Når begynne bekymre seg over nybakte foreldre?

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2024 den 0.21):

Familie som fikk sitt første barn for 2 uker siden. Tøff fødsel på mor og mye smerter. Klarer ikke gå og har ingen overskudd til å gjøre noe. Mor sover hele natten og ligger hele dagen, mens far tar baby + alt annet (klesvask, handling, nattevåk osv). Mye uro på baby. 

Ingen familiemedlemmer hverken på mor eller farsiden har fått komme innenfor dørene. Får ikke komme utfor døren for å levere mat eller legge ting i postkassen heller. Dette gjelder begge sider og alle har fått klar beskjed om det. 

Har forstått at det har vært hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier. 

Har fått en del telefoner med spørsmål, men mye er vanskelig å hjelpe til med uten å levere ting på døra/postkassen/hagen. 

Er dette grunn til bekymring, eller normalt? Har ikke barn selv, så vet ikke helt hvordan dette fungerer. Men kjenner jeg blir litt bekymret over mor? Og far som står for alt annet? Eller er det bare slik overgangen er? 😅 Synes isåfall det høres veldig utfordrende ut! 

Anonymkode: a89b5...4a8

Normalt at jordmor og slikt kommer innom og om ikke de har påpekt noe så hold deg rolig i båten.

Ikke alle, uavhengig av fødselsforløp, som ønsker besøk den første tiden ettterpå

[AnonymBruker]

Synes det er spesielt at ikke engang foreldre/svigerforeldre får komme innom. Men så er vel alle familier ulike. Min mor og svigermor var iallefall gladelig velkomne alle gangene, selv om huset sto på hodet. Søsken og venner med barn, nei takk. Iallefall første ukene

Anonymkode: dba2b...fab

[AnonymBruker]

Takk til alle dere som sa jeg ikke skulle bekymre eller bry meg. For en nydelig gjeng dere er.

Mor har blitt innlagt og ønsker bare å dø. 

Blir oppriktig lei meg av å lese alle svarene deres her om at man ikke skal stikke nesa si oppi andre sine ting. Grøss!

Ts

Anonymkode: a89b5...4a8

[Daria]

Som jo er helt grusomt - godt hun får hjelp. Men ville det gjort en forskjell om noen rundt hadde presset seg på tidligere? Ut fra hva du skrev i HI var det en oppegående far her og oppfølging fra helsetjenesten. Da noen i min nære familie fikk barseldepresjon, skyldtes det ikke mangel på folk som stilte opp. Det er ikke alt man kan fikse bare man slipper til.

[AnonymBruker]

Daria skrev (4 minutter siden):

Som jo er helt grusomt - godt hun får hjelp. Men ville det gjort en forskjell om noen rundt hadde presset seg på tidligere? Ut fra hva du skrev i HI var det en oppegående far her og oppfølging fra helsetjenesten. Da noen i min nære familie fikk barseldepresjon, skyldtes det ikke mangel på folk som stilte opp. Det er ikke alt man kan fikse bare man slipper til.

Far har ikke forstått dårlig mor var. Han ønsket hjelp til å handle mat, klær og utstyr til baby (flasker, gulpekluter, bleier), men turte ikke ta imot pga mor som nekta noen komme nær. Følte ikke han kunne si noe imot på det, noe som er forståelig. 

Vil ikke brette ut for mye her, men far ønsket hjelp mye tidligere. Og vi var mange som hadde grunn til bekymring. Heldigvis ble det fanget opp og de har fått hjelp. 

Ts

Anonymkode: a89b5...4a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Far har ikke forstått dårlig mor var. Han ønsket hjelp til å handle mat, klær og utstyr til baby (flasker, gulpekluter, bleier), men turte ikke ta imot pga mor som nekta noen komme nær. Følte ikke han kunne si noe imot på det, noe som er forståelig. 

Vil ikke brette ut for mye her, men far ønsket hjelp mye tidligere. Og vi var mange som hadde grunn til bekymring. Heldigvis ble det fanget opp og de har fått hjelp. 

Ts

Anonymkode: a89b5...4a8

Du har brettet ut nok om denne familiens såre situasjon, så det er kanskje like greit at du gir deg her, ja

Innlegget over som du skrev til dem som har deltatt i debatten var totalt unødvendig, det er virkelig ingen av dem som har noe slags ansvar for dette

Anonymkode: dbddb...49c

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk til alle dere som sa jeg ikke skulle bekymre eller bry meg. For en nydelig gjeng dere er.

Mor har blitt innlagt og ønsker bare å dø. 

Blir oppriktig lei meg av å lese alle svarene deres her om at man ikke skal stikke nesa si oppi andre sine ting. Grøss!

Ts

Anonymkode: a89b5...4a8

Så godt hun fikk hjelp før dette endte tragisk! Bra du bryr deg. ❤️ Jeg fikk en dårlig følelse av det du skrev i hovedinnlegget, og det viste seg jo å stemme. 

[Hildepilde]

AnonymBruker skrev (På 23.8.2024 den 19.49):

Tror nok du skal gå igjennom et svangerskap og en knall hard fødsel før du kommer med noe slikt som her altså. Du uttaler deg om en familiesituasjon som du på ingen måte kan pr nå sette deg inn i. Som du selv sier du har ikke barn.

Anonymkode: 0839b...f01

Må en ha barn for å stille spørsmål til at noen ber om hjelp for så å nekte å motta den?
Du uttaler deg jo om din egen situasjon, ikke problemstillingen til ts...

[Hildepilde]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du har brettet ut nok om denne familiens såre situasjon, så det er kanskje like greit at du gir deg her, ja

Innlegget over som du skrev til dem som har deltatt i debatten var totalt unødvendig, det er virkelig ingen av dem som har noe slags ansvar for dette

Anonymkode: dbddb...49c

ALLE er faktisk ansvarlig for hvordan de svarer andre.
Helt greit av de som forklarte på en fin måte hva de anså som normalt, men flere her har vært ganske ufine og kan nok ha godt av å møte seg selv i døra.
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.8.2024 den 18.43):

Jeg får gå i mot strømmen jeg, for for meg høres dette IKKE normalt ut overhode.

Ikke at jeg vet hva jeg skulle tatt meg til, men dette høres ikke greit ut. 
Har de vanligvis hatt en greit forhold til øvrig familie?

Anonymkode: 71806...fa1

Enig med dette, jeg er bekymret.

Anonymkode: f13fc...11d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Far har ikke forstått dårlig mor var. Han ønsket hjelp til å handle mat, klær og utstyr til baby (flasker, gulpekluter, bleier), men turte ikke ta imot pga mor som nekta noen komme nær. Følte ikke han kunne si noe imot på det, noe som er forståelig. 

Vil ikke brette ut for mye her, men far ønsket hjelp mye tidligere. Og vi var mange som hadde grunn til bekymring. Heldigvis ble det fanget opp og de har fått hjelp. 

Ts

Anonymkode: a89b5...4a8

Huff forstår deg godt

Utrolig trist når folk murer seg inne med et nyfødt barn. Skal være en gledens tid med ny verdensborger samtidig at man fortår at man trenger ro. Godt hun får hjelp. 

Anonymkode: c6b25...6a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Takk til alle dere som sa jeg ikke skulle bekymre eller bry meg. For en nydelig gjeng dere er.

Mor har blitt innlagt og ønsker bare å dø. 

Blir oppriktig lei meg av å lese alle svarene deres her om at man ikke skal stikke nesa si oppi andre sine ting. Grøss!

Ts

Anonymkode: a89b5...4a8

Så godt hun har fått hjelp! 
 

Jeg er en av de som skrev at jeg gikk mot strømmen og sa jeg hadde vært bekymret. Jeg tenker at det er viktig å bry seg om andres ve og vel uansett. 
Andre som kommer i en liknende situasjon kan kanskje kontakte helsesøster og si i fra om bekymringen.

 

 

Anonymkode: 71806...fa1

[AnonymBruker]

Men hvordan vet du at mor sover hele natten og ligger hele dagen? Mor ammer vel kanskje? 

Anonymkode: b9077...43f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Synes det er spesielt at ikke engang foreldre/svigerforeldre får komme innom. Men så er vel alle familier ulike. Min mor og svigermor var iallefall gladelig velkomne alle gangene, selv om huset sto på hodet. Søsken og venner med barn, nei takk. Iallefall første ukene

Anonymkode: dba2b...fab

Men når man blør, barseltårene siler døgnet rundt, amming ikke fungerer, man sitter der og tenker at ansvaret er altfor stort og dette går aldri bra - noen trenger et par uker for å få det verste hormonkaoset under kontroll og bli litt seg selv igjen. 

Anonymkode: afcdf...ca7

[KaraThrace]

Jeg, fødende, slapp ikke inn noen andre enn min egen far første to ukene. Svigermor og den siden der slapp ikke inn før seks uker, og selv da holdt det på å klikke for meg. Så respekter at folk har grenser. Jeg ville heller ikke hatt folk som satte ting på trappa, da jeg ville bare føle meg alene med en kjemperift innvendig og utvendig, blødende bryster som ikke produserte melk før mange dager senere, baby med noe gulsott og konstant dårlig samvittighet fordi svigermor syns jeg var det verste mennesket i verden. La de være.

[AnonymBruker]

KaraThrace skrev (1 time siden):

Jeg, fødende, slapp ikke inn noen andre enn min egen far første to ukene. Svigermor og den siden der slapp ikke inn før seks uker, og selv da holdt det på å klikke for meg. Så respekter at folk har grenser. Jeg ville heller ikke hatt folk som satte ting på trappa, da jeg ville bare føle meg alene med en kjemperift innvendig og utvendig, blødende bryster som ikke produserte melk før mange dager senere, baby med noe gulsott og konstant dårlig samvittighet fordi svigermor syns jeg var det verste mennesket i verden. La de være.

Men ønsket ikke mannen din sine foreldre på besøk?
 

og om du leser oppdatering fra fra TS, så er mor nå innlagt med alvorlig depresjon og selvmordstanker.

Anonymkode: 71806...fa1

[TomBombadil]

AnonymBruker skrev (På 23.8.2024 den 9.58):

Her ser man hvorfor man bør unngå å dele termin og at man har født før man har kommet over den verste kneika. 

herregud....🙄

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2024 den 0.21):

Familie som fikk sitt første barn for 2 uker siden. Tøff fødsel på mor og mye smerter. Klarer ikke gå og har ingen overskudd til å gjøre noe. Mor sover hele natten og ligger hele dagen, mens far tar baby + alt annet (klesvask, handling, nattevåk osv). Mye uro på baby. 

Ingen familiemedlemmer hverken på mor eller farsiden har fått komme innenfor dørene. Får ikke komme utfor døren for å levere mat eller legge ting i postkassen heller. Dette gjelder begge sider og alle har fått klar beskjed om det. 

Har forstått at det har vært hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier. 

Har fått en del telefoner med spørsmål, men mye er vanskelig å hjelpe til med uten å levere ting på døra/postkassen/hagen. 

Er dette grunn til bekymring, eller normalt? Har ikke barn selv, så vet ikke helt hvordan dette fungerer. Men kjenner jeg blir litt bekymret over mor? Og far som står for alt annet? Eller er det bare slik overgangen er? 😅 Synes isåfall det høres veldig utfordrende ut! 

Anonymkode: a89b5...4a8

Jeg kan forstå at de ikke vil ha folk på besøk etter en tøff fødsel, uansett fødsel kan jeg godt forstå at noen velger dette. Jeg hadde personlig takket ja tiø hkeøp fra nær familie om de tilbydde, men vet av erfaring at det ofte er mer slit enn hjelp når folk liksom skal hjelpe. Da vi hadde familie på besøk etter fødselen til andre barnet, så hadde jeg mye smerter etter keisersnitt å kunne såvidt gå. Men folk kom heletiden til meg å spirte om alt mulig å skulle ha meg til å komme å vise, fordi de ikke klarte å finne fram med bare beskrivelse. Nyttet ikke å so, spørr mannen min, han vet like godt som jeg etc. så om jeg hadde fått et tredje barn så tror jeg nok jeg også ville bedt om å få være i fred til jeg følte meg bedre form. 

Anonymkode: d4ed3...d17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2024 den 17.56):

Det er veldig merkelig at dere ikke en gang får levere ting utenfor døren eller i postkassen.

Hvilken relasjon har de hatt til nærmeste familie forut for fødsel?

Anonymkode: 06666...a68

Høres ikke rart ut i det heletatt, hvem ville ikke følt på press til å slippe folk inn om de først er kommet på døren? Det ville jo mest sannsynlig  bare føre til unødvendig stress. Det jeg syns er mest bekymringsverdig her er at det ser ut som familien sliter med å respektere foreldrenes ønsker. 

Anonymkode: d4ed3...d17

[KaraThrace]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men ønsket ikke mannen din sine foreldre på besøk?
 

og om du leser oppdatering fra fra TS, så er mor nå innlagt med alvorlig depresjon og selvmordstanker.

Anonymkode: 71806...fa1

Nei, han respekterte mine grenser og finn øynene opp for den emosjonelt umodne, narsissistiske moren hans som syns det var viktigere at han oppdaterte henne om min fødestatus enn at han skulle være med meg. (Som i hvorfor har du ikke svart på de seks tusen meldingene jeg har sendt deg mens dere var på sykehuset?? Hva mener du med at jeg ikke får være med på sykehuset?? Skal jeg ikke flytte inn hos dere tre uker før og være der??)

Og oppdateringen endrer ikke meningen min. Et evig mas fra andre hadde ikke HJULPET…