Dette med at man bør ha felles økonomi...

[AnonymBruker]

Brunello skrev (3 minutter siden):

Definisjonen på felles økonomi er at pengene sammenblandes. Du kan mene så mye du vil at du har det, men definisjonene som benyttes sier noe annet.

Enig i det siste du skriver, men det er mye krangling uavhengig av om folk har felles eller separat økonomi. Det avgjørende er at man har de samme verdigrunnlagene og prioriteringene. Har man det, vil separat økonomi oppfattes som felles (slik du beskriver).

Men jeg sier jo at vi har 100% felles økonomi. Vi har ikke felles konto (bortsett fra et rammelån), men det spiller jo ingen rolle. Våre respektive inntekter har svingt dramatisk, og hvor pengene kommer fra er underordnet. Så jo, det blir ikke mer «sammenblandet» enn det vi har. Det skal sies at vi har god råd. Hadde vi ikke hatt det så måtte bi nok vært mer påpasselige med å betale faste utgifter før forbruk osv.

Anonymkode: a2641...b4b

[AnonymBruker]

Brunello skrev (Akkurat nå):

Dette er vel og bra såfremt dere er gift. Og så lenge dere er lykkelige. Problemet oppstår om det blir slutt og dere er samboere,  noe som kan skje absolutt alle. Da er helvete løs i mange tilfeller. Dersom kona har funnet seg en ny mann, vil ofte ikke han som er forlatt vise sine beste sider.

Selvfølgelig. 

Frem til vi var gift var trekk til huslånet 50-50, i tillegg til at vi hadde samboeravtale. Belte og bukseseler. 

Nå har vi ektepakt, men fjernet skjevdeling for en del år siden etter mange år sammen. 

Alt dette håper jeg virkelig har på stell,  uavhengig av hvordan de ellers deler midler i fredstid. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 minutt siden):

Hva jeg ser på det som er irrelevant. Definisjonen som brukes er at midlene skal sammenblandes. Det skjer ikke når man har hver sin konto.

De sammeblandes i alt av forbruk. Altså felles midler. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

[Brunello]

velociraptor skrev (3 minutter siden):

da er jo et alternativ å heller spandere litt på partneren. Et annet er å heller gjøre det slutt. Å kreve at partneren skal overforbruke og betale seg ihjel hele livet uten mulighet til å spare eller unne seg noe, for å betale halvparten av din valgte livsstil,  er så sinnsykt egoistisk at jeg blir uvel.

Ja, det er jo dette som er løsningen. Ikke å legge opp til at den med lavest lønn skal ha råd. Man gidder selvsagt ikke å bo i en sliten treroms leilighet som kona har råd til, om man selv har råd til å betale det det koster å bo i en fin enebolig.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De sammeblandes i alt av forbruk. Altså felles midler. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

Jeg er ikke uenig, men definisjonen er.

[velociraptor]

Brunello skrev (4 minutter siden):

Ja, det er jo dette som er løsningen. Ikke å legge opp til at den med lavest lønn skal ha råd. Man gidder selvsagt ikke å bo i en sliten treroms leilighet som kona har råd til, om man selv har råd til å betale det det koster å bo i en fin enebolig.

Jeg er enig i at det er den logiske løsningen for oppegående mennesker med snev av empati, men om man som flere i denne tråden er så gjerrige at man gråter hver gang man er på do så er tydeligvis ikke det en selvfølge. Da er brudd bedre.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Selvfølgelig. 

Frem til vi var gift var trekk til huslånet 50-50, i tillegg til at vi hadde samboeravtale. Belte og bukseseler. 

Nå har vi ektepakt, men fjernet skjevdeling for en del år siden etter mange år sammen. 

Alt dette håper jeg virkelig har på stell,  uavhengig av hvordan de ellers deler midler i fredstid. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

Dersom du ser alle konfliktene ved brudd, er det åpenbart at alle ikke har dette i orden.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (2 minutter siden):

...Man gidder selvsagt ikke å bo i en sliten treroms leilighet som kona har råd til, om man selv har råd til å betale det det koster å bo i en fin enebolig.

Vi har som par avtalt at vi ikke skal kjøpe stor enebolig. Ingen av oss ønsker å drive mye med oppussing og heller ikke å binde opp mer penger enn vi absolutt må. 

Anonymkode: 92e4b...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Dette ga lite mening. Nesten som at man lever helt parallelle liv, og det er om å gjøre å forbruke mest mulig. 

Vi prioriterer sparing til det vi trenger ut dette livet først. Deretter er pengene til forbruk, der vi aldri har målt milimeterrettferdighet. Vi bryr oss mye om at den andre har det bra, så om mine pedikyrtimer hadde betydd at han ikke kom seg på fotballkamp til England så hadde jeg glatt gått over til å fikse neglene selv, da jeg ser hvor mye glede det gir han. Og vet han føler det samme om noe betyr mye for meg. 

Og sparingen er også felles, for alle de store tingene vi har kjøpt, og planlegger å kjøpe, er til felles glede og nytte; huset vi nå bor i, bilene vi bruker om hverandre, fritidseiendom, oppussing av felles hjem. Når vi går av med pensjon ønsker vi som før å få likt tilgjengelig, så denne sparingen er også felles. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

Det er mulig vi bare misforstår hverandre. I innlegget skrev du først sparing, så økt forbruk for ikke å død med en fet bankbok. Dette var et svar på et svar jeg hadde på at det var greit at en satt igjen med 30000 og den andre 3000 når alt til felles husholdning var betalt, og at jeg ikke så noen grunn til å bruke disse midlene til noe felles, siden det ikke var behov for å bruke mer. Hvordan du får dette til å være om å gjøre å forbruke mest mulig skjønner jeg ikke. 

Nå har vi hanske lik inntekt, så ikke store forskjeller, men jeg ser fortsatt ikke noen grunn til å legge opp til større forbruk enn nødvendig.  Det som ikke blir brukt, spares. Om mannen min vil bruke midler til noe han har lyst til, er greit for meg.

At sparing ikke er en felles aktivitet, men separate investeringer, betyr da ikke at man lever parallelle liv. At vi av og til gjør noe hver for oss, gjør da heller ikke det. At midlene står på egne konto hvor den andre ikke er disponent, har heller ikke noe å si før eier dør.

Anonymkode: 58e8b...3be

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker said:

Handler ikke om en måte å leve livet sitt på. 

Det handler om forståelse av hva et forhold er, hva som kreves i et forhold, hva som må til for at det skal fungere, samarbeid, fellesskap, synet man har på et forhold og partneren sin etc. 

Anonymkode: 91555...40a

Men dette vet dere som har felles økonomi på INGEN måte mer om enn de som har valgt separat økonomi. Det er den besserwisserholdningen det reageres på, ikke måten dere har valgt å organisere økonomien på. 

Anonymkode: f8e2a...2ba

[Brunello]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi har som par avtalt at vi ikke skal kjøpe stor enebolig. Ingen av oss ønsker å drive mye med oppussing og heller ikke å binde opp mer penger enn vi absolutt må. 

Anonymkode: 92e4b...eca

Så si strøken treroms i stedet da. De fleste er jo interessert i å ha det greit rundt seg. Selv om det er mulig å bo i en bolig som er i dårlig forfatning. Hovedpoenget er at man heller betaler mer selv enn å legge seg på et lavere nivå bare fordi partneren har dårligere inntekt enn seg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

De fleste av oss som har separat økonomi, som i separate kontoer, separate investeringer og separat gjeld, deler fortsatt økonomi. Vi går inn med penger, tid og andre ressurser i en felles framtid. Vi bryr oss ofte ikke om hvem som betaler hva, men opptatt av at begge har egne midler å disponere. Vi snakket sammen om større investeringer. Hos oss er det beløp over 50000, noe som tar stor del av en inntekt. Vi overfører penger til den andre dersom det er nødvendig. 

Anonymkode: 58e8b...3be

Du skriver separat økonomi og deler økonomi i samme setning. Vi har også separate kontoer, men vi har felles økonomi. Det spiller ingen rolle hvem som betaler, hvem som bestiller, hvem som sparer. Vi bruker pengene som det er våre uansett. 

Anonymkode: 86ad7...51c

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (På 3.8.2024 den 0.55):

Inspirert av en annen tråd: Hvorfor er det liksom en selvfølge at man skal ha felles økonomi når man har barn sammen? Dette er tydeligvis en helt vanlig oppfatning her på KG, jeg leser om det hele tiden. Det er jo ofte en grunn til at den som tjener mest, tjener mest? Nå snakker jeg ikke om de tilfellene der den som tjener mest er avhengig av den andre for å kunne tjene så mye (f.eks at den ene jobber offshore og den andre må ta alt med barn og hus i disse periodene). Det blir en annen situasjon hvor pengene selvsagt skal fordeles. Jeg snakker om de situasjonene der begge jobber like mye, men har ulik lønn. Hva om den som tjener mest har en mye tyngre jobb og sliter seg helt ut, mens den andre har lave skuldre hver dag og masse overskudd når arbeidsdagen er over. Hvorfor skal sistnevnte få penger av førstnevnte? 

Anonymkode: e36a9...c20

Jeg tjener mest.
 

Hadde ikke klart å gi barna samme barndom og oppdragelse om ikke ektefelle steppet inn slik at jeg kunne fokusere på karriere/utdanning for å bli «den som tjener mest». 

Hva ønsker JEG å bruke pengene på..??

Familien min!

[Yodas]

34 minutter siden, Brunello said:

Jeg er ikke uenig, men definisjonen er.

Hvilken definisjon?

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men dette vet dere som har felles økonomi på INGEN måte mer om enn de som har valgt separat økonomi. Det er den besserwisserholdningen det reageres på, ikke måten dere har valgt å organisere økonomien på. 

Anonymkode: f8e2a...2ba

«Beserwisser holdning»…? Okey? Har folk med felles økonomi det? 🤷🏼‍♀️

[fru Alving]

Jeg tenker at om man ser for seg en felles fremtid så er det og greit å ha felles økonomi. Vi har likevel hver vår lønnskonto der vår separate lønn kommer inn men huslånet går ut av kontoen til den som tjener mest og strøm/kommunale avgifter ut fra den andres. Så er det litt ulikt hvem som betaler hva av andre regninger, begge sparer noe.

Det vi måtte ha igjen kan vi bruke som vi vil han legger seg ikke opp i om jeg kjøper klær eller "unødvendige" ting men det er og under forutsetning at vi har det ok økonomisk. Var vi et ung par med stram økonomi så hadde jeg ikke prioritert dyre ting til meg selv, det tenker jeg er noe alle skjønner. Det viktigste er jo at lån og alle regniner blir betalt og at vi har mat og det vi må ha. Så får en eventuell luksus komme etterpå.

Jeg synes det er veldig trist å høre om par hvor kun den ene eier boligen de bor i.

Og når det gjelder yrker med god lønn, jo enig i at alle må ta ansvar for å forsørge seg. de som har god lønn har gjerne også en god utdanning og har tatt gode valg som de selvfølgelig skal nyte godt av. Men i en familie nytter det ikke å kun ta hensyn til seg selv, har du en godt betalt jobb og en partner som tjener mindre så gjør gjerne partneren din mer hjemme eller har en jobb som er mer slitsom og tung. Da kan ikke den som tjener mest og kanskje har fleksitid/bonus og jobber i konferanseutsatt sektor sitte og gnu på egne midler

[AnonymBruker]

Brunello skrev (20 minutter siden):

Hovedpoenget er at man heller betaler mer selv enn å legge seg på et lavere nivå bare fordi partneren har dårligere inntekt enn seg selv.

Nei, jeg mener at vi begge har som mål å leve under evne, og ha lavere levestandard enn vi kunnet ha. Av oss to er det vel jeg som har litt å gå på der, men vi har likt ideal. Det er veldig forfriskende å date ham, framfor eksen som alltid hadde planer for forbruk. 

Anonymkode: 92e4b...eca

[Yodas]

59 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere som ikke vil ha felles økonomi fordi dere tror mannen deres vil legge seg opp i hvilken shampoo dere bruker eller hva slags sko dere kjøper, dere har rett og slett feil mann.

Anonymkode: a2641...b4b

Tror kanskje ikke han ville ha lagt seg så mye opp i det. Men jeg liker å ha noe som er "mitt", og jeg tror også jeg ville hatt dårlig samvittighet for å kjøpe luksusting til meg selv fra en "fellespott", selv om det i praksis ikke har så mye å si.

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (1 time siden):

De som lever med separat økonomi tenker jeg på som gjerrige, som ikke har lært å dele med noen andre. Litt som 3-4 åringer som snakker om mitt. Kunne aldri levd sånn, hadde ikke orket. Og jeg har tjent mest flere ganger i vårt forhold, nå tjener han mest. 

Det er da ikke slik at vi ikke deler selv om vi har separate konti. Jeg overfører gjerne penger til mannen min om han har lite på konto, og vice versa. Vi deler på utgiftene. Det betyr ikke at vi har en fast fordelingsnøkkel, men at noe ser satt opp med trekk fra min konto, andre fra hans. Andre regninger tar en av oss og betaler. Vi snakker sammen om økonomi, forbruk og investeringer. Jeg kan ikke huske at vi har kranglet om hvem som skal betale. Diskusjonen ville i så fall vært om dette er noe vi skal bruke penger på. Dersom han ønsker å bruke penger på noe jeg synes er dumt, er det fortsatt hans rett. Jeg skjønner ikke hva det har med å være gjerrig å gjøre.

Anonymkode: 58e8b...3be

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (3 minutter siden):

Jeg synes det er veldig trist å høre om par hvor kun den ene eier boligen de bor i...

Det er i hovedsak mellom den personen og banken (om man har nok lønnsinntekt til x i boliglån), ikke partene i et forhold. 

Anonymkode: 92e4b...eca