Frekt å ikke stoppe å prate med folk når en er midt i en treningsøkt? (Utendørs)

[AnonymBruker]

Jeg håper jeg klarer å formulere meg ok. Jeg slår gjerne av en prat med folk, men når jeg er i mer intens treningsmodus, eller gjerne mer «i boblen», så er jeg mer der at jeg sier «hei» og gjerne ikke så mye mer. Jeg bor et sted hvor mange trener i intervaller, og rusler jeg en tur og ser folk drive med løpeintervaller så bytter jeg side på fortauet, så de får plass, og velger normalt kun å smile, men ikke noe mer, så de får holde på med sitt.
De fleste jeg treffer når jeg går i veldig raskt tempo ser tempoet og forstår, men noen blir litt surmulne. Jeg liker ikke å avvise folk, og smiler alltid og sier «Hei» når det passer seg. Kan gjerne si noe i forbifarten om været eller noe, men jeg vil ikke stoppe. Det har gjerne vært en lang dag, og jeg trenger å tømme hodet, eller jeg ikke har så god tid, og må rekke runden innenfor tidsrammen. 

Jeg har et par stykker som nå gjør at jeg gruer meg for å gå tur. Det går jo selvsagt på meg, men jeg ønsker virkelig å være vennlig, og gi folk oppmerksomhet, men det er ikke alltid det passer og slå av en lengre prat. Det er kun om løst og fast, så kun snakk om pratesyke. Har jeg tid og ork så gjør jeg det, det kan jo være de trengte den sosiale kontakten, selv om jeg ikke gjorde det. 

Noen tanker? Vet ikke om andre opplever lignende, hva dere eventuelt da gjør?

(Ja jeg bor litt på bygda for de som skulle tenke at dette ikke er et byfenomen 🤪😬🫣) 

Anonymkode: 18994...955

[Gliffy]

Selvfølgelig er det greit å ikke stoppe og prate alle ganger man møter noen. Det kan være trening som for deg, men også andre grunner til at man ikke har tid til en prat. Så lenge man sier hei og ikke overser så er det greit. 

[AnonymBruker]

Gliffy skrev (3 minutter siden):

Selvfølgelig er det greit å ikke stoppe og prate alle ganger man møter noen. Det kan være trening som for deg, men også andre grunner til at man ikke har tid til en prat. Så lenge man sier hei og ikke overser så er det greit. 

Takk for tilbakemelding. Er sånn jeg og tenker, men synes det er så vanskelig når enkelte ikke skjønner det, men får bare prøve å heve meg over det. 

Anonymkode: 18994...955

[AnonymBruker]

"Hallo! Jeg er i en skikkelig løpeboble så nå kan jeg dessverre ikke bli stående. Vi må treffes snart!" mens du smiler og løper videre 

Anonymkode: d2e4f...78f

[Callista]

Jeg bor ikke på bygda, men hvis jeg treffer på noen jeg kjenner når jeg trener ute, så smiler jeg og sier «hei, vi snakkes siden, jeg trener nå.»  Hvis jeg er ute på gåtur og ikke har lyst til en lang prat, så tar jeg en liten hvit løgn og sier at jeg har det travelt.

Det er ikke alltid det passer å stoppe for en lang prat, og hvis de du treffer på ikke skjønner det, så er det ikke ditt problem.

[Rainstorm2.0]

Du er ikke frekk som fortsetter joggeturen din når du er ute for å trene. Du har rett i at det går på deg at du føler på dette. De som blir fornærmet av dette, vil du virkelig la dem få bestemme hva du gjør i ditt liv? 

Altså folk har så mange reaksjoner, og å tilpasse seg dem er utmattende, og ikke er det rett heller. Alle har godt av å slutte å ta ansvar for andres følelser. Og la oss si de en gang konfronterte deg med det "du er så snørrhoven, du stopper ikke for å hilse når du er ute og jogger", da kan du jo si det du sier her "jeg trenger av og til å avreagere med trening etter jobb, og liker å jogge uten forstyrrelser, veldig dumt at du tar det personlig". Eller noe sånt. Det er deres problem. For du vet jo at du er et snilt og omtenksomt menneske. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg håper jeg klarer å formulere meg ok. Jeg slår gjerne av en prat med folk, men når jeg er i mer intens treningsmodus, eller gjerne mer «i boblen», så er jeg mer der at jeg sier «hei» og gjerne ikke så mye mer. Jeg bor et sted hvor mange trener i intervaller, og rusler jeg en tur og ser folk drive med løpeintervaller så bytter jeg side på fortauet, så de får plass, og velger normalt kun å smile, men ikke noe mer, så de får holde på med sitt.
De fleste jeg treffer når jeg går i veldig raskt tempo ser tempoet og forstår, men noen blir litt surmulne. Jeg liker ikke å avvise folk, og smiler alltid og sier «Hei» når det passer seg. Kan gjerne si noe i forbifarten om været eller noe, men jeg vil ikke stoppe. Det har gjerne vært en lang dag, og jeg trenger å tømme hodet, eller jeg ikke har så god tid, og må rekke runden innenfor tidsrammen. 

Jeg har et par stykker som nå gjør at jeg gruer meg for å gå tur. Det går jo selvsagt på meg, men jeg ønsker virkelig å være vennlig, og gi folk oppmerksomhet, men det er ikke alltid det passer og slå av en lengre prat. Det er kun om løst og fast, så kun snakk om pratesyke. Har jeg tid og ork så gjør jeg det, det kan jo være de trengte den sosiale kontakten, selv om jeg ikke gjorde det. 

Noen tanker? Vet ikke om andre opplever lignende, hva dere eventuelt da gjør?

(Ja jeg bor litt på bygda for de som skulle tenke at dette ikke er et byfenomen 🤪😬🫣) 

Anonymkode: 18994...955

Bytt løpested da, så slipper du å møte på folk du må hilse på 👍🏼

Anonymkode: 2b763...ad5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

"Hallo! Jeg er i en skikkelig løpeboble så nå kan jeg dessverre ikke bli stående. Vi må treffes snart!" mens du smiler og løper videre 

Anonymkode: d2e4f...78f

Det skulle jeg gjerne ha sagt, men jeg vil helst ikke ha omgang med dem 🤪🫣 Er både folk som sladrer mye, men også noen som bor i bolig for psykisk utviklingshemming. Jeg føler meg så avvisende, særlig på siste, men jeg har rett og slett ikke alltid tid og/eller kapasitet. 
De aller fleste skjønner jo da, men jeg kjenner på det likevel med de som ikke forstår. Ønsker å være vennlig og inkluderende, men ikke alltid stoppe opp, og bli stående. Noen ganger har jeg heller ikke kledd meg for å bli stående noe sted, men kledd meg for å være aktiv. 
Jeg må jobbe med meg selv her, for jeg ønsker å kunne være aktiv der jeg bor. Er noe med å bare hive på seg skoene og rett ut døra på travle dager, og ikke måtte dra noe sted. 

Takk dere! 

Anonymkode: 18994...955

[AnonymBruker]

Rainstorm2.0 skrev (5 minutter siden):

Du er ikke frekk som fortsetter joggeturen din når du er ute for å trene. Du har rett i at det går på deg at du føler på dette. De som blir fornærmet av dette, vil du virkelig la dem få bestemme hva du gjør i ditt liv? 

Altså folk har så mange reaksjoner, og å tilpasse seg dem er utmattende, og ikke er det rett heller. Alle har godt av å slutte å ta ansvar for andres følelser. Og la oss si de en gang konfronterte deg med det "du er så snørrhoven, du stopper ikke for å hilse når du er ute og jogger", da kan du jo si det du sier her "jeg trenger av og til å avreagere med trening etter jobb, og liker å jogge uten forstyrrelser, veldig dumt at du tar det personlig". Eller noe sånt. Det er deres problem. For du vet jo at du er et snilt og omtenksomt menneske. 

Tusen takk. 

Anonymkode: 18994...955

[AnonymBruker]

Callista skrev (8 minutter siden):

Jeg bor ikke på bygda, men hvis jeg treffer på noen jeg kjenner når jeg trener ute, så smiler jeg og sier «hei, vi snakkes siden, jeg trener nå.»  Hvis jeg er ute på gåtur og ikke har lyst til en lang prat, så tar jeg en liten hvit løgn og sier at jeg har det travelt.

Det er ikke alltid det passer å stoppe for en lang prat, og hvis de du treffer på ikke skjønner det, så er det ikke ditt problem.

Takk. Må jobbe med meg selv, men godt å se at andre forstår, og det er ok å sette grenser. 

Anonymkode: 18994...955

[AnonymBruker]

Jeg stopper, snakker kort, sier så «blir kald om jeg ikke kommer meg i bevegelse igjen». Og tar heller et ekstra drag.

maks effekt på trening, og relasjoner 

Anonymkode: b6f9f...448

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg stopper, snakker kort, sier så «blir kald om jeg ikke kommer meg i bevegelse igjen». Og tar heller et ekstra drag.

maks effekt på trening, og relasjoner 

Anonymkode: b6f9f...448

Jeg har gjort dette, og folk har blitt sure. Også opplevd at folk vil jeg skal stoppe treningen å slå følge med dem i sakte tempo, og blir sikkelig sur når jeg sier smiler, og sier «det ikke går fordi jeg blir kald, og må hjemover». Det er her jeg føler meg ekstra fæl da det er noen voksne med psykisk utviklingshemning… Men jeg må bare heve meg over det som sagt før her. Godt å høre andre her forstår og da tenker jeg de fleste jeg møter forstår, og de som ikke gjør det kan jeg ikke gjøre så mye med. Takk for tilbakemelding. 

Anonymkode: 18994...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har gjort dette, og folk har blitt sure. Også opplevd at folk vil jeg skal stoppe treningen å slå følge med dem i sakte tempo, og blir sikkelig sur når jeg sier smiler, og sier «det ikke går fordi jeg blir kald, og må hjemover». Det er her jeg føler meg ekstra fæl da det er noen voksne med psykisk utviklingshemning… Men jeg må bare heve meg over det som sagt før her. Godt å høre andre her forstår og da tenker jeg de fleste jeg møter forstår, og de som ikke gjør det kan jeg ikke gjøre så mye med. Takk for tilbakemelding. 

Anonymkode: 18994...955

Nei, det har jeg aldri opplevd.

ville tenkt de var veldig ensomme, og sagt at jeg ringer dem i morgen

eller veldig sære, og da droppet å si noe utover et kort nikk neste gang

Anonymkode: b6f9f...448

[Anonymbruker***]

Om det var mer enn en perifer kjenning så hadde jeg reagerte på at de ikke stoppet for å slå av en prat, men jeg bor i byen og møter ikke kjenninger ute tilfeldig hver måned en gang. Kan tenke meg det blir slitsomt å måtte slå av en lengre prat med alle man kjenner på bygda, småe forhold 😅

[AnonymBruker]

Jeg bor også på bygda, og stort sett alle jeg møter på min vei kjenner jeg i større eller mindre grad. Kan ikke stoppe å prate, da blir det ikke noe trening. 

Jeg kjører regelmessige testløp, springe samme løypa det raskeste jeg greier og på kortest mulig tid. Da sier jeg knappes hei engang siden jeg puster så tungt. 

Har aldri opplevd noen virker fornærmet, mulig jeg er så inne i min egen treningsboble at jeg ikke merker det 😅

Anonymkode: c98af...433

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, det har jeg aldri opplevd.

ville tenkt de var veldig ensomme, og sagt at jeg ringer dem i morgen

eller veldig sære, og da droppet å si noe utover et kort nikk neste gang

Anonymkode: b6f9f...448

Jeg prøver virkelig å være vennlig med alle jeg møter, men brenner meg nok litt ut på det. Noen er veldig kontaktsøkende og jeg tenker nok de kan være ensomme, og ikke har så mange, og da er det ekstra fint å kunne slå av en prat. Jeg prøver å tenke på at det ikke er sikkert folk har så mange å prate med, kanskje det er den praten de får den dagen/uken. Det er likevel ikke alltid det passer. 
Jeg må jobbe med meg selv her. Enkelt og greit. Takk igjen. 

Anonymkode: 18994...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg bor også på bygda, og stort sett alle jeg møter på min vei kjenner jeg i større eller mindre grad. Kan ikke stoppe å prate, da blir det ikke noe trening. 

Jeg kjører regelmessige testløp, springe samme løypa det raskeste jeg greier og på kortest mulig tid. Da sier jeg knappes hei engang siden jeg puster så tungt. 

Har aldri opplevd noen virker fornærmet, mulig jeg er så inne i min egen treningsboble at jeg ikke merker det 😅

Anonymkode: c98af...433

Det er sånne som deg jeg ikke vil forstyrre med å si hei til, bare smile og la deg være i boblen 🤣 Så vær se god, full forståelse herfra 😊

Anonymkode: 18994...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg bor også på bygda, og stort sett alle jeg møter på min vei kjenner jeg i større eller mindre grad. Kan ikke stoppe å prate, da blir det ikke noe trening. 

Jeg kjører regelmessige testløp, springe samme løypa det raskeste jeg greier og på kortest mulig tid. Da sier jeg knappes hei engang siden jeg puster så tungt. 

Har aldri opplevd noen virker fornærmet, mulig jeg er så inne i min egen treningsboble at jeg ikke merker det 😅

Anonymkode: c98af...433

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er sånne som deg jeg ikke vil forstyrre med å si hei til, bare smile og la deg være i boblen 🤣 Så vær se god, full forståelse herfra 😊

Anonymkode: 18994...955

Og ja det er veldig mange å potensielt stoppe å snakke med om en bor mer på bygda 🤣

 

Anonymbruker*** skrev (7 minutter siden):

Om det var mer enn en perifer kjenning så hadde jeg reagerte på at de ikke stoppet for å slå av en prat, men jeg bor i byen og møter ikke kjenninger ute tilfeldig hver måned en gang. Kan tenke meg det blir slitsomt å måtte slå av en lengre prat med alle man kjenner på bygda, småe forhold 😅

 

Anonymkode: 18994...955

[AnonymBruker]

Helt greit å ikke stoppe. Jeg blir iblant stoppet når jeg er sent ute til bussen og kommer småløpende. Hender at folk (stort sett de på vei til bilen) blir litt sure over at jeg ikke vil stoppe for å småprate og miste bussen, men det får de bare bli. 

Anonymkode: 9e8cc...1c8

[AnonymBruker]

Da jogger du litt på stedet hvil og sier du er ute og løper så det passer ikke å stoppe, så smiler du og jogger videre. 

Anonymkode: 6b74f...9e3