Hvorfor har Norge verdens høyeste sykefravær ?

[Kapt.Chat]

Bendie skrev (6 timer siden):

Av Tore Bergsaker. Publisert: 09.04.2018. Oppdatert:09.04.2018 15:09. Denne artikkelen ble publisert forover 6 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.
 

Vi snakker om dagens sykefravær.

Sykefraværet har ihvertfall ikke gått ned i Norge på denne tiden, og alle ting tyder på at vi fortsatt er i verdenstoppen.

Men ser ut som mange har en agenda om å undergrave all informasjon som sier at vi er i verdenstoppen, istedenfor å diskutere problemet.

[Bendie]

Kapt.Chat skrev (3 timer siden):

Sykefraværet har ihvertfall ikke gått ned i Norge på denne tiden, og alle ting tyder på at vi fortsatt er i verdenstoppen.

Men ser ut som mange har en agenda om å undergrave all informasjon som sier at vi er i verdenstoppen, istedenfor å diskutere problemet.

Vi kan jo se til Sverige om det er en modell vi ønsker, Folk er ikke nødvendigvis friskere, men de tvinges i jobb , som syke, havner som arbeidsledige eller forsørges av familien. 
 

Jeg er ikke i stand til å jobbe, etter jeg fikk covid for snart 4 år siden og priser meg lykkelig for vi ikke har svenske ordninger her.

Mennesker som burde fått sykepenger, har blitt arbeidsløse eller tvunget til å jobbe, fastslår Louise Olsson, nestleder i svensk LO.

– Det er uverdig for en velferdsstat å tvinge syke mennesker ut i arbeid, sier hun til FriFagbevegelse.

https://frifagbevegelse.no/nyheter/syke-mennesker-tvinges-i-arbeid-mener-svensk-lo-6.158.1074039.ba66e77e64?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR1JCCTqD202M41Ti-xAzwD-OTDPScwhp97CSZK8exf_LoveoN1qdoa7lXs_aem_npDTl15-OwpkcvKITE2kjA

Så nu föreslår Johansson att sjukförsäkringen ska bli mer som den var förut, innan coronapandemin påminde oss om det orimliga i att tro att den som drabbas av sjukdom blir friskare och mer arbetsför av hot om fattigdom och social marginalisering. 

Om Johansson får som han vill – och allting pekar på att han får det med tanke på vilka som härskar i Regeringskansliet – ska sjukförsäkringen alltså bli tuffare.

 

https://arbetet.se/2024/04/02/de-tror-att-sjukforsakringen-finns-for-att-gora-folk-fattiga/

 

 

 

Endret 22. oktober av Bendie

[Kapt.Chat]

Bendie skrev (2 timer siden):

Vi kan jo se til Sverige om det er en modell vi ønsker, Folk er ikke nødvendigvis friskere, men de tvinges i jobb , som syke, havner som arbeidsledige eller forsørges av familien. 
 

Jeg er ikke i stand til å jobbe, etter jeg fikk covid for snart 4 år siden og priser meg lykkelig for vi ikke har svenske ordninger her.

Mennesker som burde fått sykepenger, har blitt arbeidsløse eller tvunget til å jobbe, fastslår Louise Olsson, nestleder i svensk LO.

– Det er uverdig for en velferdsstat å tvinge syke mennesker ut i arbeid, sier hun til FriFagbevegelse.

https://frifagbevegelse.no/nyheter/syke-mennesker-tvinges-i-arbeid-mener-svensk-lo-6.158.1074039.ba66e77e64?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR1JCCTqD202M41Ti-xAzwD-OTDPScwhp97CSZK8exf_LoveoN1qdoa7lXs_aem_npDTl15-OwpkcvKITE2kjA

 

Så nu föreslår Johansson att sjukförsäkringen ska bli mer som den var förut, innan coronapandemin påminde oss om det orimliga i att tro att den som drabbas av sjukdom blir friskare och mer arbetsför av hot om fattigdom och social marginalisering. 

Om Johansson får som han vill – och allting pekar på att han får det med tanke på vilka som härskar i Regeringskansliet – ska sjukförsäkringen alltså bli tuffare.

 

https://arbetet.se/2024/04/02/de-tror-att-sjukforsakringen-finns-for-att-gora-folk-fattiga/

 

 

 

Jeg har vanskelig for å tro at velferdsstaten Svergie er så forferdlig som enkelte ønsker å fremstille det.

Og at fagforeningsledere klarer å finne frem til enkelt eksempler på folk som faller utenfor systemet, det tviler jeg ikke på. Og sånn vil det alltid bli, uansett hvor godt system man lager.

Men i vår felles interesse så bør vi få ned kostnadene på sykefravær for å kunne være sikret et fungerende og bærekraftig system for fremtiden.

Vi har i dag verdens mest generøse sykelønnsordning, og vi har verdens høyeste sykefravær, og vi ligger i verdenstoppen på folkehelse. Når da noen politikere da tar til orde for å se på ordningen, så ser jeg på det som naturlig, noe annet ville vært uansvarlig. At vi fremstiller det som katastrofe om vi skulle havne på Svenske tilstander, forteller vel litt om hvor bra vi har det, med tanke på at Svergie er også i verdenstoppen på velferd og sykelønnsordninger. 

 

 

 

[Bendie]

Kapt.Chat skrev (2 timer siden):

Jeg har vanskelig for å tro at velferdsstaten Svergie er så forferdlig som enkelte ønsker å fremstille det.

Og at fagforeningsledere klarer å finne frem til enkelt eksempler på folk som faller utenfor systemet, det tviler jeg ikke på. Og sånn vil det alltid bli, uansett hvor godt system man lager.

Men i vår felles interesse så bør vi få ned kostnadene på sykefravær for å kunne være sikret et fungerende og bærekraftig system for fremtiden.

Vi har i dag verdens mest generøse sykelønnsordning, og vi har verdens høyeste sykefravær, og vi ligger i verdenstoppen på folkehelse. Når da noen politikere da tar til orde for å se på ordningen, så ser jeg på det som naturlig, noe annet ville vært uansvarlig. At vi fremstiller det som katastrofe om vi skulle havne på Svenske tilstander, forteller vel litt om hvor bra vi har det, med tanke på at Svergie er også i verdenstoppen på velferd og sykelønnsordninger. 

 

 

 

Debatten er vanskelig og den er noe ensidig fra myndighetens side. 
 

1. Vi må se på hva som har skjedd etter pandemien og hvorfor fraværet skyter til himmels, nå. Dette skjer over hele verden. 
I Norge skylder en på endrede holdninger etter pandemien.  I de fleste land peker en spesielt på at det  psykiske fraværet er sterkt stigene. Det er godt dokumentert at angst og depresjoner er av de vanligste symptomene ved Long covid og står også  fhi sin egen liste. 

«In a Nature Medicine review this week, Al-Aly and several other top researchers lay out a difficult truth: Long COVID has already affected an estimated 400 million people worldwide, a number the authors say is likely conservative, at an economic cost of about $1 trillion annually—equivalent to 1% of the global economy.»

https://finance.yahoo.com/news/long-covid-1-trillion-problem-090000185.html

 

Dette er alvorlig. Men vi adresserer ikke problemet og gjør ingen ting for å forebygge smitte. Vi burde satse på rensing av luft i alle offentlige bygg, anbefale FFP2 2 masker ved smitte utbrudd, på kollektiv transport med mer. Vaksinering nevnes kun til enkelte grupper.  Det kommer mer og mer forskning, som viser til at gjentatte infeksjoner øker risikoen, for long covid. Og de fremste eksperten, som forsker på konsekvensene av covid smitte, advarer mot at land legger opp til at det er greit og la seg smitte igjen og igjen.
 

Debatten må løftes opp og frem. 
 

2. Etter dette må vi se på forbygning av i sær psykisk helse, som vi vet var et problem også før pandemien. Og sykehuskøene må ned.

3.. Langtidsfraværet, tror jeg ikke vi  ikke kan stramme, så mye inn på. Her er det behandling og forebygging.

4 kortidsfraværet, jeg kan være enig i at er virkemiddel er 80% lønn, for å ta de som utnytter systemet og de finnes. « ta en tre dagers» eller « fyllesjuke» . Men dette fører også med seg en del ulemper. Vi vil trolig få mer smitte inn på arbeidsplasser, som ved covid er dette absolutt ikke heldig. Og vi har yrker dette er vanskelig å gjennomføre. Som i helsevesenet. Vi vil ikke ha smittebærende på nyfødt intensiven eller hos de med cellegiftbehandling, osv. Samtidig har vi kronikerne, som vil straffes unødig hardt.
 

Og noen yrker kan fint være på jobb halvssyke, uten de hverken smitter andre eller at en må jobbe for full maskin. Kommer dette opp får en ta utvalgte grupper, i en utprøvnings periode  og at er stortingspolitiker er med i denne  grupoen. Og det er helt uhørt, om politikerne ikke går først og kutter i sin lukrative sykelønnsordning. 

Endret 22. oktober av Bendie

[Kapt.Chat]

Bendie skrev (53 minutter siden):

Debatten er vanskelig og den er noe ensidig fra myndighetens side. 
 

1. Vi må se på hva som har skjedd etter pandemien og hvorfor fraværet skyter til himmels, nå. Dette skjer over hele verden. 
I Norge skylder en på endrede holdninger etter pandemien.  I de fleste land peker en spesielt på at det  psykiske fraværet er sterkt stigene. Det er godt dokumentert at angst og depresjoner er av de vanligste symptomene ved Long covid og står også  fhi sin egen liste. 

«In a Nature Medicine review this week, Al-Aly and several other top researchers lay out a difficult truth: Long COVID has already affected an estimated 400 million people worldwide, a number the authors say is likely conservative, at an economic cost of about $1 trillion annually—equivalent to 1% of the global economy.»

https://finance.yahoo.com/news/long-covid-1-trillion-problem-090000185.html

 

Dette er alvorlig. Men vi adresserer ikke problemet og gjør ingen ting for å forebygge smitte. Vi burde satse på rensing av luft i alle offentlige bygg, anbefale FFP2 2 masker ved smitte utbrudd, på kollektiv transport med mer. Vaksinering nevnes kun til enkelte grupper.  Det kommer mer og mer forskning, som viser til at gjentatte infeksjoner øker risikoen, for long covid. Og de fremste eksperten, som forsker på konsekvensene av covid smitte, advarer mot at land legger opp til at det er greit og la seg smitte igjen og igjen.
 

Debatten må løftes opp og frem. 
 

2. Etter dette må vi se på forbygning av i sær psykisk helse, som vi vet var et problem også før pandemien. Og sykehuskøene må ned.

3.. Langtidsfraværet, tror jeg ikke vi  ikke kan stramme, så mye inn på. Her er det behandling og forebygging.

4 kortidsfraværet, jeg kan være enig i at er virkemiddel er 80% lønn, for å ta de som utnytter systemet og de finnes. « ta en tre dagers» eller « fyllesjuke» . Men dette fører også med seg en del ulemper. Vi vil trolig få mer smitte inn på arbeidsplasser, som ved covid er dette absolutt ikke heldig. Og vi har yrker dette er vanskelig å gjennomføre. Som i helsevesenet. Vi vil ikke ha smittebærende på nyfødt intensiven eller hos de med cellegiftbehandling, osv. Samtidig har vi kronikerne, som vil straffes unødig hardt.
 

Og noen yrker kan fint være på jobb halvssyke, uten de hverken smitter andre eller at en må jobbe for full maskin. Kommer dette opp får en ta utvalgte grupper, i en utprøvnings periode  og at er stortingspolitiker er med i denne  grupoen. Og det er helt uhørt, om politikerne ikke går først og kutter i sin lukrative sykelønnsordning. 

Synes det er litt merkelig at jeg ikke kjenner en eneste person med long-covid visst det er så utbredt.

Jeg reiste verden rundt i hele Covid tiden med mine kollegaer, og vi bodde veldig tett på andre folk. Vi hadde dispensasjon fra de normale Covid reglene. Smittet ble vi jevnt og trutt, men jeg har ikke en eneste kollega som sliter i etterkant, så jeg har vansklig for å tro at det skal være så vanlig at vi må innrette den nye sykelønnsordningen etter det. Med det sagt så benekter jeg ikke at du og flere sliter med long-covid.

[Festlig]

Hvor mange her inne på KG har faktisk spurt ledelsen på arbeidsplassen om hvor mange sykedager de har igjen ? 

[Lana01]

Kapt.Chat skrev (1 time siden):

Synes det er litt merkelig at jeg ikke kjenner en eneste person med long-covid visst det er så utbredt.

Jeg reiste verden rundt i hele Covid tiden med mine kollegaer, og vi bodde veldig tett på andre folk. Vi hadde dispensasjon fra de normale Covid reglene. Smittet ble vi jevnt og trutt, men jeg har ikke en eneste kollega som sliter i etterkant, så jeg har vansklig for å tro at det skal være så vanlig at vi må innrette den nye sykelønnsordningen etter det. Med det sagt så benekter jeg ikke at du og flere sliter med long-covid.

400 millioner mennesker verden over har blitt rammet av long covid. Det er klart dette vil få konsekvenser,  og det ser man  også signaler på verden over,  at fraværet  stiger både  i skolen  og i arbeidslivet

The UK grapples with a record-breaking surge in long-term sickness absences, reaching over 2.8 million individuals, marking an increase of 700,000 over the past threeyears.

https://bmmagazine.co.uk/news/long-term-sickness-absences-hit-record-high/?amp

 

According to studies done by HR platforms DayForce and Gusto, the use of sick days have increased by 40-50% over the past five years

https://www.fox2detroit.com/news/what-explains-rise-using-sick-days-america.amp

 

 

 

The updated Department for Education figures show 150,000 children at state schools were classed as severely absent in 2022-23 – 30,000 more than the year before and 150% higher than the 60,000 who were severely absent in 2018-19, before the pandemic

https://amp.theguardian.com/education/2024/mar/21/record-numbers-of-pupil-absences-in-england-dfe-figures-show

Og kan forsette med mange flere land som melder om det samme , med en markant økning de fire fem siste årene 

Personlig kjenner jeg flere, og har også selv fått hjerteproblemer etter 2. gangs smitte, så ja vi er mange . Førstegangs smitte var uproblematisk for min del, men man vet jo også at risikoen øker for hver infeksjon 

Vi må se på hvorfor folk er sykere og forebygge ,

Jeg tror nok mange vil lære den harde veien , når det gjelder long covid Om vi ikke gjør noe vil problemet bare vokse , og det rammer også  barna våre fremtidens deres Vil vi virkelig å gamble på det?

https://www.scientificamerican.com/article/long-covid-is-harming-too-many-kids/

vi snakker om at long  Covid koster oss 1 % av verdensøkonomien Det er ekstremt bekymringsfullt  

 

 

 

[Kapt.Chat]

Lana01 skrev (3 timer siden):

400 millioner mennesker verden over har blitt rammet av long covid. Det er klart dette vil få konsekvenser,  og det ser man  også signaler på verden over,  at fraværet  stiger både  i skolen  og i arbeidslivet

The UK grapples with a record-breaking surge in long-term sickness absences, reaching over 2.8 million individuals, marking an increase of 700,000 over the past threeyears.

https://bmmagazine.co.uk/news/long-term-sickness-absences-hit-record-high/?amp

 

According to studies done by HR platforms DayForce and Gusto, the use of sick days have increased by 40-50% over the past five years

https://www.fox2detroit.com/news/what-explains-rise-using-sick-days-america.amp

 

 

 

 

The updated Department for Education figures show 150,000 children at state schools were classed as severely absent in 2022-23 – 30,000 more than the year before and 150% higher than the 60,000 who were severely absent in 2018-19, before the pandemic

https://amp.theguardian.com/education/2024/mar/21/record-numbers-of-pupil-absences-in-england-dfe-figures-show

Og kan forsette med mange flere land som melder om det samme , med en markant økning de fire fem siste årene 

Personlig kjenner jeg flere, og har også selv fått hjerteproblemer etter 2. gangs smitte, så ja vi er mange . Førstegangs smitte var uproblematisk for min del, men man vet jo også at risikoen øker for hver infeksjon 

Vi må se på hvorfor folk er sykere og forebygge ,

Jeg tror nok mange vil lære den harde veien , når det gjelder long covid Om vi ikke gjør noe vil problemet bare vokse , og det rammer også  barna våre fremtidens deres Vil vi virkelig å gamble på det?

https://www.scientificamerican.com/article/long-covid-is-harming-too-many-kids/

vi snakker om at long  Covid koster oss 1 % av verdensøkonomien Det er ekstremt bekymringsfullt  

 

 

 

Nå handlet tråden her om hvorfor Norge har verdens høyeste sykefravær. Og jeg mener at vi kan ikke påstå at Norge er rammet hardere av Covid enn for eksempel Svergie, og påstå at det er en av årsakene til høyere sykefravær. Som kjent så var Svergie an av de landene som innførte minst og senest tiltak mot Covid, så da burde det i så fall slå motsatt ut.

[*Jenny*]

Kapt.Chat skrev (35 minutter siden):

Nå handlet tråden her om hvorfor Norge har verdens høyeste sykefravær. Og jeg mener at vi kan ikke påstå at Norge er rammet hardere av Covid enn for eksempel Svergie, og påstå at det er en av årsakene til høyere sykefravær. Som kjent så var Svergie an av de landene som innførte minst og senest tiltak mot Covid, så da burde det i så fall slå motsatt ut.

Jeg syns at så langt ditt bidrag vært å se på den økonomiske siden, så det er godt å se at du nå viser interesse for hvorfor. 

Som med alt er også forklaringene til sykefraværet komplisert på den måten at det antageligvis fins mange grunner til at det er høyt, og at det vil variere fra ståsted til den som snakker.

Selv er jeg opptatt av dårlig ledelse, og ser at det fins god forskning på at 1 av 3 mener det samme som meg, og at tett oppfølging er veldig viktig. I denne Fafo-rapporten blir det henvist til at så kalt strenge ledere, de som krever samarbeide med de som er syke, får ned sykefraværet. Jeg påstår ikke annet enn at dette er en del av puslespillet, men jeg påstår at dårlig ledelse fører til høyere sykefravær, også, og at dette er det mulig å gjøre noe med.  

[HMK]

Vi har høy sysselsetting. Det betyr at mange med svakere psykisk og fysisk helse, som i andre land kanskje ville vært utenfor arbeidslivet og dermed ikke påvirket sykefraværet, faktisk er i arbeid. 

[Lana01]

Kapt.Chat skrev (2 timer siden):

Nå handlet tråden her om hvorfor Norge har verdens høyeste sykefravær. Og jeg mener at vi kan ikke påstå at Norge er rammet hardere av Covid enn for eksempel Svergie, og påstå at det er en av årsakene til høyere sykefravær. Som kjent så var Svergie an av de landene som innførte minst og senest tiltak mot Covid, så da burde det i så fall slå motsatt ut.

Ja , og det er påfallende at vi ser det samme både i skolen og i arbeidslivet ,også  i en rekke andre land, slik som  man gjør i Norge. Hvorfor? Dette er ikke et særnorsk  problem . Hva skjedde i 2019? 

også i Sverige, men de har en helt annen sykelønnsordning , og kan ikke sammenlignes på samme måte Der  mister man jobben om fraværet blir for høyt 

De har en langt høyere arbeidsledighet en i Norge

Og . Talet på årlege sjukedagar per tilsett i Sverige var i fjor 14 prosent høgare enn i 2019, syner tal frå det svenske statistikkbyrået SCD.

 https://www.svensktnaringsliv.se/sakomraden/pension-och-forsakring/nya-siffror-foretagens-sjuklonekostnader-skenar_1204270.html

 og i skolen

 Den senaste nationella kartläggningen av skolfrånvaron kom från Skolverket 2021. Den visade att 25-35 procent av niondeklassarna hade minst 15 procent frånvaro och 2-3 procent hade 50 procent frånvaro eller mer. Men flera som SVT pratat med vittnar om att frånvaron ökat sen dess.  https://www.svt.se/nyheter/inrikes/franvaro-stort-problem-pa-skolor-ett-symtom-pa-hur-samhallet-mar
 

Endret 23. oktober av Lana01
La til litt

[Bendie]

Kapt.Chat skrev (5 timer siden):

Nå handlet tråden her om hvorfor Norge har verdens høyeste sykefravær. Og jeg mener at vi kan ikke påstå at Norge er rammet hardere av Covid enn for eksempel Svergie, og påstå at det er en av årsakene til høyere sykefravær. Som kjent så var Svergie an av de landene som innførte minst og senest tiltak mot Covid, så da burde det i så fall slå motsatt ut.

I Sverige har mer enn 30 000 fått diagnosen Lc og det samme i Finland. I Norge har vi valgt å ikke la fastlegene benytte diagnose kodene ICD for LC. 
 

En vet også at strengere regelverk, fører Lc syke ut i arbeidsledighet, slik skjules tall.

Ved slutten av fjoråret hadde svenskene en arbeidsledighet på 8 prosent, mot 3,7 prosent i Norge. Den ventes å stige til 8,5 prosent i begynnelsen av 2025, ifølge statistikkbyrået SCB.

 

https://www.nettavisen.no/okonomi/skrekktall-for-sverige-skyhoy-arbeidsledighet/s/5-95-1626245

https://www.livsstil.se/halsa/sjukdomar-och-besvar/a/MLbqK0/postcovid-det-sager-forskningen-om-langtidscovid

https://svenska.yle.fi/a/7-10037579

 

I Norge må en dukke ned i tallene fordi Lc puttes i ulike diagnose sekker.

https://arbeidogvelferd.nav.no/news/2023/6/Sterk sammenheng mellom korona og sykefravær med trøtthet og slapphet

 

 

 

 

 

 

 

[Bendie]

Kapt.Chat skrev (12 timer siden):

Synes det er litt merkelig at jeg ikke kjenner en eneste person med long-covid visst det er så utbredt.

Jeg reiste verden rundt i hele Covid tiden med mine kollegaer, og vi bodde veldig tett på andre folk. Vi hadde dispensasjon fra de normale Covid reglene. Smittet ble vi jevnt og trutt, men jeg har ikke en eneste kollega som sliter i etterkant, så jeg har vansklig for å tro at det skal være så vanlig at vi må innrette den nye sykelønnsordningen etter det. Med det sagt så benekter jeg ikke at du og flere sliter med long-covid.

Nå antar en  at 6-7% rammede,  får long covid og at 1av 10 ( av disse) er hardt rammet. Dvs at dagliglivet er stekt berørt. Så en kan anta  at dette 0,6-0,7% av de i arbeidsfør alder er berørt. Eller trolig mer. Da de under 65 år oftere rammes av Lc. Den største gruppen er middelalderen kvinner, uten underliggende sykdommer. 

De alvorlige syke på intensiven ser ut til å til friskes langt bedre. Enn de  hardest rammede , etter mild sykdom . Forskning ved karolinska i Sverige ser ingen bedring, etter 4 år,  hos de med kognitive utfordringer, som påvirker dagliglivet i stor grad. 
 

«Många av patienterna som remitterades till kliniken hade inga tidigare sjukdomar och kognitivt krävande, ansvarfulla arbeten och hade lång utbildning. 
– De kognitiva testresultaten var betydligt lägre än förväntat. På gruppnivå testades minne, uppmärksamhet och processhastighet – funktioner som är förutsättningarna för ett välfungerande arbetsliv»

https://www.mynewsdesk.com/se/danderyds_sjukhus/pressreleases/ny-forskning-danderyds-sjukhus-laangvariga-konsekvenser-efter-maattlig-covid-19-infektion-3298947?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR3ROhehfNmyKSdv-RmLAOfaayobNabPzVs8PP0OTp96134rIlqnbzRMaSE_aem_CoWf4qm7cc9eIx5NvS3RFw
 

I underkant av 1% hardt rammede Lc syke, kan høres lite ut. Og det gjør at det ikke er like synlig, for mange. Men tallet blir betydelig om når det gjelder nesten hele befolkningen. Og når nyere forskning viser at risikoen øker for hver infeksjon, kan det fort dreie seg om mange prosent, som er sterkt påvirket. Om vi ikke velger å ikke gjøre noe. Og når vi ser lite tilfrisking hos de med betydelig kognitiv besvær og en også ser en dobbelt risiko ( hos de som ikke har vært alvorlig syke) for hjerte og kar relaterte hendelser opptil 3 år etter smitte. Er dette svært urovekkende.  

– Det første er at man finner en økt risiko for alvorlige hjerte-karhendelser flere år etter gjennomgått sykdom. Dette gjelder helt uavhengig av om personen hadde kjent hjerte- og karsykdom fra før, sier Løvdal

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/ny-studie-korona-kan-oke-faren-for-hjertesykdom/17082295/

 

 

https://www.thelancet.com/journals/lanwpc/article/PIIS2666-6065(24)00212-8/fulltext#app-1

 

Endret 23. oktober av Bendie
La til

[*Jenny*]

For dem som virkelig er interessert i dette området, ikke bare fordi man tenker at man få pengebruken ned, men fordi man er virkelig interessert i området må bare lese denne dyptpløyende kronikken av pensjonert lege Ørn Terje Foss. 

Siden jeg er varm framsnakke av ledelsesproblemet i norsk arbeidsliv, vil jeg trekke fra punkt fire fra hans utfyllende liste:

4. Ledere med ansvar for arbeidsmiljøet, er ikke sitt ansvar bevisst

Arbeidsgiver må stilles til ansvar for å redusere arbeidsrelatert fravær gjennom å drive med et systematisk arbeidsmiljøarbeid, og ansvar for tilrettelegging ved behov. 

Enjoy! 

[Lana01]

Aberrations in medically certified sick leave and primary healthcare consultations in Norway in 2023 compared to pre-COVID-19-pandemic trends
Fortolkning

Betydelig overskudd i både tapte arbeidsår på grunn av legemeldt sykefravær og konsultasjoner i primærhelsetjenesten i 2023. En betydelig del av overskuddene skyldes sykdommer/symptomer knyttet til akutt covid-19 og senfølger av covid-19.
 

https://archpublichealth.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13690-024-01411-4

[Bendie]

Også økning i AAP ses i sammenheng med covid.

 

«På slutten av fjoråret mottok 148 969 personer arbeidsavklaringspenger. Dette er nær 9 600 flere sammenliknet med året før.

Dette medfører at 4,2 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18-66 år mottar ytelsen. Hvis man sammenligner før pandemien (februar 2020) betyr det at nær 33 000 flere mottar AAP.»
 

Det pekes på to hovedårsaker. Endring i regelverket i -22, over hvor mange år en kan gå på AAP og langtidssyke etter covid. og det er ingen ting som tyder på at økningen avtar. 
 

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/nyheter/nesten-150-000-nordmenn-mottar-arbeidsavklaringspenger

 

[Kapt.Chat]

HMK skrev (17 timer siden):

Vi har høy sysselsetting. Det betyr at mange med svakere psykisk og fysisk helse, som i andre land kanskje ville vært utenfor arbeidslivet og dermed ikke påvirket sykefraværet, faktisk er i arbeid. 

Jeg sliter litt med å få alle disse argumentene til å henge ihop rent logisk. Det blir argumentert for at Norge ikke kan sammenlignes med noen andre land i verden, for at ordningene er forskjellig. Når man viser til statestikk som har tatt hensyn til disse forskjellene så argumenteres det med at statestikken er for gammel eller at vi har høyere sysselsettingsgrad.

Og når det gjelder det siste så er jeg enig i at vi har vi høy sysselsettingsgrad, men allikevel så viser enkelte statestikker at vi har dobbelt så mange uføre i Norge som i Svergie. Og vi topper også den statestikken (10,1%) på verdensbasis. I tillegg så har vi de som går på AAP (4.4%), videre er 7,1% av arbeidsstokken til enhvertid sykemeldt. Og så har vi verdens beste ordning for foreldrepermisjon, og det gir også en viss prosentandel.

Så når det argumenteres med høy sysselsettingsgrad som grunn til høyt sykefravær, så vil jeg tro at det ikke er like gyldig, av den grunn at de fleste som sliter med å jobbe burde allerede være silt ut gjennom de andre ordningene.

 

[KallePils]

Kapt.Chat skrev (På 22.10.2024 den 15.48):

Sykefraværet har ihvertfall ikke gått ned i Norge på denne tiden, og alle ting tyder på at vi fortsatt er i verdenstoppen.

Men ser ut som mange har en agenda om å undergrave all informasjon som sier at vi er i verdenstoppen, istedenfor å diskutere problemet.

Njaaa… problemet er å bruke sykelønnsordningen som tallmateriale. For det er nemlig tilfelle at denne budsjettposten dekker ting i Norge som dekkes av andre budsjettposter i andre land.

Man kan ikke sammenligne budsjettposter på tvers av land uten å korrigere for hvordan landene bokfører kostnader forskjellig.

Og det er et faktum at en del som bokføres som sykelønn i Norge blir bokført som f.eks arbeidsledighet, og derfor bare går fra et annet budsjett, i andre land.

Problemet i Norge er fraværsnivået, ikke hvordan fravær føres opp i regnskapet.

[KallePils]

*Jenny* skrev (23 timer siden):

Jeg syns at så langt ditt bidrag vært å se på den økonomiske siden, så det er godt å se at du nå viser interesse for hvorfor. 

Som med alt er også forklaringene til sykefraværet komplisert på den måten at det antageligvis fins mange grunner til at det er høyt, og at det vil variere fra ståsted til den som snakker.

Selv er jeg opptatt av dårlig ledelse, og ser at det fins god forskning på at 1 av 3 mener det samme som meg, og at tett oppfølging er veldig viktig. I denne Fafo-rapporten blir det henvist til at så kalt strenge ledere, de som krever samarbeide med de som er syke, får ned sykefraværet. Jeg påstår ikke annet enn at dette er en del av puslespillet, men jeg påstår at dårlig ledelse fører til høyere sykefravær, også, og at dette er det mulig å gjøre noe med.  

Jo, men du kan da ikke i full alvor mene at arbeidslivet i Norge er "hardere" enn arbeidslivet i f.eks Storbritannia og Tyskland?

Spørsmålet i hvorfor vi da likevel har høyere sykefravær?

Nederland og Island har også høyere yrkesdeltakelse enn Norge, men sist jeg sjekket hadde begge disse landene også lavere sykefravær.

Så det gjenstår noe mer å forklare her.

 

EDIT: For å være helt presis har Norge verdens høyeste sykefravær, i kombinasjon med at vi er det eneste landet i verden som har lovfestet full lønn ved sykefravær.

Ser du virkelig for deg at det ikke eksisterer noen sammenheng mellom disse to?

At av over 200 land i verden skulle Norge toppe listen på begge disse to punktene, men at dette bare er tilfeldighetenes pussige spill?

Endret 24. oktober av KallePils

[Kapt.Chat]

KallePils skrev (1 time siden):

Njaaa… problemet er å bruke sykelønnsordningen som tallmateriale. For det er nemlig tilfelle at denne budsjettposten dekker ting i Norge som dekkes av andre budsjettposter i andre land.

Man kan ikke sammenligne budsjettposter på tvers av land uten å korrigere for hvordan landene bokfører kostnader forskjellig.

Og det er et faktum at en del som bokføres som sykelønn i Norge blir bokført som f.eks arbeidsledighet, og derfor bare går fra et annet budsjett, i andre land.

Problemet i Norge er fraværsnivået, ikke hvordan fravær føres opp i regnskapet.

Kommentaren var vel ment på de som er resistene mot all informasjon som indikerer at vi ligger på topp i sykefravær, og produserer alle mulige hypoteser. Det er disse hypotesen jeg prøver å argumentere mot, når jeg sier at slutningene ikke er logiske.

Og når det gjelder sykefravær så har "Faktisk.no" slått fast at selv med justeringer for ulikheter i systemet i de forskjellige land, så konkluderer de med at vi fortsatt har verdens høyeste sykefravær.