Synes det er vanskelig at noen er hyggelige

[AnonymBruker]

Sikkert veldig rar problemstilling men. Jeg e vokst opp med at å få noe ikke er uten forventninger. Det var også mye kritikk rundt det sosiale og om jeg bommet på kotyme når vi var blant folk, fikk jeg høre det etterpå. Som voksen blir jeg veldig stresset i situasjoner der folk vil gi meg noe og jeg føler jeg blir satt i takknemlighetsgjeld. Jeg synes også det er vanskelig å gjøre dette mot andre, eller å vurdere hva som passer når. Enda jeg har lært normal skikk og bruk så tviler jeg veldig på meg selv, såpass mye at jeg noen ganger gjør feil, på en måte med vilje. Vet ikke hvorfor. Nå er det en bekjent som har sagt at hun vil gi meg noe og jeg kjenner det stresser meg. Bør jeg overtale henne til at hun ikke behøver å gi meg noe? Skal jeg bare takke pent? Er det meningen, eventuelt når skal jeg gi henne noe? Skulle ønske det ikke var så vanskelig. Jeg føler det er mye tryggere å ikke få noe. Men jeg skjønner at andre synes det er hyggelig. På hvilken måte kan jeg ta imot og være trygg på at alt er ok?

Anonymkode: 4231d...6d0

[AnonymBruker]

Bare å skrive dette gir meg hjertebank. Jeg vil ikke bli satt i den posisjonen at jeg  kan trå feil. Det er det jeg føler skjer når noen gjør slike ting. Ts

Anonymkode: 4231d...6d0

[AnonymBruker]

Tror den eneste løsningen er å bli mer trygg i deg selv. Du føler du har tråkket mye feil, gir litt opp ved å gjøre litt feil med vilje og angsten forteller deg at dette gave-greiene er noe du bør unngå for du mestrer det ikke. Det er derimot ikke så mange situasjoner der det er udiskutabelt en rett ting å gi: det handler altså om å komme mer i kontakt med deg selv og føle på hva du selv synes er greit og ikke.  Gaver er ikke en transaksjon, tenk at gaver er en uselvisk greie for å glede noen, når du har lyst til å glede noen. Noen gir veldig mange gaver hele tiden, det er på en måte noe de liker å gjøre, mens andre ikke gir særlig mange gaver fordi de selv ikke liker det.

Ta i mot gaver du blir tilbydd som du oppriktig ønsker å ta i mot, eller når noen insisterer og det blir uhøflig å takke nei. Tenk at gaver er en uselvisk ting som man ikke kan forvente å få tilbake av. Gi når du oppriktig ønsker å gi for å glede noen, uten at du forventer noe tilbake. 

 

Anonymkode: ab056...dca

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sikkert veldig rar problemstilling men. Jeg e vokst opp med at å få noe ikke er uten forventninger. Det var også mye kritikk rundt det sosiale og om jeg bommet på kotyme når vi var blant folk, fikk jeg høre det etterpå. Som voksen blir jeg veldig stresset i situasjoner der folk vil gi meg noe og jeg føler jeg blir satt i takknemlighetsgjeld. Jeg synes også det er vanskelig å gjøre dette mot andre, eller å vurdere hva som passer når. Enda jeg har lært normal skikk og bruk så tviler jeg veldig på meg selv, såpass mye at jeg noen ganger gjør feil, på en måte med vilje. Vet ikke hvorfor. Nå er det en bekjent som har sagt at hun vil gi meg noe og jeg kjenner det stresser meg. Bør jeg overtale henne til at hun ikke behøver å gi meg noe? Skal jeg bare takke pent? Er det meningen, eventuelt når skal jeg gi henne noe? Skulle ønske det ikke var så vanskelig. Jeg føler det er mye tryggere å ikke få noe. Men jeg skjønner at andre synes det er hyggelig. På hvilken måte kan jeg ta imot og være trygg på at alt er ok?

Anonymkode: 4231d...6d0

Du har jo et slags traume på dette med å motta gaver. Du har lært at du mottar aldri noe bare ut av godhet.  

Hva opplever du selv når du gir en gave da? Hva slags følelse får du da? Føler du at du blir brukt om du gir bort noe ut av godhet? Eller føler du glede? 

Mange føler glede over å glede noen faktisk. Det er veldig vanlig.

[AnonymBruker]

lillevill skrev (9 timer siden):

Du har jo et slags traume på dette med å motta gaver. Du har lært at du mottar aldri noe bare ut av godhet.  

Hva opplever du selv når du gir en gave da? Hva slags følelse får du da? Føler du at du blir brukt om du gir bort noe ut av godhet? Eller føler du glede? 

Mange føler glede over å glede noen faktisk. Det er veldig vanlig.

Nei jeg føler ikke at jeg blir brukt hvis jeg gir bort noe, jeg føler at jeg setter mottaker i en vanskelig situasjon. Det er ekkelt at mottaker som får en overraskelse som kan potensielt bli enten glad eller skuffet, men likevel skal smile og takke og late som man likte den uansett om man gjorde det eller ikke. Hvis personen åpenbart ikke likte den så er det også synd, greia er vel det at å gi gave er som å stille seg frem for vurdering. Vet det ikke er sånn, men jeg føler det sånn.

Anonymkode: 4231d...6d0

[lillevill]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei jeg føler ikke at jeg blir brukt hvis jeg gir bort noe, jeg føler at jeg setter mottaker i en vanskelig situasjon. Det er ekkelt at mottaker som får en overraskelse som kan potensielt bli enten glad eller skuffet, men likevel skal smile og takke og late som man likte den uansett om man gjorde det eller ikke. Hvis personen åpenbart ikke likte den så er det også synd, greia er vel det at å gi gave er som å stille seg frem for vurdering. Vet det ikke er sånn, men jeg føler det sånn.

Anonymkode: 4231d...6d0

Åja, det er ubehagelig for deg fordi du føler du blir vurdert og gransket i forhold til hvor god gaven er? Og når du mottar gave så føler du at du er skyldig noe? 

[AnonymBruker]

Jeg er alltid hyggelig, og forventer aldri noe tilbake. Jeg kan godt gi noe om jeg vet at noen trenger det. Jeg passer gjerne barn selv om jeg er sliten og egentlig har nok med mitt eget. Er jeg sjalu e.l. later jeg som intenting og biter det i meg. Kort sagt finner jeg glede i å være grei mot andre uansett. Får sjelden noe direkte igjen for det, men det hjelper meg gjennom en ellers tøff hverdag. Livet mitt er objektivt sett ganske trist, men ved å glede eller hjelpe andre kommer jeg også selv bedre ut av det.

Anonymkode: 890a8...a44

[AnonymBruker]

lillevill skrev (9 minutter siden):

Åja, det er ubehagelig for deg fordi du føler du blir vurdert og gransket i forhold til hvor god gaven er? Og når du mottar gave så føler du at du er skyldig noe? 

Ja og så kanskje det at om det kommer fra en bekjent så kanskje det knytter oss sammen? Jeg blir utrygg når noen beveger seg til en nærmere relasjon til meg, det kan også være å bli invitert hjem til noen. 

Anonymkode: 4231d...6d0

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja og så kanskje det at om det kommer fra en bekjent så kanskje det knytter oss sammen? Jeg blir utrygg når noen beveger seg til en nærmere relasjon til meg, det kan også være å bli invitert hjem til noen. 

Anonymkode: 4231d...6d0

Det har nok med tilknytningen din å gjøre da. Usikker eller unngående tilknytning. Beste er å ha trygg tilknytning. 

Det har med foreldrene dine og oppvekst å gjøre tror jeg. 

[AnonymBruker]

Finnes det noe lavterskel psykisk helsetilbud i din kommune? Det kan tenkes at du ville hatt godt av det, for å bli tryggere i sosiale relasjoner.

Nå aner jeg ikke hva du skal få, men det beste er gjerne å takke fint. Om det er slik at du overhodet ikke har lyst på den tingen, går det fint å si det på en fin måte før hun gir deg tingen. 

Anonymkode: 9de7b...621

[Gjest Stripekatt]

Åh, her må jeg si jeg kjenner meg så sinnsykt godt igjen! Jeg også opplevde det lenge veldig angstfylt å motta gaver, av akkurat de samme grunnene som deg. Det kan hjelpe litt å se på hvilke antagelser som man har lært seg som ligger bak angsten. Det er jo ikke å få en gave som gir angst, men forventningene til at vi skal være overveldende takknemlige, og dessuten magisk gjette akkurat hvordan og på hvilken måte og med hvilke ord vi skal være takknemlige. Og så bli straffet etterpå for å ikke ta imot gaven på riktig måte, med nok takknemlighet, med de riktige ordene. Når jeg ser tilbake så innser jeg at det ikke egentlig var sånn at jeg bommet på disse mystiske, uforståelige "skikk og bruk"-reglene, det var sånn at moren min fant på absurde krav til meg i ettertid, slik at hun hadde skyts for å kritisere og påføre meg skam. Jeg mener, om du tenker deg om, så gir det jo ingen mening å krast kritisere et barn for å ikke følge regler som man ikke er blitt forklart?

Hvis du kan innse at det som skjedde ikke var at gaver og sosiale situasjoner fører med seg mystiske og uoppnåelige etiketteregler, men at foreldrene dine utnyttet situasjonen til å gi deg helt grunnløs kritikk, fordi de hadde sine egne problemer som ikke hadde noe med deg å gjøre, så blir det lettere.

Tenk på denne bekjenten som vil gi deg en gave. Tror du hun gir deg en gave for å kunne kritisere og dømme deg? Tror du hun er hyggelig for å kunne kritisere og dømme deg? Jeg skjønner at jeg stiller spørsmål hvor svaret åpenbart er nei her, men poenget er at det kan være nyttig å reflektere over det. Folk flest gir jo gaver av omtanke, ikke for å få narcissistic supply.

I voksen alder har jeg innsett at det faktisk ikke finnes en hel haug med merkelige etiketteregler som må følges til prikke for å ikke være til skam, det holder å være hyggelig og respektfull mot folk.