Når venninna glemmer å svare - igjen

[Daria]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvorfor er det hennes ansvar å fortelle hvor sårende det er når den andre stopper en samtale midt i? 

Er det ikke den som stopper samtalen som burde ta en litt bedre kikk på hva en selv driver på med?? Gjør innsatsen før du sårer vennene dine 

Anonymkode: 2187c...a66

Det er hennes ansvar fordi det er hennes følelser og hun som blir såret over noe det ikke er gitt at den andre tenker over som et problem.

Som flere andre i tråden er meldiger og chat for meg ganske uforpliktende "i rykk og napp", "når det passer"-kommunikasjon jeg ikke tenker på å formelt avslutte fra gang til gang - og sånn er det for de fleste jeg kommuniserer med også. Om noen blir dypt såret av en omgangsform som for mange andre er en selvfølge, må de enten si fra om det eller tilpasse seg. Man kan ikke forvente at alle andre skal skjønne at akkurat du er et spesialtilfelle de andre må ta hensyn til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

For deg. Om det ikke er særlig viktig for deg. 

Den andre i samtalen kan mene det er viktig. 

Anonymkode: 2187c...a66

 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette tenkte jeg på og - den samtalen kan være det som redder dagen. Eller gjør dagen bedre 

Anonymkode: e981e...c47

Men man kan ikke forvente at venner alltid, til enhver tid, skal være tilgjengelig og svare. 
Man kan ikke forvente at mottaker alltid skjønner at avsender forventer svar, om det ikke spesifisert. 

Jeg faser ut venner og bekjente som setter krav til at jeg alltid skal være tilgjengelig og gjette meg til hva det forventes svar på innen en viss tid. Jeg er ikke tankeleser, så jeg forventer at venner sier i fra hvis det er noe viktig de trenger prate om. 

Anonymkode: 8e13b...b7e

[AnonymBruker]

Blåttvann skrev (4 timer siden):

Jeg forstår at den andre ble opptatt når hen forsvinner fra samtalen og trenger ikke melding om det.

Takk, dette er jo grunnleggende chat-kompetanse. Noen ganger kommer ting i veien, og avhengig av tema for samtalen er det ikke alt man kan gå og huske på. Ts: hvem vet hvor mange ande chatter veninnen din er involvert i i løpet av en dag? Kan ikke forvente at alle løse tråder skal følges opp til enhver tid. Særlig om man er en litt distre person i utgangspunktet er det utrolig vanskelig å følge opp denne typen kommunikasjon hver dag, da er det bedre å møtes fysisk litt oftere.   Jeg synes også du er litt hårsår og kanskje kan tenke at du er mer glad/bedre på akkurat denne typen kommunikasjon enn venninnen din.

Anonymkode: 0e46a...317

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk, dette er jo grunnleggende chat-kompetanse. Noen ganger kommer ting i veien, og avhengig av tema for samtalen er det ikke alt man kan gå og huske på. Ts: hvem vet hvor mange ande chatter veninnen din er involvert i i løpet av en dag? Kan ikke forvente at alle løse tråder skal følges opp til enhver tid. Særlig om man er en litt distre person i utgangspunktet er det utrolig vanskelig å følge opp denne typen kommunikasjon hver dag, da er det bedre å møtes fysisk litt oftere.   Jeg synes også du er litt hårsår og kanskje kan tenke at du er mer glad/bedre på akkurat denne typen kommunikasjon enn venninnen din.

Anonymkode: 0e46a...317

Og så? Hvis hun klarer å svare andre så kan hun jo svare meg og? 

Ja jeg har mange chatter på gang jeg og, men jeg klarer jo å svare alle sammen fordet.
Fordi jeg vet hvordan det føles, å føle seg oversett/glemt. Fordi sånn føles det når det skjer igjen og igjen 

Men tror det er mange i denne tråden som ikke ser slik på det 

Ts

Anonymkode: e981e...c47

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Altså, den følelsen, når man har en samtale (ja på nett) og man bare plutselig ikke svarer og ikke «tar opp tråden igjen» dagen etter heller 🤔

Er det ikke da normalt å si « er litt opptatt, svarer etterpå» og da faktisk gjøre det? 
Neida, for da glemmer man jo det også 😞 Nå sist så skjedde det 2 ganger på ei uke - er så lei, hva f er vitsen 🤨 

 
Selv er jeg ganske nøye med å svare på melding når jeg har tid, for jeg vet hvor sårt det er når meldingen er åpnet men responsen uteblir 😏 

 

Er det jeg som er hårsår? Har vi virkelig ikke tid til å kommunisere lenger? Er jo ikke alltid det passer å ringes, så da er det jo fint å kunne avtale/melde over nett, men når det stopper ut av det blå gang på gang….🫤

Anonymkode: e981e...c47

Enig, jeg syns mange tar altfor lett på digital kommunikasjon. At det liksom ikke er så nøye å svare der, men hva er da vitsen. jeg prøver også å svare (selv om jeg selvsagt kan glemme det en gang iblant), men det er enkelte som bare aldri svarer eller bruker tre dager på å svare. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du husker ikke hva du så eller leste bare for noen minutter eller timer siden… ?

Ser det er en gjentaker at folk glemmer, men fatter ikke at det er mulig å være SÅ glemsk. At man åpner opp og glemmer å svare på en melding. Hvordan er det mulig? Respektløst er det også.

Selv om jeg har dårlig hukommelse (påvist svakt korttidsminne), så husker jeg å svare på meldinger, møte opp til avtaler etc. Folk må være utrolig distraherte i dag, og hva kan være grunnen mon tro?

Anonymkode: a5c2d...e26

Du må huske at hjerner fungerer forskjellig. Så selv om det for deg er lett å huske alt du leste for noen sekunder siden, så kan andre synes det er utrolig vanskelig. 
Ikke fordi de ikke vil, eller fordi de ikke er interessert nok, men fordi hjernen deres ikke lagrer ting på samme måte som din. 
Kanskje har de et fantastisk langtidsminne, men et håpløst korttidsminne. 
Kanskje har de minne som er litt som "en minnebrikke med 4 minneplasser, der det hver plass overskrives fortløpende ettersom det kommer ny informasjon." 

Jeg er også av typen som kan reise meg opp og gå inn i et rom, for så å komme dit og ikke ha den minste anelse om hvorfor jeg gikk dit. 
Eller sjekke et tidspunkt i en melding, for så å måtte sjekke samme tidspunkt 4 ganger til i løpet av det påfølgende minuttet. For hjernen min registrerer hva jeg leser, men lagrer ikke informasjonen. 
Andre ganger kan jeg huske store mengder informasjon jeg nettopp har lest eller leste for en stund siden, fordi dette er arkivert på en annen måte i hjernen min. 

Jeg kan fint få meldinger av venninner, lese dem, og tenke hva jeg skal svare, og så bli forstyrret av noe før jeg fikk skrevet svaret. Problemet da er at jeg TROR jeg har svart. For jeg hadde jo formulert hele svaret i hodet mitt. Men det ser jo ikke venninnene.

Jeg er likevel god på å møte opp til avtaler, og egentlig veldig god til å svare på meldinger også. 
Men noen ganger skjer det ting som gjør at jeg glemmer meldinger. Enten at det passer dårlig å svare, eller jeg blir distrahert av noe annet som skjer. 
De fleste anser meg for å være ryddig, ordentlig og strukturert. Mens jeg selv opplever det som en "front" jeg er opplært til å vise omverdenen. 
Jeg har blitt skikkelig god i å dekke over der hvor jeg glemmer eller ikke får til ting. 

Poenget er: 
Selv om du får til ting, så betyr det ikke at det er like gjennomførbart for noen andre. 

 

Anonymkode: 49396...7c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Og så? Hvis hun klarer å svare andre så kan hun jo svare meg og? 
 

Er ikke sikkert hun er så god på å svare de andre heller. Men hvis en av de andre var meg, ville jeg ikke tatt det så personlig. Jeg ville tenkt at det er sånn hun er - ikke så god til å svare på meldinger. Har mange sånne venner, ringer dem eller møter om jeg vil dem noe viktig. Eller sender en ny melding, heller enn å sitte hjemme og være fornærmet.

 

Anonymkode: 0e46a...317

[AnonymBruker]

Memorangen skrev (19 minutter siden):

Enig, jeg syns mange tar altfor lett på digital kommunikasjon. At det liksom ikke er så nøye å svare der, men hva er da vitsen. jeg prøver også å svare (selv om jeg selvsagt kan glemme det en gang iblant), men det er enkelte som bare aldri svarer eller bruker tre dager på å svare. 

Vitsen? Dessverre er det bare blitt sånn i dag at mye kommunikasjon er digital. Den kommunikasjonsformen passer ikke for alle, men vi tvinges inn i den alle sammen. Da synes jeg man må ha forståelse for at ikke alle håndterer det like godt. Det er jo ikke sånn at disse folkene hadde glemt å svare om du hadde snakket med dem i telefonene, eller sittet på kafe med dem og hatt en samtale ansikt til ansikt. Chatting krever en helt annen type oppmerksomhet som ikke alle får til like godt.

Anonymkode: 0e46a...317

[Hasselnøtter]

Samtaler over meldinger drar jo ut i tid, og er derfor noe man gjør innimellom. Det er ikke som med et møte eller telefonsamtale, der man har dedikert, avsatt tid til samtalen. Mellom mine venner er dette en ting alle vet, og dersom det er noe man absolutt må ha svar på så purrer man. Ellers er samtaler over meldinger noe som egentlig ikke har verken begynnelse eller slutt, det er pågående hele tiden innimellom andre gjøremål. 

[AnonymBruker]

Jeg har noen slike venninner, og vi har snakket om det flere ganger. Fordi jeg pleide å bli veldig såret av det. Men for hver gang vi snakket litt om det så forstod jeg jo mer og mer at det 100% handlet om dem, og at teksting rett og slett ikke var så viktig for dem, og heller ikke en god måte å kommunisere på for dem. Og så snakket vi om hvordan vi begge kunne møte hverandres ønsker for vennskapet.

Jeg innså også at en av dem hadde en livsstil som ikke var forenelig med det jeg ønsket fra vennskapet, og jeg justerte mine forventninger til henne. Hun er fortsatt ei flott dame i mine øyne, og vi er venner, bare ikke så nære som jeg trodde og ønsket. I hennes øyne er vi nok det fremdeles, siden vennskapet nå er mest i tråd med hennes preferanser. Jeg har valgt å prioritere andre, siden deres preferanser lignet mer på mine egne.

Så ser jeg jo da at en kan ha forskjellige forhold til ulike mennesker, og jeg er ikke berettiget til at de jeg ønsker skal være nære med meg velger en livsstil og væremåte som passer med det. Jeg tar ikke til takke med smuler, og jeg forventer heller ikke at andre skal velge for sitt liv basert på hva jeg ønsker. De er hovedpersonen i sitt liv. 

Så nå har jeg da en venninne der vi tekster og ringer flere ganger i uka, møtes ofte, gjør ting, snakker om ting, er veldig tett på og oppdatert om det meste. Så har jeg noen som tekster tilbake når vi tekster innimellom, eller ringer tilbake ganske raskt de gangene vi snakkes alt mellom 4-12 ganger i året, de har jeg tillit til at er der om det er noe. Og så er det de som er ganske upålitelige, vi møtes kanskje en gang i året eller det går noen år, og hvis jeg får lyst til å ringe dem en gang så ringer de ikke tilbake, men kanskje de ringer 5 måneder senere og lurer på hvordan det går. Vennskap er ulike, noen er nære, andre er morsomme, noen er alt. 

Mine forventinger til vennskap endret seg da jeg fikk flere av mine behov møtt, og mer stabile vennskap i bunn, da ble det ikke så skuffende og viktig hva resten gjorde, eller var. Husk at andres handlinger handler om DEM og ikke deg. 

Anonymkode: 046b3...cce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Men man kan ikke forvente at venner alltid, til enhver tid, skal være tilgjengelig og svare. 
Man kan ikke forvente at mottaker alltid skjønner at avsender forventer svar, om det ikke spesifisert. 

Jeg faser ut venner og bekjente som setter krav til at jeg alltid skal være tilgjengelig og gjette meg til hva det forventes svar på innen en viss tid. Jeg er ikke tankeleser, så jeg forventer at venner sier i fra hvis det er noe viktig de trenger prate om. 

Anonymkode: 8e13b...b7e

Har du da informert dem om at du ikke ofte er tilgjengelig via SoMe? Eller skal de anta at det er derfor du bruker lang tid eller skal de anta at du ikke er interessert. Om du faser ut vennskap fordi de påpeker at du svarer sent, så er jo ikke vennskapene akkurat nære, og de det gjelder kan lett oppfatte deg som lite interessert. Men om du har vært tydelig om det, og de krever svar på alt med engang eller at du skal være tilgjengelig døgnet rundt så forstår jeg jo selvfølgelig hvorfor du trekker deg unna. 

Anonymkode: e2e8d...234

[AnonymBruker]

Hvor tror du vennene dine er, ts, når de velger å svare på en tilfeldig melding? Hva tror du de gjør på?

Tror du folk kun - og kun bare - åpner og svarer meldinger når de er hjemme, alene og med god tid? Eller tenker du folk åpner en melding i bilen på vei inn for å handle middag og svarer på vei inn. Og så ser neste mens de stabler varer i bagasjerommet, og så svarer på den mens partner stabler varene i kjøleskapet, og så ser enda en melding i det de tapper i badevann, og så svarer mens yngstemann øver på å selv kle på seg pysjen? 
 

For det, ts, er slik livet til de fleste ser ut. Om jeg kun - og kun bare - skulle svare folk på melding når jeg var fri og ledig og intet forstyrret meg og kan føre til at jeg glemmer hele meldingen? Da ville jo folk like godt kunne ringes en gang i måneden. De fleste av oss har ikke uavbrutt tid i mengder til venner de ikke der og da er med.

Og, joda, du kan tenke på meldinger som en «samtale». Men den går over dager, uker og år. Så du kan like godt tenke på det som noe annet enn en «samtale». En rekke, avbrutte innlegg ei en felles oppdatering er kanskje mer tidlig, så slipper du ta valget om å føle deg så indignert? For det er ditt valg. Du står fritt til å ta det. Men du står ikke fritt til å formidle ditt valg til andre. Husk at følelser er ekte, ikke sanne.

Anonymkode: 0b221...e8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Takk for svar. Skjønner hva du mener 🙂‍↕️

Jeg har faktisk tatt det opp en gang før for noen år siden 😐 Så jeg vet ikke om jeg skal nevne det igjen eller bare la det skure? Orker egentlig ikke utsette meg for det igjen - for det skjer jo igjen uansett 

ts

Anonymkode: e981e...c47

Hvis det påvirker deg sånn, så har du rett til å gjøre det som føles best for deg. 
 

Om dere har et godt vennskap ellers, så kan det jo feks være at dere ikke sender mld annet enn å avtale å møtes. Hvis hun da lar være å respondere, så får du heller la vennskapet visne med god samvittighet.

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvorfor er det hennes ansvar å fortelle hvor sårende det er når den andre stopper en samtale midt i? 

Er det ikke den som stopper samtalen som burde ta en litt bedre kikk på hva en selv driver på med?? Gjør innsatsen før du sårer vennene dine 

Anonymkode: 2187c...a66

Jeg er ingen tankeleser, og vet ikke hva andre blir såret av.

Du har ansvar for dine følelser. Du har lov til å ha de følelsene du har, og du har lov til å uttrykke de. Så er det opp til den andre parten hva de gjør med det.

Hadde det vært meg, og noen hadde fortsatt å gjort noe som sårer meg, så ville jeg ikke hatt sånne venner. Rett og slett.

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Du husker ikke hva du så eller leste bare for noen minutter eller timer siden… ?

Ser det er en gjentaker at folk glemmer, men fatter ikke at det er mulig å være SÅ glemsk. At man åpner opp og glemmer å svare på en melding. Hvordan er det mulig? Respektløst er det også.

Selv om jeg har dårlig hukommelse (påvist svakt korttidsminne), så husker jeg å svare på meldinger, møte opp til avtaler etc. Folk må være utrolig distraherte i dag, og hva kan være grunnen mon tro?

Anonymkode: a5c2d...e26

Glemmer aldri avtaler, men det er noe med de inntrykkene som støtt kommer. Hvis jeg ser på snap på vei til noe, så er jeg kanskje kommet til barnehagen for å hente barnet. 
der får jeg beskjeder, snakker med barnet og ansatte, vi kjører hjem og i mellomtiden tenker jeg på hva vi skal ha til middag og om vi har alt. Når jeg kommer hjem, må jeg skjære epler og være med barnet og begynne med middagen.

Så spiser vi og rydder, og leker litt før det er på tide å ta kveldsstell og lage mme.

så det er leggetid, og by the time jeg er i nærheten av å være klar til å se på tlf igjen, så er det gått 4-5 timer siden jeg åpner 10 snap på rad.. og da er det å sjekke at det ikke er noe spesielt man trenger til dagen etter, vaske tåteflasken, tenke på om vi har mat til frokosten, osvosv…

 

Så…ja… Mødre tar the mental load, og det påvirker the mental stuff.

Anonymkode: 72caf...df2

[AnonymBruker]

Men altså… du skriver jo at dere har en samtale? Så da har hun jo svart! Og en melding må vel være den siste… Jeg orker ikke å «svare» på alle meldinger som ikke inneholder et viktig spørsmål. Hva slags svar er det du venter deg?

Anonymkode: c3ba1...44d

[AnonymBruker]

Det gjør jeg stadig vekk - livet skjer jo. Det er jobb, møter, trening etc. Ting som skrives på meldinger/chat/snap haster aldri, da ringer man. Jeg har også dager hvor det går i ett med meldinger i flere sosiale medier, da er det fort gjort at noen av dem blir glemt dersom jeg sitter i møter når meldingene faller inn. Til gjengjeld gir jeg aldri telefonen min oppmerksomhet når jeg er med venner. Da er jeg tilstede med mine venner fullt og helt.

Anonymkode: 8cff2...611

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vitsen? Dessverre er det bare blitt sånn i dag at mye kommunikasjon er digital. Den kommunikasjonsformen passer ikke for alle, men vi tvinges inn i den alle sammen. Da synes jeg man må ha forståelse for at ikke alle håndterer det like godt. Det er jo ikke sånn at disse folkene hadde glemt å svare om du hadde snakket med dem i telefonene, eller sittet på kafe med dem og hatt en samtale ansikt til ansikt. Chatting krever en helt annen type oppmerksomhet som ikke alle får til like godt.

Anonymkode: 0e46a...317

Det kan så være, men det er likevel ganske frekt å aldri svare. Nå snakker jeg ikke om forglemmelser, eller å ikke svare hele tiden på chatter på snap/messenger. Men type gruppechatter på messenger der man spør om folk er interessert i å være med på noe f eks. Så svarer ikke folk. Svar nei om du ikke er interessert eller ikke kan! Ikke bare ignorer. Hvem søren har tid til å gå på kafe og sitte og prate, det skjer jo typ en gang i halvåret..

[AnonymBruker]

Memorangen skrev (8 minutter siden):

Det kan så være, men det er likevel ganske frekt å aldri svare. Nå snakker jeg ikke om forglemmelser, eller å ikke svare hele tiden på chatter på snap/messenger. Men type gruppechatter på messenger der man spør om folk er interessert i å være med på noe f eks. Så svarer ikke folk. Svar nei om du ikke er interessert eller ikke kan! Ikke bare ignorer. Hvem søren har tid til å gå på kafe og sitte og prate, det skjer jo typ en gang i halvåret..

Å aldri svare er jo en annen ting, men her er det snakk om en venninne som noen ganger ikke svarer på chat, slik jeg forstår det. Og da mener jeg at man ikke nødvendigvis skal ta det som en personlig avvisning. Så får man heller spørre igjen om det er noe viktig.

Anonymkode: 0e46a...317

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare ringe venninnen din? Da får du sagt det du vil si, alt på en gang og du får svar på det du lurer på. Det er en uting med samtaler som drar ut i det uendelige på messenger og snap. Jeg sitter faktisk ikke med telefonen i hånda hele tiden, jeg har annet å gjøre. Vurderer å slette Snapchat på grunn av akkurat dette, for jeg har en venninne som har gitt tilbakemelding på at jeg ikke åpner snappene hennes eller gir svar så mye som hun ønsker. Føler man blir lenket til Snap som en slave, ellers er man ikke en god nok venninne. Nei takk.

Anonymkode: 0d623...afd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Kan du ikke bare ringe venninnen din? Da får du sagt det du vil si, alt på en gang og du får svar på det du lurer på. Det er en uting med samtaler som drar ut i det uendelige på messenger og snap. Jeg sitter faktisk ikke med telefonen i hånda hele tiden, jeg har annet å gjøre. Vurderer å slette Snapchat på grunn av akkurat dette, for jeg har en venninne som har gitt tilbakemelding på at jeg ikke åpner snappene hennes eller gir svar så mye som hun ønsker. Føler man blir lenket til Snap som en slave, ellers er man ikke en god nok venninne. Nei takk.

Anonymkode: 0d623...afd

Eller så kan du være voksen og kommunisere nettopp dette til din venninne, så kan hun ta et valg. Hennes tilbakemelding er basert på hennes behov, som voksne "forhandler" vi våre behov med de vi har rundt oss hele tiden. Denne her "fordi min venninne ga meg en tilbakemelding så må jeg gjøre noe drastisk" fremstår dramatisk og en smule passiv-aggressivt. Du har også muligheten til å dele om dine grense til din venninne, slik hun gjorde. 

Anonymkode: 046b3...cce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det passer deg ikke å ringe, men det skal passe andre å kommunisere via meldinger? Jeg har gitt beskjed til alle rundt meg at jeg ikke sjekker telefonen så ofte, og ikke svarer jeg alltid på meldinger uansett fordi jeg orker ikke der og da å gå inn i noen dialog. Det bestemmer jeg helt selv, og hvis venninner furter for det og vil slå opp så vær så god! Jeg gidder ikke sånt stress. 

Anonymkode: b7b2d...f4f

Enig i dette. Ikke alle orker meldinger frem og tilbake i en hektisk hverdag. Da er det jo bedre å sette av tid til å møtes og snakke på ekte, eller en telefonsamtale når begge har tid. 

Anonymkode: 0221c...b67