Når begynne bekymre seg over nybakte foreldre?

[AnonymBruker]

Familie som fikk sitt første barn for 2 uker siden. Tøff fødsel på mor og mye smerter. Klarer ikke gå og har ingen overskudd til å gjøre noe. Mor sover hele natten og ligger hele dagen, mens far tar baby + alt annet (klesvask, handling, nattevåk osv). Mye uro på baby. 

Ingen familiemedlemmer hverken på mor eller farsiden har fått komme innenfor dørene. Får ikke komme utfor døren for å levere mat eller legge ting i postkassen heller. Dette gjelder begge sider og alle har fått klar beskjed om det. 

Har forstått at det har vært hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier. 

Har fått en del telefoner med spørsmål, men mye er vanskelig å hjelpe til med uten å levere ting på døra/postkassen/hagen. 

Er dette grunn til bekymring, eller normalt? Har ikke barn selv, så vet ikke helt hvordan dette fungerer. Men kjenner jeg blir litt bekymret over mor? Og far som står for alt annet? Eller er det bare slik overgangen er? 😅 Synes isåfall det høres veldig utfordrende ut! 

Anonymkode: a89b5...4a8

[AnonymBruker]

Om det var en tøff fødsel for mor, så er nok ikke dette så rart. Hadde selv ei venninne som gjennomgikk hastekeisersnitt, hun klarte nesten ikke å gå og far måtte trå til med alle oppgaver, og også ta permisjonen sin rett etter fødsel for å bistå hjemme. 

Anonymkode: f24f7...8a9

[AnonymBruker]

Det er normalt etter en tøff fødsel ja. Å få barn er uforutsigbart, starten kan være veldig bra med barn 1 og beintøff med barn 2. Det er umulig å vite på forhånd hva slags komplikasjoner som kan oppstå både under og etter fødsel. 

Så flott at far trår til for mor. Håper de ber om mer hjelp hvis de skulle trenge det. 

Anonymkode: 3c4d0...cf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Familie som fikk sitt første barn for 2 uker siden. Tøff fødsel på mor og mye smerter. Klarer ikke gå og har ingen overskudd til å gjøre noe. Mor sover hele natten og ligger hele dagen, mens far tar baby + alt annet (klesvask, handling, nattevåk osv). Mye uro på baby. 

Ingen familiemedlemmer hverken på mor eller farsiden har fått komme innenfor dørene. Får ikke komme utfor døren for å levere mat eller legge ting i postkassen heller. Dette gjelder begge sider og alle har fått klar beskjed om det. 

Har forstått at det har vært hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier. 

Har fått en del telefoner med spørsmål, men mye er vanskelig å hjelpe til med uten å levere ting på døra/postkassen/hagen. 

Er dette grunn til bekymring, eller normalt? Har ikke barn selv, så vet ikke helt hvordan dette fungerer. Men kjenner jeg blir litt bekymret over mor? Og far som står for alt annet? Eller er det bare slik overgangen er? 😅 Synes isåfall det høres veldig utfordrende ut! 

Anonymkode: a89b5...4a8

Et svangerskap og fødsel kan gjøre mye med kropp og hodet… Jeg gikk gjennom et helvete i etterkant kroppslig, keisersnitt og skader som gjorde at jeg var ganske ødelagt de første ukene. Far tok alt.. jeg ammet og pumpet, men måtte ha hjelp på do, hjelp til å kle på meg, kunne ikke løfte, sov mye.. Jeg var likevel heldig som ikke hadde noen traumatisk fødsel i den forstand, jeg kjenner folk som har hatt veldig vanskelige fødsler hvor de har fått skader eller problemer i etterkant, eller måtte gå gjennom haste keisersnitt etter langvarige , traumatiske fødsler med påfølgende sykdom / infeksjoner osv. Noen har mistet mye blod, fått blodoverføring, svimer av de første dagene og er kjempe sliten og påvirket av dette i lang tid pga blodmangel… 

 

Noen får fødselsdepresjon. Det er alvorlig. 
 

Det viktigste er at de får oppfølging av helsevesenet, og det høres jo ut som de har vært inne der😊 

Anonymkode: 8c94e...c2b

[AnonymBruker]

Takk for beroligende svar! ❤️

 

Ts

Anonymkode: a89b5...4a8

[AnonymBruker]

Litt merkelig at ikke dere får legge tung utenfor døra engsng. 

Anonymkode: 4d782...063

[AnonymBruker]

For det første, det er ikke spesielt urovekkende eller synd på far fordi han må ta alt. Dette har kvinner uten menn gjort i alle tider. For det andre, så kan det godt hende at de ikke er komfortable med besøk nå hvis mor er sengeliggende og huset kanskje ser ut som en svinesti. Sånn hadde iallefall jeg følt det. Så lenge du kommuniserer med dem og du ikke fanger opp noe merkelig eller får noen dårlig magefølelse under kommunikasjonen så er det bare å la det gå.

Anonymkode: 2ac91...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Litt merkelig at ikke dere får legge tung utenfor døra engsng. 

Anonymkode: 4d782...063

Det kan jo være at det blir stressende for mor og far om de ser at familie renner på døra og de føler et press på at de burde ha fått kommet inn å hilse på.. Kanskje de syns det er lettere å ta helt avstand nå en periode? Kan være at mor er så langt nede og i behov for ro at jordmor og HS har anbefalt fred og alenetid for dem. 
 

Det kan være babyen er såpass krevende at de har problemer med søvn, og er redd for å bli vekt. Eller at de har avlastning fra andre som de ikke ønsker å «oute» til omverden enda. Det kan være mange årsaker. Jeg husker jeg var redd for reaksjoner hos andre når babyen min ble født med en skade og jeg taklet dårlig spørsmål og «dømming»  (det var jo ikke det, men jeg følte det der og da). Jeg syns det var vanskelig å ikke ha født «en perfekt og frisk baby» men en baby som var synlig «skadet» 

 

Det kan være mange grunner til at nybakte foreldre velger å gjøre som de gjør. 

Anonymkode: 8c94e...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Familie som fikk sitt første barn for 2 uker siden. Tøff fødsel på mor og mye smerter. Klarer ikke gå og har ingen overskudd til å gjøre noe. Mor sover hele natten og ligger hele dagen, mens far tar baby + alt annet (klesvask, handling, nattevåk osv). Mye uro på baby. 

Ingen familiemedlemmer hverken på mor eller farsiden har fått komme innenfor dørene. Får ikke komme utfor døren for å levere mat eller legge ting i postkassen heller. Dette gjelder begge sider og alle har fått klar beskjed om det. 

Har forstått at det har vært hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier. 

Har fått en del telefoner med spørsmål, men mye er vanskelig å hjelpe til med uten å levere ting på døra/postkassen/hagen. 

Er dette grunn til bekymring, eller normalt? Har ikke barn selv, så vet ikke helt hvordan dette fungerer. Men kjenner jeg blir litt bekymret over mor? Og far som står for alt annet? Eller er det bare slik overgangen er? 😅 Synes isåfall det høres veldig utfordrende ut! 

Anonymkode: a89b5...4a8

Ser ingen grunn til bekymring. De får oppfølging av helsepersonell og ønsker ikke andre på besøk. Helt innafor. 

Anonymkode: 1dabb...38e

[AnonymBruker]

Det er vel naturlig å bli bekymret for familie som helt tydelig står i en tøff situasjon.

Så bra at far stiller opp når mor er dårlig etter fødsel da. Jeg ville ikke vært bekymret for at han må ta "alt" det er mange mødre som gjør dette uten at noen blir bekymret for dem...

Jeg ville jo blitt bekymret for dem generelt da og lurt på hvorfor de ikke klarer å ta imot hjelp. Har familie vært tydelig på at de ønsker å hjelpe UTEN forventninger tilbake om å besøke og bli oppvartet osv? Tenker det må være lov å uttrykke bekymring for at de føler de må klare alt alene. Være tydelig på at man forstår at mor trenger ro men at man ønsker å bidra med feks å få levert mat eller liknende. Eller spørre om mor trenger noen å snakke med over telefon feks.

Anonymkode: 23e2d...d03

[AnonymBruker]

Man kan jo også si til dem at de må tørre å si ifra til helsesykepleier/jordmor om at mor sliter slik at hun kan få hjelp dersom hun feks har fødselsdepresjon. Det er ikke sikkert de har sagt ifra om dette selv om de har hatt de standard hjemmebesøkene.. Støtt dem i at det er viktig å be om hjelp tidlig.

Anonymkode: 23e2d...d03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Familie som fikk sitt første barn for 2 uker siden. Tøff fødsel på mor og mye smerter. Klarer ikke gå og har ingen overskudd til å gjøre noe. Mor sover hele natten og ligger hele dagen, mens far tar baby + alt annet (klesvask, handling, nattevåk osv). Mye uro på baby. 

Ingen familiemedlemmer hverken på mor eller farsiden har fått komme innenfor dørene. Får ikke komme utfor døren for å levere mat eller legge ting i postkassen heller. Dette gjelder begge sider og alle har fått klar beskjed om det. 

Har forstått at det har vært hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier. 

Har fått en del telefoner med spørsmål, men mye er vanskelig å hjelpe til med uten å levere ting på døra/postkassen/hagen. 

Er dette grunn til bekymring, eller normalt? Har ikke barn selv, så vet ikke helt hvordan dette fungerer. Men kjenner jeg blir litt bekymret over mor? Og far som står for alt annet? Eller er det bare slik overgangen er? 😅 Synes isåfall det høres veldig utfordrende ut! 

Anonymkode: a89b5...4a8

Hva slags type spørsmål er det som kommer, siden du mener det naturlige svaret er å levere ting?

Eneste jeg synes var bekymringsverdig er dette med at folk ikke engang får sette fra seg mat og slikt. Man skulle jo tro at barnets besteforeldre fikk komme å hjelpe siden far må ta alt alene, men nå kjenner vi ikke til relasjonen. Det kan være at slike besøk blir altfor krevende, og ikke er til noen hjelp i det hele tatt.

Anonymkode: 1f830...b14

[AnonymBruker]

La de nå kommer seg etter påkjenningen så blir dere invitert når de er klare. 

Anonymkode: 3663f...6bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

La de nå kommer seg etter påkjenningen så blir dere invitert når de er klare. 

Anonymkode: 3663f...6bd

Jeg tror du misforstår TS totalt...

Anonymkode: 1f830...b14

[AnonymBruker]

Det er veldig merkelig at dere ikke en gang får levere ting utenfor døren eller i postkassen.

Hvilken relasjon har de hatt til nærmeste familie forut for fødsel?

Anonymkode: 06666...a68

[AnonymBruker]

Helt normalt. Husk også at 2 uker kan føles lenge for dere på ”utsiden” som delvis venter på å få slippe inn/høre mer fra de, men som et blunk for dem. De er nok i en egen boble, uten tidsperspektiv.
 

 

Anonymkode: e2d91...a9d

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er veldig merkelig at dere ikke en gang får levere ting utenfor døren eller i postkassen.

Hvilken relasjon har de hatt til nærmeste familie forut for fødsel?

Anonymkode: 06666...a68

Det er ikke det minste rart. Folk kan trekke til seg de lange nesene sine. 

Anonymkode: 50fc4...9f0

[AnonymBruker]

Det høres så dramatisk ut når noen sier vi slipper ikke inn døra. Dersom man har nok med seg selv i perioder orker man ikke alltid besøk. 

Anonymkode: d8c5e...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Familie som fikk sitt første barn for 2 uker siden. Tøff fødsel på mor og mye smerter. Klarer ikke gå og har ingen overskudd til å gjøre noe. Mor sover hele natten og ligger hele dagen, mens far tar baby + alt annet (klesvask, handling, nattevåk osv). Mye uro på baby. 

Ingen familiemedlemmer hverken på mor eller farsiden har fått komme innenfor dørene. Får ikke komme utfor døren for å levere mat eller legge ting i postkassen heller. Dette gjelder begge sider og alle har fått klar beskjed om det. 

Har forstått at det har vært hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier. 

Har fått en del telefoner med spørsmål, men mye er vanskelig å hjelpe til med uten å levere ting på døra/postkassen/hagen. 

Er dette grunn til bekymring, eller normalt? Har ikke barn selv, så vet ikke helt hvordan dette fungerer. Men kjenner jeg blir litt bekymret over mor? Og far som står for alt annet? Eller er det bare slik overgangen er? 😅 Synes isåfall det høres veldig utfordrende ut! 

Anonymkode: a89b5...4a8

Du har ikke barn selv? Hvem er du da som vet alt dette og samtidig skal leke Klara Klok? 
 

Pass dine egen saker er det eneste riktige å si her. 

Anonymkode: 45166...93b

[AnonymBruker]

2 uker er ikke så lenge og er vel det var får av permisjon/fri etter fødsel. Kan godt hende de bare vil være alene disse to ukene. 

Jeg var heldig selv og var frisk og rask, men kjenner andre som har følt seg som et takras. Klær er vondt å ha på, det er vondt å sitte. Noen har gått rundt i up and go for voksne hele dagen og morgenkåpe. Ømme bryster. Baby kan trenge mye ro ved amming. Vår baby hadde ikke faste tider for noe og drakk kun litt melk av gangen. Så måtte ha hyppig måltid. Sov maks 25min av gangen x flere, ikke lengre. Derfor vanskelig å tilpasse besøk. Og når baby sov måtte vi/jeg prøve å sove, men ikke lett når baby sov så kort. Mange har det rotete hjemme og ting er ikke på stell. Jeg vet mange sier de driter I det når de skal på babybesøk, men det er ikke gøy å vise frem masse oppvask på kjøkkenbenken, klær og brukte truser (og kanskje med blod, gørr og ja) på badegulvet, smuler på kjøkkenet, flekker på bord. 

Siden mor har det tøft og far tar seg av mye er nok han mye sliten også. Noen ønsker avlastning eller hjelp, men ikke alle. Dessuten opplever mange som sliter første tiden at alle skal komme med råd. Gjør slik eller slik, det funket på min baby osv.....

Mulig de ikke ønsker at dere kommer med ting, mat osv fordi de føler de må invitere dere inn. Mulig de allerede har det de trenger. Og de har jo kontakt med helsestasjon. 

Jeg tenker det holder å sende en melding med noen dagers mellomrom (for all del, ikke mas!) Og hør hvordan det går. Ikke mas om besøk. Ikke mas om å komme med ting da de har sagt nei. Kanskje om en uke kan du foreslå å komme med noe middag de kan fryse el, men poengtere at du vil sette det utenfor og sende melding. Slik de ikke føler de må invitere deg inn. Altså du ringer ikke på. 

Husk også at de sikkert får henvendelser fra hennes familie, hans familie, kolleger, venner osv. Mye å forholde seg til.

Anonymkode: b5bcf...270