Marius Borg Høiby

[Gjest Malmfrid]

Uføre Unni skrev (10 minutter siden):

Ukultur. Og den går langt tilbake. Antagelig fra da vi gikk over fra å være nomader til å bli landbrukere. For nå ble det viktig å opprettholde ekteskapet - som ikke er noe annet enn den minste, men viktigste økonomiske enheten vi har. Å bryte ut av denne betydde represalier. For både han og hun, men særlig hun. Kvinner som har full råderett over seg selv lager langt færre barn - eller flere arbeidere som vi egentlig kan kalle det i denne sammenhengen. 

Så helt opp til nylig ble partnervold kalt "husbråk". Dette var ikke noe verken naboer og politi skulle bry seg med. Det var en privatsak. 

Og du går inn i kommentarfeltet hos VG o.l ser du hvem som sier slikt som: Hvorfor anmeldte de ikke før? Goldiggers! Hvor mye har det fått betalt for dette da? Og så videre. 

Det er de eldre kvinnene som driver med det der. De før kvinnefrigjøring ga resultater. 

Jeg ser selv min egen svigermor deltar. Hun ble banka av sin alkoholiserte eksmann. Men hun sitter på fb og skriver under sakene om de kvinnene som ble utsatt for Marius sin vold: "I dag skal jeg ha kjøttkaker til middag". Det der er tydeligvis ei greie blant den generasjonen. Det og de latterfjesene. 

Så svigermor som selv blir slått er så opptatt av å fortrenge den urett som ble begått mot henne at hun ikke evner å se at hun er med å opprettholde en ukultur. 

Jeg tror desverre at denne ukulturen vil opprettholdes til siste kvinne fra før 1970 har forlatt denne jord. For det er Vigdis, Synnøve, Astrid, Gerd, Hanne og Marit født 1945 - 1968 som sørger for at kvinner enda ikke tørr melde i fra. 

 

Husk at de kvinnene har det akkurat like vondt som kvinnene som snakker om volden begått nå. Jeg vil faktisk si at de har det verre som er vokst opp med at det er skam å snakke om dette ... det skal ties ihjel. 

De skal ikke ha skyldfølelse i tillegg.

[missLynch]

Treffende og godt innlegg av Sigrid Hvidsten i Dagbladet nå https://www.dagbladet.no/meninger/dette-er-sa-nedrig-sa-feigt/81809803

«Dette er ikke privatliv, dette er vold. 
Marius Borg Høiby har blitt beskyttet. Nå blir det mer og mer tydelig at det var feil»

[NiceOrNothing]

Krokenguri skrev (50 minutter siden):

Jeg syntes jo denne tråden spinner av gårde i mange retninfer iht synsing.

Og tenker også at det er leit at man ikke kan diskutere saken i seg selv med de fakta som ligger offentlig.  

Når det blir så mye og grove spekulasjoner. Og så  mange skal være dommer på en gang.  Så tenker jeg at det blir værre også være offeret i slike saker.

Heldogvis har det i denne tråden ikke vært mye victimchaming. Men det har vært noe. 

Det ble sagt tidlig at man ønsket ro rundt saken. Så de kan få etterfoske ferdig. Og ofrene har bedt om ro. 

Men det blir jo alt annet enn det. 

Det er jo bra at dette kommer opp og frem i lyset. Men kanskje trykket burde ha kommet på et litt senere tidspunkt iht hensyn til alle involverte. 

Hva som er forsøkt tidligere vites jo ikke. Og innenfor husets 4 vegger vil jeg tro det har vært både gjort mye og forsøkt mye. Hva som egentlig feiler Marius vites ikke engang. 

Det som er trist er jo at de første ikke har turt å anmelde. Det hadde vel ikke blitt noen anmeldelse denne gangen heller. Om ikke en venn ringte og politiet valgte å anmelde. 

Det hadde kommet mye mer godt ut av duskusjoner om hvorfor ddt blir sånn, at man ikke tør å anmelde.  Hva kan man gjøre om noen oppfører seg slik Marius har gjort her? Og hvilke tiltak kan settes inn.

Det er slik i dag at det å anmelde noen for vold. Er en så stor belastning for den som er utsatt at det er bedre å gjøre det slutt å legge lokk på ting. Så sant de ikke blir plaget i ettertid.  Men bare det å få besøksforbud ol er vanskelig å få i Norge.  Og man har lite verktøy å beskytte seg med selv om man har anmeldt eller ikke. 

Avhørt  har en liten serie om ei som ble plaget av sin ex. Og å be om hjelp endte opp i at han ble besykyttet. Ikke hun.  Han røk inn etterhvert. Når han hadde vært voldelig mot andre kvinner.

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn at kvinner i stor grad ikke blir tatt på alvor når de melder ifra. 

Er det for mye bruk av sånt som ikke er riktig i feks barnefordelings saker etc. Der dette ikke er sant?  Er det for lite bevis? Jeg vet ikke hva som skal til for å kunne beskytte seg mot voldelige exer. Eller hva som skal til for å stoppe dem. 

Hoved problemet her syntes jeg ligger i at man ikke tør å anmelde. Jeg skjønner de godt. Da evnt rettsaker drøyer veldig i tid. Og de skal granskes grundig. Og ting blir revet opp gang på gang. Slik at sårene aldri får grodd.  

Men her i tråden brukes det mer fokus på påstander om bla at kongehuset har finansiert dette. Og det er ikke det viktigste i saken her tenker jeg da. 

Hvilke tilbud finnes egentlig for folk som bedriver vold? Er det godt nok. Er tilbudet stort nok?

I danmark har de hatt et eget program  for sånt. Husker ikke om det var på nrk det gikk en serie om det. Men det så iallefall ut til å være et bra tilbud. Som gjorde en forskjell for de det gjalt.

Greia er jo at de ofte egentlig ikke ønsker å være sånn selv. Men at det er ting i topplokket som fører de på ville  veier.  Og ofte sliter med å se hvor skadelig det egentlig er. 

Enig i mye av det du skriver . Tenker også at lavere terskel for kontaktforbud , å lengre kontaktforbud , ville hjulpet den som utøver vold / trakkasering . Samt en regel på hvor mange ganger det kan brytes før hardere konsekvenser iverksettes . ( omvendt fotlenke , voldsalarm etc) . Hvis det er sånn at voldsutøver er ute av stand til å regulere sin adferd , må offeret kunne søke en hjelp som «hjelper « begge. Å begge , både offer og voldsutøver hadde blitt mer « beskyttet «med en strengere konsekvens for overtramp .

[Gjest Uføre Unni]

Malmfrid skrev (2 minutter siden):

Husk at de kvinnene har det akkurat like vondt som kvinnene som snakker om volden begått nå. Jeg vil faktisk si at de har det verre som er vokst opp med at det er skam å snakke om dette ... det skal ties ihjel. 

De skal ikke ha skyldfølelse i tillegg.

Hvorfor ikke? 

Det du nå sier at om min mann mishandler meg så må jeg ha forståelse for at min svigermor legger skylden på meg? Slik at jeg ikke gir henne skyldfølelse? 

Godt voksne kvinner har en plikt til å klatre opp på barikadene for sine døtre og barnebarn. Skal ikke kvinner beskytte eget avkom? 

 

[Ninaen]

powerpuffen skrev (1 time siden):

Altså, jeg henger ikke med i tråden her i det hele tatt, men dette var en tanke som datt ned i hodet mitt etter å ha åpnet VG i dag tidlig. 

Ingenting av det han har gjort er under noen omstendigheter greit! Det tror jeg vi alle er helt enig i.
Men, jeg tror det må ha vært tøft å gå fra å være en helt vanlig liten gutt på 5-6 år, til å plutselig skulle være kjent av hele Norge. Jeg tror det må ha vært vanskelig å vokse opp med kongelige småsøsken, som han visste hadde en viktigere rolle/plass i familien enn han.  

Ikke at dette rettferdiggjør noe som helst altså!! Men det er vel ikke akkurat hemmelig at folk med en litt tøffere barndom har  lettere for å havne på kjøret. For ikke å snakke om hans far og alt han har drevet med. 

Ja, det siste er rett. Men vi tar ikke kvelertak på folk for det(!) Søk opp noen av mine kommentarer ang dette bakover i tråden. Vold utover «vanlig utagering» (som dytting og «lange ut» i affekt) kommer ikke av psykiatri og rus, det kommer av dysfunksjonell atferd/personlighetstrekk i bunn, der man mangler sperrer og grenser andre har. Se på familiehistorien på begge sider her også.
 

Det kunne fint gått «like galt» med Marius om MM aldri gifta seg med HM. Det kunne faktisk gått mye verre. Han kunne endt på plata, i rennesteinen, for ikke å snakke om fengsel eller drapsmann for lenge siden, eller overdose på dårlig stoff. Det kunne også gått bra, det er mulig han hadde fått hjelp tidligere fordi mor ikke hadde kronisk dårlig samvittighet for å ha dratt ham inn i offentligheten, skolen hadde kanskje turt å være tøffere. Men det får vi aldri vite. Og som andre har sagt: han har også en far.

Poenget er: man driver ikke med partnervold, og særlig ikke på dette nivået som kvelertak er, pga psykisk sykdom og rus. Rusen kan bidra til at du mister kontroll på den dysfunksjonelle atferden du ellers kontrollerer, eller at du oppdager hva du faktisk er i stand til om du blir forbanna nok, opplever deg krenka nok (lav grense for sånne folk, «du så på en annen mann!») osv. Derfor kan man «unnskylde» første gangen man går over grensa påvirka av rus, men ikke videre.

Etter første gangen har man da tatt et valg, samme hvor mye trøbbel man har. Og da snakker jeg ikke om rus som i rusproblemer, men om volden. Om du oppdager at du mister sperrene når du ruser deg, da kan du aldri videre skylde på rusen neste gang du er voldelig mot noen, for da vet du hva du er i stand til i rusa tilstand. Å ikke greie å stoppe rusen pga f.eks psykisk sykdom, umedisinert kraftig ADHD osv er også «greit» om du ikke skjønner selv hva du medisinere bort, men da må du velge å ruse deg alene for å skjerme andre hvis du har oppdaget at du blir voldelig i rus. Det er også derfor selvpåført rus ikke gir redusert ansvar/formildende omstendigheter i straffesaker.

Selv om vi er psykisk syke, selv om man sliter med rus, så har man noe ansvar, og man har alltid noen valg. Og det handler om å skjerme seg selv, eller andre, hvis man ikke greier å få kontroll på egen atferd som følge av problemen sine. Uansett hvor lite skyld man har i at man blir syk eller utvikler et rusproblem. Eller at man ikke får hjelp selv om man trygler om det, eller får feil hjelp og feilbehandles osv. Så er det likevel noen grunnleggende ting vi må ta ansvar for og valg rundt så lenge vi er regnet som samtykkekompetente. 

beklager nytt langt innlegg. Men jeg og mange med meg kan ikke akseptere at dette blir en sak om psykisk sykdom og rus på den måten vi stadig nå ser tendensen til. Og som MBH prøver seg på. Kvelertak er et klart tegn på at noe grunnleggende mangler, for den sperra der den har de aller fleste av oss så solid innebygd, også når vi er redde eller føler oss trua.
 

Spark mot hodet (ref onkel) er i samme kategori, et hakk under. Dytting er alle i stand til, slag mot kropp de aller fleste, spark mot bein også. Når vi så høyner til slag mot hode/ansikt, dunke noens hode i noe, og spark mot overkropp/mageregion og hode da er vi over i en mindre gruppe mennesker. Fordi instinktene våre vet at dette er mye farligere handlinger. Kvelertak er øverst. For der er det mm og sekunder og flaks/uflaks på liv og død. Og det er ikke et sekunds affekt, du holder. Beklager grafisk. Men folk må forstå hvor ekstremt dette er. Også for at andre som opplever det samme skal få det lettere mtp å kunne si fra og at man ikke unnskylder voldsutøveren. Dette kan ikke skje «oss alle» bare vi sliter psykisk og ruser oss. Tvert imot!

Endret 17. august 2024 av Ninaen

[Gjest Uføre Unni]

Ninaen skrev (3 minutter siden):

Ja, det siste er rett. Men vi tar ikke kvelertak på folk for det(!) Søk opp noen av mine kommentarer ang dette bakover i tråden. Vold utover «vanlig utagering» (som dytting og «lange ut» i affekt) kommer ikke av psykiatri og rus, det kommer av dysfunksjonell atferd/personlighetstrekk i bunn, der man mangler sperrer og grenser andre har. Se på familiehistorien på begge sider her også. Det kunne fint gått «like galt» med Marius om MM aldri gifta seg med HM. Det kunne faktisk gått mye verre. Han kunne endt på plata, i rennesteinen, for ikke å snakke om fengsel eller drapsmann for lenge siden, eller overdose på dårlig stoff. Det kunne også gått bra, det er mulig han hadde fått hjelp tidligere fordi mor ikke hadde kronisk dårlig samvittighet for å ha dratt ham inn i offentligheten, skolen hadde kanskje turt å være tøffere. Men det får vi aldri vite. Og som andre har sagt: han har også en far. Poenget er: man driver ikke med partnervold, og særlig ikke på dette nivået som kvelertak er, pga psykisk sykdom og rus. Rusen kan bidra til at du mister kontroll på den dysfunksjonelle atferden du ellers kontrollerer, eller at du oppdager hva du faktisk er i stand til om du blir forbanna nok, opplever deg krenka nok (lav grense for sånne folk, «du så på en annen mann!») osv. Derfor kan man «unnskylde» første gangen man går over grensa påvirka av rus, men ikke videre. Etter første gangen har man da tatt et valg, samme hvor mye trøbbel man har. Og da snakker jeg ikke om rus som i rusproblemer, men om volden. Om du oppdager at du mister sperrene når du ruser deg, da kan du aldri videre skylde på rusen neste gang du er voldelig mot noen, for da vet du hva du er i stand til i rusa tilstand. Å ikke greie å stoppe rusen pga f.eks psykisk sykdom, umedisinert kraftig ADHD osv er også «greit» om du ikke skjønner selv hva du medisinere bort, men da må du velge å ruse deg alene for å skjerme andre hvis du har oppdaget at du blir voldelig i rus. Det er også derfor selvpåført rus ikke gir redusert ansvar/formildende omstendigheter i straffesaker.

Selv om vi er psykisk syke, selv om man sliter med rus, så har man noe ansvar, og man har alltid noen valg. Og det handler om å skjerme seg selv, eller andre, hvis man ikke greier å få kontroll på egen atferd som følge av problemen sine. Uansett hvor lite skyld man har i at man blir syk eller utvikler et rusproblem. Eller at man ikke får hjelp selv om man trygler om det, eller får feil hjelp og feilbehandles osv. Så er det likevel noen grunnleggende ting vi må ta ansvar for og valg rundt så lenge vi er regnet som samtykkekompetente. 
beklager nytt langt innlegg. Men jeg og mange med meg kan ikke akseptere at dette blir en sak om psykisk sykdom og rus på den måten vi stadig nå ser tendensen til. Og som MBH prøver seg på. Kvelertak er et klart tegn på at noe grunnleggende mangler, for den sperra der den har de aller fleste av oss så solid innebygd, også når vi er redde eller føler oss trua. Spark mot hodet (ref onkel) er i samme kategori, et hakk under. Dytting er alle i stand til, slag mot kropp de aller fleste, spark mot bein også. Når vi så høyner til slag mot hode/ansikt, dunke noens hode i noe, og spark mot overkropp/mageregion og hode da er vi over i en mindre gruppe mennesker. Fordi instinktene våre vet at dette er mye farligere handlinger. Kvelertak er øverst. For der er det mm og sekunder og flaks/uflaks på liv og død. Og det er ikke et sekunds affekt, du holder. Beklager grafisk. Men folk må forstå hvor ekstremt dette er. Også for at andre som opplever det samme skal få det lettere mtp å kunne si fra og at man ikke unnskylder voldsutøveren. Dette kan ikke skje «oss alle» bare vi sliter psykisk og ruser oss. Tvert imot!

Ikke for å være frekk. Men kan du redigere teksten din og legge inn avsnitt? Jeg vil gjerne lese den, men får ikke til når den er så tettskrevet. 

[Gjest Malmfrid]

Uføre Unni skrev (1 minutt siden):

Hvorfor ikke? 

Det du nå sier at om min mann mishandler meg så må jeg ha forståelse for at min svigermor legger skylden på meg? Slik at jeg ikke gir henne skyldfølelse? 

Godt voksne kvinner har en plikt til å klatre opp på barikadene for sine døtre og barnebarn. Skal ikke kvinner beskytte eget avkom? 

 

Idag vokser vi opp med åpenhet. Tidligere skulle vi ikke snakke om slikt - rusmisbruk, mishandling og psykisk helse ble tiet ihjel. 

Jeg er født på tidlig 60-tall og har opplevd mye av dette på kroppen selv. Vokste opp med en psykisk syk mor og skjønte ikke hva det var som skjedde. Det ble ikke snakket om - først etter at jeg ble voksen har jeg skjønt at mor led psykisk - og da var det for sent for hun var død. 

Din svigermor skal selvsagt ikke skylde på deg om din mann mishandler deg ... nå misforstår du med vilje. 

[NiceOrNothing]

Ninaen skrev (3 minutter siden):

Ja, det siste er rett. Men vi tar ikke kvelertak på folk for det(!) Søk opp noen av mine kommentarer ang dette bakover i tråden. Vold utover «vanlig utagering» (som dytting og «lange ut» i affekt) kommer ikke av psykiatri og rus, det kommer av dysfunksjonell atferd/personlighetstrekk i bunn, der man mangler sperrer og grenser andre har. Se på familiehistorien på begge sider her også. Det kunne fint gått «like galt» med Marius om MM aldri gifta seg med HM. Det kunne faktisk gått mye verre. Han kunne endt på plata, i rennesteinen, for ikke å snakke om fengsel eller drapsmann for lenge siden, eller overdose på dårlig stoff. Det kunne også gått bra, det er mulig han hadde fått hjelp tidligere fordi mor ikke hadde kronisk dårlig samvittighet for å ha dratt ham inn i offentligheten, skolen hadde kanskje turt å være tøffere. Men det får vi aldri vite. Og som andre har sagt: han har også en far. Poenget er: man driver ikke med partnervold, og særlig ikke på dette nivået som kvelertak er, pga psykisk sykdom og rus. Rusen kan bidra til at du mister kontroll på den dysfunksjonelle atferden du ellers kontrollerer, eller at du oppdager hva du faktisk er i stand til om du blir forbanna nok, opplever deg krenka nok (lav grense for sånne folk, «du så på en annen mann!») osv. Derfor kan man «unnskylde» første gangen man går over grensa påvirka av rus, men ikke videre. Etter første gangen har man da tatt et valg, samme hvor mye trøbbel man har. Og da snakker jeg ikke om rus som i rusproblemer, men om volden. Om du oppdager at du mister sperrene når du ruser deg, da kan du aldri videre skylde på rusen neste gang du er voldelig mot noen, for da vet du hva du er i stand til i rusa tilstand. Å ikke greie å stoppe rusen pga f.eks psykisk sykdom, umedisinert kraftig ADHD osv er også «greit» om du ikke skjønner selv hva du medisinere bort, men da må du velge å ruse deg alene for å skjerme andre hvis du har oppdaget at du blir voldelig i rus. Det er også derfor selvpåført rus ikke gir redusert ansvar/formildende omstendigheter i straffesaker.

Selv om vi er psykisk syke, selv om man sliter med rus, så har man noe ansvar, og man har alltid noen valg. Og det handler om å skjerme seg selv, eller andre, hvis man ikke greier å få kontroll på egen atferd som følge av problemen sine. Uansett hvor lite skyld man har i at man blir syk eller utvikler et rusproblem. Eller at man ikke får hjelp selv om man trygler om det, eller får feil hjelp og feilbehandles osv. Så er det likevel noen grunnleggende ting vi må ta ansvar for og valg rundt så lenge vi er regnet som samtykkekompetente. 
beklager nytt langt innlegg. Men jeg og mange med meg kan ikke akseptere at dette blir en sak om psykisk sykdom og rus på den måten vi stadig nå ser tendensen til. Og som MBH prøver seg på. Kvelertak er et klart tegn på at noe grunnleggende mangler, for den sperra der den har de aller fleste av oss så solid innebygd, også når vi er redde eller føler oss trua. Spark mot hodet (ref onkel) er i samme kategori, et hakk under. Dytting er alle i stand til, slag mot kropp de aller fleste, spark mot bein også. Når vi så høyner til slag mot hode/ansikt, dunke noens hode i noe, og spark mot overkropp/mageregion og hode da er vi over i en mindre gruppe mennesker. Fordi instinktene våre vet at dette er mye farligere handlinger. Kvelertak er øverst. For der er det mm og sekunder og flaks/uflaks på liv og død. Og det er ikke et sekunds affekt, du holder. Beklager grafisk. Men folk må forstå hvor ekstremt dette er. Også for at andre som opplever det samme skal få det lettere mtp å kunne si fra og at man ikke unnskylder voldsutøveren. Dette kan ikke skje «oss alle» bare vi sliter psykisk og ruser oss. Tvert imot!

Første bud for voldsutøver er å ta fullt ansvar for sin adferd og væremåte . Ikke skylde på oppvekst , rus, psykisk uhelse. Så fort noen tillater seg ( andre ) å skylde på noe(n) for sin adferd , har vi et enda større problem : ansvarsfraskrivelse . Kvelningsforsøk burde kategoriseres som drapsforsøk , å straffes deretter . 

[Gjest Uføre Unni]

Malmfrid skrev (Akkurat nå):

Idag vokser vi opp med åpenhet. Tidligere skulle vi ikke snakke om slikt - rusmisbruk, mishandling og psykisk helse ble tiet ihjel. 

Jeg er født på tidlig 60-tall og har opplevd mye av dette på kroppen selv. Vokste opp med en psykisk syk mor og skjønte ikke hva det var som skjedde. Det ble ikke snakket om - først etter at jeg ble voksen har jeg skjønt at mor led psykisk - og da var det for sent for hun var død. 

Din svigermor skal selvsagt ikke skylde på deg om din mann mishandler deg ... nå misforstår du med vilje. 

Jeg misforstår ikke med vilje. Jeg tror ikke vi forstår hverandre helt. Og det er greit det. Men siden vi ikke forstår hverandre lar jeg ditt innlegg så ukommentert - slik at jeg ikke starter på ei avsporing. 

 

Jeg håper det går greit med deg i dag🌹

[Ninaen]

Krokenguri skrev (1 time siden):

Jeg syntes jo denne tråden spinner av gårde i mange retninfer iht synsing.

Og tenker også at det er leit at man ikke kan diskutere saken i seg selv med de fakta som ligger offentlig.  

Når det blir så mye og grove spekulasjoner. Og så  mange skal være dommer på en gang.  Så tenker jeg at det blir værre også være offeret i slike saker.

Heldogvis har det i denne tråden ikke vært mye victimchaming. Men det har vært noe. 

Det ble sagt tidlig at man ønsket ro rundt saken. Så de kan få etterfoske ferdig. Og ofrene har bedt om ro. 

Men det blir jo alt annet enn det. 

Det er jo bra at dette kommer opp og frem i lyset. Men kanskje trykket burde ha kommet på et litt senere tidspunkt iht hensyn til alle involverte. 

Hva som er forsøkt tidligere vites jo ikke. Og innenfor husets 4 vegger vil jeg tro det har vært både gjort mye og forsøkt mye. Hva som egentlig feiler Marius vites ikke engang. 

Det som er trist er jo at de første ikke har turt å anmelde. Det hadde vel ikke blitt noen anmeldelse denne gangen heller. Om ikke en venn ringte og politiet valgte å anmelde. 

Det hadde kommet mye mer godt ut av duskusjoner om hvorfor ddt blir sånn, at man ikke tør å anmelde.  Hva kan man gjøre om noen oppfører seg slik Marius har gjort her? Og hvilke tiltak kan settes inn.

Det er slik i dag at det å anmelde noen for vold. Er en så stor belastning for den som er utsatt at det er bedre å gjøre det slutt å legge lokk på ting. Så sant de ikke blir plaget i ettertid.  Men bare det å få besøksforbud ol er vanskelig å få i Norge.  Og man har lite verktøy å beskytte seg med selv om man har anmeldt eller ikke. 

Avhørt  har en liten serie om ei som ble plaget av sin ex. Og å be om hjelp endte opp i at han ble besykyttet. Ikke hun.  Han røk inn etterhvert. Når han hadde vært voldelig mot andre kvinner.

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn at kvinner i stor grad ikke blir tatt på alvor når de melder ifra. 

Er det for mye bruk av sånt som ikke er riktig i feks barnefordelings saker etc. Der dette ikke er sant?  Er det for lite bevis? Jeg vet ikke hva som skal til for å kunne beskytte seg mot voldelige exer. Eller hva som skal til for å stoppe dem. 

Hoved problemet her syntes jeg ligger i at man ikke tør å anmelde. Jeg skjønner de godt. Da evnt rettsaker drøyer veldig i tid. Og de skal granskes grundig. Og ting blir revet opp gang på gang. Slik at sårene aldri får grodd.  

Men her i tråden brukes det mer fokus på påstander om bla at kongehuset har finansiert dette. Og det er ikke det viktigste i saken her tenker jeg da. 

Hvilke tilbud finnes egentlig for folk som bedriver vold? Er det godt nok. Er tilbudet stort nok?

I danmark har de hatt et eget program  for sånt. Husker ikke om det var på nrk det gikk en serie om det. Men det så iallefall ut til å være et bra tilbud. Som gjorde en forskjell for de det gjalt.

Greia er jo at de ofte egentlig ikke ønsker å være sånn selv. Men at det er ting i topplokket som fører de på ville  veier.  Og ofte sliter med å se hvor skadelig det egentlig er. 

Dette er et veldig godt innlegg. Ja, fokuset må nå over på det mer generelle i vold i nære relasjoner og partnervold også mer spesifikt. Også i lys av Ingebrigtsensaken (nei, GI er ikke dømt og har ikke innrømmet noe, men jeg tenker på kommentarfeltene som peker på guttene og hvor folk viser enorm kunnskapsløshet rundt offeratferd ved vold i nære relasjoner).
 

Vi må få opp kunnskapen i befolkningen om disse mekanismene, om hva psykisk vold er og hvor alvorlig det er og hva det gjør med et menneske (fortsatt er det mange som fnyser av begrepet, «er jo bare ord»), og dette med hvorfor man ikke sier fra, ikke går osv må folk lære mer om. Det gjelder partnervold som her, men det gjelder også for vold og omsorgssvikt mot barn, hvorfor det tar så mange år før mange tør å si noe, eller i det hele tatt forstår at det de er blitt utsatt for er vold og omsorgssvikt og ikke normalt eller innafor, og at man er blitt skadet.
 

Det er et «slagord» fra de siste åra som heter «du ser det ikke før du tror det» (det originale snudd på hodet), og det er faktisk sant. Man må tørre å tro at sånn djevelskap finner sted hver eneste dag før man blir i stand til å tro på ofre som prøver å fortelle, særlig når du kjenner voldsutøveren og hen aldri har vist deg sånne sider. Folk bør også få mye mer kunnskap om gaslighting og triangulering, to av de aller mest effektive manipulasjonsteknikkene, som også er svært egna til å skape omfattende mindfuck hos den som utsettes for det. Gaslighting er regnet som en form for psykisk tortur faktisk, pga måten det får deg til å tvile på alt, også på deg selv og hva som er virkeligheten og ikke. 

Endret 17. august 2024 av Ninaen

[Purple Basil]

Zenhouse skrev (50 minutter siden):

MBH var på padletur med Aksel Hennie i forkant av helgen da alt sprakk. Tenker nå mitt om litt av hvert her. Danby Choi har jo også vært en god venn med både M og Nora Haukland, dokumentert med turer sammen. For en gjeng disse halv/hel-kjendisene ser ut til å være. Tror det sitter noen nå litt stille i båten og helst ikke vil ramle uti sammen med Marius. Og bare tanken på hvor mange som garantert har visst om volden. Æsj. 

Mange har garantert visst, de som sier noe annet er naive. Når folk utenfor kretsen har visst om det, så vet også de som er i den kretsen hva som har foregått.

[NiceOrNothing]

Ninaen skrev (2 minutter siden):

Dette er et veldig godt innlegg. Ja, fokuset må nå over på det mer generelle i vold i nære relasjoner og partnervold også mer spesifikt. Også i lys av Ingebrigtsensaken (nei, GI er ikke dømt og har ikke innrømmet noe, men jeg tenker på kommentarfeltene som peker på guttene og hvor folk viser enorm kunnskapsløshet rundt offeratferd ved vold i nære relasjoner). Vi må få opp kunnskapen i befolkningen om disse mekanismene, om hva psykisk vold er og hvor alvorlig det er og hva det gjør med et menneske (fortsatt er det mange som fnyser av begrepet, «er jo bare ord»), og dette med hvorfor man ikke sier fra, ikke går osv må folk lære mer om. Det gjelder partnervold som her, men det gjelder også for vold og omsorgssvikt mot barn, hvorfor det tar så mange år før mange tør å si noe, eller i det hele tatt forstår at det de er blitt utsatt for er vold og omsorgssvikt og ikke normalt eller innafor, og at man er blitt skadet. Det er et «slagord» fra de siste åra som heter «du ser det ikke før du tror det» (det originale snudd på hodet), og det er faktisk sant. Man må tørre å tro at sånn djevelskap finner sted hver eneste dag før man blir i stand til å tro på ofre som prøver å fortelle, særlig når du kjenner voldsutøveren og hen aldri har vist deg sånne sider. Folk bør også få mye mer kunnskap om gaslighting og triangulering, to av de aller mest effektive manipulasjonsteknikkene, som også er svært egna til å skape omfattende mindfuck hos den som utsettes for det. Gaslighting er regnet som en form for psykisk tortur faktisk, pga måten det får deg til å tvile på alt, også på deg selv og hva som er virkeligheten og ikke. 

Enig !! Det burde faktisk vært pensum på ungdomsskolen , muligens før. Kunnskap er den eneste veien ut av dette uføret , både for utøver og mottaker . Og samfunnet for øvrig . 

[Ninaen]

Uføre Unni skrev (32 minutter siden):

Ukultur. Og den går langt tilbake. Antagelig fra da vi gikk over fra å være nomader til å bli landbrukere. For nå ble det viktig å opprettholde ekteskapet - som ikke er noe annet enn den minste, men viktigste økonomiske enheten vi har. Å bryte ut av denne betydde represalier. For både han og hun, men særlig hun. Kvinner som har full råderett over seg selv lager langt færre barn - eller færre arbeidere som vi egentlig kan kalle det i denne sammenhengen. 

Så helt opp til nylig ble partnervold kalt "husbråk". Dette var ikke noe verken naboer og politi skulle bry seg med. Det var en privatsak. 

Og om du går inn i kommentarfeltet hos VG o.l ser du hvem som sier slikt som: Hvorfor anmeldte de ikke før? Goldiggers! Hvor mye har det fått betalt for dette da? Og så videre. 

Det er de eldre kvinnene som driver med det der. De før kvinnefrigjøringa ga resultater. 

Jeg ser selv min egen svigermor deltar. Hun ble banka av sin alkoholiserte eksmann. Men hun sitter på fb og skriver under sakene om de kvinnene som ble utsatt for Marius sin vold: "I dag skal jeg ha kjøttkaker til middag". Det der er tydeligvis ei greie blant den generasjonen. Det og de latterfjesene. 

Så svigermor som selv blir slått er så opptatt av å fortrenge den urett som ble begått mot henne at hun ikke evner å se at hun er med å opprettholde en ukultur. 

Jeg tror desverre at denne ukulturen vil opprettholdes til siste kvinne fra før 1970 har forlatt denne jord. For det er Vigdis, Synnøve, Astrid, Gerd, Hanne og Marit født 1945 - 1968 som sørger for at kvinner enda ikke tørr melde i fra. 

 

Akkurat samme i Ingebrigtsen-saken. «En liten deng har aldri skada noen!» «åh, lite rapp med håndkle, så fælt, hahaha, unge i dag tåler ingen ting!» Jeg spyr. De er jo kollektivt skada hele generasjonen, som jo beviser at det ikke gikk bra med dem. De bare evner ikke se det. (Er selvsagt mange unntak altså, men for enkelthets skyld en liten generalisering). Jeg tror du har helt rett i det siste. Grensa går på 1960-1970 et sted. 

[Ninaen]

Mr.buksa skrev (22 minutter siden):

Dette du beskriver her er jeg enig i. Og dette kan trolig ikke kun beskrive damene til Marius, men også hvordan Marius har blitt oppdratt. At ingen har satt grenser for han (fordi MM selv er vokst opp i en sterk dysfunksjonell familie ) og at han har sluppet billigere unna med langt mindre krav enn øvrige familiemedlemmer.

I tilegg har han ikke hatt sin egen far rundt seg. Og  hvis man sliter ubevisst med identitets problemer, så oppsøker man det som er litt " badass" i håp om å finne en bedre rollemodell. Noe som gjør at han tror han kan føle seg som mer mann. Og han oppsøker hele tiden noe som gjør at han som mann kan få litt respekt der ute i verden. 

Desverre så tror han at det å være mann er å være voldelig. Og at respekt er å gjøre seg selv til en slags kjendis. Og at han kan få en tilhørighet og identitet med å menge seg med  "gangstere" .

Men det her handler trolig mest om at MM ikke har vært i stand til å sette grenser.  Mye på grunn av sin egen oppvekst. Til nød kan hun være i stand til å ta en koseprat rundt ting. 

Når det gjelder Haakon og Martha, så blir det bittelitt av det samme. Alle kan se at de hopper inn med hud og hår og får partnere fra sterkt dysfunksjonelle familier. Også blir det gjort nada i å veilede dem 100 prosent vekk fra det. 

Kong Olav var visstnok en veldig streng mann. Også mot sine ansatte. Men han hadde i hvertfall ting på stell i Kongehuset. 

Hadde Kongehuset fortsatt den stilen der, så ville alle ha fått de grensene de behøver.  Og Marius kunne ha hatt en sunn rollemodell. Selv om jeg tror at det heller er tvilsomt at MM og Marius hadde vært velkomne der i det hele tatt. 

Hjelper ikke så mye at media syr puter under kongefamilien heller. Ved å si at nå sliter kongefamilien på samme måte som "vanlige " familier. 

🎯🎯🎯 God og saklig analyse. Arvesynden er faktisk noe reelt, helt til noen greier å bryte den effektivt (ikke lett)

[NiceOrNothing]

Ninaen skrev (2 minutter siden):

Akkurat samme i Ingebrigtsen-saken. «En liten deng har aldri skada noen!» «åh, lite rapp med håndkle, så fælt, hahaha, unge i dag tåler ingen ting!» Jeg spyr. De er jo kollektivt skada hele generasjonen, som jo beviser at det ikke gikk bra med dem. De bare evner ikke se det. (Er selvsagt mange unntak altså, men for enkelthets skyld en liten generalisering). Jeg tror du har helt rett i det siste. Grensa går på 1960-1970 et sted. 

Du har så rett! Folk som bagatelliserer vold / overgrep er minst like skada som voldsutøver , om ikke mer. 

[Ninaen]

Uføre Unni skrev (13 minutter siden):

Ikke for å være frekk. Men kan du redigere teksten din og legge inn avsnitt? Jeg vil gjerne lese den, men får ikke til når den er så tettskrevet. 

Ikke frekt, tvett imot, takk for tilbakemelding! Mister oversikt når engasjementet tar over😅Skal prøve å huske på det videre også, går over det siste innlegget i samme slengen!

[Carrot]

powerpuffen skrev (1 time siden):

Altså, jeg henger ikke med i tråden her i det hele tatt, men dette var en tanke som datt ned i hodet mitt etter å ha åpnet VG i dag tidlig. 

Ingenting av det han har gjort er under noen omstendigheter greit! Det tror jeg vi alle er helt enig i.
Men, jeg tror det må ha vært tøft å gå fra å være en helt vanlig liten gutt på 5-6 år, til å plutselig skulle være kjent av hele Norge. Jeg tror det må ha vært vanskelig å vokse opp med kongelige småsøsken, som han visste hadde en viktigere rolle/plass i familien enn han.  

Ikke at dette rettferdiggjør noe som helst altså!! Men det er vel ikke akkurat hemmelig at folk med en litt tøffere barndom har  lettere for å havne på kjøret. For ikke å snakke om hans far og alt han har drevet med. 

Joda, det var sikkert tøft å plutselig får livet snudd, men han har hatt bra mange år å bli vant til det på og vært i en særstilling mtp å få hjelp til å tilpasse seg osv og ta gode valg - som han jo som voksen bevisst ikke har gjort, så å bruke arguemnter fra han var 5 år for å på en måte forklare dagens handlinger blir helt feil både som forsvar og forklaring. Faktum er og blir at ens handlinger er alltid basert på ens valg der og da og han valgte ruse seg, han valgte være voldelig, han valgte ty til trusler, han valgte dette livet og denne veien selv om han kunne valgt å få hjelp mye tidligere om han ønsket det. 
Man skal ikke glemme at denne "stakkars gutten" nå er en voksen mann, det må oppleves nedverdigende at den støtte han nå får er begrunnet i den "stakkars" holdningen som gjør han og hele hans verdi "mindre" fordi det er "synd på han" - det kan umulig føles godt for en som ham..

 

missLynch skrev (20 minutter siden):

Treffende og godt innlegg av Sigrid Hvidsten i Dagbladet nå https://www.dagbladet.no/meninger/dette-er-sa-nedrig-sa-feigt/81809803

«Dette er ikke privatliv, dette er vold. 
Marius Borg Høiby har blitt beskyttet. Nå blir det mer og mer tydelig at det var feil»

Noen ganger innser man at den hjelpen man gav eller trodde man gav egentlig bare bidro til at problemet vokste sa en familie jeg kjenner etter at deres barn falt dypere og dypere inn i rus og psykisk helse. De trodde de ivaretok mens det de faktisk gjorde var å unnskylde og tilrettelegge. Det er innmari vrient som pårørende å vite hva som er riktig å gjøre fordi alt man gjør som regel gjøres av kjærlighet mer enn noe. 

[VitaSana]

NiceOrNothing skrev (5 minutter siden):

Du har så rett! Folk som bagatelliserer vold / overgrep er minst like skada som voldsutøver , om ikke mer. 

Ikke bare er de skada, men de er også skadelige. Fordommene deres er med på å gjøre det vanskelig å si fra om og bryte ut fra usunne forhold.

[Gjest Uføre Unni]

Ninaen skrev (6 minutter siden):

Ikke frekt, tvett imot, takk for tilbakemelding! Mister oversikt når engasjementet tar over😅Skal prøve å huske på det videre også, går over det siste innlegget i samme slengen!

Takk! Nå har jeg lest innlegga dine - de var gode. 

[pøbelsara]

Uføre Unni skrev (25 minutter siden):

Hvorfor ikke? 

Det du nå sier at om min mann mishandler meg så må jeg ha forståelse for at min svigermor legger skylden på meg? Slik at jeg ikke gir henne skyldfølelse? 

Godt voksne kvinner har en plikt til å klatre opp på barikadene for sine døtre og barnebarn. Skal ikke kvinner beskytte eget avkom? 

 

Nå er du ganske fordomsfull og kunnskapsløs mår du drar hele denne generasjonen kvinner over en kam. Hvem startet i sin tid krisesentrene og satt fokus på vold i nære relasjoner? At noen i en gitt alder, er idioter, betyr ikke at alle i samme generasjon er det. Veldig mange av oss som er født på 60-tallet, har vært på disse barrikadene hele tiden.