Hvor mye gjør din samboer hjemme?

[enhjørningfis]

Min samboer gjør følgende ting:

-rydder etter seg selv. -støvsuger trappa -klipper gresset/måker snø. -gjør alt med bilen (fylle diesel gjør jeg også altså 😅). -lager av og til frokost i helgene og serverer meg på sengen. -hjelper med nister til barna (mine særkullsbarn, så forventer ikke at han skal gjøre så mye med barna). -hjelper med middag hver fredag, samt lager middag en gang i uken. -vasker egne klær. -vasker det ene badet (det badet kun han og den ene sønnen min bruker). - tar seg av alt ute i hagen og i oppkjørselen. - går med søppel. -mater kattene. -maler om det trengs. -hjelper meg å bære poser når jeg har handlet. +++ 

Vi begge var veldig bestemte på hvordan vi ønsket å ha det før vi flyttet sammen, å jada han legger sokker under bordet, glemmer å ta med skittentøyet sitt fra badet av og til, glemmer å rydde av bordet etter seg selv av og til, osv han også.. på samme måte som jeg glemmer ting av og til 😊 

Men om man skal bo sammen, må alle bidra for at alle skal ha det fint sammen 😊

[enhjørningfis]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Trådstarter her  

Tusen takk for alle svarene! Det er interessant å lese om hvordan andre har det i hjemmet. Det virker som det er vanlig å fordele arbeidet mye bedre enn det vi gjør.
 

Jeg føler at jeg er en mamma for han, og slik bør det ikke være. Det verste er at han klager jevnlig på meg, fordi jeg ikke gir han nok oppmerksomhet. Det er ikke lett å jobbe 8-16 eller 9-17 og komme hjem til et skittent kjøkken og må både rydde og handle mat før jeg i det hele tatt kan starte på middagen. Og så er det ofte litt rydding etterpå + jeg setter kanskje på en klesvask og vipps var det blitt kveld allerede. Og da må jeg studere og jobbe med innleveringer. Han har kanskje sovet lenge og spilt hele dagen fordi han bare jobber 60%. Han ønsker ikke å jobbe heltid fast for da blir han for sliten. Han vil heller ikke bli sett på som «lat», for han har bare ikke kapasitet til mer (jobb og husarbeid) sier han. Men han må jo fortstå at jeg hadde jo hatt mer tid til å gi han oppmerksomhet hvis han gjorde mer…Og han må forstå at man gjør husarbeid selv om man er sliten og ikke har lyst.

 

Jeg har virkelig prøvd å si ifra at jeg trenger mer hjelp, men det skjer jo ikke. Har han en dårlig periode så sier han at han er deprimert. Har han en god periode så er han ofte opptatt, orker ikke eller «gjør det senere» (aldri). Nylig sa han at jeg må finne meg en annen hvis jeg forventer at han skal gjøre mer.

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil ha barn. Eller jeg er 99% sikker på at jeg ikke vil ha barn (med noen andre), og 100% sikker på at jeg aldri skal ha barn med han. Vi er forresten 30 år begge to.
 

Jeg skulle ønske at jeg kunne sette krav i forholdet jeg også, for nå er det jo nesten bare han som gjør det. Jeg er ofte flau av hjemmet vårt for det er så skittent. Jeg føler jeg gjør så mye, men strekker aldri helt til. Det gjør meg trist.

Det har gått så langt at jeg ofte drømmer om andre menn. Jeg drømmer om en som bidrar i hjemmet, er handyman, kan kjøre bil og rett slett kan ta litt mer ansvar og være litt mer selvstendig. Kanskje blir det brudd for oss etter hvert, men ikke akkurat nå. Vi ble sammen da vi var 18 år, og jeg hadde jo forventa at han ble litt mer voksen med årene, men det ser ikke slik ut dessverre.

Anonymkode: df1c9...965

Hva gjør at du "ikke kan sette krav"? Fordi han er "sliten"? Å han sier det jo rett ut "vil du ha en mann som gjør mer, må du finne en annen".. han virker ikke veldig opptatt av at du skal ha det greit og at dere skal leve et langt og lykkelig liv sammen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Siden det snakkes en del om støvsuging her: Robotstøvsuger (gjerne med vaskemopp) gjør jobben så ofte man ønsker, uten at man behøver å mase!

(Vi har 2 nå; én i eneboligen og én i en leiligheten vi har. I tillegg har vi kjøpt en til ett av barna, og sagt til de andre at når de etablerer seg så skal de også få en hver. De var dyre, men verdt hver bidige krone!)

Anonymkode: d2fb5...d6a

Kattene blir livredde. Og i og med at de er en del av husstanden så skal de også føle seg trygge her. Og så har jeg jo mannen, som nok er grundigere enn en robot da han også tar sofaer og slik 😅

Anonymkode: 61483...976

[Maskinfører]

Min samboer bidrar bare med å øke matbudsjettet og kos ellers ikke så mye 

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Kattene blir livredde. Og i og med at de er en del av husstanden så skal de også føle seg trygge her. Og så har jeg jo mannen, som nok er grundigere enn en robot da han også tar sofaer og slik 😅

Anonymkode: 61483...976

Kanskje de kan læres opp til å "ignorere" roboten, slik det er gjort hos oss?
Eller se på den som en "frakter av godsaker" for eksempel?
(Har sett mange videoer om slikt på YouTube)

Anonymkode: d2fb5...d6a

[Hactar]

AnonymBruker skrev (På 10.8.2024 den 15.43):

Nylig sa han at jeg må finne meg en annen hvis jeg forventer at han skal gjøre mer.

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil ha barn. Eller jeg er 99% sikker på at jeg ikke vil ha barn (med noen andre), og 100% sikker på at jeg aldri skal ha barn med han. Vi er forresten 30 år begge to.

Vet du? Når det ikke er noen mindreårige barn i bildet, ville jeg ikke nølt med å gå fra denne voksne ungen. Han er ikke villig til å prøve en gang, bare klager, så hvorfor i all verden la ham slite deg ut?

Edit: En robotstøvsuger vil ikke fikse annet enn en og annen hybelkanin, mens her er det mer enn det praktiske som skranter. 

Endret 11. august 2024 av Hactar

[AnonymBruker]

Huff, jeg får skikkelig vondt av ts her... Og jeg tror egentlig ikke det fins noen løsning på dette problemet, annet enn å finne seg en ny partner. Dere har ikke fått barn sammen, så da er det jo lettere å gå.

Jeg har selv vært i to langvarige forhold. Det første var noenlunde likt det du beskriver her. Han gjorde veldig lite husarbeid, og stort sett bare det han ble bedt om å gjøre. Da brukte han flere dager på å gjøre det, samtidig som han klaget voldsomt over at jeg "maste".

Da jeg skulle finne meg en ny partner, var jeg veldig innstilt på å finne meg en mann som bidrar hjemme.

Jeg er nå gift med en mann som tar sin andel av alt. Vi gjør det meste annenhver gang. Vi har fordelt noen oppgaver etter preferanser, men slik at det blir rettferdig. Det er veldig fint å leve i et sånt hjem, og jeg unner alle det.

Hvis du insisterer på å fortsette dette forholdet, så hadde jeg kjøpt inn noen store poser/kurver til skittentøyet hans. Etter hvert som han legger fra seg ting på gulvet, stapper du det i kurvene, slik at du slipper å ha det liggende på gulvet. Når han går tom for klær, kommer han nok til å lære seg å vaske. IKKE vask klærne hans, fokuser på dine egne. Kjøp inn den maten du liker, og insister på at dere lager middag annenhver dag. Vær også tydelig på at hver av dere betaler for den middagen dere lager. Det vil si at du ikke trenger å betale for hans junkfood, eller om han ikke gidder å lage mat og heller vil bestille fra Foodora. IKKE vær med å betale for junkfooden, uansett hvordan den kommer i hus. Det er ikke sånn at du skal måtte kaste bort penger fordi han ikke gidder å lage mat.

Men sånn generelt: Slike menn som dette er det rett og slett ikke vits i å være sammen med. Som andre her har påpekt: hvis dere får barn, så kommer du til å få det enda mer slitsomt. Altfor mange kvinner tror at slike menn kan klare å ta seg sammen når de blir foreldre. Jeg tror det gjelder en promille.

Lykke til.

Anonymkode: b07c7...77b

[AnonymBruker]

Hva mannen gjør? Skifter dekk på sin egen bil (les: betaler 16 år gammel nevø for å gjøre det). Klipper plen annenhver uke når han har fri. Måker snø hvis han tilfeldigvis er hjemme den dagen det snør. Klarer av og til å sette skittent servise inn i oppvaskmaskinen, og klarer en sjelden gang å kaste søppel i søppelbøtta (han kan stå ved siden av søppelskapet og la f.eks tom brødpose bli liggende på kjøkkenbenken. Og klesvask? Stapper maskinen full uten å sortere og setter på 60 grader, så etter å ha ødelagt en del (dyre) klesplagg får han nå kun vaske egne arbeidsklær og håndklær/sengetøy.

Han var veldig flink til å rydde, vaske og støvsuge før vi flyttet sammen - trodde jeg. Det viste seg at det var svigermor som var innom og vasket og ryddet mens han var på jobb. 

Anonymkode: db277...3a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.8.2024 den 12.55):

God dag, fine folk! 
 

Tenkte bare å høre hvordan dere har det hjemme. Hvor mye bidrar din samboer med? Tenker først og fremst på dere som ikke har barn, men alle kan selvsagt svare.  

 

Samboeren og jeg har bodd sammen i 9 år, og jeg føler at ting er så skjevt fordelt og jeg er lei. I løpet av disse årene har jeg i lange perioder hatt to-tre deltidsjobber med mye stress og ekstravakter. Han har hele tiden hatt en jobb.
 

De siste to årene har jeg heldigvis fått meg en fulltidsjobb og ting er mer stabilt på jobbfronten. Jeg har også studert ganske krevende fag samtidig. Han jobber fast 60% + noen ekstravakter i ferier. Jeg har sertifikat og egen bil, og kjører han til og fra jobb hver eneste gang eller hvis han har noen ærend andre steder. Han har ikke sertifikat selv om han har lovet i flere år å begynne på det. Hjemme i huset føler jeg at eg gjør 95% av alt arbeidet og føler meg lei. Han roter fælt. Klær fra skap river han ned og lar det ligge til jeg plukker det opp (tro meg, jeg har prøvd å la det ligge til han fikser det selv, men da ligger det bare  på gulvet og støver ned). Han blander også rene og skitne tøy på gulvet. Det er bare jeg som vasker klær, og han har flere ganger klagd på måten jeg vasker klær på. «Plagget krymper/lukter osv.» Han henger av og til opp nyvaska klær hvis jeg spør om det, men da henger han det opp «klumpete» slik at det aldri blir rent og jeg må likevel fikse det selv. Han mener jeg har høy standard hvis jeg vil gjøre rent hver 14.dag. Støvet og hår fra kjæledyrene våre flyter rundt i huset, og dette har til og med gjestene våre bemerket seg og kommentert. 

 

Jeg lager middag, og finner gode oppskrifter på Instagram/Pinterest og lignende. Jeg liker maten veldig godt, men han er så vanskelig å gjøre fornøyd. Han er mer glad i junkfood, og det har resultert i at vi har brukt uendelige mengder penger på takeaway og Foodora. Jeg er flau over hvor mye vi har kasta bort på dette. Jeg kommer ofte med forslag på hva jeg kan lage, men det er ofte ikke godt nok for han. Hva gjør man da?

 

Han går av og til ut med søppelet eller tar ut/inn av oppvaskmaskinen hvis jeg spør om han kan det, så det er jo bra. Men han er ikke «handyman». Det er jeg som må male, sparkle, bytte lyspærer, skifte dekk på bilen osv. Han klipper plenen to-tre ganger i året og klipper hekken (med hjelp av meg) annethvert år da, så det er jo litt «handy»  

 

Jeg så en video fra en podcast på Instagram om ei dame som klagde på at hun var husmor for mannen sin. Da sa han ene mannen på podcasten at det skulle bare mangle fordi mannen gjør andre ting som f.eks skifte dekk, fikse ting på bilen osv. Da tenkte jeg at det er jo faktisk jeg som gjør alt av dette. Jeg er både mannen og kvinnen i huset, og jeg er så lei. Det har vært slik i alle år. Jeg har ansvar for alt, og han legger alt arbeidet over på meg fordi han har følgende unnskyldninger: 

- Jeg er sliten

- Jeg har det ikke så bra akkurat nå

- Jeg klarer ikke å male/sparkle/vaske gulvet. Det ser ikke fint ut når jeg gjør det.

- Nei, jeg spiller akkurat nå

 

Og når jeg blir skuffet over at han ikke hjelper meg så blir han skuffet over meg…

 

Er dette normalt hjemme hos dere? Klarer dere å fordele arbeidet på en måte hvor begge parter er fornøyde?  

Anonymkode: df1c9...965

Han er lat. Om du ikke liker junk food. Så spør om han skal ha den maten du tenker å lage. Sier han nei. Lager du kun til deg selv. Han får bestille på egen regning. 

Her funket det ok å legge alt som ikke ble ryddet i sengen. Hver gang jeg tok opp at han rotet påsto han ikke var tilfelle.  Så når jeg ryddet så tok jeg alt og la i sengen hans. Dekketøy, klær verktøy osv. Som han påsto å ha ryddet. Etterhvert så "ryddet" han. Men det var å stappe i feiø plass i feil skap. Så jeg endte med mange timer med rydding og sortering. 

Så da jeg tok det opp. Så nei det mente han ikke var sant. Så jeg sa at jeg tar ikke jobben med å sortere å rydde ting du bare stapper inn i tilfeldige skap .man finner jo ikke igjen ting, og det blir jo vanskeligere å rydde når det ikke er plass. Så da puttet jeg alt han hadde lagt feil i sengen hans. 

Klær klaget han på ble vasket feil. Det ble de ikke. Så da sa jeg vask de selv. 

Det er ikke å konme her å bare klage å være lat selv. Der går grensen

Anonymkode: 3f8a7...28a

[AnonymBruker]

Her er det ganske jevnt. Vi har ikke lister på hvem som skal gjøre hva. Vi bare gjør ting som trengs når det trengs.

Angående han din. Du jobber mer enn han, og skal da ikke gjøre 95% hjemme. Slutt å lage middag. Lag en porsjon varmmat til deg selv, og la han sulte ihjel. Klærne hans får han vaske og tørke selv. Han er jo uansett misfornøyd med vaskingen du gjør. Skal du støvsuge, så bare flytt kleshaugen hans oppå sengen hans.

Anonymkode: c889e...d26

[AnonymBruker]

Min mann gjør ingenting  Og det gjør ingenting heller. Jeg får 90% av lønna hans for det så da er jeg fornøyd med å ta oppvaksen og klærne.

Anonymkode: b4b23...9dd