AnonymBruker Skrevet 10. august #21 Del Skrevet 10. august Jeg slutter meg til flere av det som flere her inne har skrevet, og jeg må berømme deg trådstarter for at du er en så god venninne og bryr deg om venninnen din🥰 Jeg har mistet omtrent alle venninnene mine etter at jeg ble ufør, fordi jeg på grunn av hodeskade ikke klarer høy lyd, så jeg kan ikke gå på fester, konserter eller bråkete caféer, heller ikke reise på storbyferie eller gå dagesvis i fjellet og da glemmer de meg rett og slett. Jeg klarer livet i små porsjoner, og jeg klarer besøk og å gå på besøk, men det er liksom ikke godt nok. Anonymkode: 791f5...a83 1 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. august #22 Del Skrevet 11. august Så god og fin venninne du er ts. Jeg tror kanskje hun trenger å snakke om uførheten, få høre at du støtter henne og ønsker å finne på ting som hun klarer og ønsker, og som kan hjelpe henne å finne seg selv igjen. Er selv i AAP-løp, med lite utsikter om å komme i jobb og man mister seg selv og sørger mange ganger, og den største sorgen, men kanskje samtidig lettelsen er å bli ufør. Sorg for å bli "stemplet" som udyktig, men lettelse over å være ferdig med prosessen og ha en sikker inntekt igjen etter x antall år i usikkerhet. Ønsker det beste for veninnen og deg. Anonymkode: 342dd...0c0 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. august #23 Del Skrevet 11. august AnonymBruker skrev (13 timer siden): Takker så mye for svar dere ❤️ Hun er nok sikkert i en sorgprosess, og siden hun har fått negative kommentarer så vil hun ikke bli med på så mye sosialt lengre. Men jeg skal absolutt støtte henne og heller foreslå ting som ikke innebærer byturer og ellers store folkemengder. Trist at hun føler at hun ikke kan være helt seg selv lenger. Er jo selvfølgelig ikke verdens undergang å ikke poste på sosiale medier lengre, men hun som er så glad i å ta fine bilder på fjellturene sine, føler nå at hun ikke kan gjøre det lengre. Trist at samfunnet hetser uføre, til og med venner av oss har baksnakket henne, (har tatt henne i forsvar) . Det har kommet kommentarer på at hun er på fjellet. Da mener de at hun like gjerne kunne vært på jobb. Typisk hets av uføre. Tragisk. Men jeg skal værtfall backe henne ❤️ Anonymkode: c0899...84c De som baksnakker henne gir jo deg en gyllen mulighet til å se hvilke venner som er ekte venner og hvilke du kommer til å miste den dagen du selv blir rammet av sykdom. Gull verdt! Bra at du er en ekte venn for din venninne ♥️ Anonymkode: a0726...d75 2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. august #24 Del Skrevet 11. august Da jeg var på utredning i forkant av uføresøknad fikk jeg i hvert fall beskjed av legen om å ikke bruke tid og energi på å forholde meg til mennesker som ikke forstår. Lettere sagt enn gjort, så klart, men hva mannen i gata måtte mene om at en ufør et på fjellet er faktisk revnende likegyldig. Anonymkode: 1305c...46f 6 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. august #25 Del Skrevet 11. august AnonymBruker skrev (51 minutter siden): Da jeg var på utredning i forkant av uføresøknad fikk jeg i hvert fall beskjed av legen om å ikke bruke tid og energi på å forholde meg til mennesker som ikke forstår. Lettere sagt enn gjort, så klart, men hva mannen i gata måtte mene om at en ufør et på fjellet er faktisk revnende likegyldig. Anonymkode: 1305c...46f Det var fint sagt av legen💜Men hva gjør man når de menneskene er din forelder, søsken og venner. Eller det du trodde var venner🥹Jeg har akseptert for mye for å ikke være totalisolert. Anonymkode: 79c8c...eb3 1 2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. august #26 Del Skrevet 11. august AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Det var fint sagt av legen💜Men hva gjør man når de menneskene er din forelder, søsken og venner. Eller det du trodde var venner🥹Jeg har akseptert for mye for å ikke være totalisolert. Anonymkode: 79c8c...eb3 Ekte venner driver ikke på sånn. Og familiemedlemmer trenger man heller ikke å forholde seg til hvis de ikke har noe positivt å tilføre livet. Jeg hadde en onkel som stilte spørsmålstegn ved alt jeg hadde kapasitet til, og oppførte seg som om jeg faket hele sykdommen. Han kutta jeg så klart rett ut. Negativitet og kritikk er energityver jeg ikke har plass til i livet mitt, jeg har mer enn nok med å få hverdagen til å gå noenlunde rundt. Anonymkode: 1305c...46f 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. august #27 Del Skrevet 11. august AnonymBruker skrev (17 timer siden): Virker som hun bare har feil venner. Hva slags folk sier "ferie hele året" om å være ufør? Anonymkode: bc108...582 Det er mange det. Anonymkode: 97613...7aa 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. august #28 Del Skrevet 11. august Det er INGEN som er misunnelige på uføre! Greit de av dem som har god nok helse har mye tid til å gjøre det de har lyst til, men de får jo nesten ingen penger, med unntak av de som hadde uføreforsikring. Jeg forstår ikke denne innbilningen om at noen synes at uføretrygd er så veldig attraktivt. Det er et sikkerhetsnett som ingen ønsker å havne i. Anonymkode: 2eb10...aea 2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. august #29 Del Skrevet 11. august AnonymBruker skrev (17 timer siden): Virker som hun bare har feil venner. Hva slags folk sier "ferie hele året" om å være ufør? Anonymkode: bc108...582 Desverre alt for mange. Ser en her så kan jo alle uføre jobbe:klarer en gå en tur eller sitte på nett kan en jobbe. I hvertfall ut fra mange kg sine brukere. Anonymkode: 8e28f...ecc 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Brukerano Skrevet 11. august #30 Del Skrevet 11. august Jeg ble 100% ufør i 2018. Ble syk i 2013. Jeg har brukt lang tid på å akseptere at livet ble som det ble. Jeg har brukt lang tid på finne ut hva jeg kan gjøre for å ha det best mulig. Det å ikke legge ut ting på Instagram, eller lignende er en ikke ting. Og jeg forstår godt hvorfor hun ikke er med på byen. Er hun syk vil det også være slitsomt, og dermed kanskje ikke verdt det. Etter jeg ble syk har jeg ikke vært på byen. Og det er helt greit! Det kan hende hun er deprimert, det vil ikke være unormalt når man mister det livet man trodde man skulle få. Jeg vil anbefale deg å heller prøve å finne nye ting dere kan finne på som passer med hvilken sykdom hun har. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. august #31 Del Skrevet 11. august Hun føler nok på både skam og begrensninger (både på grunn av sykdommen og på grunn av andres forventninger om hva hun kan- og ikke kan/bør tillate seg). Kan du ikke si til henne det du forteller oss i tråden, mens du samtidig forteller henne at hun ikke har noen grunn til å legge begrensninger på seg selv ut fra hva andre måtte mene? Fortsett å være den gode vennen du er, lær henne å gi faen i andres smålige kommentarer, men heller fokusere på hvilke muligheter hun har. Anonymkode: 5225e...0ee Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. august #32 Del Skrevet 11. august AnonymBruker skrev (På 10.8.2024 den 12.54): Min beste venninne er blitt ufør og jeg kjenner henne ikke helt igjen. Jeg har vondt av henne fordi jeg tror hun på en måte begrenser livet sitt. Eksempler: - vil ikke legge ut noe så mye positivt på sosiale medier som f.eks at hun har vært i Hellas i sommer fordi hun er redd folk vil tenke at hun "lever i sus og dus" Men er tross alt ufør , tør heller ikke legge ut fjellturer lengre. - Når vi venninnene, f.eks sier " ååh så deilig det blir med helg" Så blir hun helt stille og rar. Hun vil også sjelden være med på byen fordi hun er redd bekjente eller fremmede spør hva hun jobber med/ gjør på fortiden. - Hun sier at hun ikke tør å klage på noe lenger, f.eks dårlig sommervær, fordi en bekjent sa noe sånt som" ja men du har jo ferie året rundt nå, værre for oss som har hatt dårlig vær de få ukene vi har hatt ferie" Noen uføre som kjenner seg igjen? Føler hun på skam? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne? Får skikkelig vondt av henne. Kjenner ikke igjen venninna mi. Vil bare gjøre noe for å få opp selvfølelsen hennes igjen.❤️ Anonymkode: c0899...84c For en fin venninde du er! ❤️ Skulle ønske jeg hadde en sånn når jeg ble ufør som 25-åring. Jeg legger heller ingen ting åpent på sosiale medier av samme årsak. Det vil alltid være noen som reagerer på det lille man får til, selv om det kanskje var den eneste tingen jeg fikk til den uka/måneden/året. Kjenner meg også igjen i det med å ha «ferie» hele tiden, slike kommentarer gjør meg skikkelig sint, det er langt ifra en ferie å være kronisk syk. Jeg kjenner også på dette med helg- selv 5 år etter at jeg ble ufør. Slike utsagn gjør at jeg kjenner på utenforskap, alle andre gleder seg til helg og det betyr noe spesielt for dem, for meg er det bare to dager til jeg må komme meg gjennom. Jeg savner skikkelig følelsen av å glede meg til helg. Ferie også forsåvidt. Jeg vet aldri helt hvordan jeg skal respondere på slikt uten å virke passiv eller negativ. Skjønner at noe så smått høres rart ut å bry seg om, men det stikker litt (jeg mener absolutt ikke at andre ikke skal glede seg til helg eller uttrykke det, jeg prøver bare å forklare hvordan det føles for meg som står «utenfor» det vanlige livet.). Jeg sliter også fortsatt med hva jeg skal svare folk som spør om jobb og kvier meg alltid for spørsmålet når jeg møter nye folk. Mange kjenner noen med samme diagnoser som meg som ikke har det i like alvorlig grad og enkelte klarer 100% jobb, så mange vil kommentere hva andre klarer og komme med velmente råd om hvordan jeg kan bli bedre. Jeg har selvfølgelig prøvd alt uten bedring- det er jo en stor del av avklaringsprossesen før man blir ufør. Jeg kjenner også på at jeg har mistet retten til å klage på det meste, også egen situasjon. Det jeg setter størst pris på med de få vennene som fortsatt er her i dag er at de ikke gir seg, selv om jeg er mye dårlig og ofte må si nei eller avlyse i siste sekund bebreider de meg aldri, de fortsetter å spørre og vise at de bryr seg, de godtar ikke korte svar om at alt er bra når de ser at det ikke er det og de drar gjerne i gang en samtale hvor jeg får rante fra meg om hvor dritt ting er (for det trenger jeg innimellom), i dårlige perioder foreslår de gjerne rolige inne-aktiviteter og kommer på besøk til meg når jeg ikke orker å dra ut. Jeg var også dypt deprimert i starten, det er en stor sorg å miste det livet man hadde sett for seg, å godta at man er syk og ikke blir bedre, dårlig økonomi uten utsikt til bedring, man stiller dårligere på både dating og vennemarkedet, man blir rett og slett mindre verdt i manges øyne. Shit-nå begynte jeg å grine 😭 det er alltid vondt å komme på at man er mindre verdt. Dritten som slenges om uføre her på KG og ellers på nett hjelper heller ikke. Anonymkode: e4f2c...afe 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
butterfly28 Skrevet 11. august #33 Del Skrevet 11. august Hun er nok inne i en sorgprosess. Jeg har vært der, man savner livet man hadde tidligere og føler seg som en byrde for samfunnet. Jeg ble også redd for å treffe på tidligere bekjente på byen osv som spør hva jeg jobber med, og når jeg sier jeg er ufør så blir det alltid klein stemning. Du merker at de vil spørre hva som feiler meg men det er uhøflig. Vanskelig å komme videre i samtalen etter det. Noen ganger løy jeg og sa jeg jobbet bare for å fred. Gikk ikke på klasse-reunion pga dette, jeg var tidligere veldig skoleflink og alle trodde jeg kom til å komme veldig langt i livet. Jeg er heldig som har venner som ikke har droppet meg etter jeg ble syk, jeg blir invitert selv om jeg ofte ikke klarer å komme. Da vet man at man har ekte venner❤️ Du får bare fortsette å invitere og du er virkelig en ekte venninne❤️ et tips: inviter til ting som er lavterskel. En liten gåtur i parken, inviter hjem til deg så hun slipper å være vertinne, ingen tur på byen med masse fulle folk. 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. august #34 Del Skrevet 11. august La henne styre de sosiale mediene sine selv. Viker som hun gjør kloke valg. Anonymkode: 09a45...0b4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. august #35 Del Skrevet 11. august AnonymBruker skrev (På 10.8.2024 den 12.54): Min beste venninne er blitt ufør og jeg kjenner henne ikke helt igjen. Jeg har vondt av henne fordi jeg tror hun på en måte begrenser livet sitt. Eksempler: - vil ikke legge ut noe så mye positivt på sosiale medier som f.eks at hun har vært i Hellas i sommer fordi hun er redd folk vil tenke at hun "lever i sus og dus" Men er tross alt ufør , tør heller ikke legge ut fjellturer lengre. - Når vi venninnene, f.eks sier " ååh så deilig det blir med helg" Så blir hun helt stille og rar. Hun vil også sjelden være med på byen fordi hun er redd bekjente eller fremmede spør hva hun jobber med/ gjør på fortiden. - Hun sier at hun ikke tør å klage på noe lenger, f.eks dårlig sommervær, fordi en bekjent sa noe sånt som" ja men du har jo ferie året rundt nå, værre for oss som har hatt dårlig vær de få ukene vi har hatt ferie" Noen uføre som kjenner seg igjen? Føler hun på skam? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne? Får skikkelig vondt av henne. Kjenner ikke igjen venninna mi. Vil bare gjøre noe for å få opp selvfølelsen hennes igjen.❤️ Anonymkode: c0899...84c Hun er redd for å få kritikk, føler på skam over å være ufør. Si til henne at hun må heve seg over folk som sier hun har ferie året rundt, og hva er det slags bekjente som sier det ? kutt kontakten med bekjente som er så negative, lær henne å si fra så folk ikke tråkker på henne, og at hun ikke kan for at hun er ufør. Anonymkode: dfa67...fec 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. august #36 Del Skrevet 12. august Trist å lese. Det er dessverre mye fordommer mot folk som ikke jobber pga sykdom. Jeg tenker du bør respektere ønskene hennes. Kanskje det endrer seg med tiden, og hun forhåpentligvis finner en brukbar måte å leve med dette på. Det er trist å bli ufør. Regner med hun i utgangspunktet hadde helt andre planer for livet sitt. Dessverre er det ikke alltid helsen spiller på lag. Kan jo hende det har noe å si i dette også. Tenker selv det trengs en holdningsendring i samfunnet, men jeg tror nok ikke det kommer til å skje med det første dessverre. Syns du virker som en god venninne. Vis at du syns hun er like verdifull for deg, jobb eller ei. Anonymkode: 0e26d...0d6 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå