gjør.

Der er mer i livet enn tenårene, du har årene på vgs, høyere utdannelse osv. Og jo, du kommer til å gå glipp av masse om du velger å få dette barnet.

AnonymBruker skrev (På 23.8.2024 den 13.53):

Jeg har mye hjelp i familien og er allerede i barnevernet og abup systemet.

Om hjelpen i familien hadde vært så mye og bra, hadde ikke barnevernet vært nødvendig. Dessuten, dette forsvinner så snart du er 18 år.

AnonymBruker skrev (På 23.8.2024 den 13.53):

Jeg er en jente med mye selvinnsikt og refleksjon så dette valget er noe jeg har tenkt mye over. Jeg har også en del penger i en arv jeg har etter mamma.

Du er en jente, et barn. Barn skal ikke få barn. Penger gjør deg ikke utelukkende til en god omsorgsperson. Du kan gjerne tro at du har selvinnsikt og gode refleksjoner, men livserfaringen din er begrenset.

AnonymBruker skrev (På 23.8.2024 den 13.53):

Så frem til jeg blir 18 og får inntekt har jeg økonomisk mulighet til barnet. Jeg har også ett bra skoletilbud som gjør det enklere for meg å fullføre VGS med babyen.

Og hva etter vgs da? Hva er planen din da?

Anonymkode: 8455d...7fd

[AnonymBruker]

Ekstremt dårlig ide. Du er ikke i stand til å ta vare på deg selv, og i alle fall ikke ett annet menneske. Her er abort åpenbart det beste valget. 

Anonymkode: 9bd86...887

[AnonymBruker]

Abort er vel uaktuelt siden du er i uke 13

Anonymkode: 4f57b...7cc

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Abort er vel uaktuelt siden du er i uke 13

Anonymkode: 4f57b...7cc

Nei, hun kan søke om å få ta abort. Så og si alle som søker får det innvilget frem til uke 18. 

Anonymkode: 5c704...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.8.2024 den 13.53):

Hei. Går rett på sak. Jeg har nettopp fått vite at jeg er gravid I uke 13. Dette kom som ett sjokk og min umiddelbare tanke var uten tvil abort. Men når jeg googlet litt og sjekket litt ut og skjønte hvor langt jeg faktisk var på vei og hva en abort ville innebære med det at det faktisk var blitt ett lite foster. Jeg begynte å tenke og ble mer og mer sikker på å beholde. Jeg vet det er ekstremt mye ansvar spesielt siden jeg har blitt enig med barnefar om at han ikke skal være i bilde. (Da jeg ikke kjenner han) jeg har grunnet min psykiske helse gått glipp av mye av tenårene mine til nå og jeg vet at jeg nok ikke med å få ett barn "går glipp" av mer en jeg allerede gjør. Jeg har mye hjelp i familien og er allerede i barnevernet og abup systemet. (Fra før av ikke pga barnet) så jeg har masse hjelp og veiledning i systemet så jeg er trygg på at hvis noe skulle gå i feil retning får jeg hjelp og veiledning før det skulle gått "for galt" (ikke at jeg tror det kommer til å gå galt). Jeg er en jente med mye selvinnsikt og refleksjon så dette valget er noe jeg har tenkt mye over. Jeg har også en del penger i en arv jeg har etter mamma. Så frem til jeg blir 18 og får inntekt har jeg økonomisk mulighet til barnet. Jeg har også ett bra skoletilbud som gjør det enklere for meg å fullføre VGS med babyen. Det jeg egentlig vil med dette innlegget er å høre meninger, (positive og negative) til valget jeg har tatt. Gjerne fra folk som kanskje fikk barn tidlig og hvordan det gikk og hvordan du løste det. Evt om det var noen "feil" du lærte av ved å bli ung mor. Hva slags reaksjoner og kommentarer dere evt fikk. Hva dere tenker kunne vært lurt med å ta abort. Hva av det jeg forteller som gjør at dere evt tenker det ikke kan gå for meg. Dere kjenner meg jo ikke men kom gjerne med innspill og meninger❤

Hilsen jente 16 (snart 17) år.

Anonymkode: d764a...320

Jeg mener du gjerne kan gå for dette, gitt at du har lyst på et barn. Uansett er det viktig at du lager deg ditt eget nettverk, slik at du ikke blir for avhengig av BUP og barnevern. Målet for deg nå bør være at du som en voksen person og mor, skal lage deg et nettverk og en utdanning som gjør at du kan forsørge barnet ditt selv. Var jeg deg ville jeg ikke stolt blindt på barnevernet, men heller skaffet meg en advokat, slik at du kan få råd til hvordan du skal spille kortene dine i denne situasjonen. Nå er det ikke rom for bekymring, og du blir nødt til å vise at du er en voksen dame uten problemer, og med bena godt plantet på jorden. Alt må være på stell, søvn, rus, skolearbeid og ernæring. Alt må fungere rundt deg, for det vil komme krider der du trenger hjelp. Da skal du velge familie og nære venner, slik at det du eventuelt måtte ha av hverdagslige problemer (alle har det når barna er små), ikke blir lekket til psykiatri og barnevern. Hva angår psykiske problemer, så vil det ikke være rom for det, i den situasjonen som du har. Har du en situasjon som gjør at du kommer til å trenge oppfølging resten av livet, ville jeg faktisk droppet prosjektet. Dersom noen plutselig skulle være bekymret for ettt eller annet, så vil det kunne være duket for ulykke. Barnet er ditt, og dere vil knyttes sammen uansett hva som skjer rundt dere. Da vil uro fra myndighetene kunne legge sten til byrden for deg som allerede virker å være i en presset situasjon. Kanskje du burde vente med å få barn til du har utdanning og en kjærlig partner sannem med deg? På den annen side... Hvis barnefar har lovet å holde seg helt unna, kan det være en positiv faktor. Da slipper du iallefall bekymringer, raseri og angrep fra den kanten. Dersom du stoler på at far ikke kommer til å dukke opp og lage problemer, så kan det potensielt gå bra. Men du trenger styrke og mot for å gjennomføre. Er du egentlig klar for dette?

Anonymkode: 1f8e9...11c

[AnonymBruker]

Mange nevner abort her, men jeg vil også si at det er en mulighet å bære frem barnet og at noen andre kan oppdra det. Det er mange par i dette landet som er ufrivillig barnløs og som kunne tenke seg en baby. 

Bufetat kan gi informasjon angående dette, å adoptere bort babyen: https://www.bufdir.no/adopsjon/adoptere-bort

Da er barnet i mye større grad sikret å få en god oppvekst hos adoptivforeldre som har ressurser til å ta seg av et barn, og du kan i tillegg fokusere på å få det bra her i livet ditt selv (få deg utdannelse, en god jobb og inntekt, hus eller leilighet og en fast partner) før du tar på deg denne store oppgaven som det er å oppdra et barn.

Anonymkode: a7164...f59

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en lignende bakgrunn som deg, kanskje enda tøffere. Vokst opp i fosterhjem, slitt enormt mye psykisk osv.. Ble uplanlagt gravid som 19 åring med en som ikke egnet seg som pappa, men jeg valgte å få barnet. Jeg var vant til å ta mye ansvar fra jeg var liten. Vil si at jeg på mange måter var både moden og reflektert for alderen. Det har forsåvidt gått greit. Hadde god støtte i fosterforeldrene mine. Tok en mastergrad og har orden på livet. Det er ekstremt viktig å få utdannelse og jobb, spesielt når man har barn. Bare for å ha det sagt, arv forsvinner fort om man ikke har jobb. Snakker av erfaring der dessverre. Så jeg anbefaler deg å forsøke å holde deg unna å bruke av arven i lengste laget.

 

Nå når jeg har fått baby som voksen (det er 12 år siden jeg fikk første), så tar jeg meg ofte i å ha dårlig samvittighet overfor hvordan førstemann har hatt det de første årene av livet sitt. Jeg klarte ikke å gi han all den emosjonelle støtten et barn trenger. Jeg hadde rett og slett ikke kapasitet til det mens jeg studerte, jobbet og var sammen med den ubrukelige pappaen hans. Det er noe helt annet nå, særlig det å ha en pappa til barnet som er der for oss alle. 

Selv om sønnen min har vokst opp til å bli en fin og omsorgsfull gutt, så er det ingen tvil om at jeg burde gjort flere ting annerledes. Hadde jeg vært mer moden så hadde jeg tatt noen andre og bedre valg for oss begges skyld. Det er som en over skrev, det er i hovedsak det emosjonelle jeg prater om. 

Så er det vel kanskje slik at vi alle gjør feil som vi forhåpentligvis lærer av med tiden. Om jeg får et barn til om 10 år, så ser jeg sikkert tilbake på alle feilene jeg kommer til å gjøre med babyen jeg har nå og skulle ønske jeg visste bedre. 

Anonymkode: 9fb91...5ae

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn som 16 åring! Dette er mange år siden og barnet er blitt voksen. Min bakgrunn er veldig ulik din. Var og er i forholdet til barnefar,med gode oppvekstvilkår bak meg. Ressurssterke foreldre. IKKE få dette barnet!!! Vent til du har utdannelse og er gift med en stabil partner. Det er ingen sak for deg å ta vare på en baby, men...Når du er 19 år og har en 3-åring i trassalderen,mens venninnene dine fester seg igjennom russetiden er lei. De gjør seg ferdig med vgs og drar på reiser mens du er hjemme og er bundet på hender og føtter. Du har ikke sertifikat og frakting frem og tilbake til barnehagen med buss er et helvete! Dårlig råd. Mye vanskeligere å fullføre en utdanning.Det er realiteten! Nyt heller tenårene dine og få barn når du er blitt voksen. Hør på hva jeg skriver.... IKKE få barn nå...VENT!

Anonymkode: e3d16...a31

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (På 23.8.2024 den 14.23):

Men har du psykiske helse og fysisk helse til p ha en baby? Våkne netter . kolikk...har du penger til baby? 

Har du noen andre familiemedlemmer som kan hjelpe deg?

Hva med når du er ferdig på skolen...du må leie eller kjøpe hus.. barnehagen. 

Jeg fikk min første rett ved 17 hadde lite hjelp og tok er fri år fra skolen. Vi bor i Norge så økonomisk støtte er mye bedre en andre steder. Man må ikke ha jobb, mulighet til og få lån i banken og kjøre bil for og få barn om det er uplanlagt. Barnehagen søker man på når tiden kommer, har man under en viss inntekt får man det meste dekt. Det går fint an og leie en stund og spare opp.  Fleste klarer og ta ansvar og stå opp om natten og ta seg av et barn. Unge kan gjøre det like bra som noen som er litt eldre. Jeg sto som sagt på egene bein, klarte det meste selv pga lite hjelp. Fikk barnevakt en gang her og der, følte ikke at jeg gikk glipp av noe. I dag er hun 25 år og etterhvert fikk vi både eid bolig og jeg en god jobb. 

Anonymkode: 4a86f...b0c

[AnonymBruker]

Med tanke på at du allerede er i barnevernssystemet og har dårlig psykisk helse, så vil jo det beste for alle parter å ikke gjennomføre svangerskapet.

 

Anonymkode: 5ad5d...fff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er barn av et barn som fikk barn (hun var 17 år og 2 mnd da jeg ble født).

Det var ingen dans på roser, og hun evnet ikke å se barnet hun fikk. Hun lot det skure og gå, jeg var mye overlatt til meg selv. Der var ingen støtte å få hjemmefra, spesielt emosjonelt. Hun hadde ikke dine forutsetninger, hun hadde bedre. Hun mener hun var (og er) en god mor. Det stemmer overhodet ikke.

Ikke få dette barnet. Bli voksen før du får barn.

Han kan når som helst ombestemme seg. Det er ikke opp til deg å avgjøre. Han har rett på samvær, og det kan dere ikke avtale dere bort fra. Det er kun en dom fra retten som kan ta fra han denne retten. Og du kjenner han ikke engang, men å pule han var greit...

Der er mer i livet enn tenårene, du har årene på vgs, høyere utdannelse osv. Og jo, du kommer til å gå glipp av masse om du velger å få dette barnet.

Om hjelpen i familien hadde vært så mye og bra, hadde ikke barnevernet vært nødvendig. Dessuten, dette forsvinner så snart du er 18 år.

Du er en jente, et barn. Barn skal ikke få barn. Penger gjør deg ikke utelukkende til en god omsorgsperson. Du kan gjerne tro at du har selvinnsikt og gode refleksjoner, men livserfaringen din er begrenset.

Og hva etter vgs da? Hva er planen din da?

Anonymkode: 8455d...7fd

Amen♥️

Anonymkode: 7dad6...c81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg fikk barn som 16 åring! Dette er mange år siden og barnet er blitt voksen. Min bakgrunn er veldig ulik din. Var og er i forholdet til barnefar,med gode oppvekstvilkår bak meg. Ressurssterke foreldre. IKKE få dette barnet!!! Vent til du har utdannelse og er gift med en stabil partner. Det er ingen sak for deg å ta vare på en baby, men...Når du er 19 år og har en 3-åring i trassalderen,mens venninnene dine fester seg igjennom russetiden er lei. De gjør seg ferdig med vgs og drar på reiser mens du er hjemme og er bundet på hender og føtter. Du har ikke sertifikat og frakting frem og tilbake til barnehagen med buss er et helvete! Dårlig råd. Mye vanskeligere å fullføre en utdanning.Det er realiteten! Nyt heller tenårene dine og få barn når du er blitt voksen. Hør på hva jeg skriver.... IKKE få barn nå...VENT!

Anonymkode: e3d16...a31

Veldig rart og be noen ikke få et barn 🤦‍♀️ jeg som sagt sto helt på egne bein, klarte det helt fint. Jeg klarer meg mye bedre en noen andre som fikk barn tidlig og hadde masse støtte rundt seg. Man får til det man vil, man må ikke ha alt det du snakker om på stell. Jeg fant venner med barn og aldri vært noen som elsker og fly ut så følte ikke jeg gikk glipp av noe. 
men og be noen ikke få barnet det bør du stoppe med, kom med råd men ikke be noen gjøre noe bare fordi det ikke passer deg

Anonymkode: 4a86f...b0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Veldig rart og be noen ikke få et barn 🤦‍♀️ jeg som sagt sto helt på egne bein, klarte det helt fint. Jeg klarer meg mye bedre en noen andre som fikk barn tidlig og hadde masse støtte rundt seg. Man får til det man vil, man må ikke ha alt det du snakker om på stell. Jeg fant venner med barn og aldri vært noen som elsker og fly ut så følte ikke jeg gikk glipp av noe. 
men og be noen ikke få barnet det bør du stoppe med, kom med råd men ikke be noen gjøre noe bare fordi det ikke passer deg

Anonymkode: 4a86f...b0c

det er mange av de unge mødrene som vil si at 'jeg klarte det helt fint'. Det sier også min mor. Men hun gjorde ikke sett fra barnets perspektiv.

Anonymkode: 8455d...7fd

[AnonymBruker]

Nei, ikke bruk et barn som terapi for deg selv. Det er nok av mennesker med ødelagt barndom fordi noen følte at de trenger noen å vise omsorg for. Du er overhode ikke moden nok på noen måte, og det vil ramme et barn hardt. 

Anonymkode: a33a9...8aa