Hvorfor tror noen at medisiner tar vekk alle psykiske problemer?

[AnonymBruker]

jeg føler det er så mye snakk om medisinering når det gjelder psykisk helse. Jeg har heldigvis en lege som er litt nølende på det, men at det er et siste alternativ om det skulle trengs. Da jeg lå på mitt verste, ikke klarte å komme meg på forelesninger og bare var hjemme, så fikk jeg benzo bare for å kunne komme meg på obligatoriske forelesninger. Jeg er sta som faen, så jeg fikk det etter en viktig samtale med legen. Jeg var fast bestemt på å ta eksamen, da jeg ikke ville utsette studier. Men det var snakk om få obligatoriske oppmøter, så det var mulig. Jeg fikk en liten pakke, tok en og jeg ble utrolig skuffa over virkningen. Den funket som bare det, men jeg ble så fremmed i meg selv. Jeg kjente meg nesten ikke igjen, fordi den verste angsten hadde gitt seg. Jeg kunne snakke med folk, jeg kunne møte opp på forelesning, og hadde ikke noe frykt. Men jeg følte meg utrolig fremmed som sagt, veldig rar. Husker jeg tenkte "Shitt. det er jo sånn her det skal være" Derfor likte jeg det ikke, fordi jeg ble så en annen. Men nå som jeg er frisk, så fungerer jeg på samme måten jeg følte da. Jeg har ikke frykt. Jeg snakker med alle, og gjør akkurat det jeg vil, så lenge det er forsvarlig ofc.

MEN jeg måtte virkelig nå bunn. Jeg falt fysisk og mentalt sammen. Og innså at jeg måtte gjøre noe nå. (selvom jeg gikk til DPS, og andre støttepersoner). Men jeg måtte gjøre noe mer, så jeg fant ut av ting som funket for meg. Jeg nektet medisinering, men natur, musikk, og kutte ut ting som ikke var bra for meg. Det hjalp ekstremt mye. Jeg ble bra så fort etter det, kanskje ett halvt år ca. Men både de rundt meg og jeg så fremskritt hele tiden. Jeg har bare dårlig erfaring med medisinering, og har hørt av andre at det er som å utsette problemet. Hvorfor tror noen at medisiner tar vekk alle psykiske problemer?

Anonymkode: ac06a...059

[AnonymBruker]

Du har din historie andre har sin. For meg hjelp medikamenter på den måten at jeg kunne jobbe med ting i terapi. Det er ikke en mirakelkur aleine men hjelper meg  i sammen med annen type hjelp som psykomotorisk fysioterapi, psykolog og jobbe aktivt med problemer også på egenhånd. Disse 4 komponentene har hjulpet meg mye, hver på sin måte men sammen.

Antidepressiva har ikke tatt bort alt men det hjelper meg fra å besøke de mørkeste avkrokene i sinnet mitt, de dypeste kaninhullene. Det hjelper slik at jeg har overskudd til å jobbe i terapien. Jeg også bruker naturen, jeg også bruker musikk, jeg også har kuttet ut ting som ikke er bra for meg. Det er få som knasker piller som godteri og legen skriver ut i hytt og pine uten noe mer oppfølging, uten noe annet verktøy.

Anonymkode: 6ab12...6b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du har din historie andre har sin. For meg hjelp medikamenter på den måten at jeg kunne jobbe med ting i terapi. Det er ikke en mirakelkur aleine men hjelper meg  i sammen med annen type hjelp som psykomotorisk fysioterapi, psykolog og jobbe aktivt med problemer også på egenhånd. Disse 4 komponentene har hjulpet meg mye, hver på sin måte men sammen.

Antidepressiva har ikke tatt bort alt men det hjelper meg fra å besøke de mørkeste avkrokene i sinnet mitt, de dypeste kaninhullene. Det hjelper slik at jeg har overskudd til å jobbe i terapien. Jeg også bruker naturen, jeg også bruker musikk, jeg også har kuttet ut ting som ikke er bra for meg. Det er få som knasker piller som godteri og legen skriver ut i hytt og pine uten noe mer oppfølging, uten noe annet verktøy.

Anonymkode: 6ab12...6b9

Og jeg glemte å si at jeg vet det gjelder meg, og funket for meg. Vet det ikke er sånn hos alle. Føler det er viktig å bare få sagt det. 

Jeg tror jeg snakker mer om de som snakker om medikamenter alene. Uten å reflektert over det. For noen ganger kan det virke som om piller blir kastet etter en, slik enkelte får det til å fremstå. Men det trenger ikke å bety at det er det som skjer i praksis  ts

Anonymkode: ac06a...059

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har din historie andre har sin. For meg hjelp medikamenter på den måten at jeg kunne jobbe med ting i terapi. Det er ikke en mirakelkur aleine men hjelper meg  i sammen med annen type hjelp som psykomotorisk fysioterapi, psykolog og jobbe aktivt med problemer også på egenhånd. Disse 4 komponentene har hjulpet meg mye, hver på sin måte men sammen.

Antidepressiva har ikke tatt bort alt men det hjelper meg fra å besøke de mørkeste avkrokene i sinnet mitt, de dypeste kaninhullene. Det hjelper slik at jeg har overskudd til å jobbe i terapien. Jeg også bruker naturen, jeg også bruker musikk, jeg også har kuttet ut ting som ikke er bra for meg. Det er få som knasker piller som godteri og legen skriver ut i hytt og pine uten noe mer oppfølging, uten noe annet verktøy.

Anonymkode: 6ab12...6b9

Men veldig glad du har overskudd til å kunne få den hjelpen du trenger med medisiner. Noen trenger det som selvfølgelig ❤️ 

Anonymkode: ac06a...059

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg TS. En medisin gir alltid bivirkninger og går ut over noe annet. Noen blir kan bli sykere av medisiner. Jeg har mest troen på tett oppfølging i form av samtale/kognitiv terapi samt å komme seg ut hver dag og ha noe meningsfullt å gå til. Jeg sier ikke at det er likt for alle, og jeg skjønner at kanskje noen får det bedre med medisiner, men jeg tror absolutt at flertallet har det best uten. Problemet er et presset helsevesen og at medisiner blir den lettvinte løsningen dessverre. 

Anonymkode: 3aaca...5a5

[AnonymBruker]

Alternativet er ofte selvmedisinering og det er mange måter å drive med det. Rus, selvskading, mat, ukritisk sex osv. Legene skriver normalt ikke ut dette til de som ikke trenger det, det er en stor myte spunnet av de som står utenfor og ikke vet så mye om dette. Jeg drakk store mengder alkohol i 3-4 år før jeg oppsøkte hjelp. I avrusning som er den farligste delen med å slutte med alkohol fikk jeg valium og quetiapin. Når jeg var over de værste abstinensene var legen kjapp med å si at det skulle trappes ned og jeg skulle over på Remeron. Å gå på quetiapin og valium over lengre perioder var fullstendig uaktuelt. Både for meg og for legen.Jeg fikk jeg remeron utskrevet som jeg skulle stå på fast. Jeg har nå gått opp den i 2 år og fått livet mitt tilbake. Fra å ha selvmordstanker daglig, kutte meg med kniver og drikke store mengder alkohol til å leve helt normalt. Ja med mye terapi, mye hjelp til selvhjelp og skifting av rutiner. Men mange trenger hjelp på forskjellige plan og medisinering hjelper godt på et plan. Hvorfor være så motstander av noe som kan gi så god hjelp til mange? Jeg skjønner at det kan være skummelt, at det i mange tilfeller ikke er til det beste men for mange gir det et avbrekk slik at det er mulig å jobbe med de tingene som ligger i bunnen.

Anonymkode: 434a7...4c5

[AnonymBruker]

Enig med deg Ts, det er også skummelt å først begynne på medisiner for det er ikke sikkert en får lov til å slutte. Jeg ble etter doseøkning kjempe dårlig av mine medisiner, men legen ville ikke gi meg mindre doser slik at jeg kunne trappe ned. Det måtte gjøres i samråd med psykiatrien sa han, men der fikk jeg jo ikke plass. Ble til slutt(etter over et år) innlagt å ba om å få slutte, men de økte dosen. Måtte til slutt late som jeg var frisk for å slippe ut. Viste seg i ettertid at jeg har en genetisk variasjon som gjør at jeg ikke kan metabolisere denne aktuelle medisinen. Synes det er helt sprøtt at de gir ut medisiner i hytt og pine uten skikkelig oppfølging og testing.

Anonymkode: 10586...30a

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det finnes mange som mener at medisinene løser alt, men medisinene kan hjelpe deg med å komme i en posisjon der du evner å ta imot hjelp.

Det er bare når det er psykisk at medisiner blir sett på som satan sjøl, og det syns jeg er urettferdig. 

Anonymkode: 7db26...37f

[AnonymBruker]

Jeg oppfatter at det er mange flere som tror at bare man får behandling/time hos lege/psykolog så løser alt seg og man blir frisk raskt, enn de som mener at medisiner er det som løser alt. Men ingen av delene er en fasit, og noen ganger kan man faktisk ikke bli frisk heller. 

Anonymkode: 36c9c...97f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor tror noen at medisiner tar vekk alle psykiske problemer?

Anonymkode: ac06a...059

Jeg tror ikke det finnes noen som tror det.

Jeg taler ofte for antidepressiva her inne (og advarer mot benzo i alt annet enn unntak- og krisetilfeller). Det betyr ikke at jeg ikke mener at alt det andre du nevner er viktig eller bra, men ofte er disse tingene allerede nevnt når jeg kommer inn i tråden.

Ofte er det noen som har feiloppfatninger rundt antidepressiva og hva det gjør. Da ønsker jeg å klare opp i det.

Det betyr ikke at jeg mener man kun bør ta medisiner og ikke gå i terapi, ikke trene, ikke spise sunt og være ute i solen, jobbe med god søvnhygiene osv.

Anonymkode: 962e2...bc6

[Gregarious]

Det blir feil å gruppere alt som medisiner, det har så ulik virkning og bivirkningsprofil at en ikke kan gjøre slike sammenligninger.

Medisiner er et hjelpemiddel som må vurderes helt fra person til person, for noen er det helt feil for andre redder dem liv.
Psykisk sykdom som for øvrig også er en fysisk sykdom er en heterogen gruppe som må behandles på ulke måter.

[AnonymBruker]

For meg har det vært en løsning. Jeg vil ikke lenger dø like mye. Jeg har klart å ta kloke valg og levd som vanlig. Vurderer å takke ja til terapi også.

Anonymkode: f05ce...ff9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

jeg føler det er så mye snakk om medisinering når det gjelder psykisk helse. Jeg har heldigvis en lege som er litt nølende på det, men at det er et siste alternativ om det skulle trengs. Da jeg lå på mitt verste, ikke klarte å komme meg på forelesninger og bare var hjemme, så fikk jeg benzo bare for å kunne komme meg på obligatoriske forelesninger. Jeg er sta som faen, så jeg fikk det etter en viktig samtale med legen. Jeg var fast bestemt på å ta eksamen, da jeg ikke ville utsette studier. Men det var snakk om få obligatoriske oppmøter, så det var mulig. Jeg fikk en liten pakke, tok en og jeg ble utrolig skuffa over virkningen. Den funket som bare det, men jeg ble så fremmed i meg selv. Jeg kjente meg nesten ikke igjen, fordi den verste angsten hadde gitt seg. Jeg kunne snakke med folk, jeg kunne møte opp på forelesning, og hadde ikke noe frykt. Men jeg følte meg utrolig fremmed som sagt, veldig rar. Husker jeg tenkte "Shitt. det er jo sånn her det skal være" Derfor likte jeg det ikke, fordi jeg ble så en annen. Men nå som jeg er frisk, så fungerer jeg på samme måten jeg følte da. Jeg har ikke frykt. Jeg snakker med alle, og gjør akkurat det jeg vil, så lenge det er forsvarlig ofc.

MEN jeg måtte virkelig nå bunn. Jeg falt fysisk og mentalt sammen. Og innså at jeg måtte gjøre noe nå. (selvom jeg gikk til DPS, og andre støttepersoner). Men jeg måtte gjøre noe mer, så jeg fant ut av ting som funket for meg. Jeg nektet medisinering, men natur, musikk, og kutte ut ting som ikke var bra for meg. Det hjalp ekstremt mye. Jeg ble bra så fort etter det, kanskje ett halvt år ca. Men både de rundt meg og jeg så fremskritt hele tiden. Jeg har bare dårlig erfaring med medisinering, og har hørt av andre at det er som å utsette problemet. Hvorfor tror noen at medisiner tar vekk alle psykiske problemer?

Anonymkode: ac06a...059

Jeg må ha benzo. Ikke alltid, men nok til at jeg må ha en viss ro i livet. Jeg har mye angst, til og med hjemme, slapper jeg aldri av. Føler meg absolutt ikke fremmed, men en viss ro at det blir en noe kvalitet på livet mitt. Jeg var hos legen forrige dagen, tok ingen benzo som du kaller det, plutselig ville han ta blodtrykk og hvilepuls på meg, hvilepulsen var på 134 slag i minuttet, først da skjønte han virkelig hvor ille det var. Jeg har hatt dårlig samvittighet fordi jeg bruker antidepressiva og sobril, men hvis jeg skal ha noe liv må jeg ta disse medisinene. Hvilepulsen er omtrent like høy når jeg er hjemme, så slapper egentlig aldri av. Trøster meg med at hvis man har en fysisk lidelse, ala hjertemedisin, så er det ingen som reagerer, men hvis det er psykiske lidelser, så kommer pekefingeren opp. 

Anonymkode: b03dc...bea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

jeg føler det er så mye snakk om medisinering når det gjelder psykisk helse. Jeg har heldigvis en lege som er litt nølende på det, men at det er et siste alternativ om det skulle trengs. Da jeg lå på mitt verste, ikke klarte å komme meg på forelesninger og bare var hjemme, så fikk jeg benzo bare for å kunne komme meg på obligatoriske forelesninger. Jeg er sta som faen, så jeg fikk det etter en viktig samtale med legen. Jeg var fast bestemt på å ta eksamen, da jeg ikke ville utsette studier. Men det var snakk om få obligatoriske oppmøter, så det var mulig. Jeg fikk en liten pakke, tok en og jeg ble utrolig skuffa over virkningen. Den funket som bare det, men jeg ble så fremmed i meg selv. Jeg kjente meg nesten ikke igjen, fordi den verste angsten hadde gitt seg. Jeg kunne snakke med folk, jeg kunne møte opp på forelesning, og hadde ikke noe frykt. Men jeg følte meg utrolig fremmed som sagt, veldig rar. Husker jeg tenkte "Shitt. det er jo sånn her det skal være" Derfor likte jeg det ikke, fordi jeg ble så en annen. Men nå som jeg er frisk, så fungerer jeg på samme måten jeg følte da. Jeg har ikke frykt. Jeg snakker med alle, og gjør akkurat det jeg vil, så lenge det er forsvarlig ofc.

MEN jeg måtte virkelig nå bunn. Jeg falt fysisk og mentalt sammen. Og innså at jeg måtte gjøre noe nå. (selvom jeg gikk til DPS, og andre støttepersoner). Men jeg måtte gjøre noe mer, så jeg fant ut av ting som funket for meg. Jeg nektet medisinering, men natur, musikk, og kutte ut ting som ikke var bra for meg. Det hjalp ekstremt mye. Jeg ble bra så fort etter det, kanskje ett halvt år ca. Men både de rundt meg og jeg så fremskritt hele tiden. Jeg har bare dårlig erfaring med medisinering, og har hørt av andre at det er som å utsette problemet. Hvorfor tror noen at medisiner tar vekk alle psykiske problemer?

Anonymkode: ac06a...059

Jeg har aldri hørt noen med psykiske lidelser som tror at den medisin kurerer alt på lik linje som medisiner for andre ting. Men men det er sagt burde man være ganske forsiktig med å sitte på sin høye hest og tro at man selv har løsningen og fordi en ting fungerer for deg så vil det automatisk fungere for alle andre. Og det er også viktig å poengtere at det er forskjell på å ha det vanskelig psykisk versus det å ha en psykisk lidelse, og når det gjelder psykiske lidelser så kommer de ulik alvorlighetsgrad på lik linje som somatiske lidelser og at det finnes flere som faktisk må ha medisiner for å overleve,fungere i samfunnet osv

Anonymkode: 52e40...2ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Enig med deg Ts, det er også skummelt å først begynne på medisiner for det er ikke sikkert en får lov til å slutte. Jeg ble etter doseøkning kjempe dårlig av mine medisiner, men legen ville ikke gi meg mindre doser slik at jeg kunne trappe ned. Det måtte gjøres i samråd med psykiatrien sa han, men der fikk jeg jo ikke plass. Ble til slutt(etter over et år) innlagt å ba om å få slutte, men de økte dosen. Måtte til slutt late som jeg var frisk for å slippe ut. Viste seg i ettertid at jeg har en genetisk variasjon som gjør at jeg ikke kan metabolisere denne aktuelle medisinen. Synes det er helt sprøtt at de gir ut medisiner i hytt og pine uten skikkelig oppfølging og testing.

Anonymkode: 10586...30a

Så du påstår at du ble underlagt en tvangparagraf for å redusere dosen? For de de kunne ikke nekte deg å skrive deg ut med mindre du var underlagt tvang og siden de også økte dosen så må de også hatt et tvangsmedisineringvedtak. Beklager, men her er det veldig mye som skurrer.

Anonymkode: 52e40...2ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så du påstår at du ble underlagt en tvangparagraf for å redusere dosen? For de de kunne ikke nekte deg å skrive deg ut med mindre du var underlagt tvang og siden de også økte dosen så må de også hatt et tvangsmedisineringvedtak. Beklager, men her er det veldig mye som skurrer.

Anonymkode: 52e40...2ef

Det vet ikke jeg. De gav meg medisinene og sto der til jeg tok det, samt sa at jeg ikke fikk slutte. Beklager at jeg som ung jente ikke visste hva slags vedtak de måtte ha..

Anonymkode: 10586...30a

[AnonymBruker]

Jeg har svært sjeldent sett noen påstå at medisiner tar vekk alle symptomer. Kan du vise til noen som påstår medisiner løser alt, og at hvis man bare får medisin trenger man ikke jobbe noe som helst for å bli frisk?

Mitt inntrykk er at mange er positive til medisiner som en støtte i kombinasjon med terapi og/eller selvhjelp. Jeg hadde aldri kommet meg igjennom starten av terapi uten medisiner. Medisiner gjorde det mulig for meg å nyttiggjøre meg av terapien, og jobbe på egenhånd med problemene mine.

Anonymkode: 3feb0...e3f

[AnonymBruker]

Det er vel ingen som tror at medisiner fikser alt, men medisiner kan hjelpe folk på vei. Når folk ligger totalt nede og ikke har krefter til å jobbe med seg selv så kan medisiner hjelpe folk på vei. 
Ei jeg kjenner har hatt alvorlig depresjon, der hun prøvde ta sitt eget liv. 
Hun fikk medisiner som ikke hjalp og til slitt fikk hun elektro sjokk behandling. 
En del psykiske helseutfordringer er ikke lett å bare tenke seg ut av. 
Det er mange grader av plager, og jeg tenker også det er viktig å ha oversikt over egen situasjon og jobbe seg fremover. 
Så må man også se på konsekvensene av å bruke medisiner eller ikke. 

som f eks sovemedisin.. hva er verst av å bruke sovemedisin, og det å ikke få sove i det hele tatt. 
Ei jeg kjenner sover ikke, og får heller ikke sovemedisin. Dette fører til at hun er sykmeldt og klarer ikke jobbe uten søvn. 
Med medisin kan hun få hjelp til p komme inn i et normalt søvnmønster og komme seg på jobb. 
Noen tar smertestillende når de har tannpine, hodepine o.l noe jeg synes er supert at finnes. Alternativet er jo å sitte med smerter og nedsatt livskvalitet

Anonymkode: 4ea3c...5d4

[AnonymBruker]

De aller fleste vet at medisiner ikke tar vekk alle psykiske problemer. Men de kan dempe mye og hindre deg i å falle ned i det store sorte hullet.  Jeg har veldig god erfaring med antidepressiva.

Naturen er også en veldig god "medisin", samme med trening. Men for å klare å komme seg dit så må mange medisineres. Da kan det være at man er i posisjon for å ta i mot hjelp og hjelpe seg selv.

Anonymkode: 63bcd...11d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

jeg føler det er så mye snakk om medisinering når det gjelder psykisk helse. Jeg har heldigvis en lege som er litt nølende på det, men at det er et siste alternativ om det skulle trengs. Da jeg lå på mitt verste, ikke klarte å komme meg på forelesninger og bare var hjemme, så fikk jeg benzo bare for å kunne komme meg på obligatoriske forelesninger. Jeg er sta som faen, så jeg fikk det etter en viktig samtale med legen. Jeg var fast bestemt på å ta eksamen, da jeg ikke ville utsette studier. Men det var snakk om få obligatoriske oppmøter, så det var mulig. Jeg fikk en liten pakke, tok en og jeg ble utrolig skuffa over virkningen. Den funket som bare det, men jeg ble så fremmed i meg selv. Jeg kjente meg nesten ikke igjen, fordi den verste angsten hadde gitt seg. Jeg kunne snakke med folk, jeg kunne møte opp på forelesning, og hadde ikke noe frykt. Men jeg følte meg utrolig fremmed som sagt, veldig rar. Husker jeg tenkte "Shitt. det er jo sånn her det skal være" Derfor likte jeg det ikke, fordi jeg ble så en annen. Men nå som jeg er frisk, så fungerer jeg på samme måten jeg følte da. Jeg har ikke frykt. Jeg snakker med alle, og gjør akkurat det jeg vil, så lenge det er forsvarlig ofc.

MEN jeg måtte virkelig nå bunn. Jeg falt fysisk og mentalt sammen. Og innså at jeg måtte gjøre noe nå. (selvom jeg gikk til DPS, og andre støttepersoner). Men jeg måtte gjøre noe mer, så jeg fant ut av ting som funket for meg. Jeg nektet medisinering, men natur, musikk, og kutte ut ting som ikke var bra for meg. Det hjalp ekstremt mye. Jeg ble bra så fort etter det, kanskje ett halvt år ca. Men både de rundt meg og jeg så fremskritt hele tiden. Jeg har bare dårlig erfaring med medisinering, og har hørt av andre at det er som å utsette problemet. Hvorfor tror noen at medisiner tar vekk alle psykiske problemer?

Anonymkode: ac06a...059

Det handler vel om å få litt hjelp til å komme over kneika, litt hjelp for å hjelpe seg selv etterhvert.

Anonymkode: 72360...02d