Fikk "angst" i natt når jeg tenkte på at jeg har 20-25 år igjen i arbeidslivet

[AnonymBruker]

Jeg er en mann i begynnelsen av 40-årene, gift, 2 barn i skolealder og egentlig alt på stell. Eier en 4-roms leilighet sammen med kona i et helt ok sted å bo.

Problemet mitt er at jeg HATER å jobbe. Ja, jeg vet at jeg må jobbe for å kunne betale for mat, klær, boliglån, fellesutgifter til borettslaget, fritidsaktiviteter for barna, ferier osv osv.

Begynte å jobbe igjen denne uken  etter en 5 ukers lang ferie, og merker at det rett og slett er fryktelig kjipt å tenke på at det er ett år til neste ferie.

Jeg har nok valgt helt feil yrke. Er ganske introvert, men har valgt en sosial jobb(jobber med barn). Da jeg tok min(ubrukelige) bachelor for 15 år siden, hadde jeg ikke nok innsikt i hvordan personlighetstype jeg var, og valgte derfor en bachelor som var rettet mot å jobbe med mennesker. Og nå er jeg stucked i en jobb som krever mye av meg, fordi jeg på en måte går på akkord med meg selv, ved å holde ut hver dag i en jobb som egentlig ikke passer for meg. Lønna er i tillegg ganske ræva.

Helst skulle jeg hatt en kontorjobb hvor jeg kunne lukket døra etter meg og glant på en PC-skjerm hele dagen, gjerne en jobb med hjemmekontor. Problemet er at om jeg skulle tatt en ny utdanning nå, så hadde jeg fort brukt 6-7 år på dette. Først måtte jeg tatt opp fag fra VGS for i det hele tatt å komme inn på høyskole/universitet(bacheloren jeg tok var en som hadde ett veldig lavt inntakskrav). Så hadde det fort vært 5 år med studier etter det. Jeg har rett og slett ikke ork til å starte på et slikt løp, og da i tillegg måtte jobbet ved siden av.

Så hva gjør jeg?  Jeg vet i hvertfall at jeg ikke kommer til å orke å jobbe med barn til jeg er i midten av 60-årene... NAV kan neppe hjelpe meg med noe så lenge jeg allerede har jobb.

Anonymkode: 00cdb...0a3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Helst skulle jeg hatt en kontorjobb hvor jeg kunne lukket døra etter meg og glant på en PC-skjerm hele dagen, gjerne en jobb med hjemmekontor. 

Anonymkode: 00cdb...0a3

Kjenner meg igjen i det du skriver, og det til tross for at jeg HAR akkurat en sånn jobb du beskriver her, og færre år igjen av arbeidslivet enn deg. Jeg plages egentlig mest av at pensjonsalderen sannsynligvis blir flyttet en gang eller to før jeg kan gå av. Målet kommer liksom aldri nærmere, og jeg er redd for at innen det er min tur blir helsa for dårlig til å nyte pensjonstiden. 

Anonymkode: 0f6b7...eff

[AnonymBruker]

Jeg har også angst for sånn og jeg er 26 år.. jeg tror det bare er noe vi må jobbe med, er i hodet bare tenker jeg.. trodde jeg var gammel når jeg var 23 ogsåå. Må ikke tenke på alder, bare være sunn og frisk

Anonymkode: 0a501...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kjenner meg igjen i det du skriver, og det til tross for at jeg HAR akkurat en sånn jobb du beskriver her, og færre år igjen av arbeidslivet enn deg. Jeg plages egentlig mest av at pensjonsalderen sannsynligvis blir flyttet en gang eller to før jeg kan gå av. Målet kommer liksom aldri nærmere, og jeg er redd for at innen det er min tur blir helsa for dårlig til å nyte pensjonstiden. 

Anonymkode: 0f6b7...eff

Ja, jeg ser hvor mye spesielt svigerforeldrene mine har begynt å slite med helsa siden de ble pensjonister. Hvorfor skal man jobbe i årevis, bare for å få en kjip alderdom med masse helseplager?

Jeg kommer nok til å gå av når jeg bikker 60 uansett om de flytter pensjonsalderen fremover før den tid. Innen da er barna flyttet ut, og boliglånet er forhåpenteligvis nedbetalt. Vil heller bli minstepensjonist enn å jobbe til jeg blir 70.

Anonymkode: 00cdb...0a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har også angst for sånn og jeg er 26 år.. jeg tror det bare er noe vi må jobbe med, er i hodet bare tenker jeg.. trodde jeg var gammel når jeg var 23 ogsåå. Må ikke tenke på alder, bare være sunn og frisk

Anonymkode: 0a501...e9a

Som 26-åring har du jo alle muligheter til å endre på ting du ikke trives med. Om du har en jobb du ikke liker, skaff deg noe annet før du sitter der som 40-åring og ikke kan si opp en jobb du mistrives i fordi familien din trenger inntekten.

Anonymkode: 00cdb...0a3

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Helst skulle jeg hatt en kontorjobb hvor jeg kunne lukket døra etter meg og glant på en PC-skjerm hele dagen, gjerne en jobb med hjemmekontor. Problemet er at om jeg skulle tatt en ny utdanning nå, så hadde jeg fort brukt 6-7 år på dette. Først måtte jeg tatt opp fag fra VGS for i det hele tatt å komme inn på høyskole/universitet(bacheloren jeg tok var en som hadde ett veldig lavt inntakskrav). Så hadde det fort vært 5 år med studier etter det. Jeg har rett og slett ikke ork til å starte på et slikt løp, og da i tillegg måtte jobbet ved siden av.

Anonymkode: 00cdb...0a3

Sjekk etter jobber hvor du trenger kun en ny bachelor. Da har du spart 2 år. Pluss meld deg opp til noen fag på videregående allarede dette semesteret slik at du ikke "kaster bort" enda mer tid. Desto før du starter desto bedre. 

Prøv også å finne en utdanning som ikke er for krevende for deg. Siden du må ta den kombinert med jobb og familie. 

Ender du med å bruke 4-5 år fra og med nå på å få utdanningen din så har du jo 15-20 år igjen i arbeidslivet. 

Kan IT eller ingeniør-utdanning være relevnat for deg?

Anonymkode: 5f9b0...725

[AnonymBruker]

Det er mange kontorjobber (og andre mer introverte yrker), man ikke trenger en utdannelse for å utføre. Jeg er ekstremt introvert selv, og prøvde tidlig jobb i barnehage og skole, men det var et mareritt. Jeg fikk en veldig fin kontorjobb, uten relevant utdannelse, i begynnelsen av 20 årene, og det føltes som et spaopphold sammenlignet med tidligere jobber. Nå i 30 årene tar jeg relevant utdannelse ved siden av jobb, og det er veldig inspirerende. 
 

Bare start med å søke andre jobber, så føler du at du gjør noe aktivt for å endre situasjonen din. Plutselig får du napp. Du har masse verdifull erfaring, og mange jobber med noe annet enn hva de er utdannet som uansett. 

Anonymkode: 2824c...d0f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er kjipt å ha mange yrkesaktive år igjen, men hva er alternativet? Noen må jo betale uføretrygden vår  

Anonymkode: 7655e...50d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Sjekk etter jobber hvor du trenger kun en ny bachelor. Da har du spart 2 år. Pluss meld deg opp til noen fag på videregående allarede dette semesteret slik at du ikke "kaster bort" enda mer tid. Desto før du starter desto bedre. 

Prøv også å finne en utdanning som ikke er for krevende for deg. Siden du må ta den kombinert med jobb og familie. 

Ender du med å bruke 4-5 år fra og med nå på å få utdanningen din så har du jo 15-20 år igjen i arbeidslivet. 

Kan IT eller ingeniør-utdanning være relevnat for deg?

Anonymkode: 5f9b0...725

Jeg er dessverre ubrukelig i matematikk så ingeniørutdanning er neppe noe for meg. Dette er jo også et studie med høye karakterkrav.

Jeg har et vitnemål fra VGS med 2,7 i snitt, så måtte tatt opp samtlige fag for å ha noen realistisk sjanse på å komme inn på en utdanning som fører til jobb.

Anonymkode: 00cdb...0a3

[BerntHulken]

Sånn er det moderne slaveriet.

Vi har egentlig ingen frihet.

[AnonymBruker]

Sånn har jeg det også, og jeg trives veldig godt i jobben min. Det har ikke noe med arbeidsoppgavene å gjøre, men tanken på at jeg må ha en "vanlig hverdag" helt frem til jeg er pensjonist. Jeg hater alt av rutiner. Kan ikke fordra det. Å stå opp til samme tid hver dag er et rent helvete. Jeg vil helst bare være helt fri og suse rundt uten noen plan for fremtiden.

Anonymkode: 48da9...7fa

[AnonymBruker]

Får litt panikk nå som sommerferien snart er over, hater skolen. Og hva er det etter det? Hater alle jobben sin?

Anonymkode: 92b74...813

[Malaco]

Har det på akkurat samme måte. Så forstår deg veldig godt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er mange kontorjobber (og andre mer introverte yrker), man ikke trenger en utdannelse for å utføre. Jeg er ekstremt introvert selv, og prøvde tidlig jobb i barnehage og skole, men det var et mareritt. Jeg fikk en veldig fin kontorjobb, uten relevant utdannelse, i begynnelsen av 20 årene, og det føltes som et spaopphold sammenlignet med tidligere jobber. Nå i 30 årene tar jeg relevant utdannelse ved siden av jobb, og det er veldig inspirerende. 
 

Bare start med å søke andre jobber, så føler du at du gjør noe aktivt for å endre situasjonen din. Plutselig får du napp. Du har masse verdifull erfaring, og mange jobber med noe annet enn hva de er utdannet som uansett. 

Anonymkode: 2824c...d0f

Er mange som ikke takler kontorjobber heller, pga av kjedsomheten og at man sitter stille veldig mye. Funker for noen slik som deg da. 

Anonymkode: ea8f4...14e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Sånn har jeg det også, og jeg trives veldig godt i jobben min. Det har ikke noe med arbeidsoppgavene å gjøre, men tanken på at jeg må ha en "vanlig hverdag" helt frem til jeg er pensjonist. Jeg hater alt av rutiner. Kan ikke fordra det. Å stå opp til samme tid hver dag er et rent helvete. Jeg vil helst bare være helt fri og suse rundt uten noen plan for fremtiden.

Anonymkode: 48da9...7fa

Det er definitivt å foretrekke å suse fritt rundt uten noen kjettinger som holder deg nede🥳

Anonymkode: abcfc...941

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Det er mange kontorjobber (og andre mer introverte yrker), man ikke trenger en utdannelse for å utføre. Jeg er ekstremt introvert selv, og prøvde tidlig jobb i barnehage og skole, men det var et mareritt. Jeg fikk en veldig fin kontorjobb, uten relevant utdannelse, i begynnelsen av 20 årene, og det føltes som et spaopphold sammenlignet med tidligere jobber. Nå i 30 årene tar jeg relevant utdannelse ved siden av jobb, og det er veldig inspirerende. 
 

Bare start med å søke andre jobber, så føler du at du gjør noe aktivt for å endre situasjonen din. Plutselig får du napp. Du har masse verdifull erfaring, og mange jobber med noe annet enn hva de er utdannet som uansett. 

Anonymkode: 2824c...d0f

Sånn var det da jeg var i tidlig 20-årene også, men ting har endret seg veldig på 12-13 år. De jobbene som jeg kunne få før, av kontorjobber uten utdannelse, må du nå ha en bachelor i økonomi og administrasjon for å utføre. 

Anonymkode: c713e...a38

[AnonymBruker]

Det er mye som kan utføres fra hjemmekontor, og alt krever ikke master. Jeg hadde i hvert fall begynt å se etter andre muligheter umiddelbart, man skal ikke måtte slite seg gjennom livet med en jobb man mistrives i.

Anonymkode: 9281c...9ea

[AnonymBruker]

Du kan kurse deg uten å gå et helt utdanningsløp. F.eks innenfor HR, regnskap eller innkjøp.

Anonymkode: 9d4e7...c57

[Beloved]

Du er skikkelig optimist (eller dritgod til å spare) om du tror du skal klare å pensjonere deg når du har såvidt bikket 60. 70-75 er mye mer sannsynlig. Så bare omskoler deg med en gang du.

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, jeg ser hvor mye spesielt svigerforeldrene mine har begynt å slite med helsa siden de ble pensjonister. Hvorfor skal man jobbe i årevis, bare for å få en kjip alderdom med masse helseplager?

Jeg kommer nok til å gå av når jeg bikker 60 uansett om de flytter pensjonsalderen fremover før den tid. Innen da er barna flyttet ut, og boliglånet er forhåpenteligvis nedbetalt. Vil heller bli minstepensjonist enn å jobbe til jeg blir 70.

Anonymkode: 00cdb...0a3

Der er vi enige, jeg vil helst gå av en gang i løpet av 50-årene, jo før, jo heller. Det er også blitt slik at det er veldig ulønnsomt å ha en stor formue når man i tillegg vil få en lav pensjon. Så det legges faktisk litt opp til at vi heller bør unngå å eie alt for mye når vi blir gamle. Og jeg kommer fortsatt til å bidra med mer skatt enn mange i jobb den dagen jeg takker av i arbeidslivet. 

Anonymkode: 0f6b7...eff