Når begynne bekymre seg over nybakte foreldre?

[AnonymBruker]

Syns dere skal respektere det! De vil ikke ha dere dit og vil ikke at dere skal trenge dere på. 

Anonymkode: 3979d...9c2

[Uanonym bruker]

At far tar mye i starten, er positivt etter en tøff fødsel.

At ingen de kjenner får komme i nærheten av huset en gang, høres derimot ikke normalt ut.

[fru Alving]

Jeg tenker at dette kan være bekymringsverdig. Det å ha en tøff fødsel øker jo sjansen for depresjon og dårlig tilknytning mellom mor og baby. At far står på og ordner opp er ikke i seg selv noe problem, men han skal vel på jobb igjen. 

Jeg ville og tenkt litt over hvor ressurssterke du mener at dette paret er . Er de unge, nylig kommet sammen eller har andre risikofaktorer ved seg så er det noe som kan være momenter som drar risikoen opp.

Samtidig, for nybakte foreldre er to uker lite og mange ønsker å ha mest mulig ro, isolere seg hjemme osv, dere får nok sett babyen snart

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke det minste rart. Folk kan trekke til seg de lange nesene sine. 

Anonymkode: 50fc4...9f0

Du misforstår jo HI totalt…

Anonymkode: 1f830...b14

[AnonymBruker]

Ut i frå det du beskriver mistenkje eg at ho kan ha revna stygt og mista ein del blod. Så kort tid etterpå seie lite om totalsituasjonen. 

Det er også mange som ønskjer å vere i fred i starten. Men ikkje alle som er tøffe nok til å setta dei grensene. 

Husker sjølv når eg fekk mitt første barn at eg trengte ro for å bli kjent og ro til å produsera melk. Eg hadde ikkje behov for sosialt samvær utover mannen min men måtte "tåla" besøk. Samtidig som man svette som ein gris, lukte, sylblør, går med bleie eller gigantiske bind. Sover lite. Har gjerne såre bryster. Pulsen går nedover, mange har vann I kroppen som stabilisere seg. Det er ein veldig fysisk og mental påkjenning.

Eg husker at praten besøk kom med berre var støy. Ikkje fulgte eg med heller og var letta når dei dro. Var ikkje heilt klar for besøk. 

 

Anonymkode: f0db7...13a

[AnonymBruker]

To uker etter fødsel er helt unntakstilstand og en del har tøffe fødsler som preger barseltiden mye. Jeg skjønner ikke hva som er bekymringsverdig her. Hun er utslitt etter fødsel og har en baby som sikkert sover lite og ammer mye og vil være i fred til de får kommet ovenpå. Far er oppegående nok til å avlaste mor fullstendig. Hva er bekymringsverdig her? Hvis hun var alenemor og gjorde alt selv ville du bekymret deg for at hun som mor måtte gjøre alt? Sannsynligvis ikke. De har hatt helsesykepleier på besøk, da synes jeg du skal stole på at de får den oppfølgingen de trenger. 

Anonymkode: c25d0...508

[AnonymBruker]

Kan dere ikke bare la dem være i fred? Det at de ikke vil ha ting levert kan ha noe med at da føler man presset på å invitere inn eller at folk reker rundt husveggen.

Når vi fikk vårt første barn så avlyste jeg alt besøk første ukene. Vi hadde en veldig tøff tid med en urolig baby og jeg klarte virkelig ikke forholde meg til venner og familie da. Jeg er glad for at de respekterte det og stod heller klare når vi kom ut av sjokkbobbla vår.

Anonymkode: d1bc1...295

[AnonymBruker]

Man tar i mot besøk når man er klar.  

Anonymkode: b7c88...1b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2024 den 0.21):

Familie som fikk sitt første barn for 2 uker siden. Tøff fødsel på mor og mye smerter. Klarer ikke gå og har ingen overskudd til å gjøre noe. Mor sover hele natten og ligger hele dagen, mens far tar baby + alt annet (klesvask, handling, nattevåk osv). Mye uro på baby. 

Ingen familiemedlemmer hverken på mor eller farsiden har fått komme innenfor dørene. Får ikke komme utfor døren for å levere mat eller legge ting i postkassen heller. Dette gjelder begge sider og alle har fått klar beskjed om det. 

Har forstått at det har vært hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier. 

Har fått en del telefoner med spørsmål, men mye er vanskelig å hjelpe til med uten å levere ting på døra/postkassen/hagen. 

Er dette grunn til bekymring, eller normalt? Har ikke barn selv, så vet ikke helt hvordan dette fungerer. Men kjenner jeg blir litt bekymret over mor? Og far som står for alt annet? Eller er det bare slik overgangen er? 😅 Synes isåfall det høres veldig utfordrende ut! 

Anonymkode: a89b5...4a8

Herregud, hun har hatt en hardt fødsel. De trenger begge ro og fred. Far er heldigvis der og tar seg av innkjøp og slikt.
 

Hvordan kan du foresten vite alt dette i detalj? Er du hjemme hos de hver dag?

Hvis du er bekymret så ta en telefonsamtale og hør om de trenger noe hjelp. Men det virker ikke som at de vil ha det. Hva har du tenkt til å gjøre med denne bekymringen?

Anonymkode: 583e2...758

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (14 timer siden):

Jeg tenker at dette kan være bekymringsverdig. Det å ha en tøff fødsel øker jo sjansen for depresjon og dårlig tilknytning mellom mor og baby. At far står på og ordner opp er ikke i seg selv noe problem, men han skal vel på jobb igjen. 

Jeg ville og tenkt litt over hvor ressurssterke du mener at dette paret er . Er de unge, nylig kommet sammen eller har andre risikofaktorer ved seg så er det noe som kan være momenter som drar risikoen opp.

Samtidig, for nybakte foreldre er to uker lite og mange ønsker å ha mest mulig ro, isolere seg hjemme osv, dere får nok sett babyen snart

Spekulasjonene er gang ser jeg. 

Anonymkode: 583e2...758

[AnonymBruker]

Jeg tenker at mange er misunnelig på kvinner som får barn av personlige årsaker. Kan dette stemme? 

Anonymkode: 583e2...758

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2024 den 0.21):

Familie som fikk sitt første barn for 2 uker siden. Tøff fødsel på mor og mye smerter. Klarer ikke gå og har ingen overskudd til å gjøre noe. Mor sover hele natten og ligger hele dagen, mens far tar baby + alt annet (klesvask, handling, nattevåk osv). Mye uro på baby. 

Ingen familiemedlemmer hverken på mor eller farsiden har fått komme innenfor dørene. Får ikke komme utfor døren for å levere mat eller legge ting i postkassen heller. Dette gjelder begge sider og alle har fått klar beskjed om det. 

Har forstått at det har vært hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier. 

Har fått en del telefoner med spørsmål, men mye er vanskelig å hjelpe til med uten å levere ting på døra/postkassen/hagen. 

Er dette grunn til bekymring, eller normalt? Har ikke barn selv, så vet ikke helt hvordan dette fungerer. Men kjenner jeg blir litt bekymret over mor? Og far som står for alt annet? Eller er det bare slik overgangen er? 😅 Synes isåfall det høres veldig utfordrende ut! 

Anonymkode: a89b5...4a8

Hvorfor skal dere absolutt inn? Her ser det ut som om foreldrene vet og har erfart grenseoverskridende adferd fra slekt og venner og - helt riktig - har skjermet seg selv.

Det ville for øvrig også vært helt ok om de valgte kutte kontakten med dere, siden forholdet alt fremstår som lite konstruktivt. Man bør «rydde» i venner og slekt slik man rydder i klesskapet - de som ikke gir et positivt bidrag til livet bør ut.

At far tar baby i en måned eller to er også helt påregnelig. Hva gjør ellers (fungerende) par der mor har født via keisersnitt, mener du? Etter en pperasjon skla man ikke løfte på ukesvis. Og far tar da (gitt at han fungerer normalt) all omsorg, sykepleie og alt forefallende. Det er helt normalt, ts, at den friske tar alt. Det som er unormalt (og uønsket) er at far fungerer så dårlig at en syk mor må ta noe som helst.

Anonymkode: b8b1d...c3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Herregud, hun har hatt en hardt fødsel. De trenger begge ro og fred. Far er heldigvis der og tar seg av innkjøp og slikt.
 

Hvordan kan du foresten vite alt dette i detalj? Er du hjemme hos de hver dag?

Hvis du er bekymret så ta en telefonsamtale og hør om de trenger noe hjelp. Men det virker ikke som at de vil ha det. Hva har du tenkt til å gjøre med denne bekymringen?

Anonymkode: 583e2...758

Synes det er bekymringsverdig at du mener du «vet» alt det her. Hvor mye skal man følge med i andre sine liv tenker jeg. Da må man jo være misunnelig nok til å følge med eller kanskje ikke ha noe liv selv. Tror de fleste har sitt eget liv og forstår at mor vil slappe av to uker etter fødsel før kvervuleringen og unødvendig bekymring begynner. Stakars familie, rekker så vidt å puste etter fødsel før folk kritiserer og påpeker feil og mangler. 

Anonymkode: 583e2...758

[AnonymBruker]

Siden TS er så bekymret for far så tipper jeg det er mor til far eller søster til far som skriver denne tråden. Det er ofte en grunn til at kvinnen ønsker litt fred etter fødsel og ofte er svigerfamilie ikke det letteste å håndtere spesielt hvis de ikke har de beste antennene.

Anonymkode: d1bc1...295

[AnonymBruker]

Veldig normalt. Ville ikke bekymret meg før det har gått flere måneder der ingen har sett familien. Personlig ville jeg unngått besøk i minst en måned etter fødsel fordi det er ikke gøy å gå med bleie å ha besøk for alle. Heller ikke nødvendig. Spesielt om fødsel var tung.

Anonymkode: 42215...7a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Veldig normalt. Ville ikke bekymret meg før det har gått flere måneder der ingen har sett familien. Personlig ville jeg unngått besøk i minst en måned etter fødsel fordi det er ikke gøy å gå med bleie å ha besøk for alle. Heller ikke nødvendig. Spesielt om fødsel var tung.

Anonymkode: 42215...7a4

Hadde du og sagt nei til en venninne om hun sa hun ville legge en pose nybakte boller i postkassen din? Eller sette fra seg en gryterett på trappen? Uten annen kommunikasjon enn en sms med beskjed om det er levert? 

Det er vel det TS reagerer mest på - at de ikke engang vil ta i mot ting selv uten fysisk kontakt - ikke det at de ikke får komme på besøk å se baby.

Anonymkode: 06666...a68

[Lorieen]

Det at de ikke vil ha besøk er helt normalt (og bra). Men jeg blir bekymret når de takker nei til mat levert på trappa/ting i postkassa. Etter en tøff fødsel og midt i en krevende nyfødt-tid trenger man gjerne hjelp. Mat og lignende levert på døra hadde vært VELDIG velkommen både hos meg og de aller fleste andre jeg kjenner. 

[AnonymBruker]

Jeg får gå i mot strømmen jeg, for for meg høres dette IKKE normalt ut overhode.

Ikke at jeg vet hva jeg skulle tatt meg til, men dette høres ikke greit ut. 
Har de vanligvis hatt en greit forhold til øvrig familie?

Anonymkode: 71806...fa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde du og sagt nei til en venninne om hun sa hun ville legge en pose nybakte boller i postkassen din? Eller sette fra seg en gryterett på trappen? Uten annen kommunikasjon enn en sms med beskjed om det er levert? 

Det er vel det TS reagerer mest på - at de ikke engang vil ta i mot ting selv uten fysisk kontakt - ikke det at de ikke får komme på besøk å se baby.

Anonymkode: 06666...a68

Nei, både og … har visse folk i familien som skal presse seg på, så de fikk beskjed om at alle gaver eller annet kunne gis når vi tok imot folk igjen. Det er veldig kort vei fra postkassen til huset.

 

For oss hadde også bollene råtnet, så jeg hadde sagt nei til alle som hadde spurt om å legge mat i postkassen. 

Jeg hadde også reagert på at det er så viktig for disse folka å levere ting og tang. Så hadde det blitt spurt flere ganger etter "nei takk", så hadde jeg pent bedt dem om å la være å spørre til og med.

Jeg hadde en ganske fin fødsel, men prematurt, så starten hjemme ble sånn at vi ikke hadde mye folk utenfor huset de første to månedene. Siden min fine fødsel ble tung da vi kom hjem, kan jeg ikke se for meg de som har en helt forferdelig fødsel. Jeg fikk jo tiden til å ha renselse på nyfødtintensiven og muligheten til å takke nei til besøk av de fleste de åtte første ukene.

Anonymkode: 42215...7a4

[Daria]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hadde du og sagt nei til en venninne om hun sa hun ville legge en pose nybakte boller i postkassen din? Eller sette fra seg en gryterett på trappen? Uten annen kommunikasjon enn en sms med beskjed om det er levert? 

Det er vel det TS reagerer mest på - at de ikke engang vil ta i mot ting selv uten fysisk kontakt - ikke det at de ikke får komme på besøk å se baby.

Anonymkode: 06666...a68

Jeg har ikke barn og dermed ingen erfaring med graviditet og barsel, men med kronisk sykdom og mye fatigue vet jeg litt om å være utslitt på et nivå det er vanskelig å skjønne om man ikke har opplevd det. På de dårligste dagene er all kontakt, alle henvendelser, alle som vil meg noe et ork og en ekstra belastning, en uskyldig velment sms kan føles som mas. Om noen ville levere noe jeg måtte gjøre noe med og følte at jeg måtte følge opp etterpå, ville jeg antagelig blitt mer fortvilet enn takknemlig. 

Her er det oppfølging fra helsetjenesten på plass, da tenker jeg at ting er under kontroll og at omgivelsene skal respektere de beskjedene de får.

Endret 22. august av Daria