Familielivet etter skilsmisse

[Macro]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk for gode innspill. Ikke så lett å legge fra seg følelsene da. Om jeg skal være egoistisk så tenker jeg jo også at de korte tidsrommene som feks jula, skal jo være en tid hvor jeg også skal hygge meg og nyte høytiden - ikke gå rundt med en høflig distanse. Jeg tror nok jeg får det best om jeg feirer sammen med min egen familie på min side.

Anonymkode: 62d83...d4b

Tror de aller fleste ventende førstegangsforeldre har en veldig romantisk bilde på hvordan familielivet blir når de får barn. Å være nybakt mor og vertinne for så mange er virkelig mye jobb. Legg fra deg julebekymringen og se hva det faktisk blir til. Mange bekymrer seg unødvendig. Ta det som det kommer.

[AnonymBruker]

Macro skrev (3 minutter siden):

Du er far og bestefar uavhengig av eksen din, så du trenger ikke være glad besteforelder sammen med henne.

Jeg hadde funnet meg en behandler eller dyrket nye relasjoner. Å kaste bort mer av livet på den kjerringa der hadde jeg rett og slett ikke orket. Hun er ikke verdt det.

Takk! Tror jeg heller mot å finne nye relasjoner å dyrke ja.

Anonymkode: 62d83...d4b

[takinova]

Jeg ville holdt meg unna. Hvem vet hva som skjer når alkoholen og julestemninga slår inn. Vet ikke om jeg hadde klart å holde meg kald og rolig med sånne jævler ved siden av ribba.

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt, dette er så nytt og sårt for deg enda! 

Det vil jo etterhvert roe seg med tiden, men nå er jo dette veldig ferskt. 

Men, snu litt på det, hvordan blir det for deg og Ikke delta på julefeiring? Blir det enda sårere? Om ikke, så forklarer du til datter att i år er du litt usikker på om du orker dette, du har fullstendig lov til å pleie deg selv, du kommer mest trolig sterkere tilbake neste år, bestill en sydentur til jul og kom deg vekk litt noen dager istedenfor. 

Jeg føler med deg, men tiden leger ❤️

Anonymkode: ac34d...8b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skjønner deg veldig godt, dette er så nytt og sårt for deg enda! 

Det vil jo etterhvert roe seg med tiden, men nå er jo dette veldig ferskt. 

Men, snu litt på det, hvordan blir det for deg og Ikke delta på julefeiring? Blir det enda sårere? Om ikke, så forklarer du til datter att i år er du litt usikker på om du orker dette, du har fullstendig lov til å pleie deg selv, du kommer mest trolig sterkere tilbake neste år, bestill en sydentur til jul og kom deg vekk litt noen dager istedenfor. 

Jeg føler med deg, men tiden leger ❤️

Anonymkode: ac34d...8b9

Tror ikke det blir sårere. Jeg skal nok feire med mine gamle foreldre og mine søsken vil jeg tro. Litt kjipt å feire jul uten egne barn for første gang i livet, men har en del nieser og nevøer som blir å være der, så man får barnestemningen rundt jula. Sydentur derimot, huff😬 sitte alene på granca på "Viking bar" og spise pinnekjøtt og drikke sangria der......😆 

Takk for gode ord.

Anonymkode: 62d83...d4b

[AnonymBruker]

takinova skrev (23 minutter siden):

Jeg ville holdt meg unna. Hvem vet hva som skjer når alkoholen og julestemninga slår inn. Vet ikke om jeg hadde klart å holde meg kald og rolig med sånne jævler ved siden av ribba.

Man skal ikke kimse av juleakevitten nei😆

Anonymkode: 62d83...d4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Tror ikke det blir sårere. Jeg skal nok feire med mine gamle foreldre og mine søsken vil jeg tro. Litt kjipt å feire jul uten egne barn for første gang i livet, men har en del nieser og nevøer som blir å være der, så man får barnestemningen rundt jula. Sydentur derimot, huff😬 sitte alene på granca på "Viking bar" og spise pinnekjøtt og drikke sangria der......😆 

Takk for gode ord.

Anonymkode: 62d83...d4b

Da fikk du iallefall eit nesten like ille alternativ å tenke på, og jul med foreldrene og nieser og nevøer blir ikke så ille lell. 

Granka ❤️

 

Anonymkode: ac34d...8b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for gode innspill. Ikke så lett å legge fra seg følelsene da. Om jeg skal være egoistisk så tenker jeg jo også at de korte tidsrommene som feks jula, skal jo være en tid hvor jeg også skal hygge meg og nyte høytiden - ikke gå rundt med en høflig distanse. Jeg tror nok jeg får det best om jeg feirer sammen med min egen familie på min side.

Anonymkode: 62d83...d4b

igjen fokuserer du på deg selv og dine følelser, ikke noe galt i det så lenge du innser at ved å velge deg eslv velger bort din familie som du har skapt, dine barn og barnebarn - om det er verdt det for din del - å potensielt miste relasjonen til egne barn så kjør på. Personlig ville jeg tekt over hvor ensomt livet vil bli når "din egen familie" som du sier som nok er eldre foreldre og kanskej egne søsken) ikke lengre er der men dine barn og barnebarn er men du har bidratt til at relasjonen er som den er. 

Det skal et stort hjerte til for å også ha rom for andre enn ens egne ønsker. Kanskje ditt hjerte ikke har rom for andre enn deg selv og kanskej har det bidratt til den situasjonen du er i for alt jeg vet - men du virker veldig selvfokusert og ikke overhode åpen for å velge en retning som også gagner dine barn og barnebarn over tid. 

Anonymkode: e6d9f...f27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

igjen fokuserer du på deg selv og dine følelser, ikke noe galt i det så lenge du innser at ved å velge deg eslv velger bort din familie som du har skapt, dine barn og barnebarn - om det er verdt det for din del - å potensielt miste relasjonen til egne barn så kjør på. Personlig ville jeg tekt over hvor ensomt livet vil bli når "din egen familie" som du sier som nok er eldre foreldre og kanskej egne søsken) ikke lengre er der men dine barn og barnebarn er men du har bidratt til at relasjonen er som den er. 

Det skal et stort hjerte til for å også ha rom for andre enn ens egne ønsker. Kanskje ditt hjerte ikke har rom for andre enn deg selv og kanskej har det bidratt til den situasjonen du er i for alt jeg vet - men du virker veldig selvfokusert og ikke overhode åpen for å velge en retning som også gagner dine barn og barnebarn over tid. 

Anonymkode: e6d9f...f27

Takk for ærlige refleksjoner, selv om jeg syns du er noe hard i klypa mot meg😬

Anonymkode: 62d83...d4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

igjen fokuserer du på deg selv og dine følelser, ikke noe galt i det så lenge du innser at ved å velge deg eslv velger bort din familie som du har skapt, dine barn og barnebarn - om det er verdt det for din del - å potensielt miste relasjonen til egne barn så kjør på. Personlig ville jeg tekt over hvor ensomt livet vil bli når "din egen familie" som du sier som nok er eldre foreldre og kanskej egne søsken) ikke lengre er der men dine barn og barnebarn er men du har bidratt til at relasjonen er som den er. 

Det skal et stort hjerte til for å også ha rom for andre enn ens egne ønsker. Kanskje ditt hjerte ikke har rom for andre enn deg selv og kanskej har det bidratt til den situasjonen du er i for alt jeg vet - men du virker veldig selvfokusert og ikke overhode åpen for å velge en retning som også gagner dine barn og barnebarn over tid. 

Anonymkode: e6d9f...f27

For en ufyselig kommentar... 

Man ødelegger ikke relasjonen til barn og barnebarn av å overstå en julefeiring. Han skriver jo også, han kan invitere barna en annen dag i julen. 

Forstår ts, smaltalk med elskeren til xen er ikke akkurat noe de fleste ville satt pris på. 

Anonymkode: 584ec...906

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar. Det er jeg villig til å akseptere. Litt stolthet vil jeg beholde her i livet. 

Anonymkode: 62d83...d4b

Tja.. stolthetsmessig tror jeg du kommer best ut av å være the bigger man og heve deg over det.. når du framstår bitter, oppnår du det motsatte av å beholde verdigheten og stoltheten sett utenfra. Den beste hevnen er å være likegyldig og ha det bra.

Min svigerfar klarer ikke å gi slipp på bitterheten. Litt tilsvarende situasjon. Han har ny kone nå. Men sliter fortsatt med å forholde seg til ekskona og mannen. Og det er pyton og en ekstra belasting for barn og barnebarn, selv om han dukker opp i viktige tilstelninger. Det er så anstrengt og merkbart selv sååå mange år etter. Det skaper en distanse. 
 

Men for all del. Det er fortsatt relativt ferskt. Gi deg selv litt tid om du trenger, men tenk gjennom mitt øverste avsnitt. Bitterheten går bare utover deg selv, og fra utsiden ser man ikke den stoltheten du snakker om, tvert imot. 

Anonymkode: 0ad1f...50e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tja.. stolthetsmessig tror jeg du kommer best ut av å være the bigger man og heve deg over det.. når du framstår bitter, oppnår du det motsatte av å beholde verdigheten og stoltheten sett utenfra. Den beste hevnen er å være likegyldig og ha det bra.

Min svigerfar klarer ikke å gi slipp på bitterheten. Litt tilsvarende situasjon. Han har ny kone nå. Men sliter fortsatt med å forholde seg til ekskona og mannen. Og det er pyton og en ekstra belasting for barn og barnebarn, selv om han dukker opp i viktige tilstelninger. Det er så anstrengt og merkbart selv sååå mange år etter. Det skaper en distanse. 
 

Men for all del. Det er fortsatt relativt ferskt. Gi deg selv litt tid om du trenger, men tenk gjennom mitt øverste avsnitt. Bitterheten går bare utover deg selv, og fra utsiden ser man ikke den stoltheten du snakker om, tvert imot. 

Anonymkode: 0ad1f...50e

Sliter med å forholde seg hvordan?

For meg dreier det seg om ydmykelsen og skammen over at de har stått i med hverandre bak ryggen min, snakket om meg osv - og så skal man "plutselig" bare oppføre seg som om ingenting har skjedd, dvs normalisere den type oppførsel. Jeg vet jo at bitterhet dessverre også påvirker de i nærmeste krets, men... Kanskje det hadde vært bedre å vært sinna, men det er vel neppe så koselig når famiilen skal møtes🙈

Anonymkode: 62d83...d4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

igjen fokuserer du på deg selv og dine følelser, ikke noe galt i det så lenge du innser at ved å velge deg eslv velger bort din familie som du har skapt, dine barn og barnebarn - om det er verdt det for din del - å potensielt miste relasjonen til egne barn så kjør på. Personlig ville jeg tekt over hvor ensomt livet vil bli når "din egen familie" som du sier som nok er eldre foreldre og kanskej egne søsken) ikke lengre er der men dine barn og barnebarn er men du har bidratt til at relasjonen er som den er. 

Det skal et stort hjerte til for å også ha rom for andre enn ens egne ønsker. Kanskje ditt hjerte ikke har rom for andre enn deg selv og kanskej har det bidratt til den situasjonen du er i for alt jeg vet - men du virker veldig selvfokusert og ikke overhode åpen for å velge en retning som også gagner dine barn og barnebarn over tid. 

Anonymkode: e6d9f...f27

Drøy kommentar når det kun har gått noen få måneder. Hadde vært enig med deg om det hadde gått et par år eller mer. 

Er helt normalt for alle mennesker at vanskelige ting må bearbeides og fordøyes. Enten det er skilsmisse eller dødsfall. 

Anonymkode: 375d3...9c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sliter med å forholde seg hvordan?

For meg dreier det seg om ydmykelsen og skammen over at de har stått i med hverandre bak ryggen min, snakket om meg osv - og så skal man "plutselig" bare oppføre seg som om ingenting har skjedd, dvs normalisere den type oppførsel. Jeg vet jo at bitterhet dessverre også påvirker de i nærmeste krets, men... Kanskje det hadde vært bedre å vært sinna, men det er vel neppe så koselig når famiilen skal møtes🙈

Anonymkode: 62d83...d4b

Følelsene er helt forståelige. Du har lov å være både sint, skuffet og lei deg. 

Men du bør jobbe deg gjennom følelsene og prøve å komme over dem, for de gjør deg overhode ingen tjeneste i framtiden. Og går bare utover deg selv… 

Som sagt, den beste hevnen er å ha det bra selv. Du normaliserer ingenting ved å bearbeide og komme deg videre. De spør jo ikke akkurat om din aksept og endrer ingenting avhengig av hvordan DU håndterer det. Det går kun utover deg selv og din relasjon til familien din. 
 

Og ang spørsmålet ditt. Sliter med å forholde seg som i å ikke prate med de eller hilse på de selv om de er i samme selskap, lage anstreng/rar stemning og dermed gjøre at barna blir veldig obs på situasjonen og må ta hensyn hele tiden. Ikke bli sånn. 

Anonymkode: 0ad1f...50e

[Jdz]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Drøy kommentar når det kun har gått noen få måneder. Hadde vært enig med deg om det hadde gått et par år eller mer. 

Er helt normalt for alle mennesker at vanskelige ting må bearbeides og fordøyes. Enten det er skilsmisse eller dødsfall. 

Anonymkode: 375d3...9c5

Enig. Gi TS litt slack her da. Jeg er sikker på at dette går seg til etterhvert, men noen få måneder etter utroskap og samlivsbrudd må det faktisk være lov til å synes at dette blir for vanskelig. Og det tror jeg faktisk alle vil ha forståelse for.

Jeg har vanskelig for å tro at de som mener det alltid er et valg å ha klinisk stålkontroll på egne følelser, noen gang har stått i en lignende situasjon selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Følelsene er helt forståelige. Du har lov å være både sint, skuffet og lei deg. 

Men du bør jobbe deg gjennom følelsene og prøve å komme over dem, for de gjør deg overhode ingen tjeneste i framtiden. Og går bare utover deg selv… 

Som sagt, den beste hevnen er å ha det bra selv. Du normaliserer ingenting ved å bearbeide og komme deg videre. De spør jo ikke akkurat om din aksept og endrer ingenting avhengig av hvordan DU håndterer det. Det går kun utover deg selv og din relasjon til familien din. 
 

Og ang spørsmålet ditt. Sliter med å forholde seg som i å ikke prate med de eller hilse på de selv om de er i samme selskap, lage anstreng/rar stemning og dermed gjøre at barna blir veldig obs på situasjonen og må ta hensyn hele tiden. Ikke bli sånn. 

Anonymkode: 0ad1f...50e

Takk for svar og råd.

Anonymkode: 62d83...d4b

[AnonymBruker]

Synes det er litt mye å forvente at du skal feire jul med ekskone og hennes nye samboer. 

Det bør holde at dere er siviliserte og kan feire bursdager, dåp, konfirmasjon og slike ting sammen, dere er tross alt ikke en storfamilie på den måten lenger. 

Anonymkode: 5f99c...930

[AnonymBruker]

Altså, dette er så nært at her synes jeg din datter og din ekskone er noen skikkelige egoister. Det er noen få måneder siden.

Du kan helt fint fortelle din datter at du ikke kommer fordi bruddet ennå er for sårt. 

Anonymkode: c432a...559

[AnonymBruker]

Her er det også skilte besteforeldre, og ingen av dem har et dårlig forhold til barnebarna sine. Når egne barn får barn, så er man ikke sammen hver jul lenger, fordi det er en svigerfamilie som også ønsker dette. Det er altså helt naturlig å dele seg opp, og har ingenting med forhold å gjøre. Hvordan tror dere det fungerer med 4 barn med partnere, barnebarn, alle disse partnernes familier osv? Selvsagt blir det oppstykket og delt. Dere får ha noen juler med dem hver, den som ikke har jul kan invitere til 1.juledag, altså finn løsninger. Det finnes også nyttårsaften, 17 mai, dere får nok av anledninger på å dele.. 

Anonymkode: 5f99c...930

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Altså, dette er så nært at her synes jeg din datter og din ekskone er noen skikkelige egoister. Det er noen få måneder siden.

Du kan helt fint fortelle din datter at du ikke kommer fordi bruddet ennå er for sårt. 

Anonymkode: c432a...559

Bruddet i seg selv er nå så, men det er det å skulle være sammen med de to, og spesielt han, som har holdt på bak ryggen min. Føler meg litt som mobbeofferet som blir tvunget i bursdag hos mobberne. Men nå har jeg jo valget da.

Datteren min er nok ingen egoist, men hun er - som noen skrev over her - i fødselsbobla og har drømmen om at første barnet skal feire jul med hennes søsken og barnets besteforeldre i demmes nye hus. 

Anonymkode: 62d83...d4b