Diskriminering på intervju

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har ikke noe godt råd, men hadde vært frista til å spørre om de altså bare ønsker å ansatte menn over 40? 

Anonymkode: 16dce...3c0

Menn over 40 må også i permisjon noen måneder.

Anonymkode: 0c7c0...93e

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg hadde gått tilbake til min vanlige jobb og tatt meg sammen. Du klarer fint å jobbe der frem til permisjon. Herregud

Så hadde jeg søkt nye jobber i permisjonen

Anonymkode: f9a74...abf

Dette. 

[AnonymBruker]

Hele skrev (8 timer siden):

«Statistisk sett i din alder, skal du jo kanskje få barn en gang, og da må du jo ut fra oss i en periode og vi må skaffe en vikar på kort varsel. Jeg skal være så ærlig å si at det er negativt, din alder. Samtidig som at jeg aldri har latt det være avgjørende.»

 

 

Les det siste....for en merkelig kommentar. Selvmotsigende

Anonymkode: b7090...522

[AnonymBruker]

Her er det bare å være kynisk. Får du jobben så gjør du så godt du kan, og blir enig med partneren din om at dere tar halve permisjonen hver. Og dette formidler du også til arbeidsgiver. Hvis de behandler deg som dritt fordi du er gravid (det har jeg selv opplevd), så vet du at du må raskt videre, og de vil sikkert gi deg en god referanse bare for å bli kvitt deg, hvis du er ydmyk og falskt hyggelig. 

Anonymkode: bbe09...b38

[AnonymBruker]

Vanskelig case… 

Jeg har en gang ansatt en som må ha vært gravid på intervju som ikke sa noe. Så når hun begynte så forsvant hun jo fort. Helt ærlig så hadde jeg nok ikke ansatt vedkommende om jeg hadde visst det, mest fordi hun var en ok kandidat til stillingen, og skilte seg ikke nevneverdig fra  et par andre kandidater. 
Men jeg har også ansatt en som var veldig tydelig på vei, mener det var 6 mnd. Så hun begynte jo først etter permisjon, så over 1 år etter intervju. Men hun var en unik kandidat som vi bare måtte sikre oss!!

Anonymkode: 1000c...595

[AnonymBruker]

Jeg forstår arbeidsgiver. Min arbeidsplass har ansatt flere den siste tiden og flere av disse igjen var eller har blitt gravide. I tillegg til flere som allerede jobbet der har blitt gravide. Det er en kjempebelastning på oss som sitter igjen. Vi kan ikke få en vikar fra "gata", så vi må ofte klare oss uten vikar. Noe som igjen fører til flere sykemeldinger på oss som tar den ekstra jobben måned etter måned. Dette har faktisk ført til at vi nå ser etter godt voksne når vi lyser ut stillinger.

Når det er sagt så forstår jeg deg godt også. Du skal tenke på deg og din familie og gjøre det som er best for dere. Gå på 2. gangs intervjuet og kjenn etter hvordan det føles før du tar et valg. Lykke til!

Anonymkode: e15d3...287

[Mr&Ro]

Bli i jobben du har.

Rettigheter eller ikke som gravid, dette går utover dine fremtidige kolleger hvis du tar jobben, og i opplæringsfasen blir borte et  år.

[AllahBallah]

Maleficenta skrev (9 timer siden):

Sykt useriøst å si. Det er ikke lov og heller ikke lov å spørre om man er gravid eller tenker på å bli det. Usikker selv på hva jeg hadde gjort. Ville gjerne fortsatt å søke på annet

Sykt useriøst å sitte der hos ny potensiell arbeidsgiver, vite at du er gravid, men ikke si noe.

Ja, en ting er lover og regler. Men det handler også litt om respekt. Også selvrespekt. Ha litt karakter.

Men, det er vel sånn det er blitt for tiden. «Andre skal bry seg om meg, men jeg skal ikke bry meg om andre».

[AnonymBruker]

Det går vel fint å få tak i en vikar for deg? Er det en populær stilling finnes det masse muligheter.
 

Jeg har fått to barn og vært i permisjon 6 måneder begge ganger, og ingen sykemelding. Jobbet til siste dag. Det er ikke sånn at alle kvinner som får barn er borte ett år.

Det er forøvrig forbudt å diskriminere basert på graviditet, og dumskap å gjøre det så åpenlyst. Så der hadde jeg ikke giddet å jobbe. 

Anonymkode: 568fc...1b1

[Gjest issoras]

Finnes ikke noe riktig svar her, du må vurdere det ut fra hva som er viktigst for deg her og nå. 

Jeg hadde nok ringt og sagt at jeg er gravid og derfor trekker meg, fordi jeg forstod at det er uønsket med foreldre i disse stillingene, og sagt at det oppleves leit fordi du er sikker på at du har mye å bidra med og blablabla med det er uaktuelt å jobbe et familiefiendtlig sted. 

Alternativt hadde jeg gått på intervju og innledet med "jeg er gravid. Jeg synes dere viste noen uheldige holdninger ved forrige intervju, men håper jeg misforstod? Kan dere forklare litt mer om hvorvidt dere tar samfunnsansvar ved å tilrettelegge for at de ansatte har familie?" 

Er du desperat etter jobb må du jo bare holde kjeft, men jeg hadde aldri orket å gå inn i en jobb der jeg visste at graviditet var så innmari negativt. Men så har jeg heller aldri stått i en situasjon der ny jobb haster å få, og forstår godt at andre må vurdere annerledes. 

[Ellevill]

Jeg forstår faktisk arbeidsgiver, uansett om dette er lov eller ikkke. Men det burde ikke bli sagt på denne måten. 
 

Jeg hadde ALDRI søkt ny jobb under en graviditet uten å være 100% ærlig om det. Du sier det ikke er bra for babyen at du jobber på det andre stede (det går nok fint, så sart situasjon er ikke en graviditet) - men hvordan vil det være å skjule en graviditet for deretter å måtte avsløre en graviditet du har holdt skjult for arbeidsgiver? 
 

Hvis du nå er 6 uker på vei, går ut i permisjon 3 uker før termin, siste del av intervjurundene avsluttes til 1. september og du har 3 måneders oppsigelsestid, så har du 17 uker du kan arbeide før du «forsvinner» (40-23 uker = 17). I tillegg blir du kanskje sykemeldt i perioden. 

Nå vet jeg ikke hva slags jobb du søker, men der jeg jobber (kontorjobb) kreves det lang tid før man er helt selvgående, pga. komplisert etat og omfattende arbeidsoppgaver med stort feilpotensiale. Så hvis du skal få begynt en innføring i nye arbeidsoppgaver - som også blir en belastning på dine kollegaer - kommer dere knapt igang før de må i gang med opplæring av en eventuell vikar. 
 

Hva er problemene på nåværende arbeidsplass? Du er vel medlem i et fagforbund? Har du tatt kontakt med de? 

Endret 17. august 2024 av Ellevill

[AnonymBruker]

Jeg forstår arbeidsgiver godt, hun har helt rett. Dagens gravide er dessuten så sykt veike, de fleste er sykemeldt store deler av svangerskapet og skal ha tilrettelegging for alt de få dagene de er tilstede, så det er en stor merbelastning på de andre ansatte og dyrt for bedriften. Når du allerede har begynt sykemeldingskarusellen i uke 6, så kan man jo anta du er en av de som også kommer til å drive redebygging frem til fødsel, så er det permisjon, så er det ammefri i mange måneder, bhg-oppstart med fravær pga barns sykdom og så skal du i gang med nestemann. I realiteten får ikke arbeidsgiver brukt deg før om halvannet år, og da blir det en del fravær og snakk om nr 2. Men etter loven har kan ikke ikke diskriminere deg pga graviditet, så du kan gå på 2.gangs intervju og se hvordan det går, er jo ikke sikkert du får jobben, og da har du muligheten neste gang. Eller at du mister (uke 6 er tidlig) og da er jo ikke problemstillingen lenger til stede. Om du vil begynne hos ny arbeidsgiver med et så dårlig forhold er jo en annen sak

Anonymkode: 73e3f...a58

[Hele]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja så satt du der da gravid og intervjuer hadde rett. 

Ja for du sa vel ifra at du er gravid?

Anonymkode: 391a3...94f

På førstegangsintervju? Når jeg fant ut at jeg var gravid for en uke siden? Så klart sa jeg ikke at jeg er gravid. Ingen vet at jeg er gravid, det er alt for tidlig. Arbeidstaker har ingen rett til å vite noe om min helse. 
 

hva intervjuer hadde rett? Jeg sa ingenting om det. Dette sa hun fordi jeg er en kvinne i 30 årene. Men kanskje kvinner i 30 årene bare skal drite i å tjene penger til familien sin da siden ingen uansett vil ansette folk som potensielt kan bli gravide? 

[Hele]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg forstår arbeidsgiver godt, hun har helt rett. Dagens gravide er dessuten så sykt veike, de fleste er sykemeldt store deler av svangerskapet og skal ha tilrettelegging for alt de få dagene de er tilstede, så det er en stor merbelastning på de andre ansatte og dyrt for bedriften. Når du allerede har begynt sykemeldingskarusellen i uke 6, så kan man jo anta du er en av de som også kommer til å drive redebygging frem til fødsel, så er det permisjon, så er det ammefri i mange måneder, bhg-oppstart med fravær pga barns sykdom og så skal du i gang med nestemann. I realiteten får ikke arbeidsgiver brukt deg før om halvannet år, og da blir det en del fravær og snakk om nr 2. Men etter loven har kan ikke ikke diskriminere deg pga graviditet, så du kan gå på 2.gangs intervju og se hvordan det går, er jo ikke sikkert du får jobben, og da har du muligheten neste gang. Eller at du mister (uke 6 er tidlig) og da er jo ikke problemstillingen lenger til stede. Om du vil begynne hos ny arbeidsgiver med et så dårlig forhold er jo en annen sak

Anonymkode: 73e3f...a58

Orker ikke denne tråden lenger. Er du helt psykopat? Om jeg mister er ikke «problemstillingen» til stede? 
 

Hva tror du skjer med samfunnet om ingen blir gravide lenger fordi det ikke passer inn i arbeidslivet? Om man blir dårlig i graviditeten er vel ikke kvinnens feil? Og hvorfor tror du det er en lov som sier at man ikke skal unngå å ansette noen fordi de er eller kan bli gravide? 

[AnonymBruker]

Møt opp på andregangs intervju og spill da med åpne kort om at du er gravid.

Da ser du hvor landet ligger hos arbeidsgiver, og om de mener du er riktig person til stillingen har de muligheter til å planlegge hvordan de skal løse bemanningssituasjonen på best mulig måte når du blir sykemeldt/har permisjon på et tidligere tidspunkt.

Jeg har ansatt blivende fedre som jeg visste at skulle ut i 200 dagers pappaperm kun måneder etter de startet, og han ble valgt pga denne ærligheten at han fortalte dette uoppfordret. Vi veit at dette er stor sannsynlighet for at kommer til å skje med de som er i denne alderen, og som sagt er det enklere å legge en plan jo tidligere vi vet om ting som arbeidsgiver.

Anonymkode: 819a3...566

[Hele]

Ellevill skrev (21 minutter siden):

Jeg forstår faktisk arbeidsgiver, uansett om dette er lov eller ikkke. Men det burde ikke bli sagt på denne måten. 
 

Jeg hadde ALDRI søkt ny jobb under en graviditet uten å være 100% ærlig om det. Du sier det ikke er bra for babyen at du jobber på det andre stede (det går nok fint, så sart situasjon er ikke en graviditet) - men hvordan vil det være å skjule en graviditet for deretter å måtte avsløre en graviditet du har holdt skjult for arbeidsgiver? 
 

Hvis du nå er 6 uker på vei, går ut i permisjon 3 uker før termin, siste del av intervjurundene avsluttes til 1. september og du har 3 måneders oppsigelsestid, så har du 17 uker du kan arbeide før du «forsvinner» (40-23 uker = 17). I tillegg blir du kanskje sykemeldt i perioden. 

Nå vet jeg ikke hva slags jobb du søker, men der jeg jobber (kontorjobb) kreves det lang tid før man er helt selvgående, pga. komplisert etat og omfattende arbeidsoppgaver med stort feilpotensiale. Så hvis du skal få begynt en innføring i nye arbeidsoppgaver - som også blir en belastning på dine kollegaer - kommer dere knapt igang før de må i gang med opplæring av en eventuell vikar. 
 

Hva er problemene på nåværende arbeidsplass? Du er vel medlem i et fagforbund? Har du tatt kontakt med de? 

Ja, jeg har tatt kontakt med fagforening. De sa at de ikke kan gjøre noe, og anbefalte meg å finne meg en ny jobb. Det gjorde jeg, og etter jeg hadde søkt og fått intervju, fant jeg ut at jeg er gravid. Klarer ikke gå tilbake til arbeidsplassen, blir syk av å være der. 

[Hele]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Møt opp på andregangs intervju og spill da med åpne kort om at du er gravid.

Da ser du hvor landet ligger hos arbeidsgiver, og om de mener du er riktig person til stillingen har de muligheter til å planlegge hvordan de skal løse bemanningssituasjonen på best mulig måte når du blir sykemeldt/har permisjon på et tidligere tidspunkt.

Jeg har ansatt blivende fedre som jeg visste at skulle ut i 200 dagers pappaperm kun måneder etter de startet, og han ble valgt pga denne ærligheten at han fortalte dette uoppfordret. Vi veit at dette er stor sannsynlighet for at kommer til å skje med de som er i denne alderen, og som sagt er det enklere å legge en plan jo tidligere vi vet om ting som arbeidsgiver.

Anonymkode: 819a3...566

Takk. Denne var konstruktiv og ikke full i hat som mange andre her. 
 

Jeg skal gi beskjed om at jeg er gravid på 2. gangs intervju så får de velge hva de ønsker.
 

Tror ikke jeg har lyst på jobben lenger uansett. har fått avsmak nå. De ønsker at jeg spør min nåværende sjef om å fjerne oppsigelsestid. Hvis de trenger noen så fort er kanskje ikke jeg å satse på i denne situasjonen.

får prøve å finne meg en plass å jobbe hvor de ønsker min erfaring og utdanning som jeg har brukt 7 år på  og ansette meg for at jeg kam jobbe der i mange år. Da har nok ikke de månedene med permisjon så mye å si i det lange løp  

[AnonymBruker]

Hele skrev (8 minutter siden):

Orker ikke denne tråden lenger. Er du helt psykopat? Om jeg mister er ikke «problemstillingen» til stede? 
 

Hva tror du skjer med samfunnet om ingen blir gravide lenger fordi det ikke passer inn i arbeidslivet? Om man blir dårlig i graviditeten er vel ikke kvinnens feil? Og hvorfor tror du det er en lov som sier at man ikke skal unngå å ansette noen fordi de er eller kan bli gravide? 

Stor forskjell på at noen som har jobbet der i flere år bli gravid og vekke, og at en som ansettes ny går rett ut i permisjon. Som en annen over nevnte er du neppe selvgående fra dag en, som betyr at de begynner opplæring med deg, så er det opplæring med vikar og så må de ha ny opplæring med deg når du kommer tilbake. Det er belastende for de andre arbeidstakerne. Tuva som kan alt og går i permisjon, og fremdeles kan ting når hun kommer tilbake, er noe helt annet. Nei det er ikke kvinnens feil om hun blir dårlig, men hva som ER å være dårlig har endret seg MYE på 20 år. I dag er gravide sykemeldt for absolutt alt, og det er svært få som går til permisjonen starter, det er en aksept for at "stakkars det er sååååå fælt å være gravid, klart du skal ha sykemelding". Loven er bare svada, hadde det vært lov å spørre folk rett ut hadde det faktisk vært enklere for unge kvinner å få jobb, fremfor at arbeidsgiver må anta ting og unngår å ansette dem. Og du, 6 uker er veldig tidlig, mange vet ikke at de er gravide en gang på det tidspunktet, og det er slett ikke uvanlig at de ikke er det i uke 12. Hvis det er ukjent for deg, finn faglitteraturen. Uansett finner jo nye arbeidsgiver fort ut at du ser sykemeldt når de ringer referanser.

Anonymkode: 73e3f...a58

[Stjertmeis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vanskelig case… 

Jeg har en gang ansatt en som må ha vært gravid på intervju som ikke sa noe. Så når hun begynte så forsvant hun jo fort. Helt ærlig så hadde jeg nok ikke ansatt vedkommende om jeg hadde visst det, mest fordi hun var en ok kandidat til stillingen, og skilte seg ikke nevneverdig fra  et par andre kandidater. 
Men jeg har også ansatt en som var veldig tydelig på vei, mener det var 6 mnd. Så hun begynte jo først etter permisjon, så over 1 år etter intervju. Men hun var en unik kandidat som vi bare måtte sikre oss!!

Anonymkode: 1000c...595

Dette beskriver jo nettopp hvorfor arbeidsgiver ikke har lov til å spørre om graviditet og familieplanlegging! Her presenterer du et ekte tilfelle, der informasjon om graviditet ville endret kursen på valget 180 grader. Altså, at du hadde valgt å diskriminere om du hadde hatt muligheten til det.

At du ved det senere tilfellet var mer avhengig av vedkommende søkers kompetanse enn i første tilfelle, og derfor valgte ikke å diskriminere, gjør det ikke greit å diskriminere i andre tilfeller. 

Endret 17. august 2024 av Stjertmeis

[Rucula]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg forstår arbeidsgiver godt, hun har helt rett. Dagens gravide er dessuten så sykt veike, de fleste er sykemeldt store deler av svangerskapet og skal ha tilrettelegging for alt de få dagene de er tilstede, så det er en stor merbelastning på de andre ansatte og dyrt for bedriften. Når du allerede har begynt sykemeldingskarusellen i uke 6, så kan man jo anta du er en av de som også kommer til å drive redebygging frem til fødsel, så er det permisjon, så er det ammefri i mange måneder, bhg-oppstart med fravær pga barns sykdom og så skal du i gang med nestemann. I realiteten får ikke arbeidsgiver brukt deg før om halvannet år, og da blir det en del fravær og snakk om nr 2. Men etter loven har kan ikke ikke diskriminere deg pga graviditet, så du kan gå på 2.gangs intervju og se hvordan det går, er jo ikke sikkert du får jobben, og da har du muligheten neste gang. Eller at du mister (uke 6 er tidlig) og da er jo ikke problemstillingen lenger til stede. Om du vil begynne hos ny arbeidsgiver med et så dårlig forhold er jo en annen sak

Anonymkode: 73e3f...a58

Jepp enig

Når TS allerede er sykemeldt i uke 6 og ikke er sterk nok til å holde ut på gammel arbeidsplass noen måneder så er dette en kandidat som veldig lett blir sykemeldt og ikke har sterk arbeidsmoral. 
 

Hadde jeg vært deg TS så hadde jeg gått tilbake til jobben, håndtert mobbingen som en voksen person! Jobbet der frem til permisjonsstart og sørget for å få en god referanse!