Ammeslutt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Han legg bare ungen fra seg også går han, ender opp med at det ikke blir skifta på, han skifter bare om jeg ikke er hjemme. Sitter å ser på tlf og spiller framfor å være med baby..

Anonymkode: 28646...cf5

Så hvorfor forsvarer du denne mannen? Han gir jo beng i både deg og ungen? Og denne mannen vil du skal være det viktigste mannlige forbildet i ditt barns liv? Den mannen din sønn tilstreber å bli eller den oppførselen din datter (eller sønn) skal godta i en fremtidig partner? 

Anonymkode: 3e7b2...0aa

[AnonymBruker]

Jeg har to barn. Og med begge, var også mitt bristepunkt for nattamming er ca 8-9 måneder. Jeg vet mange klarer å amme så mye lengre men ikke jeg. Jeg begynte også å jobbe igjen og trengte å sove for å fungere i jobben.

men det som funket for meg, begge gangene, er at jeg gikk og la meg på et annet rom, i ca to uker. Da sov faren på rommet med babyen. Men, det var mye enklere for ham. Da min eldste våknet og pappa løftet ham opp og sa og visste at mamma ikke var der, så sov babyen bare videre. Min yngste var ende smartere, hun reiste seg selv i senga si, så at jeg ikke var der og bare sov videre, hun gadd ikke å vekke faren engang. For du skjønner, 8-9 mnd gamle babyer (og sikkert 7 mnd også) har allerede skjønt forskjell på mamma og pappa og skjønner at mamma er mat.

da fikk jeg sove alene på et rom, en sammenhengende søvn fra 11-12 på kvelden og frem til 5-6 på morgen. Ikke allverdens men mye bedre enn å våkne hver time på natta for amming.

det tar ca 2 uker da de avvenner seg selv fra nattoppvåkning og spising, og da kunne jeg komme tilbake på soverommet. Du må passe på at de får mer mat på dagtid. 

Anonymkode: 73324...e5d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har to barn. Og med begge, var også mitt bristepunkt for nattamming er ca 8-9 måneder. Jeg vet mange klarer å amme så mye lengre men ikke jeg. Jeg begynte også å jobbe igjen og trengte å sove for å fungere i jobben.

men det som funket for meg, begge gangene, er at jeg gikk og la meg på et annet rom, i ca to uker. Da sov faren på rommet med babyen. Men, det var mye enklere for ham. Da min eldste våknet og pappa løftet ham opp og sa og visste at mamma ikke var der, så sov babyen bare videre. Min yngste var ende smartere, hun reiste seg selv i senga si, så at jeg ikke var der og bare sov videre, hun gadd ikke å vekke faren engang. For du skjønner, 8-9 mnd gamle babyer (og sikkert 7 mnd også) har allerede skjønt forskjell på mamma og pappa og skjønner at mamma er mat.

da fikk jeg sove alene på et rom, en sammenhengende søvn fra 11-12 på kvelden og frem til 5-6 på morgen. Ikke allverdens men mye bedre enn å våkne hver time på natta for amming.

det tar ca 2 uker da de avvenner seg selv fra nattoppvåkning og spising, og da kunne jeg komme tilbake på soverommet. Du må passe på at de får mer mat på dagtid. 

Anonymkode: 73324...e5d

Glemte å skrive at jeg ammet de lengre enn det, frem til 1,5 år ca, men ammet ikke om natten.

Anonymkode: 73324...e5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2024 den 13.35):

Hvorfor er du sammen med en som bryr seg såå lite om deg og barnet? Han ønsker jo tydeligvis ikke å stille opp for verken babyen eller deg… det er bare trist. 

Anonymkode: 64175...4b2

Han bryr seg jo, men det virker som hans behov og interesse kommer først ofte. Føler ikke det er en grunn for å gå i fra han, for han behandler oss godt. 

Anonymkode: 28646...cf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2024 den 14.26):

Jeg har to barn. Og med begge, var også mitt bristepunkt for nattamming er ca 8-9 måneder. Jeg vet mange klarer å amme så mye lengre men ikke jeg. Jeg begynte også å jobbe igjen og trengte å sove for å fungere i jobben.

men det som funket for meg, begge gangene, er at jeg gikk og la meg på et annet rom, i ca to uker. Da sov faren på rommet med babyen. Men, det var mye enklere for ham. Da min eldste våknet og pappa løftet ham opp og sa og visste at mamma ikke var der, så sov babyen bare videre. Min yngste var ende smartere, hun reiste seg selv i senga si, så at jeg ikke var der og bare sov videre, hun gadd ikke å vekke faren engang. For du skjønner, 8-9 mnd gamle babyer (og sikkert 7 mnd også) har allerede skjønt forskjell på mamma og pappa og skjønner at mamma er mat.

da fikk jeg sove alene på et rom, en sammenhengende søvn fra 11-12 på kvelden og frem til 5-6 på morgen. Ikke allverdens men mye bedre enn å våkne hver time på natta for amming.

det tar ca 2 uker da de avvenner seg selv fra nattoppvåkning og spising, og da kunne jeg komme tilbake på soverommet. Du må passe på at de får mer mat på dagtid. 

Anonymkode: 73324...e5d

Han våkner ikke om natta, sover så sykt tungt. Har endt opp med at jeg har måtte tatt barnet selv så da er det ikke poeng å la far ta all natt. 

Anonymkode: 28646...cf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han bryr seg jo, men det virker som hans behov og interesse kommer først ofte. Føler ikke det er en grunn for å gå i fra han, for han behandler oss godt. 

Anonymkode: 28646...cf5

Å sette sine egne behov foran sitt BARNS behov hele tiden er IKKE å behandle hverken DEG eller BABYEN noe godt. 
 

han er egoistisk, og for å være ærlig skremmer det meg å lese at du ikke forstår dette selv. 
 

har du noen gode venninner eller familie du kan snakke med hans oppførsel om? Eller kanskje en psykolog eller fastlege? 
 

han behandler det ikke bra. Ikke barnet deres heller. 

Anonymkode: 5839e...096

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2024 den 9.26):

Hvorfor er et veldig godt spørsmål, men har vært sånn fra dag 1. Han var med på fødsel, men dro hjem når lille var kommet til verden, var på besøk på sykehuset men overnatta ikke med oss der. Hadde baby noen timer på kveld de første dagene etter vi kom hjem så jeg fikk sove litt, men det gikk fort over og han evakuerte mer eller mindre huset på dagtid og kveldstid når  han ikke hadde sin eldste å måtte være hjemme. Så det har blitt til at alt havner på meg, baby er ikke like trygg på han som på meg så blir ofte gråt når jeg blir borte, er krig om han skal legge på kvelden eller til dupp på dagtid. 

Anonymkode: 28646...cf5

Er ikke krig. Barnet protesterer.

Anonymkode: c762b...8fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Er ikke krig. Barnet protesterer.

Anonymkode: c762b...8fa

Nettopp, baby kriger pga at far skal legge.

Anonymkode: 28646...cf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nettopp, baby kriger pga at far skal legge.

Anonymkode: 28646...cf5

Baby kriger? I alle dager, det er ganske spesielle ord å velge for en baby på syv mnd. 
 

 

det er mange innlegg du ikke svarer på… hva er tankene dine rundt oppførselen til mannen din, egentlig? Er dette noe du vil fortsette å tolerere at barnet ditt blir utsatt for? 

Anonymkode: 5839e...096

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Baby kriger? I alle dager, det er ganske spesielle ord å velge for en baby på syv mnd. 
 

 

det er mange innlegg du ikke svarer på… hva er tankene dine rundt oppførselen til mannen din, egentlig? Er dette noe du vil fortsette å tolerere at barnet ditt blir utsatt for? 

Anonymkode: 5839e...096

Altså, hyler, skriker, roper mamma, vrir og vrenger seg, skriker så mister pusten.

Syns selvfølgelig at det er utrolig trist at det er sånn. Kan hende han gjør som han gjør fordi det var slikt det var når han fikk første med en annen. Vet at han er veldig usikker på seg selv i papparollen med baby fordi han ikke fikk ta del og gjøre mye med sin første når den var baby av første barnemor. 

Jeg prøver jo å motivere han til å være mer delaktig, men når han nekter å gjøre enkelte ting som bleieskift og baby blir mer eller mindre hysterisk på kveld om han skal legge så ønsker verker jeg eller han å gjøre det til en negativ opplevelse for dem begge. Håper jo at når lille blir eldre at far kan legge med tiden og kanskje ha baby noen timer på dagtid så jeg kan slappe av eller sove litt, men akkurat nå så er det noe som ikke funker for oss. 

Barnet vårt har det utrolig fint med sin pappa og lider ingen nød der, vet at den er høyst elsket av oss begge. 

Når det kommer til at han står fritt til å gjøre mer eller mindre det han ønsker så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Baby ammer og nekter flaske så det er enklere for han å dra når han vil eller gjøre det han vil uten å tenke på oss/baby. Fram til barnet tar flaske eller slutter med pupp så får det bare bli sånn.

Ja, av og til så tenker jeg at det er sikkert bedre å være alene enn alene med noen, men tenker ikke kaste inn håndkleet allerede nå fordi mesteparten av ansvaret for babyen havner på meg.

Vet at første året med baby kan være tungt, ikke vet jeg om han sliter for far kan å få fødselsdepresjon, eller om han bare ikke har noe interesse for baby perioden og det blir bedre når lille blir større, for noen liker bare ikke baby perioden og syns den er kjedelig og uinteressant. 

Skulle jeg ønske at han var mer delaktig enkelte dager, at baby kunne sove litt bedre om natta? Ja, men det er ikke noe jeg får gjort noe med over natta, ting tar tid.

Anonymkode: 28646...cf5