Panikk ved alle valg

[AnonymBruker]

Jeg får helt panikk angst ved alle valg og jeg klarer aldri å bestemme meg. Velger jeg en ting så angrer jeg etterpå og velger jeg en annen ting så angrer jeg på det også. Og sånn går dagene. Jeg er så opptatt av hva andre skal mene om meg og mitt og mine valg og at folk skal bli sinte og oppgitte over meg. Flere som har panikk ved alle valg her? Kjenner det som en stor og vond klump i magen min.

Anonymkode: 1944d...a87

[AnonymBruker]

Er ikke dette vanlig? Jeg har hatt det sånn hele livet og det er helt utholdbart fordi jeg aldri vet hva jeg vil.

Anonymkode: 1944d...a87

[AnonymBruker]

Kanskje det bare er meg da?

Anonymkode: 1944d...a87

[AnonymBruker]

Hei👋🏼vil bare si at jeg har det helt likt, det er ikke bare deg, ts.  Jeg blir helt sprø av meg selv. 

Anonymkode: 1639b...758

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hei👋🏼vil bare si at jeg har det helt likt, det er ikke bare deg, ts.  Jeg blir helt sprø av meg selv. 

Anonymkode: 1639b...758

Jeg også blir gal av meg selv. Jeg vingler sånn og det gjør at jeg får enda mere angst ved valg.

Anonymkode: 1944d...a87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg også blir gal av meg selv. Jeg vingler sånn og det gjør at jeg får enda mere angst ved valg.

Anonymkode: 1944d...a87

Er du en overtenker? Jeg er. Hvis jeg skal ta et valg så tenker jeg «men tenk om det er feil. Jeg kan jo velge det andre heller. Mdn da føles dét også feil, kanskje jeg skal gå tilbake til det første heller. Neeei, jeg burde nok velge det andre. Men tenk om……»

 

Altså. Og jeg lurer på hvorfor jeg er utslitt enkelte dager😅 Ser nå at jeg ikke trenger å lure mer.  

Anonymkode: 1639b...758

[AnonymBruker]

Jeg har OCD, og for meg var dette en del av lignende tankegang. Noen kaller det hyperresponsibility, en overdriver viktigheten av alle valgene en tar, og en får en tvangsmessig tvil rundt alle valg siden de oppleves som livsviktige. Det finnes en del gode artikler om dette hvis du googler. 

Det er mulig å få det bedre med dette, det er enormt skummelt å utfordre de tankene om at du MÅÅÅÅ ta riktig valg, men det er absolutt mulig for deg også. ❤️ 

Jeg tror også dette henger sammen med mistillit til seg selv og manglende tiltro til egne mestringsevner. Dette kan ha sammenheng med at en ikke fikk prøve og feile som barn, eller at voksenpersoner rundt deg ikke hadde tiltro til at du kunne få ting til. Når en lærer seg å tro på at en kan mestre utfordringer som måtte komme, så vil denne tvilen også bli mindre. Likevel var min erfaring at jeg hadde behov for behandling der jeg lærte meg å tåle følelser og tanker, akseptere dem, og velge i tråd med mine verdier likevel. Kanskje ACT er noe for deg? 

Anonymkode: cdbc8...ccb

[AnonymBruker]

Vil ikke si at det er vanlig, høres ut som en angstlidelse. Jeg velger det jeg mener er best for meg, tar selvsagt hensyn hvis det må tas, men jeg velger aldri utifra hva andre skal si eller mene. Det har ingenting for seg, og det går kun utover meg selv. Sånn orker jeg ikke leve.

Anonymkode: f9d62...427

[AnonymBruker]

Det er så mye valg man må ta hver eneste dag og jeg overnyanserer alt og bekymrer meg for alt som kan gå galt. Får helt panikk og mye mere angst .

Anonymkode: 1944d...a87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.8.2024 den 8.21):

Er du en overtenker? Jeg er. Hvis jeg skal ta et valg så tenker jeg «men tenk om det er feil. Jeg kan jo velge det andre heller. Mdn da føles dét også feil, kanskje jeg skal gå tilbake til det første heller. Neeei, jeg burde nok velge det andre. Men tenk om……»

 

Altså. Og jeg lurer på hvorfor jeg er utslitt enkelte dager😅 Ser nå at jeg ikke trenger å lure mer.  

Anonymkode: 1639b...758

Sånn tenker jeg også alltid når jeg er våken og døgnet rundt. Får helt vondt i magen og magesmerter som er utholdbare.

Anonymkode: 1944d...a87

[AnonymBruker]

Jeg har tatt ett dumt valg og jeg angrer. Og jeg får ikke gjort noe med det heller.

Anonymkode: 1944d...a87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.8.2024 den 8.33):

 

Jeg tror også dette henger sammen med mistillit til seg selv og manglende tiltro til egne mestringsevner. Dette kan ha sammenheng med at en ikke fikk prøve og feile som barn, eller at voksenpersoner rundt deg ikke hadde tiltro til at du kunne få ting til. Når en lærer seg å tro på at en kan mestre utfordringer som måtte komme, så vil denne tvilen også bli mindre. Likevel var min erfaring at jeg hadde behov for behandling der jeg lærte meg å tåle følelser og tanker, akseptere dem, og velge i tråd med mine verdier likevel. Kanskje ACT er noe for deg? 

Anonymkode: cdbc8...ccb

Jeg tror du har helt rett. Man må lære seg å satse på at det man velger funker, og hvis det ikke funker må man bare tenke "bygones", legge det bak seg og gå videre. Jeg har hatt e samme tendenene selv da jeg var yngre (mellom 20-40), men har etter hvert lært meg at folk ikke henger seg opp i de små tabbene man gjør eller at man sier noe feil av og til. Alle gjør det, men man er mer bevisst seg selv, og derfor henger det igjen lengre. 

Anonymkode: b018e...944

[AnonymBruker]

Jeg mener oppriktig at min medfødte evne til å drite i hva andre mener kanskje er den viktigste grunnen til at jeg er så lykkelig som jeg er. For jeg kjenner mange som deg som bekymrer seg over ting, og ser hvor mye overtenking kan ødelegge.

Har ingen tips, bare medfølelse. Det sosiale presset i det norske samfunnet er svært skadelig. Disse forventningene er det aller verste med å bo i Norge. Vi hakker på hverandre for den minste lille ting. Et skikkelig mobbesamfunn.

Anonymkode: c18ea...921