Matvarekartellenes prissamarbeid er avslørt

[ungogdum]

Forstår ikke helt hva kjedene fikk bot for. De sammenligner prisene, og justerer deretter? 

Det gjør da alle butikkene som reklamerer med prismatch også? Og de kan jo sjekke alle de andres priser i nettbutikkene dems? prisjakt.no er jo en ting liksom? 

Så Elkjøp, Power, Komplett osv. får sammenligne prisene og justere deretter, men ikke Extra, Rema1000 og Kiwi? 

Når Extra selger en liter melk to kroner billige enn Kiwi, og Kiwi oppdager det, så setter jo Kiwi også ned sin melk med 2 kroner? 

Hva er det jeg ikke skjønner her? 

[Druid]

TomSawyer skrev (3 timer siden):

Hurra!

4900 millioner kroner som vi forbrukere skal betale ekstra for maten i tiden som kommer, bare for å fylle statskassen til Ap og Sp selvsagt..

nei nei, ca 6000 millioner. Du må huske at eierene fortsatt skal ha sitt utbytte...

 

[Apis]

Druid skrev (6 timer siden):

nei nei, ca 6000 millioner. Du må huske at eierene fortsatt skal ha sitt utbytte...

 

Og når vi da vet at det ikke er noen reel konkurranse iblandt matvare Baronene, 

[Apis]

ungogdum skrev (6 timer siden):

Forstår ikke helt hva kjedene fikk bot for. De sammenligner prisene, og justerer deretter? 

Det gjør da alle butikkene som reklamerer med prismatch også? Og de kan jo sjekke alle de andres priser i nettbutikkene dems? prisjakt.no er jo en ting liksom? 

Så Elkjøp, Power, Komplett osv. får sammenligne prisene og justere deretter, men ikke Extra, Rema1000 og Kiwi? 

Når Extra selger en liter melk to kroner billige enn Kiwi, og Kiwi oppdager det, så setter jo Kiwi også ned sin melk med 2 kroner? 

Hva er det jeg ikke skjønner her? 

Siden de samarbeider, så setter ikke Ekstra ned sin melk med 2 kroner, prisen blir for lik, grovt forklart, 

[Ghostwalker]

Brunello skrev (12 timer siden):

 

Nei, slik fungerer det ikke. Se forklaring under.

Eksempel på mva

Når du er mva-registrert og selger noe for 1 000 kr, må du legge på 250 kr i mva, slik at kunden din må betale 1 250 kr. Disse 250 kr er ikke dine penger, selv om du får dem inn på kontoen din. Du krever dem inn på vegne av Skatteetaten og må betale de videre til Skatteetaten når du leverer mva-meldingen for foretaket ditt.

Men du får også fradrag for mva når du er mva-registrert. Dersom du har kjøpt noe fra noen andre for 300 kr, så var de pålagt å legge på 75 kr i mva, slik at du da måtte betale 375 kr. Du får da et fradrag på 75 kr (så lenge utgiften/det du kjøpte er relevant for driften av selskapet ditt).

Kort – og litt forenklet – oppsummert er altså mva-regnestykket for et foretak (basert på disse tallene):

Mva krevd inn når det har solgt varer og/eller tjenester (250 kr)

minus

Mva betalt når det har gjort innkjøp til bedriften (-75 kr)

er lik

Sum å betale (175 kr)

 

Det der vet jeg, men mellomlegget er vel MVA til staten betalt av selskapene?

Tar melk som eksempel for leverandørene er for store og tjener for mye. 

Når Tine kjøper melk fra bonden for 4,95 kroner, så betaler Tine MVA, når Tine så selger melken til Kiwi for 18 kroner, så betaler Kiwi MVA, når kunden betaler 20,80 kroner for melken så betaler vi mennesker/forbrukere MVA. 

Med andre ord er det MVA i alle ledd?

[Brunello]

Ghostwalker skrev (3 minutter siden):

Det der vet jeg, men mellomlegget er vel MVA til staten betalt av selskapene?

Tar melk som eksempel for leverandørene er for store og tjener for mye. 

Når Tine kjøper melk fra bonden for 4,95 kroner, så betaler Tine MVA, når Tine så selger melken til Kiwi for 18 kroner, så betaler Kiwi MVA, når kunden betaler 20,80 kroner for melken så betaler vi mennesker/forbrukere MVA. 

Med andre ord er det MVA i alle ledd?

Du skriver at du vet, men det du skriver etterpå tyder på at du ikke forstår. I eksempelet ditt er det kun forbrukeren som har mva-kostnad. De andre får fradrag for det de har betalt i det de etterfølgende leddene betaler.

[Ghostwalker]

Brunello skrev (17 minutter siden):

Du skriver at du vet, men det du skriver etterpå tyder på at du ikke forstår. I eksempelet ditt er det kun forbrukeren som har mva-kostnad. De andre får fradrag for det de har betalt i det de etterfølgende leddene betaler.

Får Tine fradrag når kunden kjøper melken av Kiwi? (De får vel kun fradraget som Kiwi betaler fra Tine? (Min mening/misforstålelse?)) 

 

[Brunello]

Ghostwalker skrev (12 minutter siden):

Får Tine fradrag når kunden kjøper melken av Kiwi? (De får vel kun fradraget som Kiwi betaler fra Tine? (Min mening/misforstålelse?)) 

 

Tine kjøper melk fra bonden og betaler mva. Si at se betaler en krone. Så selger de melka for kr 10,- til butikken. Tine tar da inn kr 2,50 (for enkelhets skyld brukes normal mva-sats). Når Tine gjør opp sitt mva-regnskap til staten, betaler de da kr 2,5 - kr 1. Altså kr 1,5, og Tine har da ingen kostnad for mvs.

[Druid]

Apis skrev (5 timer siden):

Siden de samarbeider, så setter ikke Ekstra ned sin melk med 2 kroner, prisen blir for lik, grovt forklart, 

Det hadde vært utrolig digg hvis det var det de dokumenterte. Da hadde bare boten vært teit.

Men det de har dokumentert , er at kjedene i en avtale aksepterer av konkurenter sjekker prisene deres systematisk og industrielt : OG DET HAR DE INGEN JURIDISK HJEMMEL FOR Å HINDRE! Faktisk er Prisinformasjon pliktig i Norge; en butikk har ikke LOV til å nekte NOEN å masseundersøke priser.

Det at Kjedene faktisk forstår at dette gir rom for mindre fleksibilitet i prisingssystemet og ikke er netto i tap for kjedene, betyr at de ansetter mennesker med en minimum forståelse av prismekanismer og økonomi, hvilket vi jevnt over liker når man har såpass store og viktige bedrifter.

Faktisk dokumenterer prisjegerene at de IKKE samarbeider, for de kunne liksågodt sendt dataene mellom seg på excel filer via telegram. Det finnes faktisk flere måter de kunne gjort dette på, som ville vært enda mer tvilsom, veldig lovlig, og virket på samme måte. Prisjegerene er en veldig synlig og etterettelig måte å kikke konkurentene i kortene. 

JEG skjønner deler av problemet, for ja, er du blind for motparten, blir det vanskeligere å sette bunn.  Men jeg klarer ikke fri meg for tanken om at konkuransetilsynet ønsker seg tilbake til tiden med kostbaserte priser. Og den tiden er over. Værre er det at når du har så små marginer som bransjen jobber med i dag, ønsker du å feile på topp : faren er at dette vil generelt ØKE prisene. 

 

[Apis]

Druid skrev (24 minutter siden):

Det hadde vært utrolig digg hvis det var det de dokumenterte. Da hadde bare boten vært teit.

Men det de har dokumentert , er at kjedene i en avtale aksepterer av konkurenter sjekker prisene deres systematisk og industrielt : OG DET HAR DE INGEN JURIDISK HJEMMEL FOR Å HINDRE! Faktisk er Prisinformasjon pliktig i Norge; en butikk har ikke LOV til å nekte NOEN å masseundersøke priser.

Det at Kjedene faktisk forstår at dette gir rom for mindre fleksibilitet i prisingssystemet og ikke er netto i tap for kjedene, betyr at de ansetter mennesker med en minimum forståelse av prismekanismer og økonomi, hvilket vi jevnt over liker når man har såpass store og viktige bedrifter.

Faktisk dokumenterer prisjegerene at de IKKE samarbeider, for de kunne liksågodt sendt dataene mellom seg på excel filer via telegram. Det finnes faktisk flere måter de kunne gjort dette på, som ville vært enda mer tvilsom, veldig lovlig, og virket på samme måte. Prisjegerene er en veldig synlig og etterettelig måte å kikke konkurentene i kortene. 

JEG skjønner deler av problemet, for ja, er du blind for motparten, blir det vanskeligere å sette bunn.  Men jeg klarer ikke fri meg for tanken om at konkuransetilsynet ønsker seg tilbake til tiden med kostbaserte priser. Og den tiden er over. Værre er det at når du har så små marginer som bransjen jobber med i dag, ønsker du å feile på topp : faren er at dette vil generelt ØKE prisene. 

 

Sagt på en annen måte,  så tar matvare kjedene den prisen, kunden er villig til å betale. Og legger ikke kostnader til grunn. 

[Druid]

Apis skrev (2 minutter siden):

Sagt på en annen måte,  så tar matvare kjedene den prisen, kunden er villig til å betale. Og legger ikke kostnader til grunn. 

Korrekt , som i absolutt alle andre fungerende markeder.

Det er en liten catch i denne mekanismen, som markedsøkonomer tendenserer til å glemme: det er ALLTID en bunn! Det MÅ være profitt, ellers forsvinner tilbudet. 

PRISMODELLEN vil ikke ha en bunn, men kostnadene er alltid reelle, så MARKEDET har. Hvilket betyr at et produkt som ikke selger, kan måtte gå ut med tap, men da forsvinner også produksjonen.

[Fru Uperfekt]

Ghostwalker skrev (20 timer siden):

Mva betales ved hvert ledd, ergo det gjør også selskapene. 

Mva i selskap er og forblir ett nullsumspill, så lenge selskapet er mva registrert 

[Fru Uperfekt]

Ghostwalker skrev (4 timer siden):

Det der vet jeg, men mellomlegget er vel MVA til staten betalt av selskapene?

Tar melk som eksempel for leverandørene er for store og tjener for mye. 

Når Tine kjøper melk fra bonden for 4,95 kroner, så betaler Tine MVA, når Tine så selger melken til Kiwi for 18 kroner, så betaler Kiwi MVA, når kunden betaler 20,80 kroner for melken så betaler vi mennesker/forbrukere MVA. 

Med andre ord er det MVA i alle ledd?

Forskjellen er at Tine, Kiwi osv kun betaler mva på papiret siden de får tilbakebetalt evt diff mellom innkjøps mva og salgs mva

[Tror og ser det]

Druid skrev (20 timer siden):

nei nei, ca 6000 millioner. Du må huske at eierene fortsatt skal ha sitt utbytte...

 

Ja de må ha utbytte på 2 milliarder i året for å betale formueskatten.

[Druid]

Tror og ser det skrev (11 timer siden):

Ja de må ha utbytte på 2 milliarder i året for å betale formueskatten.

Akkurat i forhold til formueskatten, er det ikke et stort problem for dem: utbytte basert på investerte verdier er akseptabelt for de to som faktisk er eiere, så det er bærekraftig. 

Men det er en avsporing av diskusjonen om prisene og om selskapene tar for høy avanse : det at totalmarkedet har så ubetydelige marginer betyr at det er kun plass til familiebedrifter i den Norske dagligvare markedet.

2 milliarder i utbytte ser mye ut for en familie, men er uinteresant og verdiløst for bedrift som måler verdiskapning.

Et samvirke (hvilket var grunnen til at man fikk samvirker i utgangspunktet), eller en stiftelse har større handlingsrom, men det er fortsatt ikke kommersielt fungerende bedrifter. 

[bvp]

ungogdum skrev (På 22.8.2024 den 0.58):

Forstår ikke helt hva kjedene fikk bot for. De sammenligner prisene, og justerer deretter? 

Det gjør da alle butikkene som reklamerer med prismatch også? Og de kan jo sjekke alle de andres priser i nettbutikkene dems? prisjakt.no er jo en ting liksom? 

Så Elkjøp, Power, Komplett osv. får sammenligne prisene og justere deretter, men ikke Extra, Rema1000 og Kiwi? 

Når Extra selger en liter melk to kroner billige enn Kiwi, og Kiwi oppdager det, så setter jo Kiwi også ned sin melk med 2 kroner? 

Hva er det jeg ikke skjønner her? 

De kan jo ikke sette ned prisen for da er det samarbeid, hadde de hatt like priser måtte en av dem sette opp prisen for hvis de senker prisen kan de gå underskudd.

[frivis]

Det at disse monopolistene får lov til å diktere hemmelighold av prisene sine sier vel alt man trenger å vite.

Her må prisene offentligjøres i "realtime" på nettet, slik at kundene kan få frem beste tilbud hele tiden. Slik kan kunden lage en handleliste enkelt og raskt, og butikkene taper om dem ikke har prisene sine lavest. 

Det bør innføres forbud mot at butikker setter ned prisen ca tilsvarende innen feks 24 timer etter en annen butikk har satt ned prisen. Dette vil føre til at butikken som setter ned prisen først vil få kunder og salg pga valget å sette ned prisen.

Endret 24. august 2024 av frivis

[jabx]

Surpomp skrev (På 21.8.2024 den 9.11):

Endelig har Konkurransetilsynet tatt grep mot daglivarekjedenes ulovligheter:

https://e24.no/naeringsliv/i/GyrWrx/dagligvaregigantene-faar-milliardboeter-i-prisjegersaken?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no

Et lite knippe eiere som troner på inntekts og formuetoppen hvert år, som hyller fri konkurranse, men som i realiteten lever svært godt som monopolister
Ekstra kvalmt blir det når de flytter til skatteparadiser for å slippe å bidra til fellesskapet.

Globaliseringens baksider er mangesidige……

Globalisering: Når norske bedrifter samarbeider om å øke prisene i Norge.

???

[jabx]

Nevian skrev (På 21.8.2024 den 10.20):

Jeg kjenner bare saken overfladisk, så kan noen forklare meg hva kritikken egentlig går på her? Jeg klarer ikke forstå at å rusle i en konkurrerende butikk og observere prisene skal være ulovlig? Detaljhandel er jo veldig åpent med tanke på at alle kan observere hverandres salgspriser - noe som selvsagt blir gjort. Jeg vil jo tro dette skjer i absolutt alle bransjer - ikke bare dagligvare. Hvis eieren av en bensinstasjon gløtter over gata for å se hva bensinen går for der - skal det da være ulovlig? Er ikke det konkurranse på sitt mest grunnleggende? Så hvorfor er det så dramatisk i dagligvare?

Ved å ha tett kontroll på hverandres priser så kan de for eksempel prøve prisøkninger for å se hva som skjer. Hvis ikke de andre kjedene følger på, så kan de sette prisene tilbake til gammelt nivå. Men hvis de andre kjedene følger på med å øke prisene så forblir prisene høyere.

Men nå vet jeg ikke om kjedene har fått så mye bedre marginer de siste par årene?

[jabx]

Surpomp skrev (På 21.8.2024 den 9.57):

1: Globaliseringen premierer sentralisering av makt og kapital via sin frie flyt.
Når altfor stor makt havner på altfor få hender, ødelegges konkurransen og nyetableringene
Skatteunndragelser ved å flytte til skatteparadiser bare en del av det samme.

Synsingen i pkt 2 og 3 trenger ingen kommentarer da disse faller på sin egen urimelighet.

Så igjen, globalisering er at norske bedrifter i Norge samarbeider om å sette priser? Det er det du sier?

Det er også globalisering at utenlandske aktører som har prøvd å etablere seg i Norge, har blitt skvist ut?