Er det andre her som har mistet troen på kjærlighet?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er noen som sitter med samme tanker som meg. Nå er meningene/tankene/holdningene mine sterkt formet av debatter og internettkultur, dette er ikke akkurat et tema man diskuterer så mye med andre, spesielt ikke det motsatte kjønn. Selv er jeg kvinne og jeg må innrømme at jeg har ikke troen lenger. Har vært singel i en del år, rett før jeg hadde tenkt å begynne å date blomstret denne debatten om markedsverdi opp. Etter å ha sett responsen fra menn i sosiale medier, media generelt og ellers på nettet så konkluderte jeg med at ingen vil ha meg. Dette er ikke noe nytt for meg, jeg har aldri vært en særlig pen dame og det er ikke utseende mitt som har ført til at jeg har hatt kjæreste tidligere (det var vel alderen, at jeg var ung). 

For meg har det faktisk blitt en selvakseptsgreie. For et par år siden kunne jeg gråte og være oppriktig lei meg over dette, tenkte på det hver dag, gråt og gråt. Nesten som en slags sorg. Vondt i magen. Nå har jeg det egentlig ganske greit, jeg sørger mer over håpet og drømmene som er borte, om det gir mening? Jeg kunne dagdrømme mye om det å ha kjæreste, nå har jeg på en måte ingen slike drømmer lenger. Tenker ikke noe særlig på det, eneste gangene jeg tenker på det er om jeg for eksempel hører temaet blir diskutert (noe jeg nylig gjorde), så da begynte jeg å tenke. 

Det er for meg veldig klokkeklart at menn ikke er ment til å være monogame. Dette kan man diskutere i det uendelige, men det er min tydelige og klare oppfattelse av det og jeg tror like sterkt på det som enkelte trur på en gud i himmelen eller at stjernene styrer skjebnen din. Hva kvinner angår er ikke noe jeg bryr meg med siden jeg selv er kvinne og heterofil, personlig har jeg vært og ønsket å være monogam, skulle følelsene forsvinne så er brudd løsningen og ikke utroskap. Her er menn og kvinner veldig forskjellige tror jeg. 

En annen brannfakkel.. Jeg tror ikke menn elsker på samme måte som oss kvinner.. Jeg tror mye av deres tiltrekning er basert på lyst og begjær, og når det roer seg så får de en ansvarsfølelse/pliktfølelse(?) for å være med kvinnen, om det gir mening. Jeg har vært i et forhold og jeg trodde han elsket meg men så var han utro. Det var rart for han sa ofte at han elsket meg og oppførte seg slik også, men de lærer vel ganske tidlig hvordan de skal oppføre seg for å få sex? 

Skulle jo ikke ønske det var sånn, men det er sånn. Jeg har det veldig fint som enslig og jeg husker hvordan det var å ha samboer.. Må rydde alt, vaske alt, passe på alt, skulle vi spise ordentlig middag var det jeg som måtte lage den, jeg måtte vike for alt og gjøre alt for at han skulle være glad mens han gjorde ingenting for meg. Når jeg tenker meg om fikk jeg ingenting ut av forholdet. En mann som elsket meg? Vel... En mann som var der for meg? Han hørte aldri på meg, gråt jeg så ville han ha sex 5 minutter etterpå fordi han ble kåt av at jeg gråt osv. Trøst? Ja, med pikken sin, noe jeg ikke ville ha når jeg var lei meg. 

Nei jeg har mista det helt. Håpet er helt borte. Jeg forstår ikke at folk dater eller er i forhold, jeg forstår ikke at andre ikke ser det. 

Anonymkode: ac04e...8a8

[Hoia]

Føler du deg bedre om noen sitter med samme tanker som deg? Kanskje det er der kjernen av problemet er.

Faller du kun for utseendet til menn når du inngår relasjoner? Eller blir du interessert fordi de har noe du liker som du ikke kan sette fingeren på? Har du hatt folk rundt deg som du i første gang tenkte ikke var så objektivt pene? Men så blir de pene i dine øyne siden fordi det er noe du ikke kan sette fingeren på?

Og motsatt: har du vært sammen med perfekte mennesker, som er så opptatt utseendet at personligheten har fått defekter? At du får dem opp i halsen?

Endret 6. august 2024 av Hoia

[AnonymBruker]

Hoia skrev (28 minutter siden):

Føler du deg bedre om noen sitter med samme tanker som deg? Kanskje det er der kjernen av problemet er.

Faller du kun for utseendet til menn når du inngår relasjoner? Eller blir du interessert fordi de har noe du liker som du ikke kan sette fingeren på? Har du hatt folk rundt deg som du i første gang tenkte ikke var så objektivt pene? Men så blir de pene i dine øyne siden fordi det er noe du ikke kan sette fingeren på?

Og motsatt: har du vært sammen med perfekte mennesker, som er så opptatt utseendet at personligheten har fått defekter? At du får dem opp i halsen?

Hadde vært interessant å vite om der er andre som tenker slik også. Jeg føler meg greit uansett. 

Jeg er ikke mann, så nei, jeg faller ikke for utseendet. Kvinner og menn er VELDIG ulike her. At kvinner kan begynne å like utseende til en mann de liker personligheten på er ikke noe nytt. Det er ikke sånn med menn. Der er utseendet det første og eneste.

Biologisk sett så går menn UTELUKKENDE etter alder og utseende. Det har ingenting med personligheten deres å gjøre. Menn tiltrekkes mot unge kvinner av biologiske grunner - og det eneste de bryr seg om, er nettopp utseende og alder. Det gir ikke mening at de skal bry seg om personlighet. 

Anonymkode: ac04e...8a8

[AnonymBruker]

Jeg tenker (dessverre) likt som deg.. Har fått et ganske negativt syn på menn i det siste - spesielt etter jeg har satt meg mer inn i de patriarkalske strukturene. Menn på generelt og overordna basis har jo skapt det samfunnet vi har i dag, og jeg vil si det er ganske føkka. Skal ikke gå så mye mer inn på dette, men jeg mener menn må ta i et tak for å kunne henge med i tiden og med oss kvinner- vi har jobbet for der er vi i dag, menn sitter pr nå bare og sutrer over tingenes tilstand(og klager på at det er kvinnenes feil). (NB: dette er generalisert formulert)

Til det med menn og forhold osv: jeg kjenner også på dette. Jeg føler at menn ofte ikke vil være i et forhold fordi det er med nettopp DEG som person - men fordi han får ligge på fast basis. Det sies jo også at det ikke gagner kvinner særlig å være i forhold, men for menn har det svært positiv effekt på livene deres. De får en som tar seg av store deler av husholdningen og barna, og de får sex og nærhet (nesten når de vil).

Igjen, jeg er nok litt for negativ som ikke er så sunt..Jeg ser jo at venninnene mine har ålreite, snille og gode partnere - men jeg observerer også at flere av de gjør mesteparten av husarbeidet selv(selv om de mener mannen er "flink å hjelpe til")..

Anonymkode: 981e7...14b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker (dessverre) likt som deg.. Har fått et ganske negativt syn på menn i det siste - spesielt etter jeg har satt meg mer inn i de patriarkalske strukturene. Menn på generelt og overordna basis har jo skapt det samfunnet vi har i dag, og jeg vil si det er ganske føkka. Skal ikke gå så mye mer inn på dette, men jeg mener menn må ta i et tak for å kunne henge med i tiden og med oss kvinner- vi har jobbet for der er vi i dag, menn sitter pr nå bare og sutrer over tingenes tilstand(og klager på at det er kvinnenes feil). (NB: dette er generalisert formulert)

Til det med menn og forhold osv: jeg kjenner også på dette. Jeg føler at menn ofte ikke vil være i et forhold fordi det er med nettopp DEG som person - men fordi han får ligge på fast basis. Det sies jo også at det ikke gagner kvinner særlig å være i forhold, men for menn har det svært positiv effekt på livene deres. De får en som tar seg av store deler av husholdningen og barna, og de får sex og nærhet (nesten når de vil).

Igjen, jeg er nok litt for negativ som ikke er så sunt..Jeg ser jo at venninnene mine har ålreite, snille og gode partnere - men jeg observerer også at flere av de gjør mesteparten av husarbeidet selv(selv om de mener mannen er "flink å hjelpe til")..

Anonymkode: 981e7...14b

Er helt enig med deg. Jeg tror på det at det ikke ganger kvinner å være i forhold. Om jeg går inn i et forhold, da får mannen:
- sex
- mat på bordet
- ren bolig
- rene klær

Hva får jeg?
- sex (de få gangene jeg vil ha det, jeg liker best å bruke sexleketøy alene) 
- ?????? 

Så skal man se på det som en gi og ta relasjon så er der ingenting for meg, men alt for han. Hadde vært fint om han kunne fikse ting og være litt handy, men de fleste menn er ikke det i dag og om de er det så må du mase i 2 år før de faktisk fikser noe. Så nei.. Der er ingenting å hente. 

Anonymkode: ac04e...8a8

[AnonymBruker]

Jeg kunne faktisk skrevet hovedinnlegget, så godt forstår jeg deg. Det eneste er at jeg tror jeg står midt i den sorgprosessen nå, med å akseptere at jeg må vinke farvel til alle håp og drømmer om å oppleve gjensidig kjærlighet. Jeg merker at jeg er mye lei meg om dagen, men bare når jeg er hjemme alene, for det er selvsagt ikke noe jeg vil plage andre med.

Debatten om markedsverdi kom rett før jeg skulle fylle 40, husker ikke om jeg var 38 eller 39. Til å begynne med tok jeg det ikke så alvorlig, eller jeg tok det i hvert fall ikke inn over meg, fordi jeg tenkte at det er klart det finnes ordentlige og hyggelige menn der ute som har andre verdier enn bare utseende og alder. Og helt ærlig så gledet jeg meg egentlig til å fylle 40. Jeg har aldri vært hun som menn vil ha, for jeg har aldri vært pen nok, og jeg tenkte at når jeg blir så voksen som 40, så må jo menn også ha blitt så voksne at det er andre ting enn utseende som er viktig. Debatten som fulgte av markedsverdiutspillet la alt i grus for meg. For det var vel knapt en anstendig mann å se noe sted. De tydeligste motstemmene var kvinner, som menn bare lo av, som om det de sa bare var tull.

Jeg kjenner at alt det der har ødelagt noe i meg. Jeg har blitt skeptisk og mistroisk, jeg kan møte menn som virker hyggelige i ulike sammenhenger, og så begynner jeg å lure på om han egentlig er like ille som de som raver rundt i alle kommentarfelt. Jeg vet ikke om jeg noen gang fullt ut vil være i stand til å stole på en mann igjen, på at han faktisk mener det han sier og ikke egentlig tenker jeg er stygg og gammel og at han helst skulle pratet med en pene og unge som står rett der borte. 

Og så lurer en del av meg på hva menn får ut av å trykke kvinner ned på den måten de gjør, for det er jo ikke som at denne debatten har dødd enda. Rett som det er så dukker det opp et eller annet utspill om at kvinner over en gitt alder ikke har noe markedsverdi, eller at kvinners eneste valuta på markedet er utseendet, og det spiller null rolle hvordan vi er som mennesker, for er vi ikke pene kan vi bare glemme å kompensere. Selv om noen et sted våger å vise seg sårbar eller åpne seg om at dette er trist, så dukker alltid noen opp for å hamre det inn. Finner disse mennene bare en pervers glede i å såre andre, på samme måte som mobbere, eller tror de at det skal gi dem en eller annen form for fordel om de holder på som? Er det eventuelt en måte å kompensere på for dem som føler seg underlegne? Jeg forstår det virkelig ikke. Og jeg ser ikke at kvinner har et lignende behov for å trykke menn ned heller, så det virker jo som det er noe som er unikt for menn, eventuelt en viss type menn. 

Anonymkode: 28a9f...564

[AnonymBruker]

Kjæresten min sin første kjærlighet(var sammen i 10 år) gjorde eksen hans sjalu fordi hun ikke var billedskjønn🤷🏻‍♀️🤭 
 

Han faller for personlighet. Var en dame i 20 årene som var typisk smellvakker modell type dame og han klarte ikke å bli tiltrukket av henne fordi hun var for mager og overfladisk.

Han er opptatt av det indre og personlighet, verdier og livssyn. 
 

Han er ærlig, åpen, tør å være sårbar, empatisk, varm, kjærlig og holder ikke noe igjen❤️

Jeg har hatt flere forhold og vært gift. Men jeg ante ikke hva ekte kjærlighet var. Ingen har kommet under huden min som han.

 

Anonymkode: 8ac04...5d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg kunne faktisk skrevet hovedinnlegget, så godt forstår jeg deg. Det eneste er at jeg tror jeg står midt i den sorgprosessen nå, med å akseptere at jeg må vinke farvel til alle håp og drømmer om å oppleve gjensidig kjærlighet. Jeg merker at jeg er mye lei meg om dagen, men bare når jeg er hjemme alene, for det er selvsagt ikke noe jeg vil plage andre med.

Debatten om markedsverdi kom rett før jeg skulle fylle 40, husker ikke om jeg var 38 eller 39. Til å begynne med tok jeg det ikke så alvorlig, eller jeg tok det i hvert fall ikke inn over meg, fordi jeg tenkte at det er klart det finnes ordentlige og hyggelige menn der ute som har andre verdier enn bare utseende og alder. Og helt ærlig så gledet jeg meg egentlig til å fylle 40. Jeg har aldri vært hun som menn vil ha, for jeg har aldri vært pen nok, og jeg tenkte at når jeg blir så voksen som 40, så må jo menn også ha blitt så voksne at det er andre ting enn utseende som er viktig. Debatten som fulgte av markedsverdiutspillet la alt i grus for meg. For det var vel knapt en anstendig mann å se noe sted. De tydeligste motstemmene var kvinner, som menn bare lo av, som om det de sa bare var tull.

Jeg kjenner at alt det der har ødelagt noe i meg. Jeg har blitt skeptisk og mistroisk, jeg kan møte menn som virker hyggelige i ulike sammenhenger, og så begynner jeg å lure på om han egentlig er like ille som de som raver rundt i alle kommentarfelt. Jeg vet ikke om jeg noen gang fullt ut vil være i stand til å stole på en mann igjen, på at han faktisk mener det han sier og ikke egentlig tenker jeg er stygg og gammel og at han helst skulle pratet med en pene og unge som står rett der borte. 

Og så lurer en del av meg på hva menn får ut av å trykke kvinner ned på den måten de gjør, for det er jo ikke som at denne debatten har dødd enda. Rett som det er så dukker det opp et eller annet utspill om at kvinner over en gitt alder ikke har noe markedsverdi, eller at kvinners eneste valuta på markedet er utseendet, og det spiller null rolle hvordan vi er som mennesker, for er vi ikke pene kan vi bare glemme å kompensere. Selv om noen et sted våger å vise seg sårbar eller åpne seg om at dette er trist, så dukker alltid noen opp for å hamre det inn. Finner disse mennene bare en pervers glede i å såre andre, på samme måte som mobbere, eller tror de at det skal gi dem en eller annen form for fordel om de holder på som? Er det eventuelt en måte å kompensere på for dem som føler seg underlegne? Jeg forstår det virkelig ikke. Og jeg ser ikke at kvinner har et lignende behov for å trykke menn ned heller, så det virker jo som det er noe som er unikt for menn, eventuelt en viss type menn. 

Anonymkode: 28a9f...564

Jeg fyller selv snart 30. Jeg visste ikke at jeg ble sett på som gammel av den grunn. Medisinsk er vi begge unge. Men i menn sine øyne er man ikke ung lenger når man bikker midten av 20-årene? 

Jeg føler veldig med deg og jeg tror verken jeg eller du er alene om det her. Skal også sies at jeg kom over en del greier på tik tok her forleden, og det var unge kvinner (slutten av tenårene og tidlig 20-årene) som ikke ville røre menn etter å ha blitt kjent med hva mannlige datingprofiler sier om alder og tiltrekning for menn (minner litt om det med markedsverdi). Så det er ikke bare "vi gamle" som ser dette, de unge ser det også og de liker det ikke. De skjønner jo at de ikke er 20 år resten av livet og at de har en utløpsdato i menn sine øyne, så hvorfor kaste bort livet sitt og verdigheten sin på menn i sin beste alder da? Noen har en mer "gi faen" attitude hvor de bare ligger rundt og koser seg. Disse kvinnene blir også grovt kritisert av menn. 

Jeg leste også noe om at kvinner vil ikke ha menn når de blir eldre fordi de nettopp lærer seg hvordan menn er. Hadde vi lært alt vi visste i dag, på ungdomsskolen, hadde fruktbarheten sunket enda mer. Kan det faktisk være en årsak til at den synker, men at kvinner plutselig innser litt sent at de trenger en mann for å få barn og bare kjører på med den første og beste? Barn er viktig for mange kvinner. Menn mye mindre. 

Godt å høre at jeg ikke er alene iallfall og vil bare si at jeg tipper du er fin nok akkurat som du er, jeg håper du ikke lar dette gå utover selvtilliten eller selvbildet. Jeg jobber i et kvinnedominert yrke og så og si alle kollegaene mine er over 40, flotte damer alle sammen som jeg er veldig glad i. ❤️❤️ Og det syntes jeg når jeg var 20 år også, favorittkollegaen min var en dame på 60..  

Så lenge vi bryr oss om hva menn synes blir vi aldri lykkelige og jeg skal innrømme at selvtilliten min faktisk har blitt litt bedre, for siden jeg har gitt opp så bryr jeg meg ikke. Jeg måler verdien min i hvordan venner, kollegaer og familie ser meg. Og jeg er visst bra nok likevel. Det er du også ❤️ 

 

Anonymkode: ac04e...8a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg kunne faktisk skrevet hovedinnlegget, så godt forstår jeg deg. Det eneste er at jeg tror jeg står midt i den sorgprosessen nå, med å akseptere at jeg må vinke farvel til alle håp og drømmer om å oppleve gjensidig kjærlighet. Jeg merker at jeg er mye lei meg om dagen, men bare når jeg er hjemme alene, for det er selvsagt ikke noe jeg vil plage andre med.

Debatten om markedsverdi kom rett før jeg skulle fylle 40, husker ikke om jeg var 38 eller 39. Til å begynne med tok jeg det ikke så alvorlig, eller jeg tok det i hvert fall ikke inn over meg, fordi jeg tenkte at det er klart det finnes ordentlige og hyggelige menn der ute som har andre verdier enn bare utseende og alder. Og helt ærlig så gledet jeg meg egentlig til å fylle 40. Jeg har aldri vært hun som menn vil ha, for jeg har aldri vært pen nok, og jeg tenkte at når jeg blir så voksen som 40, så må jo menn også ha blitt så voksne at det er andre ting enn utseende som er viktig. Debatten som fulgte av markedsverdiutspillet la alt i grus for meg. For det var vel knapt en anstendig mann å se noe sted. De tydeligste motstemmene var kvinner, som menn bare lo av, som om det de sa bare var tull.

Jeg kjenner at alt det der har ødelagt noe i meg. Jeg har blitt skeptisk og mistroisk, jeg kan møte menn som virker hyggelige i ulike sammenhenger, og så begynner jeg å lure på om han egentlig er like ille som de som raver rundt i alle kommentarfelt. Jeg vet ikke om jeg noen gang fullt ut vil være i stand til å stole på en mann igjen, på at han faktisk mener det han sier og ikke egentlig tenker jeg er stygg og gammel og at han helst skulle pratet med en pene og unge som står rett der borte. 

Og så lurer en del av meg på hva menn får ut av å trykke kvinner ned på den måten de gjør, for det er jo ikke som at denne debatten har dødd enda. Rett som det er så dukker det opp et eller annet utspill om at kvinner over en gitt alder ikke har noe markedsverdi, eller at kvinners eneste valuta på markedet er utseendet, og det spiller null rolle hvordan vi er som mennesker, for er vi ikke pene kan vi bare glemme å kompensere. Selv om noen et sted våger å vise seg sårbar eller åpne seg om at dette er trist, så dukker alltid noen opp for å hamre det inn. Finner disse mennene bare en pervers glede i å såre andre, på samme måte som mobbere, eller tror de at det skal gi dem en eller annen form for fordel om de holder på som? Er det eventuelt en måte å kompensere på for dem som føler seg underlegne? Jeg forstår det virkelig ikke. Og jeg ser ikke at kvinner har et lignende behov for å trykke menn ned heller, så det virker jo som det er noe som er unikt for menn, eventuelt en viss type menn. 

Anonymkode: 28a9f...564

PS. Angående det siste der. Menn er veldig glad i å trykke kvinner ned. De mennene som er ekstra på hugget her er også de mennene som ikke har sjans på damer. Det er ikke de mennene som er gift med en kvinne over 30. De er sjeldent fruktfat og du ville nok sannsynligvis ikke vært sammen med de i det hele tatt.. Og husk at disse mennene er verken kjærlige eller snille, sannsynligvis. Jeg tenker litt sånn. For eksempel de anonyme mennene her inne.. De virker både ekle og råtne, er sikkert avhengige av porno eller substanser for å få hverdagen til å gå rundt, har lån til taket og de ser sikkert ikke bra ut heller (da hadde de vært ute og fått seg noe i stedet for å skrive dritt på et forum). 

Anonymkode: ac04e...8a8

[AnonymBruker]

Jeg er K51, og tenker det samme. Jeg har gitt opp kjærligheten. Har fått nok av egoisme, utroskap og forvokste mannebabyer. Jeg orker ikke være med på det toget der lenger.

Anonymkode: afed2...67e

[AnonymBruker]

Kjærlighva? 🤷‍♂️ 💔

Anonymkode: 55fa7...2aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Er helt enig med deg. Jeg tror på det at det ikke ganger kvinner å være i forhold. Om jeg går inn i et forhold, da får mannen:
- sex
- mat på bordet
- ren bolig
- rene klær

Hva får jeg?
- sex (de få gangene jeg vil ha det, jeg liker best å bruke sexleketøy alene) 
- ?????? 

Så skal man se på det som en gi og ta relasjon så er der ingenting for meg, men alt for han. Hadde vært fint om han kunne fikse ting og være litt handy, men de fleste menn er ikke det i dag og om de er det så må du mase i 2 år før de faktisk fikser noe. Så nei.. Der er ingenting å hente. 

Anonymkode: ac04e...8a8

Hvorfor vasker du og lager mat til mennene dine da? Mannen min vasker sine egne klær og lager mat like ofte som jeg. Sex har vi bare når begge har lyst

Anonymkode: cc195...91e

[Hoia]

Jeg tenker at menn blir mer og mer spennende jo eldre de blir, jeg. Ikke eldre menn enn meg, ikke ment sånn, men det skjer virkelig noe med menn når de har vært i 30-årene. En skal likevel ikke bare hoppe på noen fordi en er redd for å være solo.

Og så er det de som aldri forandrer seg, men de fokuserer en ikke på. Det er fint å være eldre, og ikke stresse med dating. Det er ikke verdt å bruke tiden på rare greier.

Endret 6. august 2024 av Hoia

[AnonymBruker]

Kvinne på 43 her. Komme ikke til å finne meg en mann igjen. Har det så bra alene, og min erfaring er at menn til syvende og sist ikke er til å stole på. De aller fleste er egoistiske, når alt kommer til alt tenker de først og fremst på seg selv. Ikke bitter altså, bare min erfaring😄 har slått med til to med å være alene og det er greit. Har flere mannevenner og det kommer så tydelig frem hvordan menn er og tenker, så aldri mer. 

Anonymkode: 1d6b3...a67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg fyller selv snart 30. Jeg visste ikke at jeg ble sett på som gammel av den grunn. Medisinsk er vi begge unge. Men i menn sine øyne er man ikke ung lenger når man bikker midten av 20-årene? 

Jeg føler veldig med deg og jeg tror verken jeg eller du er alene om det her. Skal også sies at jeg kom over en del greier på tik tok her forleden, og det var unge kvinner (slutten av tenårene og tidlig 20-årene) som ikke ville røre menn etter å ha blitt kjent med hva mannlige datingprofiler sier om alder og tiltrekning for menn (minner litt om det med markedsverdi). Så det er ikke bare "vi gamle" som ser dette, de unge ser det også og de liker det ikke. De skjønner jo at de ikke er 20 år resten av livet og at de har en utløpsdato i menn sine øyne, så hvorfor kaste bort livet sitt og verdigheten sin på menn i sin beste alder da? Noen har en mer "gi faen" attitude hvor de bare ligger rundt og koser seg. Disse kvinnene blir også grovt kritisert av menn. 

Jeg leste også noe om at kvinner vil ikke ha menn når de blir eldre fordi de nettopp lærer seg hvordan menn er. Hadde vi lært alt vi visste i dag, på ungdomsskolen, hadde fruktbarheten sunket enda mer. Kan det faktisk være en årsak til at den synker, men at kvinner plutselig innser litt sent at de trenger en mann for å få barn og bare kjører på med den første og beste? Barn er viktig for mange kvinner. Menn mye mindre. 

Godt å høre at jeg ikke er alene iallfall og vil bare si at jeg tipper du er fin nok akkurat som du er, jeg håper du ikke lar dette gå utover selvtilliten eller selvbildet. Jeg jobber i et kvinnedominert yrke og så og si alle kollegaene mine er over 40, flotte damer alle sammen som jeg er veldig glad i. ❤️❤️ Og det syntes jeg når jeg var 20 år også, favorittkollegaen min var en dame på 60..  

Så lenge vi bryr oss om hva menn synes blir vi aldri lykkelige og jeg skal innrømme at selvtilliten min faktisk har blitt litt bedre, for siden jeg har gitt opp så bryr jeg meg ikke. Jeg måler verdien min i hvordan venner, kollegaer og familie ser meg. Og jeg er visst bra nok likevel. Det er du også ❤️ 

 

Anonymkode: ac04e...8a8

Det er faktisk ganske sykt, at vi blir sett på som gamle allerede før vi fyller 30. Da har vi jo til og med mange fruktbare år igjen. Men til og med når man spør menn som fremstår som seriøse og oppegående, så får man gjerne til svar at kvinner over en viss alder, den varierer for alle, men er sjelden særlig mye høyere enn 35, er det menn helst vil ha. Og da kjenner jeg at hvorfor skal jeg gidde. Hva er poenget med å fortsette å prøve når det allerede er en tapt sak.

Angående det at også unge kvinner velger bort menn, fordi de nå i stadig større grad viser sitt sanne jeg, så kjenner jeg at det koser meg litt. Sikkert litt nedrig med skadefryd, men man har ikke mer moro enn man lager selv, tross alt. Og hva hadde egentlig disse mennene forventet? At de unge kvinnene skulle kaste seg etter dem, fordi de viser sin forakt for kvinner som har passer 25, 30 eller 35? De unge kvinnene er ikke dumme, de vet at de ikke kommer til å være unge for alltid, og at de også vil nå en alder hvor de vil oppleve menns forakt.

Og jeg lar det ikke gå utover hva jeg synes om meg selv som person. Jeg liker meg selv, og har alltid likt meg selv, selv om jeg ikke er helt A4. Jeg synes jeg er smart og morsom, jeg har gode venner og en jobb jeg er veldig glad i, hvor jeg får drive med noe jeg liker og er flink til. Menn kommer ikke veldig langt opp på lista over ting jeg føler at jeg savner i livet. Det jeg sørger over er tapet av håp og drømmer, ikke menn som sådan. 

Anonymkode: 28a9f...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvorfor vasker du og lager mat til mennene dine da? Mannen min vasker sine egne klær og lager mat like ofte som jeg. Sex har vi bare når begge har lyst

Anonymkode: cc195...91e

Gjør ikke det lenger altså. Har jo likt å være snill og varte han opp. Men gjør aldri det igjen. Opplever jo bare utroskap. 

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kvinne på 43 her. Komme ikke til å finne meg en mann igjen. Har det så bra alene, og min erfaring er at menn til syvende og sist ikke er til å stole på. De aller fleste er egoistiske, når alt kommer til alt tenker de først og fremst på seg selv. Ikke bitter altså, bare min erfaring😄 har slått med til to med å være alene og det er greit. Har flere mannevenner og det kommer så tydelig frem hvordan menn er og tenker, så aldri mer. 

Anonymkode: 1d6b3...a67

Jeg er glad for at du  har det bra  Jeg har kompiser også. De er gode som kompiser. Aldri noe mer...  

Anonymkode: ac04e...8a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er faktisk ganske sykt, at vi blir sett på som gamle allerede før vi fyller 30. Da har vi jo til og med mange fruktbare år igjen. Men til og med når man spør menn som fremstår som seriøse og oppegående, så får man gjerne til svar at kvinner over en viss alder, den varierer for alle, men er sjelden særlig mye høyere enn 35, er det menn helst vil ha. Og da kjenner jeg at hvorfor skal jeg gidde. Hva er poenget med å fortsette å prøve når det allerede er en tapt sak.

Angående det at også unge kvinner velger bort menn, fordi de nå i stadig større grad viser sitt sanne jeg, så kjenner jeg at det koser meg litt. Sikkert litt nedrig med skadefryd, men man har ikke mer moro enn man lager selv, tross alt. Og hva hadde egentlig disse mennene forventet? At de unge kvinnene skulle kaste seg etter dem, fordi de viser sin forakt for kvinner som har passer 25, 30 eller 35? De unge kvinnene er ikke dumme, de vet at de ikke kommer til å være unge for alltid, og at de også vil nå en alder hvor de vil oppleve menns forakt.

Og jeg lar det ikke gå utover hva jeg synes om meg selv som person. Jeg liker meg selv, og har alltid likt meg selv, selv om jeg ikke er helt A4. Jeg synes jeg er smart og morsom, jeg har gode venner og en jobb jeg er veldig glad i, hvor jeg får drive med noe jeg liker og er flink til. Menn kommer ikke veldig langt opp på lista over ting jeg føler at jeg savner i livet. Det jeg sørger over er tapet av håp og drømmer, ikke menn som sådan. 

Anonymkode: 28a9f...564

Nettopp... Mennene graver sin egen grav her. Menn MÅ HA kvinner. Kvinner MÅ IKKE HA MENN. Menn MÅ HA SEX. Kvinner må ikke ha det. Joda, menn har ofte belastende og viktige jobber, som arbeidskraft trenger vi de veldig mye. Men i forhold...? Nei. 

Det er en grunn til at prostitusjon er verdens eldste yrke. Sex er levebrødet til menn. Uten det så dør de. Det handler ikke om kjærlighet, om å produsere barn, det handler bare om... Sex.

Nei så glad jeg er for at jeg er singel. Virkelig. 

Anonymkode: ac04e...8a8

[AnonymBruker]

Må nesten få si det: det er åpenbart at en del av dere som har dårlige erfaringer først og fremst ikke har selvrespekt. Da tiltrekker man seg vel drittsekker også. Jeg har kun blitt behandlet tipp topp av menn, og noe annet ville jeg aldri funnet meg i. Nå har jeg vært lykkelig gift i mange år med en fantastisk mann.

Logg av TikTok og bli kjent med noen normale menn i det virkelige liv.

Anonymkode: 866c2...27d

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Nettopp... Mennene graver sin egen grav her. Menn MÅ HA kvinner. Kvinner MÅ IKKE HA MENN. Menn MÅ HA SEX. Kvinner må ikke ha det. Joda, menn har ofte belastende og viktige jobber, som arbeidskraft trenger vi de veldig mye. Men i forhold...? Nei. 

Det er en grunn til at prostitusjon er verdens eldste yrke. Sex er levebrødet til menn. Uten det så dør de. Det handler ikke om kjærlighet, om å produsere barn, det handler bare om... Sex.

Nei så glad jeg er for at jeg er singel. Virkelig. 

Anonymkode: ac04e...8a8

Høres trist ut å ha en slik innstilling. Kjenner mange menn som er utsultet på kjærlighet.

Anonymkode: 8ac04...5d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Må nesten få si det: det er åpenbart at en del av dere som har dårlige erfaringer først og fremst ikke har selvrespekt. Da tiltrekker man seg vel drittsekker også. Jeg har kun blitt behandlet tipp topp av menn, og noe annet ville jeg aldri funnet meg i. Nå har jeg vært lykkelig gift i mange år med en fantastisk mann.

Logg av TikTok og bli kjent med noen normale menn i det virkelige liv.

Anonymkode: 866c2...27d

Ja jeg trodde eksen behandlet meg bra også, helt til det viste seg at han var utro. 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Høres trist ut å ha en slik innstilling. Kjenner mange menn som er utsultet på kjærlighet.

Anonymkode: 8ac04...5d2

Det finnes prostituerte, de klarer seg. 

Anonymkode: ac04e...8a8