Jeg er tydeligvis en person som ikke så mange liker

[AnonymBruker]

Har ofte fått inntrykk av dette. Blir jeg kjent med noen så går det ikke så lang tid før de ikke lenger er interessert i kontakt. Og jeg har heller ikke sagt eller gjort noe galt som jeg vet om. Har noen få venner, men har aldri hatt mange venner. På barne og ungdomsskolen ble jeg nok oppfattet som litt rar. Alle andre hadde mange venner, men ingen gadd å være med meg. Jeg er litt sjenert og ikke den som snakker mest. Utseendet er ikke noe å skryte av, men utseendet skal ikke ha noe å si tenker jeg. Men spesielt på ungdomskolen var det de pene og de som hadde de rette klærne som var mest populære og hadde flest venner. Det er overfladisk men er vel sånn det er i den alderen. 

Hva gjør at noen ikke blir likt og andre blir populære uten å egentlig gjøre noe spesielt for å bli det?

Flere som har det sånn?

Anonymkode: 8f500...2bc

[Capazitet]

Vondt å høre hvordan du har det og har hatt det. Håper du snart får noen gode kvalitetsvenner. Klem 

[AnonymBruker]

Capazitet skrev (1 minutt siden):

Vondt å høre hvordan du har det og har hatt det. Håper du snart får noen gode kvalitetsvenner. Klem 

♥️

Anonymkode: 8f500...2bc

[AnonymBruker]

Det kan være fordi du er sjenert bare og dermed ikke viser noe av deg selv som gjør at andre vil tilbringe tid sammen med deg. Med andre ord er det ikke nødvendigvis noe negativt eller galt med deg. 

Jeg har hatt mange bekjente oppigjennom årene, få nære venner da jeg har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg blir veldig "attached" til venner og blir ekstremt klengete og masete, men så kan jeg plutselig være uinteressert og ikke ville snakke med de på lenge. Det er en berg-og-dal-bane uten like. Har èn nær venn som aksepterer meg slik jeg er og ikke bryr seg om det går noen uker uten kontakt. Det er jeg veldig takknemlig for. 

Men, det jeg legger merke til hos de som har få til ingen venner, er at de gjerne har en veldig... Hva skal jeg si, spesiell personlighet. De er gjerne lette å snakke med og gir inntrykk av å være greie folk, men så er de gjerne ekstremt selvopptatte og veldig opptatt av å snakke om seg selv. De kan virke litt interessert i deg og livet ditt, men så snu det hele til å handle om seg. Folk som snakker rett fra levra og har en del kontroversielle meninger kan også være vanskelige å "svelge". Du har den typen folk som kaller en spade for en spade, mener selv de har bein i nesa og det som er, men som få kommer overens med eller egentlig liker. Da vil denne typen person også tenke at det er noe galt med alle andre og ikke dem selv. 

Selv misliker jeg raskt denne typen folk selv og holder meg unna. Jeg sier ikke at du er sånn og jeg prøver vel bare å påpeke at det trolig ikke er deg det er noe galt med men som sagt det at du er sjenert. 

Anonymkode: a95ac...f9d

[AnonymBruker]

Jeg hsr ikke imot for som er sjenerte. Men fra min side syntes jeg ofte slike mennesker er vanskelig å forholde meg til. Noen er sjenerte i starten. Men er bra for de få de få de åpner seg for. Da bor det mye moro i de ofte.

De som ikke åpner seg blir jeg rett og slett usikker på. Jeg blir usikker på om vedkommende liker meg innimellom pga veldig avisende oppførsel.  Iht at jeg ikke er helt sikker på om det er pga sjenert eller om det er avisning. Antar det er det første,  siden de oppsøker meg. Men blir litt stressa av det.

Når de aldri åpner seg opp. Så bygges det mye på inndiden på dem. Jeg blir ikke kjent med grenser før de plutselig eksploderer for noe det aldri har vært vist tegn på å ikke like. Man får ingen forvaslel. I tillegg viser deg seg da oftest at de er nye fornermet for småting jeg ikke har fantasi til å tenke meg engang .

Så jeg er altid imøtekommende og åpen for de aller fleste.  Men stille folk som aldri byr på seg selv, syntes jeg blir for vanskelig å bruke tiden min på. Og jeg liker helst at en samtale flyter begge veier. Men når ene blir stille da snakker jeg mer. Og den personen (jeg) som snakker for mye liker jeg ikke.

Et vennskap for meg må være at jeg kan slappe av sammen med vedkommende og være oss selv to veier. 

Om du er rar bryr jeg meg ikke så mye om. 

Jeg har kontakt med ei. Men det blit lite pga det er snakk kun urter og fatasier m hvilke mirakler de gjør. Samtidig som personen ser ikke bra ut. Så det  blir lite kontakt der pga litt ensporet fokus

Anonymkode: b6f0f...dff

[AnonymBruker]

Jeg slet med å få meg venner som barn, ungdom og ung voksen.

Én dag gikk det opp for meg at jeg aldri spør folk om ting. Andre kunne spørre meg om hva jeg gjorde, hva jeg liker, reagere med entusiasme gjennom kroppen/ansikt/tone, og generelt fikk meg til å føle at de faktisk var interessert i å høre om livet mitt. Og jeg svarte alltid, men jeg spurte aldri tilbake med unntak av noen "hva med deg?" slengt inn. 

Også ble jeg sittende igjen og lure på hvorfor det aldri førte til vennskap, når de virket oppriktig interessert i å høre om livet mitt 🤦

Jeg måtte rett og slett øve på å spørre og vise interesse i å høre om livene til andre. Jeg måtte øve på å REAGERE på hva de sa. "Nei jøss, er det sant!?" "Oi, det høres jo helt fantastisk ut!" osv, etterfulgt av flere spørsmål. 

Man blir bedre på det etterhvert, og det var veldig godt å legge fra seg den stille, sjenerte jenta, og istedenfor bli den trivelige, selvsikre dama som viser interesse, ler, og generelt har fokus på å få andre til å føle seg sett og hørt

 

Anonymkode: 9d09e...d06

[VetAlt]

Du vet at du kan kontakte folk selv? 

[AnonymBruker]

Alltid hatt det sånn, vennskap er fryktelig vanskelig. Nå er jeg 35, og har i grunn ingen venner, hverken fra barndom eller studier eller noe. 

Det har blitt antydet fra flere hold at jeg kan ha ADHD, og at det kan ha noe med saken å gjøre. 

Anonymkode: e5e5c...883

[AnonymBruker]

VetAlt skrev (3 minutter siden):

Du vet at du kan kontakte folk selv? 

Jeg vet det. Men er kanskje det problemet mitt litt ligger. At jeg er sjenert. Men har ofte møtt folk ute på forskjellige ting. Men har ikke blitt mer kontakt.

Anonymkode: 8f500...2bc

[VetAlt]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vet det. Men er kanskje det problemet mitt litt ligger. At jeg er sjenert. Men har ofte møtt folk ute på forskjellige ting. Men har ikke blitt mer kontakt.

Anonymkode: 8f500...2bc

Hvis det er en film du vil se eller spille et spill online, kan du jo bare spørre vennene du har?

[AnonymBruker]

VetAlt skrev (1 minutt siden):

Hvis det er en film du vil se eller spille et spill online, kan du jo bare spørre vennene du har?

Joa. Helst andre ting en å spille da. Se på film er koselig.

Anonymkode: 8f500...2bc

[AnonymBruker]

Noen har sjarm, rett og slett. Det er ikke egentlig hva de sier og gjør, bare måten de sier og gjør der på. De har er behagelig vesen som gjør at man føler seg bra når man er sammen med dem.

Jeg ville mye heller valgt å være sjarmerende enn å være pen! (Er dessverre ingen av delene 😂)

 

Anonymkode: 597ae...2d5

[AnonymBruker]

jeg er en slik. er introvert og trenger tid på å bli kjent med folk. klarer ikke å sitte å småsnakke om hytt og vær bare for å ha en prat i gang.
alt som tar tid er slitsomt og folk gidder ikke. har ingen venner nå som voksen, vokste opp på liten plass som barn, og hadde da 2-3 nære venner som ble borte etterhvert som man måtte flytte for å gå på skole.

Anonymkode: a07a9...dee

[AnonymBruker]

En gang var jeg på et arrangement. Der vi kjente hverandre de fleste. Jeg satte meg et sted ingen, andre satte seg ved siden meg. Ingen kom sa hei til meg en gang. Noen gikk unna da jeg kom bort til dem. kan jo være så mangt, men litt vondt.

Anonymkode: 8f500...2bc

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk lært veldig mye av boka "Hvordan vinne venner" av Dale Carnegie og er mye tryggere i sosiale relasjoner nå.

Anonymkode: e1a23...969

[exictence]

Tror i hvert fall at det er viktig å tenke at muligens føler de andre også at ingen kommer bort til dem og sier hei. At det er viktig å være den som selv går bort og sier hei. Å være selv den som bryr seg om de andre, lytter, hjelper, er der for den andre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg hsr ikke imot for som er sjenerte. Men fra min side syntes jeg ofte slike mennesker er vanskelig å forholde meg til. Noen er sjenerte i starten. Men er bra for de få de få de åpner seg for. Da bor det mye moro i de ofte.

De som ikke åpner seg blir jeg rett og slett usikker på. Jeg blir usikker på om vedkommende liker meg innimellom pga veldig avisende oppførsel.  Iht at jeg ikke er helt sikker på om det er pga sjenert eller om det er avisning. Antar det er det første,  siden de oppsøker meg. Men blir litt stressa av det.

Når de aldri åpner seg opp. Så bygges det mye på inndiden på dem. Jeg blir ikke kjent med grenser før de plutselig eksploderer for noe det aldri har vært vist tegn på å ikke like. Man får ingen forvaslel. I tillegg viser deg seg da oftest at de er nye fornermet for småting jeg ikke har fantasi til å tenke meg engang .

Så jeg er altid imøtekommende og åpen for de aller fleste.  Men stille folk som aldri byr på seg selv, syntes jeg blir for vanskelig å bruke tiden min på. Og jeg liker helst at en samtale flyter begge veier. Men når ene blir stille da snakker jeg mer. Og den personen (jeg) som snakker for mye liker jeg ikke.

Et vennskap for meg må være at jeg kan slappe av sammen med vedkommende og være oss selv to veier. 

Om du er rar bryr jeg meg ikke så mye om. 

Jeg har kontakt med ei. Men det blit lite pga det er snakk kun urter og fatasier m hvilke mirakler de gjør. Samtidig som personen ser ikke bra ut. Så det  blir lite kontakt der pga litt ensporet fokus

Anonymkode: b6f0f...dff

Hun ser ikke bra ut? Så utseendet er en av grunnene til at du har lite kontakt?

Anonymkode: 8f500...2bc

[AnonymBruker]

Har samme problem. 

Anonymkode: fe374...d23

[Mardina]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg vet det. Men er kanskje det problemet mitt litt ligger. At jeg er sjenert. Men har ofte møtt folk ute på forskjellige ting. Men har ikke blitt mer kontakt.

Anonymkode: 8f500...2bc

Jeg var også sjenert når jeg var yngre. Med årene har jeg jobbet med å få opp selvtilliten og troen på meg selv. Nå er jeg mer åpen og har ingen problemer med å snakke og være hyggelig mot folk. Jeg er blitt mye mer utadvendt med årene også. 

Tror rett og slett du må jobbe litt med å få opp selvtilliten din. Start en samtale med en du vil snakke med og vis initiativ til å bli kjent. Etter hvert blir du bedre på det også. 

Jeg tror absolutt at du er en likanes person, du trenger bare å se det selv. Jeg er sikker på at du har mange gode kvaliteter du også. 

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen. Blir lett kjent med folk, og har mange bekjente. Men det blir liksom aldri noe mer enn et overfladisk bekjentskap. Møter nok nye personer med en ubevisst forventning om at de ikke skal like meg. Hadde venner som barn, i den alderen hvor man var venner på bakgrunn av å bo nær hverandre. Men fra ungdomsskolen og utover hele voksenlivet blir jeg valgt bort.  Trives heldigvis godt i eget selskap. 

Anonymkode: db8f2...67f