Hvorfor tror noen at medisiner tar vekk alle psykiske problemer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det vet ikke jeg. De gav meg medisinene og sto der til jeg tok det, samt sa at jeg ikke fikk slutte. Beklager at jeg som ung jente ikke visste hva slags vedtak de måtte ha..

Anonymkode: 10586...30a

For å si det sånn så blir du informert om du blir innlagt på tvang eller frivillig så ja jeg synes fortsatt historien skurrer.

 

Anonymkode: 52e40...2ef

[AnonymBruker]

Jeg tror at alles historie og behov er forskjellige når det kommer til psykiske lidelser. Jeg har hatt sterk angst, har fortsatt angst, men ikke på langt nær så hemmende lenger. Jeg har valgt å ikke ta noen medisiner og heller prøve å finne andre metoder. Jeg var redd for at om jeg gikk på medisiner og samtidig jobbet med andre metoder. Hvordan skulle jeg da vite hva av det som hjalp? Det tok flere år, enorm jobbing, men jeg er på bedringens vei uten medisiner og det er jeg veldig takknemlig for. Men som sagt, dette er min historie og det er ikke sikkert at min måte hadde fungert for andre.

Anonymkode: faf3a...840

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For å si det sånn så blir du informert om du blir innlagt på tvang eller frivillig så ja jeg synes fortsatt historien skurrer.

 

Anonymkode: 52e40...2ef

Hvis man blir innlagt på tvang så skjer det jo at man er i en slik tilstand at man ikke helt oppfatter det da. Men burde vel forstå det når man er frisk nok til å overføres til frivillig/skrives ut. 

Anonymkode: 36c9c...97f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis man blir innlagt på tvang så skjer det jo at man er i en slik tilstand at man ikke helt oppfatter det da. Men burde vel forstå det når man er frisk nok til å overføres til frivillig/skrives ut. 

Anonymkode: 36c9c...97f

det er langt fra uvanlig å bli innlagt på tvangsparagraf, men allikevel forstå hva som skjer. Men med det slags så blir man ikke innlagt på tvang fordi man selv ønsker å justere en medisindose.

Anonymkode: 52e40...2ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

det er langt fra uvanlig å bli innlagt på tvangsparagraf, men allikevel forstå hva som skjer. Men med det slags så blir man ikke innlagt på tvang fordi man selv ønsker å justere en medisindose.

Anonymkode: 52e40...2ef

Det er jeg klar over. Jeg har selv vært innlagt på tvang og fullt klar over det, men har også vært innlagt med folk som ikke hadde noen form for situasjonsforståelse. 

Tvang kan brukes hvis noen slutter å ta medisiner selv om de blir dårligere av å gjøre det, selv om det vel oftest er TUD som brukes da. Det er vel heller ikke slik at vedkommende skriver at h*n ble innlagt på grunn av det, og bare på grunn av det. Det er nok mange andre faktorer som spiller inn i tillegg.

Anonymkode: 36c9c...97f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror at alles historie og behov er forskjellige når det kommer til psykiske lidelser. Jeg har hatt sterk angst, har fortsatt angst, men ikke på langt nær så hemmende lenger. Jeg har valgt å ikke ta noen medisiner og heller prøve å finne andre metoder. Jeg var redd for at om jeg gikk på medisiner og samtidig jobbet med andre metoder. Hvordan skulle jeg da vite hva av det som hjalp? Det tok flere år, enorm jobbing, men jeg er på bedringens vei uten medisiner og det er jeg veldig takknemlig for. Men som sagt, dette er min historie og det er ikke sikkert at min måte hadde fungert for andre.

Anonymkode: faf3a...840

Ja, jeg tror du har rett i det at alle er forskjellige. Jeg vet ikke om jeg kunne greid det uten medisiner. Om det hadde gått, så ville det nok tatt veldig lang tid. Den tida hadde jeg ikke. Konsekvensene for mitt liv og helse kunne blitt veldig store. Jeg greide verken spise eller sove, raste ned i vekt og det føltes helt uutholdelig.

Anonymkode: 962e2...bc6

[AnonymBruker]

Mange vil ha quìck fix. Piller skal ordne alt. Å ta tak i sitt eget liv er visst vanskelig. 

Mennesker trenger mat, vann, frisk luft, sol, venner, jobb, bolig og tilhørighet. Dette må det jobbes for. Spise mat som kroppen trenger og ikke snop, snacks, kaker, junk food ect. Vi trenger mosjon. Nytter ikke å bare sitte inne. Viktig med dagslys og nok mat. Prøv å skaffe et nettverk. Vær venn med familien, det lønner seg på sikt. 

Piller kan være en redning i kort periode, men en må bidra selv for å få et godt liv. Ikke gi opp, og bruk naturen. Naturen gir gratis medisin. 

Anonymkode: 72945...967

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Mange vil ha quìck fix. Piller skal ordne alt. Å ta tak i sitt eget liv er visst vanskelig. 

Mennesker trenger mat, vann, frisk luft, sol, venner, jobb, bolig og tilhørighet. Dette må det jobbes for. Spise mat som kroppen trenger og ikke snop, snacks, kaker, junk food ect. Vi trenger mosjon. Nytter ikke å bare sitte inne. Viktig med dagslys og nok mat. Prøv å skaffe et nettverk. Vær venn med familien, det lønner seg på sikt. 

Piller kan være en redning i kort periode, men en må bidra selv for å få et godt liv. Ikke gi opp, og bruk naturen. Naturen gir gratis medisin. 

Anonymkode: 72945...967

Det finnes kanskje de som vil ha en quick fix, men hva sier du til de som trenger medisin mot smerter? At de skal stå i smertene over lang tid og bare meditere og puste smertene bort?  
Takket være cipralex kom jeg meg opp og ut av senga og tilbake på jobb. 
Når man ligger med lammende panikkangst og er nedkjørt så klarer man ikke så mye annet enn å puste. 
Psykolog ventetid på mange måneder, og må søke privat når dps gir avslag. 
Når man endelig får psykolog så er jo det samtaler, og heller ikke noe quick fix. Der får man 6 timer og resten må en finne ut av selv. 
man klarer ofte ikke spise når man har sterk angst, og får derfor mindre energi til trening og aktivivitet. 
Er nå kommet meg ut av angsten men den ligger der som et spøkelse. Jeg er ovenpå men ikke helt bra enda. 
Psykiske plager må likestilles med fysiske. 
De fleste takker ja til en antibiotikakur når de ligger med feber og halsbetennelse. Selv om en bakteriell halsbetennelse går over av seg selv. 
De fleste sier ja til bedøvelse hos tannlegen, selv om en ikke dør uten. 
Psykiske helseplager tar liv, derfor er det veldig viktig å komme til behandling om det er medikament og eller terapi. 
heldigvis har vi leger som behandler og ser behovet 
 

Anonymkode: 4ea3c...5d4

[AnonymBruker]

For meg blir dette (ennå) et innlegg som for mange (meg selv inkludert) fører til medisinskam. Så vær forsiktig med slike innlegg!

Jeg leste at flere leger uttalte at det er så mye skam forbundet med å ta medisin ved psykisk sykdom, at flere takker nei eller slutter med medisiner som kunne gitt de et bedre liv. I verste fall kunne denne medisinskammen føre til at folk tok sitt eget liv, i stedet for å prøve/fortsette medikamentell behandling. 

Når det gjelder psykisk sykdom skal man helst løse dette selv, via å trene, oppholde seg i naturen, gjøre yoga og mindfullness, spise kun ren mat osv osv. 

For noen fungerer det, for andre fører det bare til en nederlagsfølelse, når de prøver alt dette, og likevel ikke blir bedre. 

Det er jo sykdom vi snakker om! På lik linje som ved fysisk sykdom, som vi uten å nøle tar medisiner for. Der stoler vi på legen, men ved psykisk sykdom fremstilles legene som pille-pushere. 

Man sier jo ikke til en person som går på f.eks. blodfortynnende, at jeg syns du skal prøve å gå ut i naturen jeg, eller gjøre yoga, i stedet for å ta medisinen din. 

Og jeg kan ikke fordra når noen har oppdaget noe som hjelper for de og tror de har funnet løsningen for alle. Det gjelder seg psykisk helse, livsstilsendring, utbrenthet o.l. Og når de har funnet løsningen, utdanner de seg som coach og skal frelse verden. Sikter ikke til TS her, men jeg blir så provosert av slike folk.

 

Anonymkode: 758bc...b7d

[AnonymBruker]

Jeg har stikk motsatt inntrykk. Alle jeg kjenner sier at man ikke skal ta medisiner, man må "jobbe med seg selv" (som jeg aldri har forstått hva betyr), gå turer i skog og mark, trene, spise sunt.

SOM OM DET HJELPER.... 🙄

Jeg har legeskrekk og kommer meg ikke til psykolog eller terapi. Jeg trener, spiser sunt og er i naturen hver dag (har hund). Det hjelper ikke det minste grann mot angsten. Ikke bittelitt engang.

Jeg har i grunn sluttet å be om råd fra bekjente, fordi jeg vet at de rådene jeg får er dårlige og kommer fra folk som ikke forstår meg overhodet, og trolig vil de ikke mitt beste heller. Jeg drikker i perioder mye alkohol, og det hjelper litt, men ikke i lengden. Jeg tror medisin hadde hjulpet meg, men det finner jeg nok aldri ut.

 

Anonymkode: 3edc1...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

For å si det sånn så blir du informert om du blir innlagt på tvang eller frivillig så ja jeg synes fortsatt historien skurrer.

 

Anonymkode: 52e40...2ef

Ja du må gjerne synes den skurrer. Hvorfor skulle jeg løyet som anonym på kvinneguiden? Så det er såpass ille at det burde meldes inn altså?

Anonymkode: 10586...30a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja du må gjerne synes den skurrer. Hvorfor skulle jeg løyet som anonym på kvinneguiden? Så det er såpass ille at det burde meldes inn altså?

Anonymkode: 10586...30a

Ikke gi oppmerksomhet til sånt, bare overse. Enkelte greier ikke forestille seg at nye eller komplekse situasjoner kan eksistere, det er ikke din feil og ikke ditt ansvar.

Anonymkode: 962e2...bc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Mange vil ha quìck fix. Piller skal ordne alt. Å ta tak i sitt eget liv er visst vanskelig. 

Mennesker trenger mat, vann, frisk luft, sol, venner, jobb, bolig og tilhørighet. Dette må det jobbes for. Spise mat som kroppen trenger og ikke snop, snacks, kaker, junk food ect. Vi trenger mosjon. Nytter ikke å bare sitte inne. Viktig med dagslys og nok mat. Prøv å skaffe et nettverk. Vær venn med familien, det lønner seg på sikt. 

Piller kan være en redning i kort periode, men en må bidra selv for å få et godt liv. Ikke gi opp, og bruk naturen. Naturen gir gratis medisin. 

Anonymkode: 72945...967

Oi, dette var et dømmende innlegg. Jeg prøvde i 20 år å komme meg ut av depresjon, både med riktig mat, trening, venner, jeg jobbet, gikk mye tur, osv. Var helt meningsløst, som å prøve å kurere kreft med eteriske oljer.

Anonymkode: 63d84...a9a

[AnonymBruker]

Jeg opplever at veldig få tror det hovedinnlegget og overskriften påstår at mange tror. De fleste tror ikke at medisiner kurere alt og alle psykiske lidelser. Hovedinnlegget mangler imidlertid mange nyanser, feks differensiering mellom ulike sykdommer. Schizofreni og bipolar lidelse er avhengig av å behandles medikamentelt. Mens lette depresjoner, angst traumer ikke behøver dette i de fleste tilfeller. Hovedinnlegget banaliserer noe som er komplekst og fordummer en rekke mennesker på dårlig grunnlag 

Anonymkode: 530aa...7d7

[imagineme]

Medisiner bidrar på den måten at kroppen/hjernen din får det lille overskuddet den trenger til å kunne sørge for at du selv forsøker å få hjelp til de underliggende årsakene til de psykiske utfordringene du har. Så kan det være noen som trenger medisiner resten av livet, andre i korte/lengre perioder.

Endret 18. august av imagineme

[Honey Dew]

Jeg er BP2 og har god hjelp av medisinene. Før var jeg livsfarlig ustabil og farlig, men etter at jeg ble diagnostisert og får behandling, er jeg jevn og har et veldig godt liv.

[AnonymBruker]

Er det faktisk noen som tror at kun medisiner hjelper? Det er jo en kombinasjon! 

Tar selv beroligende medisiner, antidepressiver, sovemedisiner og adhd-medisiner, men er jo mye annet jeg må gjøre for å fungere i hverdagen. Men hadde det ikke vært for medisinene hadde jeg ikke klart meg i 100% jobb og alenemor til tre.

Anonymkode: 1843d...643

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er det faktisk noen som tror at kun medisiner hjelper? Det er jo en kombinasjon! 

Tar selv beroligende medisiner, antidepressiver, sovemedisiner og adhd-medisiner, men er jo mye annet jeg må gjøre for å fungere i hverdagen. Men hadde det ikke vært for medisinene hadde jeg ikke klart meg i 100% jobb og alenemor til tre.

Anonymkode: 1843d...643

*uansett hvor mye jeg tilrettelegger hverdag og arbeid, skulle være med til slutt der…

Anonymkode: 1843d...643

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Mange vil ha quìck fix. Piller skal ordne alt. Å ta tak i sitt eget liv er visst vanskelig. 

Mennesker trenger mat, vann, frisk luft, sol, venner, jobb, bolig og tilhørighet. Dette må det jobbes for. Spise mat som kroppen trenger og ikke snop, snacks, kaker, junk food ect. Vi trenger mosjon. Nytter ikke å bare sitte inne. Viktig med dagslys og nok mat. Prøv å skaffe et nettverk. Vær venn med familien, det lønner seg på sikt. 

Piller kan være en redning i kort periode, men en må bidra selv for å få et godt liv. Ikke gi opp, og bruk naturen. Naturen gir gratis medisin. 

Anonymkode: 72945...967

Ja, men er en faktisk syk så hjelper ikke dette!! Det er slike uttalelser fra noen som ikke har peiling som er skummelt, og som gir medisinskam som hun med innlegget beskriver! Og skam for å ikke mestre hverdagen SELV om en gjør alt dette! 

Anonymkode: 1843d...643

[AnonymBruker]

Får litt inntrykk av at det gjelder uansett, ikke bare psykisk. Ingen vil forvente at en diabetiker skal leve som en ikke-diabetiker siden de har insulin de kan ta. Men har du lavt stoffskifte så forventes det at du lever som om du er frisk, for du tar jo medisiner, hva er problemet liksom.

Anonymkode: 555d3...a59