Jeg liker nesten ingen av vennene mine lenger etter å ha gått i terapi!

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hva mener du med at du assosierer mennesker med følelser? 

Når jeg sier at jeg assosierer mennesker med følelser, mener jeg at man ofte forbinder ulike emosjoner med bestemte personer. For eksempel hvis du har en venn som ofte gir deg glede vil du naturlig assosiere denne vennen med følelser av glede.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dere blir ensomme av å drive å kutte ut folk for det er ikke lett å skaffe nye venner. Dessuten er det å akseptere at folk er ulike på godt og vondt en del av det å bli voksen. Det er tegn på modenhet. 
 

Psykologi er ikke en nøyaktig vitenskap og behandlere som ikke er forsiktige kan retramuatisere dere ved å grave i faktiske traumer på den ene siden, og vekke opp falske minner på ting som aldri har skjedd på den andre siden. Hukommelsen er en upålitelig ting. Foreldrene deres og særlig besteforeldre er fra en annen tid med en litt annen kultur sånn sett og ikke kutt dem ut lett. Dere kan havne i økonomiske problemer og få behov for hjelp og støtte av et slag venner ikke gir. 
 

Som noen sier her i tråden: Terapeuter sitter ofte bare å prater folk etter munnen og det er for lite motstand å få, og man kan ofte bli selvopptatt av terapi. 
 

Dessuten er dette pratet om å tappe energi bare basert på kvasivitenskapelige selvutviklingsbøker og bare tull og tøys. 
 

Så vær forsiktig med terapi! 

Anonymkode: e5012...353

Man blir mer ensom av å være sammen med folk som ikke er riktig for deg. Om kjemien ikke stemmer og tilliten ikke er der, så er du verdiløs som venn for meg. Og jeg føler meg ensom. 

Og det å bli tappa av energi får du mene hva du vil om, men jeg kjenner det som fakta. De vennene som bare tar ved å bruke meg som " hobbypsykolog" og aldri gir noe til meg, de blir jeg sliten av å være sammen med. Tappes for energi. De vennene der man kan ta og gi like mye, der har jeg mer energi når treffet er slutt. 

Anonymkode: 63852...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Man blir mer ensom av å være sammen med folk som ikke er riktig for deg. Om kjemien ikke stemmer og tilliten ikke er der, så er du verdiløs som venn for meg. Og jeg føler meg ensom. 

Og det å bli tappa av energi får du mene hva du vil om, men jeg kjenner det som fakta. De vennene som bare tar ved å bruke meg som " hobbypsykolog" og aldri gir noe til meg, de blir jeg sliten av å være sammen med. Tappes for energi. De vennene der man kan ta og gi like mye, der har jeg mer energi når treffet er slutt. 

Anonymkode: 63852...56c

Jeg er helt enig. Det er tross alt bedre å være alene(eller ensom) enn å tappes for energi. Selv har jeg ME og masse annet dritt som gjør at kreftene er på sparebluss. Dermed utelukker det både timevis tlf samtaler som mest er monologer. og det eneste jeg får er hodepine og mer utmattelse😅Eller besøk der man føler seg overkjørt av et tog. Det jeg finner merkelig, eller holdningene jeg møter om at livet alltid er best når man er sosial. Eh nei. Vil påstå at jeg har blitt dårligere av å pushe meg, og bli nedvurdert og latterliggjort. Og brukt som mental søppelkasse🥹

Anonymkode: 9b67c...65d

[AnonymBruker]

Det er faktisk en vanlig bivirkninger av terapi, man ser relasjonene og menneskene rundt seg i nytt lys.

Etter en stund i terapi innså jeg at jeg er en søppelbøtte/psykolog for de fleste vennene mine, og en nyttig bruksting for andre. En venn som bare ville gjøre ting med meg fordi den fikk noe ut av det, jeg var bare en resurs for å få det til.

Venner som bare ringer når det er kriser, overset meg ellers. 

Anonymkode: 495a2...a85