Å føde....

[Nanne]

sambo var med på første fødselen min ( men ble tatt med hastesnitt men ahn var med for det) og nå som vi venter barn igjen så er det en selvfølge at han skal være med. Det er ingen andre so kan ta den plassen hans.

[Gjest Gjesta]

Der ser du! Han holdt ut når det krevdes av ham! Og det er stort sett alltid mulig å slippe unna blodet. 

←

Type: stå ved siden av sengen når jeg er ferdig operert, da jeg lå i koma osv, vakke no blod der da vet du

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ærlig talt ikke grunnen til at mannen IKKE skal være med på fødselen til hans eget barn!

Hvis det er av frykt for at han skal bli skremt fra å ha et sexliv etter fødselen så kan jeg i hvert fall si en ting; vårt sexliv har blitt bedre etter fødselen, mannen min så det meste men det var ikke noe problem i etterkant.

Hvis det dreier seg om en type som ikke tåler blod så får han heller gå ut underveis hvis det blir for ille. Men være der som støtte og hjelp til hun som føder synes jeg alle fedre bør være!

[Gjest Pjusk]

Først og fremst synes jeg dette må være opp til hver enkelt par å bestemme.

Egen erfaring er at jeg ikke ville ha vært barnefaren foruten. Han er ikke spesiellt - vet ikke hva jeg skal si - kosete/støttende/empatisk (i mangel på bedre ord), men var jeg synes det var utrolig fint å ha ham til stede under fødslene!!!!

Og jeg tror han synes det var veldig fint å være med på det, selv om det blir mye "gørr". Jeg er helt sikker på at han ikke ville vært det foruten!

Ingen av oss har noe særlig romantisk syn på en fødsel. Jeg synes det bare er grønnjævlig! Men det var fint å være sammen om en slik ting likevel - jeg tror ikke det blir helt det samme å sitte på gangen å vente for så å komme tuslende inn når ungen er ute. Hvis han skal unngå blod osv, må han vente en stund etter fødselen. Barnet skal vaskes, morkaka skal ut, du skal event. sys, blodige lakener fjernes osv.

På fødsel av barn nr. 1 holdt han seg ved hodet hele tiden. Han nektet å se når hodet kom ut, selv om jordmor presset på mht. det. Hun ville også at jeg skulle ta hånden min og kjenne på hodet, jeg nektet også å gjøre det.

Barn nr 2 hadde en dramatisk fødsel med opptil 10 personer på rommet. Da barnet kom ut, ble det kjørt av gårde i full fart. Han gikk raskt ned til kuvøsen for å kaste et blikk på sin nyfødte sønn før de "forsvant" med ham (kuvøsen sto ved fotenden av fødesengen) og på vei tilbake til meg så han "rett hjem" og det synes han ikke var noe OK syn. Men de store traumene tror jeg ikke han fikk....

Jeg synes selvfølgelig at ingen far skal tvinges inn på fødestuen, men jeg synes samtidig at det er skuffende hvis han ikke hadde stilt opp for meg, for oss, for barnet. Jeg hadde jo stått ved hans side for å støtte hvis han hadde vært i en akutt medisinsk situasjon - selv om jeg hadde synes det var ubehagelig.

Ehhh - jeg lurer egentlig på om jeg svarte på problemstillingen din nå..... Kanskje ikke, når jeg tenker meg om.

Endret 20. februar 2006 av Pjusk

[Leo]

Helt flott svar det, Pjusk!

På fødsel av barn nr. 1 holdt han seg ved hodet hele tiden. Han nektet å se når hodet kom ut, selv om jordmor presset på mht. det. Hun ville også at jeg skulle ta hånden min og kjenne på hodet, jeg nektet også å gjøre det.

←

Det er nettopp slike ting jeg tenker på og de jeg snakker om har latt seg presse og opplever det som traumatisk etterpå. Det virker på meg som mange ikke har et avklart forhold til det før de står der og plutselig havner i en situasjon som i ettertid viser seg å bli vanskelig.

Det er en ting i denne tråden jeg ikke kan forstå..: hvorfor i all verden skal MØDRE være med på fødselen av ditt OG DIN MANNS barn?

Hvis mannen ikke kan stille opp på fødelsen bør han ikke få barn. Dette er noe man står sammen om, og da bør man ikke feige ut når partneren virkelig trenger han.

←

Kvinner har støttet andre kvinner gjennom fødsler i tusenvis av år og slik er det fremdeles i store deler av verden. Jeg lurer altså på hvorfor det skal være en selvfølge i Norge og hvorfor en mann ikke kan velge annerledes uten å bli beskyldt for å være en dårlig far. Selvfølgelig er det flott at vi skal kunne velge selv, men jeg mener at det må være et reellt valg, ikke et krav! Fedres tilstedeværelse under fødsel kom som en følge av kvinnefrigjøringen på 70-tallet og for mange menn var dette helt klart et gode, men er det sikkert at det var/er det for alle? Hvorfor er det ikke "lov" for en mann å synes at dette er traumatisk og direkte ekkelt?

Det er ikke snakk om at min mann "feiger ut" når jeg virkelig trenger ham. Dette er noe vi snakker om og er enige om i dag. Kanskje ombestemmer vi oss når det evt. blir en realitet og kanskje viser det seg å bli helt annerledes enn vi hadde tenkt.

[Gjest Gjest]

Hvis han bare kan ombestemme seg i hytt og pine virker det ikke som dere har tatt et helt bevisst valg spør du meg, og det syns jeg er ganske skremmende siden dere har bestemt dere for å få barn...

Dette er jo tross alt en ting man bør sankke om lenge med tanke på om han er for likestilling, og at han tross alt kan få en traumatisk opplevelse og ikke klare å ha sex med deg etterpå siden han kanskje skulle ta på hodet..

Bal bla bla..

Sorry, usaklig ja, men det syns jeg det er flere her som er...

[Cathie]

Jeg lurer altså på hvorfor det skal være en selvfølge i Norge og hvorfor en mann ikke kan velge annerledes uten å bli beskyldt for å være en dårlig far. Selvfølgelig er det flott at vi skal kunne velge selv, men jeg mener at det må være et reellt valg, ikke et krav!

←

Så lenge både du og din mann er enige om det og dere begge har samme syn på det er det vel ingen som beskylder han for å være en dårlig far!!

Det blir for dumt mener jeg! Men jeg ville syns han var en dårlig partner hvis du veldig gjerne ville ha han der fordi du trengte støtten hans og han ikke gadd fordi han var redd for å se noe ekkelt!

[Fibonacci]

Er det ikke litt dumt å ha så bastante meninger om dette før man er i den situasjonen at man faktisk skal føde?

Hvis dere er enige om dette begge to, så er vel det fint. Men det som er riktig for dere er ikke nødvendigvis riktig for andre!

[Grooo]

Tråden er ryddet, kan vi prøve å holde oss sånn nogenlunde høflige her?

Grooo, moderator

Endret 20. februar 2006 av Grooo

[Holly Hobbie]

Saerlig naar det gjelder en foerstegangsfoedsel er det jo ikke mulig aa forutse hvordan forloepet blir eller hvordan man som foedende eller foedselshjelper/far vil oppleve situasjonen. Til de som sier at folk ikke tar veloverveide valg, vil jeg si at det tror jeg nok de gjoer - de aller fleste forbereder seg nok mentalt og proever aa sette seg inn hva som skal/kan skje. Men man kan ikke vite hvordan mannen vil reagere paa blod etc. Likevel vil de aller fleste fedre vaere med paa den stoerste begivenheten i deres liv - sitt barns inntreden i verden - og tar gledelig den sjansen! Dersom man har en god grunn for aa ikke vaere med, saa kan jo ingen tvinge dem. Men jeg tror nok de som velger aa ikke bli med kanskje angrer litt paa at de ikke fikk vaere der i foedselsoyeblikket....

[Gjest HB]

For meg er det naturlig at det er pappa'n som er med på fødselen siden det er hans barn også som kommer til verden, og det må være fantastisk å være med på et slikt "under".

Selv om fødsler er en kvinnegreie kunne jeg ikke tenkt meg å ha med mamma. De som jobber på føden sier også at mormorer er det det verst å ha der!

Jeg ønsket jo å ha med mannen min, for som jeg skriver over, at han skulle få oppleve det samme som meg, men han fikk velge selv. Hadde ikke blitt sur om han ikke ville (tror jeg, for han ble jo med), for jeg kan forstå at en fødsel kan være kjedelig (jeg syntes i hvert fall det tok lang tid) og jeg kan forstå at det kan være fælt å se noen man er glad i har vondt. Jeg syntes det var fælt bare å høre skrikene på videoen vi så på svangerskapskurset!

Hilsen Lille meg

[Leo]

Hvis han bare kan ombestemme seg i hytt og pine virker det ikke som dere har tatt et helt bevisst valg spør du meg, og det syns jeg er ganske skremmende siden dere har bestemt dere for å få barn...

Dette er jo tross alt en ting man bør sankke om lenge med tanke på om han er for likestilling, og at han tross alt kan få en traumatisk opplevelse og ikke klare å ha sex med deg etterpå siden han kanskje skulle ta på hodet..

Bal bla bla..

Sorry, usaklig ja, men det syns jeg det er flere her som er...

←

Er det så vanskelig å forstå at dette ikke handler kun om ham, men om oss? Det er heller ikke snakk om å ombestemme seg i hytt og pine, men siden ingen av oss har prøvd, kan det godt hende at vi endrer syn underveis i prosessen frem mot en fødsel.

Du mer enn antyder jo her at han er en mannsjåvinist og jeg en undertrykket kvinne, men det er vel så langt fra sannheten som det er mulig å komme! At dette skulle handle om likestilling, har jeg faktisk ikke tenkt på en gang. Jeg synes faktisk at det er flott at jeg har en mann som er så ærlig at han kan si at han ikke er sikker på om han ville synes sex var greit etterpå fordi han allerede nå vet at han er følsom for slike ting. Det gjør ham ikke til noen dårlig mann i mine øyne, og det er vel bedre å diskutere/avklare det nå, enn etter at skaden har skjedd?

Nå er det jo en hel del her som er av samme oppfatning som meg og at dette må være opp til hvert enkelt par og hver enkelt mann, men det kan jo også virke som om en hel del mener at dette må han enten han vil eller ikke. Skulle han oppleve det som traumatisk i etterkant, er han en mannsjåvinistisk dust. Si meg, har ikke menn lov til å ha tanker og følelser omkring dette?

[Gjest ¤Humlen¤]

Jeg vil ikke føde, vi ha keisersnitt. Tenker vel at faren kanskje er der, men tror ikke det er noe must for min del. Tror også jeg vil ha med mamma.

←

det kan du dessverre ikke velge

[Gjest miiip]

Mannen min har en viss grad av sykehus/sprøyteskrekk. Han har selv sagt at han ønsker å være med på fødselen. Det er vanskelig å på forhånd vite hvordan det kommer til å utvikle seg, kanskje han blir så oppslukt at han glemmer å være nervøs. Kanskje svimer han av, men da er han i alle fall i trygge hender!

Jeg mener at sånn som kjønnsrollene/likestillingsdebatten har utviklet seg, er det ikke så rart at flere fedre er med på fødsler nå enn tidligere. Dette synes jeg er en positiv utvikling. Men jeg tror allikevel det er VIKTIG at parene diskuterer dette før ungen skal ut!

Jeg må ærlig innrømme at jeg ville blitt skikkelig skuffa hvis mannen hadde sagt han ikke ville være med, men jeg vet ikke hvor stas det ville vært å ha ham der hvis jeg følte at jeg hadde presset ham til å være der mot sin vilje.

[Gjest Miss.Chanel]

det kan du dessverre ikke velge 

←

vel, det kommer vel ann på å snill fastlege man har ... jeg har også fått keisersnitt med dato, men skal prøve å føde.

så JA, man kan bestemme. har man vilje og gode hjelpere.

[Gjest ¤Humlen¤]

vel, det kommer vel ann på å snill fastlege man har ... jeg har også fått keisersnitt med dato, men skal prøve å føde.

så JA, man kan bestemme. har man vilje og gode hjelpere.

←

Sorry, men det kommer först og fremst an på hvor stor mulighet du har til å föde naturlig. Lider du av super-angst, tar de muligens hensyn til det. men hvorfor i all verden er det noen som tror at det er bedre å ta keisersnitt? Hva tjener du på det?

[Leo]

Sorry, men det kommer först og fremst an på hvor stor mulighet du har til å föde naturlig. Lider du av super-angst, tar de muligens hensyn til det. men hvorfor i all verden er det noen som tror at det er bedre å ta keisersnitt? Hva tjener du på det?

←

Det er helt riktig at man i utgangspunktet ikke får velge selv, men så vidt jeg vet tas det i stor grad hensyn til hva den gravide mener. Hvor mye varierer fra lege til lege og fra sykehus til sykehus.

Det er vel heller ikke så mange som går rundt og tror at keisersnitt er bedre enn vaginal fødsel, men for noen blir det som det berømte valget mellom pest og kolera.

Men det er jo en helt annen diskusjon...

[Gjest Miss.Chanel]

jeg hadde hastesnitt sist og har faktisk ikke hatt noen negativiteter med det.

føde er smertefullt, er ikke alle som klarer slikt. men nå er det slik at jeg skal prøve det denne gang.

man kan ikke true en gravid til å føde, ergo, keisersnitt kan velges i norge. bare man er litt påstålig!

[Leo]

man kan ikke true en gravid til å føde, ergo, keisersnitt kan velges i norge. bare man er litt påstålig!

←

Fremdeles helt OT, men det er vel vanskelig å sette seg på bakbeina og nekte å føde når man først er gravid... . Nå vil det vel imidlertid stort sett være mulig å velge keisersnitt i Norge hvis man som du sier er "påståelig" nok.

I likhet med mannens tilstedeværelse under fødsel, må jo dette også være opp til hver enkelt kvinne/mann.

[Gjest Miss.Chanel]

men de fleste gravide (og de som blir det) ønsker ha med mannen på fødselen, sånn er det bare.

hva han mener er det ikke mange som egentlig tenker på...være med skal han

OT? det betyr?

Endret 20. februar 2006 av LOLITA LEMPICKA