Hvordan forholde seg til alkoholiker i familien?

[AnonymBruker]

Min mor er litt over 60 år gammel og etter sommerferien i lag har jeg skjønt at hun er blitt alkoholiker. Hun tyller i seg alkohol fra morgen til kveld, og skjenker seg vin dersom hun våkner på natta. Hun er i deltids jobb, men hun skjenker seg vin som det første hun gjør når hun kommer fra jobb.
I starten trodde jeg det kun skyldtes ferietid, men etter en ukes campingtur sammen med mine barn og henne, skjønner jeg at problemet er langt større. Kanksje ikke for henne, men for meg. Og det er vel litt av greia. Hvordan skal man forholde seg til en mor som er alkoholiker?
F.eks måtte vi endre kjøreruta for å rekke Vinmonopolet for hun var gått nesten fri. Hun var sammen med meg (sjåfør) og mine barn (!), ikke venninner som det kan føles naturlig å nyte noen glass vin sammen med. Jeg føler at ferien ble preget av hennes alkoholbruk. 
F.eks var vi i en fornøyelsespark for barn, med røykeforbud (man måtte gå ut av parken), men hun er sint over at det liksom er lov å "mobbe" røykere og forbeholder seg retten til å røyke overalt. Vin hadde hun tappet på brusflasker. Greia er at hun lukter ikke vin/alkohol, bare røyk, og fremstår ikke beruset.

En morgen fikk jeg alkoholdunsten rett i fleisen da jeg kom ut av soverommet på campingvogna at jeg endte opp med å spy.

Jeg forsøkte å ta opp med henne at det kanskje ikke var rette settinga med så mye alkohol, men hun sier at hun er et voksent menneske i jobb og forbeholder seg retten til å leve slik hun vil.

Hun brukte alle pengene sine på alkohol under uka vi var på campingferie. Jeg betalte alt, også maten på ulike spisesteder,

Før jeg var klar over tilstanden, hadde vi booket felles høstferie. Prøver nå å finne ut hvordan jeg kan komme ut av det. 

Dere som har en forelder som er alkoholiker, har dere noen råd om hvordan man forholder seg til slike? Uten å måtte rømme landet og gå under jorda..?

Jeg lurer også på om hvordan det kommer til å gå med helsa hennes. Ei venninne av henne tok kontakt og spurte hvordan det hadde gått på campingferie, og jeg skjønte at hun siktet til den enorme alkoholmisbruket. Viser seg at hun har drukket vin så tett i mange år allerede. Av helseplager, hva kan vi forvente?

Anonymkode: e6dee...7c4

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en mor avhengig av alkohol og piller. Dessverre er den vonde realiteten at det er ingen andre enn moren din som kan ta valget om å endre seg. Ingen metoder for å forsøke å hjelpe vil fungere.

 Valget ditt er å akseptere hennes misbruk og tolerere henne eller ta avstand for å bevare din egen og evt barna dine sin fred. Det er skummelt og ubehagelig for barn å være rundt en beruset voksen. 
 

Å ta et evt valg om avstand er ikke egoistisk eller slemt. Det er selvbevaring. Jeg har for eksempel kun meget begrenset kontakt via chatteapp med min mor. Jeg har sagt at jeg trenger tid for å fokusere på mitt liv fremover, man trenger ikke nevne misbruket deres som grunn. 
 

Ang helsen hennes så er jo det individuelt, men det er utrolig hvor mye en menneskekropp tåler.
 

Lykke til med dette. Vet det er skikkelig vanskelig å finne ut av slikt.
 

 

Anonymkode: 73a35...b17

[AnonymBruker]

En grunn til at alkoholikere kan fortsette å drikke er at misbruket deres ikke får noe særlig konsekvenser. Venner fortsetter å besøke, familien lærer seg å ikke snakke om alkoholen for å unngå konflikt. Hun kan til og med drikke med sine barnebarn uten at det blir bråk av det. 

Du får ikke endret henne mot hennes vilje, men du kan tenke over hva du synes er ok. Ferie hvor hun drikker hele tiden er neppe ok. Drikking foran barnebarn er utafor. 

Så ja, redusert kontakt følger nok med et misbruk 

Anonymkode: 98ec2...2cb

[AnonymBruker]

ja, jeg ville også kansellert felles høstferie med det samme. Og vært ærlig med henne om at det er uaktuelt når hun drikker så mye

Anonymkode: 33ce1...8af

[Sirah]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

ja, jeg ville også kansellert felles høstferie med det samme. Og vært ærlig med henne om at det er uaktuelt når hun drikker så mye

Anonymkode: 33ce1...8af

Enig i denne. Fortell henne at årsaken er det voldsomme alkoholforbruket. Som AB skriver over: Så lenge misbruket ikke får noen konsekvenser så har hun jo heller ingen grunn til å prøve og ta tak i det. 

Med mindre din mor selv ønsker bedring, så får du ikke gjort noe som helst mer enn å beskytte deg selv og ungene. Vær ærlig om hvorfor. Den dagen hun forstår at du faktisk mener det, så kanskje hun innser hva hun er på vei til å miste.

Lykke til ❤️

[Gjest .Daniel.]

Jeg har en 60 år gammel mor som er alkoholiker, drukket  i minst 30 år. Hun sliter mye med helsa, på grunn av alkoholisme og årene, muligens alkoholassosiert demens. Dessverre så er det ikke alle som vil eller klarer å ta stegene for å få et bedre liv, min mor er en av dem og hun har sagt flere ganger at hun må få lov til å leve livet sitt som hun vil, som hun får bare gjøre. Jeg kan ikke gjøre mer. Man kan ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv. Håper at din mor er annerledes. Ønsker deg alt godt!

Endret 11. august av .Daniel.

[AnonymBruker]

Min far var rusmisbruker, jeg måtte bare kutte kontakten for å berge meg selv. Det var et tungt valg å ta og jeg har hatt mye dårlig samvittighet og måttet minne meg på at det er han selv som fortsatte å velge rusen fremfor oss. Han var rusfri et par år og jeg møtte han et par ganger da, men det varte ikke lenge før han var på kjøret igjen. Han døde i rus. Har også hatt noen alkoholikere i familien, de har dødd av kreft og ulykker i hjemmet i påvirket tilstand. Håper virkelig dere klarer å få moren din på bedre tanker, hvis hun ikke tar tak går det dessverre bare en vei. Jeg ville i det minste nektet henne omgang med barnebarna så lenge hun har drukket alkohol. Som et barn som vokste opp med rus vil jeg si at de merker det mye bedre enn vi voksne tror, og de merker mistanken og tvilen din. Jeg forsto at faren min var rusmisbruker fra tidlig barnehagealder, selv om ingen noen gang sa eller forklarte noe til meg. Jeg ble selv mistenksom og skeptisk til han, det smitter over. Rusede mennesker har ingen ting rundt barn å gjøre. 

Anonymkode: eb74d...c63

[AnonymBruker]

Min far er fungerende alkoholiker (drikker seg full hver fredag og lørdag kveld, enten alene eller med folk, og har gjort det i 30 år), men tror ikke han drikker så mye i ukedagene (utenom i feriene). Uansett, jeg har endt med ikke å invitere ham til bryllup og andre anledninger hvor det serveres alkohol. Orker ikke at han skal ødelegge. Han blir glad og høylydt, som er «bedre» enn utagerende og aggressiv, men jeg har et traumatisk forhold til faren min i alkoholpåvirket tilstand fra barndommen av. Altså ødelegger han stemningen for meg. Jeg tenker det er innafor å kutte alkoholiserte foreldre fra deler av livet.  

Anonymkode: cb480...813

[Lorieen]

Den høstferien må du bare kansellere fortest mulig. Du må ta praten med din mor og forklare henne at på grunn av hennes rusmisbruk, blir du nødt til å skjerme deg selv og dine barn fra henne.

Ta vare på deg selv og dine barn. Alkoholmisbruk er ødeleggende for både den som ruser seg og nære pårørende. Jeg ville holdt avstand. 

[AnonymBruker]

Jeg har en far som ble alkoholiker når vi "barna" var i voksen alder. 

Etter flere middager, feiringer, jul osv over flere år ble ødelagt av hans fyll, satte vi foten ned. Alle sammenkomster skal være 100% alkoholfrie, og han skal være edru. Ble dette brutt snudde vi i døra/han har blitt ekskludert.

Dessverre har dette ødelagt forholdet vårt da han mener det er vi som er slemme mot han, så kontakten er kraftig redusert. Men han har etter hvert skjønt at det ikke nytter å dukke opp full i det minste 😅

(Dette er veldig kort fortalt).

Anonymkode: 5bdcf...5a1

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg har en far som ble alkoholiker når vi "barna" var i voksen alder. 

Etter flere middager, feiringer, jul osv over flere år ble ødelagt av hans fyll, satte vi foten ned. Alle sammenkomster skal være 100% alkoholfrie, og han skal være edru. Ble dette brutt snudde vi i døra/han har blitt ekskludert.

Dessverre har dette ødelagt forholdet vårt da han mener det er vi som er slemme mot han, så kontakten er kraftig redusert. Men han har etter hvert skjønt at det ikke nytter å dukke opp full i det minste 😅

(Dette er veldig kort fortalt).

Anonymkode: 5bdcf...5a1

Vil også tilføye at livet mitt (og mine søsken) ble så mye bedre etter vi satte disse grensene!

Jeg kjenner jo selvfølgelig på en sorg over situasjonen til tider, men det hjelper å vite at vi prøvde vårt beste for å hjelpe han. Men han ville ikke, og det er ingenting jeg eller noen kan gjøre med det. 

 

Du kommer nok dessverre til å møte på mye skuffelse og fortvilelse over moren din, for alkoholisme er et helvete å stå i, både for den avhengige og pårørende. Men jeg sender deg en styrkeklem og ønsker deg (og moren din) alt godt.  ❤️

Anonymkode: 5bdcf...5a1

[AnonymBruker]

Tappe vin på brusflasker når man skal i fornøyelsespark med barnebarn?! 😱

Jeg drikker mye selv, men herregud, det er så langt ute at selv jeg blir sjokker.

Anonymkode: 43639...c2a

[AnonymBruker]

Min samboer fikk i noen år klare varsler om hvor han var på vei fra meg , men etter han fikk beskjed fra sin egen sønn om at han var ikke noe hyggelig å være sammen med når han drakk så tett, så gikk han til lege og fikk hjelp. 

Nå har han ikke drukket på 9 mnd og både jeg og hans barn har et håp om at dette går rett vel . I tillegg har jeg og han fått en mye bedre samliv, for nå stoler jeg på ham. 

Anonymkode: b37d7...303

[Sparkling_Pink]

Tvert og brå slutt med alkohol kan gi noe som ligner eller er psykose. Husommelsen kan ved langvarig bruk bli skadelidende og alkoholdemens kan utvikles.

Jeg har hatt med forskjellige grader av alkoholisme å gjøre flere ganger. Det er viktig å ikke ta ansvar for livet til de som står i avhengighet og for å skjerme deg og barna bør tøffe valg øves opp som et alternativ. Det betyr at du ikke kan tilrettelegge som du beskriver: betale alt. Ferier avtales for eksempel som spleiselag, og brutte avtaler får tydelige konsekvenser.

Anonyme Alkoholikere har, om ikke i Norge så internasjonalt, også info tilgjengelig for pårørende. Jeg lastet ned en brosjyre derfra som var til stor hjelp.

Unngå litteratur og søk som leder inn i på Codependency - tema. Det er slik jeg ser det en blindsone hvor du som pårørende blir unødvendig sykeligjort.

Gjerne fortell oss her hva og hvordan dere løste det med høstfeien og hvordan det går over tid.

[AnonymBruker]

Fortell moren din at du er glad i henne, men at du ønsker alkoholfrie ferier sammen heretter. Og at du er bekymret for helsen hennes etter det du så i sommer. Så tilbyr du deg å hjelpe henne å kontakte Anonyme Alkoholikere når hun er klar (det kan bli lenge til, kanskje aldri).
 

Legg vekt på at du er glad i henne og er der dersom hun vil prate, men at du må skjerme barna dine og deg selv. Be om at dere møtes når hun er edru, dersom du er klar for å kanskje aldri møtes. Evt. kun dere voksne hvis hun må drikke og du orker det. 

Anonymkode: 3fb89...163

[AnonymBruker]

Min morfar var alkoholiker. Mamma satte som strengt krav at han ikke fikk ringe bår han hadde drukket og at han ikke fikk drikke når vi var sammen. Det fungerte med han. Men vi bodde ikke i samme by og var ikke sammen flere dager i strekk.

Er enig med de som sier at høstferien må kanseleres. Moren din høres ikke klar ut for en uke uten alkohol, og du kan ikke utsette barna dine og deg selv for det nå som du vet.

Anonymkode: d243c...231

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Min mor er litt over 60 år gammel og etter sommerferien i lag har jeg skjønt at hun er blitt alkoholiker. Hun tyller i seg alkohol fra morgen til kveld, og skjenker seg vin dersom hun våkner på natta. Hun er i deltids jobb, men hun skjenker seg vin som det første hun gjør når hun kommer fra jobb.
I starten trodde jeg det kun skyldtes ferietid, men etter en ukes campingtur sammen med mine barn og henne, skjønner jeg at problemet er langt større. Kanksje ikke for henne, men for meg. Og det er vel litt av greia. Hvordan skal man forholde seg til en mor som er alkoholiker?
F.eks måtte vi endre kjøreruta for å rekke Vinmonopolet for hun var gått nesten fri. Hun var sammen med meg (sjåfør) og mine barn (!), ikke venninner som det kan føles naturlig å nyte noen glass vin sammen med. Jeg føler at ferien ble preget av hennes alkoholbruk. 
F.eks var vi i en fornøyelsespark for barn, med røykeforbud (man måtte gå ut av parken), men hun er sint over at det liksom er lov å "mobbe" røykere og forbeholder seg retten til å røyke overalt. Vin hadde hun tappet på brusflasker. Greia er at hun lukter ikke vin/alkohol, bare røyk, og fremstår ikke beruset.

En morgen fikk jeg alkoholdunsten rett i fleisen da jeg kom ut av soverommet på campingvogna at jeg endte opp med å spy.

Jeg forsøkte å ta opp med henne at det kanskje ikke var rette settinga med så mye alkohol, men hun sier at hun er et voksent menneske i jobb og forbeholder seg retten til å leve slik hun vil.

Hun brukte alle pengene sine på alkohol under uka vi var på campingferie. Jeg betalte alt, også maten på ulike spisesteder,

Før jeg var klar over tilstanden, hadde vi booket felles høstferie. Prøver nå å finne ut hvordan jeg kan komme ut av det. 

Dere som har en forelder som er alkoholiker, har dere noen råd om hvordan man forholder seg til slike? Uten å måtte rømme landet og gå under jorda..?

Jeg lurer også på om hvordan det kommer til å gå med helsa hennes. Ei venninne av henne tok kontakt og spurte hvordan det hadde gått på campingferie, og jeg skjønte at hun siktet til den enorme alkoholmisbruket. Viser seg at hun har drukket vin så tett i mange år allerede. Av helseplager, hva kan vi forvente?

Anonymkode: e6dee...7c4

Tydeligvis et tilfelle som har fått utvikle seg lenge og som derfor er vanskelig å endre.
Her må ts ta kontroll og være konsekvent hvis moren skal fortsette å være en del av livet.

Første regel må være null alkohol når barna er tilstede og når familien er samlet.
TS må forberede seg på å sette makt bak krav og å høre på trusler og følelsesutbrudd.
Bedre å kutte kontakten enn å la alkoholisten ødelegge for omgivelsene.