Å føde....

[Cathie]

(Og det er ikke noe de forteller moren til barnet, nei. Vi snakker om voksne, godt oppdratte menn her!)

←

Hvis de du snakker om her går rundt og prater om sexlivet sitt til andre folk og ikke sin egen kone/samboer, vil ikke jeg kalle det "voksne godt oppdratte menn"!!

[Leo]

Hvis de du snakker om her går rundt og prater om sexlivet sitt til andre folk og ikke sin egen kone/samboer, vil ikke jeg kalle det "voksne godt oppdratte menn"!!

←

Visste jeg tråkket i et vepsebol da jeg startet tråden...

Vi er nok en gang tilbake på nivået som beskriver hvor utrolig naive vi kvinner kan finne på å være noen ganger....

[Gjest *Gjest]

Synes jo i utgangspunktet ikke det er galt at kvinnen får velge. Det er tross alt hun som skal føde. Jeg har imidlertid ikke valgt for min mann; det har vi gjort sammen! Det jeg savner er bevisste valg hos par som skal ha barn.

←

Så fordi vi ikke alle velger samme løsning som deg har vi IKKE tatt et beviss valg?

Vi var vel begge ved bevissthet da min sambo sa at han ikke ville gå glipp av fødselen til sitt eget barn for noe i verden?? Og at jeg selvfølgelig ønsker han der?

Tror dette er en diskusjon med løsning hvor begge parter er bevisste i sine valg. Det er ikke like uviktig valg som skal jeg ha blå eller rød extra???

Det er farlig å generalisere så kraftig som du gjør når du sier at du savner bevisste valg hos par som skal ha barn. For det stemmer ikke det du sier der. I alle fall ikke i de fleste tilfeller.

Tenk om din mann angrer i ettertid da? At han skulle ønske han hadde fått oppleve det?

Min far sier han ville ha vært inne hos min mor om han hadde fått lov..

[Cathie]

Visste jeg tråkket i et vepsebol da jeg startet tråden... 

Vi er nok en gang tilbake på nivået som beskriver hvor utrolig naive vi kvinner kan finne på å være noen ganger....

←

Hvorfor behøver det å være et vepsebol hvis man bare respekterer at forskjellige ting er riktig for forskjellige folk? Jeg syns det er helt greit at dere er blitt enige om at mannen din ikke skal være der, men da syns jeg du skal syns det er greit at for vår del er det en selvfølge!

Jeg spurte mannen min om hva han hadde sakt hvis jeg hadde ymtet frempå at jeg kanskje ikke ville ha han der. Først ble han litt satt ut, så sa han at da hadde jeg blitt veldig lei meg!

[Leo]

Så fordi vi ikke alle velger samme løsning som deg  har vi IKKE tatt et beviss valg?

←

Har jeg sagt det? Neppe... Må jeg stave det? Jeg lurer bare på hvorfor "alle" plutselig "må"!

[Gjest Miss.Chanel]

viss vi kvinner er så himla sterke selv, må vi vel ikke for all pris presse en mann inni en fødselsituasjon?

min mann vil jeg skal ta keisersnitt.

jeg vil prøve å føde denne gang. (ks sist)

jeg vil jo ha han med, men vil ikke ødelegge psyken hans heller! en utenforstående ser ikke på fødselen slik vi kvinner ser på den, vi ser på den som noe fint sikkert! en mann ser ikke sånn på ting!

det må da vi kvinner forstå! vi er svert forskjellige fra menn...

han blir nok med og det ender vel at jeg er den som kjipern ut og det blir et snitt

sex etterpå bekymrer faktisk meg også... blir man ikke herpa der "nede" ...?

[Cathie]

Har jeg sagt det? Neppe... Må jeg stave det? Jeg lurer bare på hvorfor "alle" plutselig "må"!

←

Det er vel ingen som må noe som helst!

Hva som er forventet er vel litt utfra hva som er normalt...

For en 20-30 år siden var ting annerledes enn det er i dag på mange områder. Men hvis det er en enighet mellom mamman og pappan så er det nok ingen som dømmer noen på noe som helst måte?

Ellers så har jeg hørt om flere mannfolk som ser på en fødsel som en minst like fin og sterk opplevelse som moren, enn motsatt.

Og man blir sikkert litt herpa der nede en stund, men det gror jo det også! Knipeøvelser er fiint

[Miss Marple]

Jeg holder meg til tråden jeg; mannen skal være med. Men det er kun for det han selv har lyst, og det er helt klarert at skulle ham ikke lenger ønske å være tilstede når alt kommer til alt, er det helt greit at han trekker seg. Ikke noe press! Og da står min søster parat til tre inn!

[monja]

De aller fleste som har barn under 18 har sikkert hatt med pappa'n på fødselen, og de aller fleste har jo faktisk fler enn en unge. (så de fleste har sikkert hatt sex etter fødselen mener jeg)

Men igjen da, en mann bør få velge om han vil være med eller ikke, og jeg synes man skal respektere avgjørelsen hans uansett. For oss andre går det jo ikke å velge

Endret 19. februar 2006 av monja

[Gjest Gjesta]

Vi har ikke snakka om mannen skal være med eller ikke foreløpig - og selvom jeg jo gjerne vil at han skal være med så må han få lov å bestemme det selv.

Om han velger å ikke være med vil jeg gjerne at mamma skal være med meg!

[Chiquita]

sex etterpå bekymrer faktisk meg også... blir man ikke herpa der "nede" ...? 

←

Utrolig hvor "tilpasninsgsdyktig" det er "der nede" da...

Og er man flink til å knipe etter fødselen, så blir ting etterhvert "det samme" igjen

[Gjest gjest1]

Jeg har virkelig vært redd i forkant av mine fødsler. Dersom min mann ikke hadde vært der for å støtte meg tror jeg ikke jeg hadde kommet meg gjennom de opplevelsene med psyken i behold.

Vi har ikke opplevd lystproblemer i ettertid. Menn som ikke håndterer å være tilstede for sin kvinne når hun føder hans barn må jeg ærlig innrømme at jeg ser på som en skikkelig pingle. Verken mer eller mindre.

[Gjest Gjesta]

Menn som ikke håndterer å være tilstede for sin kvinne når hun føder hans barn må jeg ærlig innrømme at jeg ser på som en skikkelig pingle. Verken mer eller mindre.

←

Så det er bedre at mannen svimer av og får fokuset er bedre enn at kvinnen har folk som faktisk KAN bidra tilstede???

[Holly Hobbie]

Altså... Jeg skjønner jo at det er en kraftig opplevelse for menn å se på en fødsel, men hvorfor i allverden skal han få "slippe unna"?? Hadde min kjære sagt at "nei, det vil jeg ikke" så hadde jeg blitt mektig forbanna, rett og slett! Han var med på å lage babyen, han slipper å gå gravid i ni mnd med alle de plagene det medfører, han slipper smertene det er å føde, så hvorfor skal han ikke orke å være med på noen timer som kanskje føles ubehagelige for han??! Han trenger jo ikke akkurat å studere nøye hva som foregår "der nede" mens det hele står på. Tror det kan være godt for mor at far vet hva hun har gått igjennom i løpet av fødselen også jeg, sånn at han har litt større forutsetning for å ta hensyn i etterkant. Jeg vet godt at kvinner i uminnelige tider har født uten å ha sin mann til stede, men så var også kjønnsrollene en smule annerledes før også. Nei, jeg skal helt klart ha med meg min mann, og ingen andre.

←

Du beskrev akkurat det jeg ogsaa mener.

[Gjest gjest1]

Så det er bedre at mannen svimer av og får fokuset er bedre enn at kvinnen har folk som faktisk KAN bidra tilstede???

←

Man må kunne ta seg sammen. Og her prater jeg av erfaring. Jeg er selv dødsredd for alt som har med sykehus å gjøre. Blod, gørr, blodtrykksmålere(!) osv. Og så ble mannen min syk. Virkelig syk. Da måtte jeg være der for ham. Jeg var tilstede og strøk på ham da de gjorde masse skumle greier (det var hjertet det gjaldt). Og det var da klart at selv om jeg gjerne skulle dumpet rett i bakken så klarer man å holde hodet kaldt når det gjelder den man elsker. Det var 3 jævlige uker på sykehuset, men jeg var tilstede under alt det ekle, bortsett fra når han var i narkose. Så jo, jeg vet man kan ta seg sammen.

Under en fødsel er ting vanligvis ikke slik at blodspruten står veggimellom. Syingen ser man ikke med mindre man vil. Bæsjen faller diskret i en bøtte. Ikke noe av dette fikk min mann med seg. Han holdt seg i hodeenden. Og jeg hadde en sinnsykt dramatisk fødsel (setefødsel). Så ingen klarer å overbevise meg om at en ekte mann ikke takler å være tilstede på noe slikt.

Den siste fødselen min var av slik art at man ikke bør være tilstede. Da var det slik at blodspruten stod. (Mistet 3 liter, så det ble mengder også.) Da var ikke mannen tilstede, det ble katastrofesnitt. I slike tilfeller er det jo heeelt klart forståelig at mannen ikke takler det. Men det er ikke noe å bekymre seg for, for mannen er da kastet ut av sykehuspersonalet for lenge siden. I det du suser av sted til operasjonssalen er mannen igjen i korridoren. Så de får jo ikke sett slike ting.

Så jo - jeg synes menn er pingler hvis de feiger ut av en vanlig fødsel.

[Fibonacci]

For meg var det en selvfølge at mannen skulle være med, og han hadde nok blitt fornærma også hvis jeg hadde sendt ham på dør!

Han holdt seg mest ved hodeenden, men da hodet kom ut måtte han se (ble så nysgjerrig), og han syntes ikke det var ekkelt, bare litt rart.

Synes det var fint å ha ham der som støtte hele tiden, ville ikke hatt noen andre der tror jeg.

Synes mannen skal få velge selv, de fleste synes jo det er verdt å være med på, å se sitt eget barn bli født.

Er glad for at tiden hvor pappaen skulle sitte på gangen og vente er over!

Endret 19. februar 2006 av La Traviata

[Heidipia]

Nei, dårlig far er han ikke.  Men han er en dårlig partner.

Hvis jeg føler at den som kan hjelpe og støtte meg best gjennom fødselen er mannen min, synes jeg det er en selvfølge at han stiller opp.  Det er bagateller i forhold til det den som skal føde må igjennom.

Han trengs i den enden der det ikke er blod og gørr, så det er ingen unnskyldning.

←

Helt enig med deg, dårlig far er han jo ikke...men en lite støttende partner.

Nå var det ingen diskusjoner her i huset om min kjære skulle være med eller ei, det så vi begge på som en selvfølge. Men hadde han prøvd seg på at han helst ikke ville hadde jeg nok blitt utrolig skuffet og sint. Det er ikke så mye de trenger å se, pleier ikke være så mye blod...og de trenger ikke se på noe som helst nedenfor livet hvis de ikke vil. Det tror jeg ikke jeg hadde villet selv heller hvis jeg hadde vært med noen. Smerten slipper disse pappaene unna og!!

[Gjest Gjesta]

Man må kunne ta seg sammen. Og her prater jeg av erfaring. Jeg er selv dødsredd for alt som har med sykehus å gjøre. Blod, gørr, blodtrykksmålere(!) osv. Og så ble mannen min syk. Virkelig syk. Da måtte jeg være der for ham. Jeg var tilstede og strøk på ham da de gjorde masse skumle greier (det var hjertet det gjaldt). Og det var da klart at selv om jeg gjerne skulle dumpet rett i bakken så klarer man å holde hodet kaldt når det gjelder den man elsker. Det var 3 jævlige uker på sykehuset, men jeg var tilstede under alt det ekle, bortsett fra når han var i narkose. Så jo, jeg vet man kan ta seg sammen.

Under en fødsel er ting vanligvis ikke slik at blodspruten står veggimellom. Syingen ser man ikke med mindre man vil. Bæsjen faller diskret i en bøtte. Ikke noe av dette fikk min mann med seg. Han holdt seg i hodeenden. Og jeg hadde en sinnsykt dramatisk fødsel (setefødsel). Så ingen klarer å overbevise meg om at en ekte mann ikke takler å være tilstede på noe slikt.

Den siste fødselen min var av slik art at man ikke bør være tilstede. Da var det slik at blodspruten stod. (Mistet 3 liter, så det ble mengder også.) Da var ikke mannen tilstede, det ble katastrofesnitt. I slike tilfeller er det jo heeelt klart forståelig at mannen ikke takler det. Men det er ikke noe å bekymre seg for, for mannen er da kastet ut av sykehuspersonalet for lenge siden. I det du suser av sted til operasjonssalen er mannen igjen i korridoren. Så de får jo ikke sett slike ting.

Så jo - jeg synes menn er pingler hvis de feiger ut av en vanlig fødsel.

←

Min far svimer av når han ser blod. Jeg tok stingene mine selv, han kunne ikke være med. Sist han skar seg måtte mamma kjøre han ned til legen, det er to minutter å gå, fordi han hvitnet i ansiktet.

Du trenger ikke fortelle hvordan en fødsel er, det har jeg vært med på.

Jeg har blitt hjerteoperert fire ganger, og ja, da stod pappa ved sengen min hele tiden han kunne, men han unngikk blod osv ettersom han ikke tåler det.

Jeg vil påstå at min far er veldig mann, hadde du møtt han hadde du nok ment det samme - men han har altså den "feilen" at han går rett i dørken ved synes av seg selv eller andre rundt han blør.

Jeg gjorde den bommerten å be han komme inn litt for tidlig sist min mor fødte, han løp kjapt ut igjen.

[Gjest Gjest]

Det er en ting i denne tråden jeg ikke kan forstå..: hvorfor i all verden skal MØDRE være med på fødselen av ditt OG DIN MANNS barn?

Hvis mannen ikke kan stille opp på fødelsen bør han ikke få barn. Dette er noe man står sammen om, og da bør man ikke feige ut når partneren virkelig trenger han.

Skulle likt å sett en mann føde, og ta med seg kompisen eller mora si??

Da står du liksom litt på sidelinjen av fødselen til ditt eget barn..

MERKELIGE holdninger til dette i denne tråden..

[Gjest gjest1]

Jeg har blitt hjerteoperert fire ganger, og ja, da stod pappa ved sengen min hele tiden han kunne, men han unngikk blod osv ettersom han ikke tåler det.

←

Der ser du! Han holdt ut når det krevdes av ham! Og det er stort sett alltid mulig å slippe unna blodet.