Forloveren min glemte å arrangere utdrikningslag og nå er jeg den kjipes

[AnonymBruker]

Som overskriften sier så klarte forloveren min å glemme å arrangere utdrikningslag for meg. 

Jeg er på ingen måte en bridezilla men jeg og forloveren min hadde snakket mye i forkant om at jeg gledet meg til utdrikningslaget mitt. Med en hektisk hverdag som tobarnsmamma så jeg frem til en dag som for en gangs skyld skulle handle om meg og ikke barna mine. Ikke misforstå. Jeg trives med familielivet, men akkurat utdrikningslaget mitt så jeg frem til og jeg og forlover snakket mye om dette. 

Jevnt over er vennene mine sløv med slikt men samtidig er de svært opptatt av at jeg skal arrangere alt fra babyshower til runde dager. De elsker de gjennomtenkte gavene og at jeg alltid arrangerer og bruker tid, energi og penger. Jeg setter pris på vennene mine og arrangerer det på tross av at jeg er sliten og har mye annet.

Siste helgen før bryllupet kom og gikk og utdrikningslaget uteble. Jeg ble skikkelig lei meg. Ikke egentlig på grunn av et idiotisk utdrikningslag men fordi jeg følte meg så lite verdsatt. Jeg er den som stort sett arrangerer ting i omgangskretsen og det er noe alle tydelig setter pris på. Jeg forventet på ingen måte en markering som var like gjennomtenkt som jeg selv ville arrangert men… ingenting? Ingenting i det hele tatt? Det gjorde vondt. 

I etterkant av bryllupet tok jeg opp med forloveren min at det såret meg at hun ikke arrangerte noe. At jeg hadde vært fornøyd bare med et glass vin uten barn til en forandring. Og at jeg ble lei meg 😞 Hun ble tydelig flau men sa ikke noe mer. Jeg sa at hvis det er dette nivået jeg verdsettes på så legger jeg åpenbart mer i vennskapet enn det hun og de andre venninnene mine gjør. Og at jeg ikke kommer til å stå for flere feiringer for dem. 

Det er nå to uker siden bryllupet og i dag morges stod forloveren min og to andre venninner i døren og skulle ha meg med på nabolagspuben og ha utdrikningslag for meg. Jeg sa nei takk og lukket døren i ansiktet på dem. 

Venninnene mine forstår ikke problemet for de prøvde jo å arrangere utdrikningslag nå. De mener jeg har barnslig og slem som lukket døren uten å bli med. 

Det handlet aldri om utdrikningslaget, men at verken de eller noen andre av vennene mine klarte å gjøre seg umaken å arrangere et utdrikningslag før jeg sa jeg ble lei meg og at jeg ikke kom til å gidde å arrangere mer for dem. Og etter bryllupet er det ærlig talt for sent.

En halvhjertet tur på en pub to uker etter bryllupet føles mer som et hån enn noe annet. Og jeg føler de kun gjør det fordi de er redd for at jeg slutter å arrangere ting for dem.

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Jeg er så sliten og lei meg og føler meg så lite verdsatt. Føler alle årene med omsorg for andre bare gir meg utakknemlighet i retur.

Jeg driter i utdrikningslaget, men jeg skulle ønske vennene mine brydde seg like mye om meg som jeg bryr meg om dem. Nå har jeg mest lyst til å bare kutte dem ut. Men de mener jeg burde gi dem en sjanse for de prøvde jo å «gjøre det godt igjen»…. 
 

Er jeg den dumme her? 

Anonymkode: 5a14c...372

[takinova]

Nei, jeg forstår deg godt. Dårlig gjort og brudd på "forlover-koden".

Men det er jo sånn folk er. Utakk er verdens lønn.

Endret 15. august 2024 av takinova

[luxifine]

Jeg føler med deg t.s! 

[AnonymBruker]

Forstår godt at du ble skuffa og lei deg. Klem ❤️

Og det å stå på døra 2 uker etterpå er bare flaut av venninnene dine. Jeg hadde heller ikke blitt med. 

Anonymkode: c60fa...a92

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt og synes du håndterte det godt.

Hadde også fullført "trusselen" om å ikke arrangere flere feiringer tilbake. For meg  hadde dette vært et prinsipp, man gir og tar.

Anonymkode: 067e6...5e9

[AnonymBruker]

Gi det tid. Jeg skjønner deg veldig godt og du har alt rett å føle det du føle, og å være veldig skuffet og lei da. Men hvis du bare gir det tid, så ser du etter noen uker, om det er faktisk verdt det å avslutte hele vennskapet så dramatisk. Jeg ser for meg at dine venninner er like opptatte, stressede og søvndepriverte småbarnsmødre som du også er. Det blir rett og slett mindre ressurser til venner etterhvert. Man ønsker seg fortsatt venner, og du får mer tid etterhvert da barna blir større, og dine venninner også. Men foreløpig kan det være at selv en kveld for seg selv er vanskelig å få arrangert for samtlige. Ihvertfall en kveld med drikking da det også går ut over neste dag og alle er veldig opptatte. Jeg sier det ikke fordi jeg ikke føler synd i deg, jeg har absolutt alt medfølelse med deg! Full forståelse at det ville vært så fint å ha en dag som handler om deg og ikke barna. Men jeg er også utslitt og stresset småbarnsmor og samme med mine venninner, og i det siste er det blitt sånn at vi samles uten drikking, bare for å spise et par timer, og selv da ikke alle har kapasitet (vi er 5). Terskelen for sosialt liv blir mye lavere etterhvert. Bare jeg får snakke med et annet voksent menneske enn min egen mann eller kollegaer på jobben, så er jeg fornøyd. 🙈 Jeg ville ikke kaste bort vennskap nå med engang, gi alle dere tid til å komme ut av den verste småbarnsbøbla og se om dere fortsatt har noe til felles da. 

Anonymkode: 1fcf1...c9a

[AnonymBruker]

Forstår deg. Selv så var det noe jeg ikke ville ha. Så jeg giftet med hemmelig først. Så når bryllupet skulle stå så var det ikke noe vits. Siden jeg allerede var gift. Jeg er ikke så glad i oppmerksomhet. Så det var min mann som bille ha bryllup for slekt og venner. Han som ordnet alt. Jeg bare plukket ut brudekjolen og fiksa meg selv den dagen. 

Anonymkode: f71d0...13f

[Stjertmeis]

Nei, du skal ikke føle deg dum ❤️ 

Det venninnene dine i stedet skulle ha gjort når de først dreit seg ut, var å beklage ordentlig og uforbeholdent. Ta ansvar for at de ikke hadde vært gode venninner. 

Å arrangere et krampaktig utdrikningslag i etterkant for å bøte på egen feil, viser mangel på forståelse for dine følelser og evne til å reparere. 

Jeg aner ikke noe mer om vennskapet enn det du skriver her, men hvis du tenker at vennskapet kan være verdt å beholde, så kan du be om en prat med de eller skrive et brev der du forteller nettopp hva DU føler og hva det manglende utdrikningslaget representerer for deg. Altså som du skriver her, det var ikke uteblivelden av utdrikningslaget i seg selv som er feilen (selv om du også ønsket dette), men mangelen på initiativ fra dem og det å gjøre noe ekstra for en god venninne. 

Sender deg all støtte ❤️

[AnonymBruker]

Kan godt forstå at du ble lei deg, men de rakk jo ut en hånd? At du ikke tok den er jo ditt  valg.

Anonymkode: c06a3...5e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Gi det tid. Jeg skjønner deg veldig godt og du har alt rett å føle det du føle, og å være veldig skuffet og lei da. Men hvis du bare gir det tid, så ser du etter noen uker, om det er faktisk verdt det å avslutte hele vennskapet så dramatisk. Jeg ser for meg at dine venninner er like opptatte, stressede og søvndepriverte småbarnsmødre som du også er. Det blir rett og slett mindre ressurser til venner etterhvert. Man ønsker seg fortsatt venner, og du får mer tid etterhvert da barna blir større, og dine venninner også. Men foreløpig kan det være at selv en kveld for seg selv er vanskelig å få arrangert for samtlige. Ihvertfall en kveld med drikking da det også går ut over neste dag og alle er veldig opptatte. Jeg sier det ikke fordi jeg ikke føler synd i deg, jeg har absolutt alt medfølelse med deg! Full forståelse at det ville vært så fint å ha en dag som handler om deg og ikke barna. Men jeg er også utslitt og stresset småbarnsmor og samme med mine venninner, og i det siste er det blitt sånn at vi samles uten drikking, bare for å spise et par timer, og selv da ikke alle har kapasitet (vi er 5). Terskelen for sosialt liv blir mye lavere etterhvert. Bare jeg får snakke med et annet voksent menneske enn min egen mann eller kollegaer på jobben, så er jeg fornøyd. 🙈 Jeg ville ikke kaste bort vennskap nå med engang, gi alle dere tid til å komme ut av den verste småbarnsbøbla og se om dere fortsatt har noe til felles da. 

Anonymkode: 1fcf1...c9a

Jeg skulle ønske det var grunnen for da hadde jeg forstått det mer, men verken forloveren min eller de to som stod på døren har barn. Vi er ca 50/50 med og uten barn i vennegjengen. De tre som har barn har jeg litt mer forståelse for, men samtidig så har jo jeg også barn og klarer å vise at jeg setter pris på vennene mine.

 

ts

Anonymkode: 5a14c...372

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kan godt forstå at du ble lei deg, men de rakk jo ut en hånd? At du ikke tok den er jo ditt  valg.

Anonymkode: c06a3...5e2

De rakk ikke ut en hånd. Å rekke ut en hånd hadde vært å anerkjenne tabben før jeg truet med å slutte å arrangere for dem. De kom med et halvhjertet «utdrikningslag» når det var for sent og først da jeg poengterte at det såret meg og at jeg ikke kom til å arrangere mer for dem. Det er ikke en hånd. Det er et hån.

 

ts

Anonymkode: 5a14c...372

[AnonymBruker]

Det var da en merkelig dag og tidspunkt å skulle ha deg med på pub? Sikker på at de ikke hadde mer i ermet?

Altså jeg forstår godt at du er lei deg, men om du ikke har gitt dem noe utrykk for det før den samtalen hvor du i tillegg nevner det med dine arrangementer, hvordan vet du da om dette er deres måte å si unnskyld på, eller om det er et reperasjonsprosjekt? 

Anonymkode: ef71e...524

[Hactar]

Nei, det er ikke rart å bli skuffet. Å stå på døra to uker etterpå og kalle spontantur på nabopuben for utdrikningslag, er ikke å «ordne opp». Helt ok med lavterskel utdrikningslag, men å ordne opp etter å ha vært såpass ubetenksom krever litt mer innsats for å virke genuint. 

Om du ikke har veldig stor glede av å arrangere flotte, gjennomtenkte feiringer, ville jeg tilpasset meg nivået de legger seg på her. Dere er kanskje alle i travle livsfaser, så jeg ville ikke lenger tatt overskudd og økonomi fra egen familie til å arrangere for andre.

Om det er gode venner ellers, kunne jeg gjerne stilt opp på deres lavterskel arrangementer, og invitert på noe tilsvarende lavterskel når jeg selv fylte år. Det er kanskje tid for at noen andre tar ansvar for å arrangere babyshowere også, om de vil fortsette med det. 

Om det blir sure miner for dette, får du heller vurdere hvor gode venner disse folkene egentlig er. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

De rakk ikke ut en hånd. Å rekke ut en hånd hadde vært å anerkjenne tabben før jeg truet med å slutte å arrangere for dem. De kom med et halvhjertet «utdrikningslag» når det var for sent og først da jeg poengterte at det såret meg og at jeg ikke kom til å arrangere mer for dem. Det er ikke en hånd. Det er et hån.

 

ts

Anonymkode: 5a14c...372

Men det er jo ditt valg å tolke det på den måten. 

Anonymkode: c06a3...5e2

[AnonymBruker]

Dette var en veldig trist stemning å være i to uker etter et bryllup!  Ja, det var dårlig at de ikke arrangerte utdrikningslag, men å reagere så dramatisk på det syns jeg var over the top!  Når de også prøver å rette opp, så lukker du døra i ansiktet deres. Dette er en overreaksjon, og det virker jo som om utdrikningslaget var viktigere enn vielsen. 

Jeg syns du virker som en som liker å være i fokus, og som bestreber deg på å gjøre ting best for å utmerke deg ( ref at du ikke forventet at de skulle gjøre ting så gjennomtenkt som du bruker å gjøre )  Nå er det ikke noe i veien for det, for du gjør god innsats, men det som blir galt her, er at du furter og straffer dem for å ikke gjøre som du forventer og ja, har et slags krav på. Og så nå som du vel burde ha vært mer tilfreds uansett liksom?

 

Anonymkode: 1b7b0...46f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men det er jo ditt valg å tolke det på den måten. 

Anonymkode: c06a3...5e2

Hæ? Det var jo åpenbart ikke nok når ts var så tydelig på hva hun kjente på. 

Jeg tenker venninnene til ts er litt "enkle" og burde holde seg til overfladiske vennskap fremover. Overlat de voksne relasjonene til ordentlige voksne, som ts.

Anonymkode: 9fddc...c63

[SPOCA]

Poenget her jo ikke manglende utdrikningslag i seg selv, men hva det faktisk symboliserer. Du gir og gir, men du får ikke det samme tilbake. 

Jeg synes ikke dette er å strekke ut en hånd, men heller en måte å prøve å redde seg inn på fordi man er redd for å selv ikke bli husket på. De forventer altså mye mer av deg, enn du får av dem. Dette er i min bok ikke gode venner. Jeg hadde nok faktisk ikke giddet å bruke særlig med tid på dem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men det er jo ditt valg å tolke det på den måten. 

Anonymkode: c06a3...5e2

Det er ikke bare TS sin tolkning, det er så nær man kommer fakta. Venninnene hadde verken gjort eller sakt noe hadde ikke TS dratt det opp og sluttet å arrangere tilbake. 

Anonymkode: 067e6...5e9

[AnonymBruker]

Skjønner deg så godt. Dette var veldig vondt for deg 💔 ufortjent.

Min mening er at de har en god del og reparere nå, og synes de bør legge mye innsats i vennskapet nå og prøve veldig hardt for å reparere, vise at de angrer etc.

Hvis dette var meg personlig som var din venninne og fikk beskjed av deg hvor dypt såret du ble,,, så hadde jeg sendt en lang melding /messenger til deg, bestilt blomster /en morgenlevering eller noe på døra med unnskyld på, funnet på noe passende hyggelig en dag eller kveld for deg og meg (f.eks en middag ute + kino) og jeg hadde selvsagt betalt. Jeg hadde invitert heit til du hadde sagt ja❤️

Jeg hadde de neste dagene og ukene sagt flere ganger at jeg setter stor pris på deg og at jeg angrer,og at jeg forstår dette var sårende. Hadde vært litt på'n jeg da for å reparere hvis vennskapet med deg hadde vært noe jeg var redd for å miste, hadde lagt meg flat som en pannekake og virkelig prøvd å forstå dine følelser. - Ett bryllup er en stor happening i livet, og det blir husket for resten av livet hvilke venninner som stilte opp 💖💖 klem til deg 

Anonymkode: c2ed0...15c

[AnonymBruker]

De prøvde ikke å rekke ut en hånd med det stuntet, de prøvde å få seg selv til å føle seg bedre.

Jeg synes det er veldig merkelig at de ikke har lagt seg flat og beklaget. En god unnskyldning svarer på de vonde følelsene i situasjonen, ikke nødvendigvis på hva som skjedde. De mangler åpenbart emosjonell intelligens disse vennene.

Anonymkode: d3272...585