Når begynne bekymre seg over nybakte foreldre?

[AnonymBruker]

Ja, det er normalt. Vi hadde ikke tøff fødsel, men tøff barseltid. Og brukte litt tid til å hente oss inn og bli vant til den nye hverdagen vår. Vis at du bryr deg og er tilgjengelig hvis de trenger hjelp, og ellers vær tålmodig med de nye foreldrene. 

Anonymkode: 78ee0...2ad

[AnonymBruker]

Det er nok innafor, men vil ikke si at det er normen akkurat 🤷‍♀️

Anonymkode: 2c787...6da

[AnonymBruker]

Her ser man hvorfor man bør unngå å dele termin og at man har født før man har kommet over den verste kneika. 
 

Her sier de ting rett ut og er ærlige. Likevel spekuleres det, og folk er «bekymret» (misfornøyde over at de ikke får truffet ungen enda). 
Dette må dere rett og slett bare respektere. Hvis dere virkelig ønsker å hjelpe til, så send eventuelt ting med oda, eller andre nettbutikker som leverer på døren. 
 

Forstår de ikke ønsker folk utenfor, som man kanskje møter tilfeldig når man skal ut til søppelbøtten en tur eller annet, mens man ser ut og føler seg som et helvete. Så føler man seg tvunget til smalltalk man hverken orker eller har tid til med en nyfødt. Eventuelt at folk ringer på når de er der (og vekker babyen som endelig sover), bare for å si hei. Antar det er grunner til at de er så direkte, og allerede har opplevd noe sånt. 

Anonymkode: aaa95...0ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2024 den 0.21):

Familie som fikk sitt første barn for 2 uker siden. Tøff fødsel på mor og mye smerter. Klarer ikke gå og har ingen overskudd til å gjøre noe. Mor sover hele natten og ligger hele dagen, mens far tar baby + alt annet (klesvask, handling, nattevåk osv). Mye uro på baby. 

Ingen familiemedlemmer hverken på mor eller farsiden har fått komme innenfor dørene. Får ikke komme utfor døren for å levere mat eller legge ting i postkassen heller. Dette gjelder begge sider og alle har fått klar beskjed om det. 

Har forstått at det har vært hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier. 

Har fått en del telefoner med spørsmål, men mye er vanskelig å hjelpe til med uten å levere ting på døra/postkassen/hagen. 

Er dette grunn til bekymring, eller normalt? Har ikke barn selv, så vet ikke helt hvordan dette fungerer. Men kjenner jeg blir litt bekymret over mor? Og far som står for alt annet? Eller er det bare slik overgangen er? 😅 Synes isåfall det høres veldig utfordrende ut! 

Anonymkode: a89b5...4a8

Velger å gå mot strømmen jeg også. 

At dere bryr dere og at dere sier at det er ingen som slipper til på hele eiendomen en gang, behøver ikke å bety at dere vil komme til for å se og hilse på. 

Jeg syntes dette er bekymringsfullt. Hvis mor er mer eller mindre pleietrengende og far står alene med en nyfødt barn og en mor som kanskje trenger hjelp, er det veldig spesielt å stenge seg helt inne. 

Men hvordan er de som personer ellers? Har dere et godt familieforhold? 

Anonymkode: 446ed...34d

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2024 den 0.21):

Familie som fikk sitt første barn for 2 uker siden. Tøff fødsel på mor og mye smerter. Klarer ikke gå og har ingen overskudd til å gjøre noe. Mor sover hele natten og ligger hele dagen, mens far tar baby + alt annet (klesvask, handling, nattevåk osv). Mye uro på baby. 

Ingen familiemedlemmer hverken på mor eller farsiden har fått komme innenfor dørene. Får ikke komme utfor døren for å levere mat eller legge ting i postkassen heller. Dette gjelder begge sider og alle har fått klar beskjed om det. 

Har forstått at det har vært hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier. 

Har fått en del telefoner med spørsmål, men mye er vanskelig å hjelpe til med uten å levere ting på døra/postkassen/hagen. 

Er dette grunn til bekymring, eller normalt? Har ikke barn selv, så vet ikke helt hvordan dette fungerer. Men kjenner jeg blir litt bekymret over mor? Og far som står for alt annet? Eller er det bare slik overgangen er? 😅 Synes isåfall det høres veldig utfordrende ut! 

Anonymkode: a89b5...4a8

Skjønner ikke hvorfor de ikke ønsker hjelp fra øvrig familie når de har det sånn

[AnonymBruker]

Så er det heller ikke sikkert at man vet absolutt alt, og noen ting ønsker man å holde privat. Og det må man få lov til. 
 

Husker selv den første babytiden. Jeg var i god form, men det gikk i ett. Barnet hadde  noen forskjellige ting som skulle følges opp her og der, som jeg ikke ønsket å legge ut om til alle. I tillegg til at det tok flere uker før vi kom ordentlig i gang med ammingen. Hadde ikke lyst til å invitere folk på besøk med puppene ute konstant mens jeg pumpet melk😅 Hadde heller ikke tid da jeg vasket og steriliserte flasker døgnet rundt. Jada det gikk fint med med meg, men jeg prioriterte babyen min som man jo bør. Man har ikke like mye tid til andre med en baby. Syntes det var hyggelig at folk ville treffe oss, men selv når babyen ble større så var det veldig vanskelig å planlegge syntes jeg. Typisk at besøket ringte på mens jeg satt å ammet, skiftet bleie eller endelig hadde fått barnet til å sove. Vi var også veldig mye på tur. Man vet aldri når man bare må ut av huset med babyen i vogn eller bæresele. 
 

 

Anonymkode: aaa95...0ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Velger å gå mot strømmen jeg også. 

At dere bryr dere og at dere sier at det er ingen som slipper til på hele eiendomen en gang, behøver ikke å bety at dere vil komme til for å se og hilse på. 

Jeg syntes dette er bekymringsfullt. Hvis mor er mer eller mindre pleietrengende og far står alene med en nyfødt barn og en mor som kanskje trenger hjelp, er det veldig spesielt å stenge seg helt inne. 

Men hvordan er de som personer ellers? Har dere et godt familieforhold? 

Anonymkode: 446ed...34d

Noen folk mangler faktisk helt grenser. Husker selv fra egen babytid, at selv om jeg gikk inn på et annet rom for å amme, så ropte eldre familiemedlem gjennom lukket dør; «Jeg skal ikke forstyrre, går dit og dit og gjør bla bla imens jeg». Babyen ble distrahert og avbrøt ammingen hver gang. Utrolig slitsomt. 
 

Man vet heller ikke om for eksempel en av de er mye på sykehus eller annet de ønsker å holde privat. Så ønsker de kanskje ikke at folk skal finne ut at de ikke er hjemme ved å se at postkassen er full, eller alle lysene er av. Hvem vet egentlig. Men husker selv jeg hadde mer enn nok med meg selv og barn etter fødsel. Meldingene fra alle som ønsket å treffe oss rant inn lenge før vi hadde kommet hjem fra sykehuset. Svar om at vi måtte komme i gang med ammingen først, ble møtt med «det går fint for oss». Her var det også folk som ble «bekymret», for at jeg ikke hadde tid til dem akkurat da. Mange som ville «hjelpe til», men det var litt begrenset hva andre kunne bidra med rett og slett. 

Anonymkode: aaa95...0ba

[enhjørningfis]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2024 den 0.21):

Familie som fikk sitt første barn for 2 uker siden. Tøff fødsel på mor og mye smerter. Klarer ikke gå og har ingen overskudd til å gjøre noe. Mor sover hele natten og ligger hele dagen, mens far tar baby + alt annet (klesvask, handling, nattevåk osv). Mye uro på baby. 

Ingen familiemedlemmer hverken på mor eller farsiden har fått komme innenfor dørene. Får ikke komme utfor døren for å levere mat eller legge ting i postkassen heller. Dette gjelder begge sider og alle har fått klar beskjed om det. 

Har forstått at det har vært hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier. 

Har fått en del telefoner med spørsmål, men mye er vanskelig å hjelpe til med uten å levere ting på døra/postkassen/hagen. 

Er dette grunn til bekymring, eller normalt? Har ikke barn selv, så vet ikke helt hvordan dette fungerer. Men kjenner jeg blir litt bekymret over mor? Og far som står for alt annet? Eller er det bare slik overgangen er? 😅 Synes isåfall det høres veldig utfordrende ut! 

Anonymkode: a89b5...4a8

Hadde det vært omvendt, ville alle syntes det var helt normalt! Far har ikke vondt av å gjøre alt i en periode, da får han til og med trent på å hjelpe mor veldig godt når hun kommer på beina igjen også

Send henne en melding å spør hvordan hun har det? Still opp så best du kan, uten å være på besøk!

[enhjørningfis]

Maleficenta skrev (6 timer siden):

Skjønner ikke hvorfor de ikke ønsker hjelp fra øvrig familie når de har det sånn

Fordi mor er sliten? Fordi mor føler hun MÅ underholde folk om de kommer på besøk? Fordi mor føler alt MÅ være på stell om det kommer besøk? Fordi mor ikke føler seg fresh og pigg etter fødsel? Fordi det er en ny hverdag for de, som de selv ønsker å få til å fungere FØR de får besøk? Grunnene kan være så enormt mange!

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke spesielt tunge fødsler, men allikevel hadde jeg et sterkt behov for ro og hvile den første tiden etter fødselen. Både på barn nummer 1, 2 og 3. 

Jeg er en introvert person, og jeg blir sliten av besøk og gjester, uansett hvor velment og mye omtanke det ligger i det. Etter fødsel går mitt fokus til det nyfødte barnet, hente meg inn igjen etter fødselen, søvn og hvile, nok mat, komme i gang med amming og bli kjent med den nyfødte sine rutiner og behov. 

Og ja, jeg avviste mange som ønsket å besøke oss den første tiden. Folk er forskjellige og det må man bare respektere. 

Anonymkode: 50d07...3fc

[AnonymBruker]

Jeg hadde selv en tøff fødsel med mye komplikasjoner etterpå (endte opp med at jeg måtte operere flere ganger). 
 

Jordmord rådet oss faktisk til å ikke ha besøk de to første ukene. Jeg skulle virkelig hørt på henne, men dette var mitt første barn og jeg har naiv. Familie og venner begynte ganske fort å invitere seg selv på besøk, selv om jeg var ekstremt dårlig. Jeg ville ikke skuffe dem, men i ettertid ser jeg at jeg burde sagt nei. Det var veldig anstrengende for meg å ha besøk. Jeg følte meg som et skadeskutt dyr som bare ville hvile.

Noe familie kom langveis fra da vi hadde vært 4 dager hjemme fra sykehuset... Da ble jeg lagt inn på sykehuset igjen pga komplikasjoner, og jeg er overbevist om at det er fordi jeg overanstrengte meg mens vi hadde besøk. 

Mitt råd er: send gjerne hyggelige meldinger, evt spør om de har lyst til å snakke på FaceTime. Men for guds skyld ikke treng dere på!!! 2 uker er ikke lenge. Jeg kom meg ikke ut på trilletur før det var gått 3 uker. 

Anonymkode: 24b5c...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2024 den 0.21):

Familie som fikk sitt første barn for 2 uker siden. Tøff fødsel på mor og mye smerter. Klarer ikke gå og har ingen overskudd til å gjøre noe. Mor sover hele natten og ligger hele dagen, mens far tar baby + alt annet (klesvask, handling, nattevåk osv). Mye uro på baby. 

Ingen familiemedlemmer hverken på mor eller farsiden har fått komme innenfor dørene. Får ikke komme utfor døren for å levere mat eller legge ting i postkassen heller. Dette gjelder begge sider og alle har fått klar beskjed om det. 

Har forstått at det har vært hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier. 

Har fått en del telefoner med spørsmål, men mye er vanskelig å hjelpe til med uten å levere ting på døra/postkassen/hagen. 

Er dette grunn til bekymring, eller normalt? Har ikke barn selv, så vet ikke helt hvordan dette fungerer. Men kjenner jeg blir litt bekymret over mor? Og far som står for alt annet? Eller er det bare slik overgangen er? 😅 Synes isåfall det høres veldig utfordrende ut! 

Anonymkode: a89b5...4a8

Til info så kan sykehuset leger og sykepleiere der tatt en vurdering i samråd med helsesykepleier og jordmor i kommunehelsetjenesten / førstelinjetjenesten. 
De kan ha rådet de nybakte foreldrene til å bruke den første tiden for seg selv uten at familie, slekt og venner skal løpe ned dørstokken. Har man hatt et tøft forløp under fødsel og i svangeskapet så er ikke det å komme hjem fra sykehuset det instaglam bildet som mange har lett for å lage seg.

Etter jeg fødte førstemann og jordmor på barsel så hvor mye trykk og mas det ble fra familie / slekt  rådet de oss til å bruke tiden sammen bare vi 3 i starten. Så fikk heller familien og slekt bli fornærma.

 

Tror nok du skal gå igjennom et svangerskap og en knall hard fødsel før du kommer med noe slikt som her altså. Du uttaler deg om en familiesituasjon som du på ingen måte kan pr nå sette deg inn i. Som du selv sier du har ikke barn.

Anonymkode: 0839b...f01

[AnonymBruker]

Ikke bekymre deg, med mindre magefølelsen virkelig skriker noe annet.

Med første ungen ville jeg/vi ikke ha besøk den første uka, ville bare ha fred og ro i bobla. Og der var etter en «vanlig» fødsel (som er tøft nok). Hadde syntes det var supersnålt om noen absolutt skulle komme med noe utenfor døra, det kan vel vente en uke til liksom..?

 

Med barn to var alt annerledes, da ønska vi besøk fra typ første dag hjemme.

Gi det tid, vis at du bryr deg og er der for dem - på deres premisser. 

Anonymkode: f4d81...59b

[AnonymBruker]

Nå har det vel vært sånn tidligere, at vi rett og slett har tatt i mot besøk for tidlig. Rett og slett før kropp og hode er i stand til det.

Hvis mor er sengeliggende med smerter og far tar seg av en urolig baby og alt husarbeidet, så er det IKKE rart at de ikke vil ha besøk! De har ikke energi til å dusje, ta i mot besøk og underholde akkurat nå. La de få være i babybobla og komme seg ovenpå igjen.

At dere ikke får legge igjen mat og diverse i postkassa er ikke rart det heller. Det må hentes, pakkes ut, man må finne plass i fryser/kjøleskap osv osv. 

Helsesykepleier og jordmor har vært der og de blir fulgt opp. Jeg ville ikke vært bekymret for dette. 

Anonymkode: 11082...9d7

[AnonymBruker]

On 8/22/2024 at 7:44 AM, AnonymBruker said:

(...)

De har hatt helsesykepleier på besøk, da synes jeg du skal stole på at de får den oppfølgingen de trenger. 

Anonymkode: c25d0...508

 

On 8/22/2024 at 8:43 PM, Daria said:

(...)

Her er det oppfølging fra helsetjenesten på plass, da tenker jeg at ting er under kontroll og at omgivelsene skal respektere de beskjedene de får.

 

18 hours ago, AnonymBruker said:

(...)

Helsesykepleier og jordmor har vært der og de blir fulgt opp. Jeg ville ikke vært bekymret for dette. 

Anonymkode: 11082...9d7

 

Må bare påpeke at hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier er standard etter fødsel. Det betyr ikke nødvendigvis at man blir "fulgt opp". De prater litt, veier baby, gir noen brosjyrer. Varierer sikkert mye hvem som er helsesykepleier og jordmor altså hvor grundig og nøye de er og hvordan de håndterer det om de får inntrykk av at foreldrene sliter mer enn normalt. Men om foreldrene ikke sier noe om hvordan de har det så er det ikke noen automatikk i at det skjer noe mer oppfølging.

Anonymkode: 23e2d...d03

[AnonymBruker]

Hva er normalt? Fødsler er forskjellige, mennesker er forskjellige. 

Selv var jeg på fløy jeg 5 timer med min førstefødte på 13 dager. Sikkert ikke normalt det heller.

Hadde stor baby (4400), men ifølge meg selv en lett fødsel. (20 timer)

La de få roe ned.

Anonymkode: 399b4...5b2

[AnonymBruker]

Vær så snill å la dem få ro og fred dersom det er det behovet de kjenner på TS. Barseltiden er helt spesiell, sårbar og krevende for mange. Enkelte vil bare være med partner og barn i denne perioden, uten at det er noe å bekymre seg for.

Jeg var helt utmattet etter min første. Hadde vondt og følte meg ekstremt sårbar. Ville bare ha babyen tett inntil meg, sove og amme. Jeg gikk rundt i bleie og morgenkåpe hjemme. Blødde masse, og renselsen luktet forferdelig. Ammingen gjorde også vondt. Desverre respekterte ikke alle våre ønsker om å få være i fred til vi fikk kommet oss, så det ble unødig mye stress. Jeg presset meg inn i dongeribukse for å se ok ut, og når jeg satte meg ned oppreist i stramme klær røk flere sting i underlivet. Noe grodde aldri rett sammen etterpå. Tårene trillet etter flere besøk fordi jeg var så trett og bare ville sove.

Jeg ønsket ikke mat på døra. Jeg ønsket å få alenetid og fred med mann og barn de aller første ukene. Etter det var besøk og hjelp velkomment, men jeg likte aller best å bli invitert bort på besøk. Var mye enklere for meg å slippe å være vertinne med baby som krevde sitt på hånden, og vi kunne dra hjem når det passet oss 😊

Med nummer 2 var det helt annerledes. Det var en mye enklere fødsel for meg, og jeg var i mye bedre form selv om jeg fremdeles var barselkvinne. Men babyen hadde ekstra behov den første tiden pga komplikasjoner, og sykehuset ba oss om å ikke ha mer besøk enn "nødvendig" før etter nyttår (fødte i november). Vi fulgte det rådet. Helsa til babyen var prioritet.

Det løsner nok etterhvert skal du se 😊 Bare ikke press dem. Og en normal forelder greier å ta vare på babyen sin alene når den andre er dårlig.

Anonymkode: ce3f5...121

[AnonymBruker]

Helt tydelig (og det er jo greit også) at det er noen fra fars familie som er TS. Men jeg leser ingen empati eller forståelse med det mennesket som har båret en baby fram gjennom 9 måneder (MÅNEDER!) og har vært gjennom en tung fødsel - altså mor. 

Nattevåking hos mødre, i motsetning til fedre, starter allerede under graviditeten; tisse om natta, kanskje bekkenløsning, vondter her og der, vri og vende på seg for å finne liggestilling, tenke på og planlegge fødsel - for å nevne noe. At far nå legger til rette for at hun kan sove hele natta mens han er hjemme er bra! Med andre ord; fars bidrag de to ukene her er en smule i havet av hva mor allerede har gjort og gjennomgått. Og hans bidrag overdrives veldig, tatt i betraktning.

Grunnen til at de sier nei til levering i postkasse og utenfor døra kan være at de synes det er flaut og ubehagelig å vite at dere er rett der utenfor, men ikke får komme inn. Jeg ville hvert fall ha følt det svært ukomfortabelt dersom jeg gikk å vugga babyen i armene, og plutselig ser noen familiemedlemmer gjennom vinduet - uten å slippe de inn. Jeg hadde følt meg tvunget til å slippe inn besøket. Eier folk virkelig ikke forståelse for dette? 

Og slår det deg at den hjelpa de trenger mest nå, er det de selv utfører hjemme, i to-somhet og fred, alene? 

For morens del skal hun hente seg inn etter en tøff fødsel, og kroppens hormoner er alle veier, hun blør, skal hele, og har hatt søvnmangel over tid. Jeg vedder på at hun i tillegg har dårlig samvittighet for at hun ikke kan gjøre enda mer, og at den stakkars mannen må "ta alt alene". Å freshe seg litt opp er noe mange "må" gjøre når de venter besøk, og antakeligvis står dette nederst på to-do lista til mor nå.

I tillegg, om det hadde kommet besøk, så tar mange bilder. Jeg ville ikke hatt bilder av meg selv når jeg følte meg som verst. Jeg var heller ikke klar de to første ukene for at storfamilien skulle komme mye på besøk og dermed også holde babyen mye. Og, aldri i livet om det hadde vært hyggelig å sitte med stor voksenbleie på seg, som knitrer når jeg går over gulvet, med besøk i sofaen. Hvilke klær skulle jeg ha brukt for å skjule det? Det finnes ikke, bortsett fra morgenkåpe.

Akkurat da, når hverdagen og livet har endret seg radikalt, må man prioritere hvor man legger innsats. Det å måtte finne dugelig klær etc for å ta imot besøk kan være det lille som vipper lasset. Dette forstår de fleste som har vært overveldet, av ulike grunner. Man velger derfor bort slike ting.

Familie får tidsnok møte barnet. Men det er faktisk en person som har gjennomgått vanvittige kroppslige endringer og prosesser i dette, som ikke er tilbake umiddelbart som før etter at barnet kom ut. Så; fint at far er en helt normal, oppegående voksen som forstår at det nå er hans tid til å legge inn en innsats, som dog er meget kortvarig og lite krevende tatt i betraktning hva mor har gjort og skal gjøre. 

 

Dette er mine tanker om "det bekymringsfulle" som foregår her. 

 

Anonymkode: beaf5...12a

[Dansemamma]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2024 den 0.21):

Familie som fikk sitt første barn for 2 uker siden. Tøff fødsel på mor og mye smerter. Klarer ikke gå og har ingen overskudd til å gjøre noe. Mor sover hele natten og ligger hele dagen, mens far tar baby + alt annet (klesvask, handling, nattevåk osv). Mye uro på baby. 

Ingen familiemedlemmer hverken på mor eller farsiden har fått komme innenfor dørene. Får ikke komme utfor døren for å levere mat eller legge ting i postkassen heller. Dette gjelder begge sider og alle har fått klar beskjed om det. 

Har forstått at det har vært hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier. 

Har fått en del telefoner med spørsmål, men mye er vanskelig å hjelpe til med uten å levere ting på døra/postkassen/hagen. 

Er dette grunn til bekymring, eller normalt? Har ikke barn selv, så vet ikke helt hvordan dette fungerer. Men kjenner jeg blir litt bekymret over mor? Og far som står for alt annet? Eller er det bare slik overgangen er? 😅 Synes isåfall det høres veldig utfordrende ut! 

Anonymkode: a89b5...4a8

Dette er ingenting å bekymre seg for. Det siste man ønsker etter en tøff fødsel er at folk renner ned dørene. De første ukene trenger man ro og hvile - og å bli kjent med den lille. Alle andre kan fint holde seg unna, spesielt hvis man har fått klar beskjed om det.

Hvorfor reagerer du på at mor sover masse og ligger hele dagen? Det er jo dette hun skal! Hun skal ta det helt med ro. Det er jo en grunn for at fedre får permisjon i to uker etter fødsel - for at mor skal få restituere. 
 

Hvis du er bekrymret, send melding eller ring moren og spør om det går bra med henne. Hør om hun trenger helsehjelp, enten fysisk eller psykisk. Men antageligvis trenger de bare tid sammen, før hverdagen etterhvert kommer i gang.

[AnonymBruker]

La de være!

Var det noe jeg kjente et stort behov for når jeg var nybakt mor var å være alene bare oss 3. Skulle ønske jeg hadde det i meg å avvise folk i døra bare... Stor respekt! Husk, du hører overskriftene. Og så bra at far tar ansvar for alt han gjør, er ikke det en selvfølge?

Anonymkode: df9a3...0c1