Dette med at man bør ha felles økonomi...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.8.2024 den 8.00):

En slags felles økonomi fordi man ikke bare er venner som bor sammen i et kollektiv. Man kjøper hus, får barn og deler alt. Man har felles ansvar for alle kostnader med barn, bolig, mat, strøm...

Man kan ikke leve i et etablert kjærlighetsforhold der den ene har råd til å gå på kino eller reise på ferie, mens den andre må sitte hjemme. Man kan heller ikke leve med at den med mest penger skal få bestemme alt. F.eks "jeg har råd til en ny sofa. Da skal bare jeg bestemme hvordan den skal se ut".

Ofte er det en skjevfordeling på hvem som gjør mest hjemme. Ikke uvanlig at begge jobber 100%, selv om den ene tar mest av alt hjemme. Tenk på det tredje skiftet, som stort sett alle damer tar.

Vi har svært ulik inntekt. Vært sammen i 25 år, og aldri kranglet om penger. Eier bolig 50/50. Han betaler absolutt mest av kostnader. Hvis ikke, hadde jeg ikke hatt et øre på konto. Jeg gjør "alt" hjemme, så skulle bare mangle at han ikke deler litt av sine penger med meg.

Anonymkode: 43a6c...b92

Hæ, dette var bare rart, vi bor ikke inkolleltiv eller er bare venner fordi om vi har delt, vi har heller aldri kranglet om penger 

Anonymkode: aed74...b11

[AnonymBruker]

Noen av de mest misfornøyde jeg kjenner er de med delt økonomi. Så nitrist å høre om voksne folk som sitter søndag kveld og skal finne ut hvem som skylder hvem hvor mye. «Vi hadde jo gjester på fredag, og det kjøpte jeg inn til» «Ja, men det er jo dine venner, jeg liker dem ikke en gang» osv osv. 

Anonymkode: a2641...b4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

I et seriøst forhold hvor mann bygger en fremtid sammen så invisterer jeg såpass mye av meg selv at å ikke ha felles økonomi er uaktuelt. Ikke fellesøkonomi er for min del noe mindre seriøse kjæreste forhold driver med. Ikke felles økonomi er ikke et forhold hvor jeg føler motparten invisterer i vår felles fremtid. Og da invisterer heller ikke jeg i felles fremtid men i meg selv som individ. Greit nok det men for min del har ikke det et langtidsperspektiv.

Jeg mener dette uavhengig av hvem som tjener mest, har selv forsørget en mann i en periode av livet hvor han ikke kunne bidra like mye. Dette angrer jeg ikke på selv om vi ikke er sammen i dag. I et seriøst forhold hvor man ser på hverandre som familie og livspartner så ser jeg på dette som en selvfølge.

Min mor ser på arvet familie hytte fra min fars side som vår felles hytte. Selv om arv holdes utenfor ved skilsmisse ville det vært svært merkelig viss min far skulle poengtert at det er hans hytte. Vi er familie.

Anonymkode: 4a3d3...f3a

Ikke noe mindre seriøst fôrhold her nei, både Gift og vært sammen lenge, selv om vi har delt økonomi 

Anonymkode: aed74...b11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men hvis han ikke har slike dyre hobbyer/vaner, så blir det veldig skjevt.

Anonymkode: 1bd9e...af3

Vi har aldri hatt behov for at det er likt.

Ser vi på enkeltår er det nok ikke likt overhodet. Jeg måtte blant annet kjøpe opp en garderobe da jeg gikk ut i jobb. Og han har hatt år han ikke har reist. Vi har vært gjennom Koronaår sammen. Med mer. 

Som sagt, slikt har vi aldri finregnet på. Det er "oss" ikke "meg", i dette forholdet. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ha ha, har du hørt om menn med dyre hobbier? Sykling, seiling osv? Ikke det?

Men du misser poenget. Når man bygger livet sammen så tenker man ikke slik som du gjør. Man ser stort på ting. Jeg har for eksempel arvet mange millioner. Det betydde blant annet at han kunne kjøpe seg ny seilbåt. Det var ikke «mine» penger. Når man lever et langt liv sammen, så kan ting skje. Man kan bli syk, arbeidsledig. En ønsker kanskje å ta utdannelse eller starte eget firma. Skal personen leve i fattigdom da? Og hva med senere, når man får en toppjobb eller firmaet går så det suser? Skal man sitte på egne penger da? 
Jeg kunne aldri tenkt sånn. Og i motsetning til det som bekymrer deg, så er det mannen min som har «tjent» mest på det.

Anonymkode: a2641...b4b

Jeg har også hørt om menn som ikke har dyre hobbyer, og om kvinner som synes det er viktig at pengene er felles, men tjener minst og bruker mye penger på frisør og hudpleie.

Anonymkode: 1bd9e...af3

[AnonymBruker]

Idet min mann vil ha barn med meg har vi felles økonomi. Enkelt og greit.

han tjener tre ganger mer enn meg, og forventer at jeg gjør alt av gratis arbeidet - og det er tidkrevende og slitsomt. Derfor jobber jeg også kun 20%. 
 

dette fungerer utmerket for oss 

Anonymkode: ed902...74e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.8.2024 den 9.09):

Ingen selvfølge med felles økonomi. 
I mitt tilfelle, eide jeg huset når hun flyttet inn. Så har vi fått 2 barn i ettertid. 
jeg tjener rundt 900.000 og hun rundt 500.000
Vi har separat økonomi, men en felleskonto vi bruker til felles ting. Her setter vi inn 20.000 hver i måneden. 

Jeg tar alle utgifter som er til huset, siden huset er mitt. Strøm, internett og TV. 
 

Så har vi felles lån på ei hytte i fjellet. Her deler vi alt likt. 

I tillegg sparer vi begge i aksjefond. Jeg tjener mer enn henne, så da sparer jeg naturligvis mer enn henne også.

 

Går vi hver til vårt, ville det jo vært ganske urettferdig om hun skulle hatt halvdelen av det som er mitt. 

Anonymkode: 01bd4...9cd

Hvorfor går du inn i et forhold, samboerskap samt får barn der du planlegger og tilrettelegger mer for at dere går fra hverandre enn at dere skal leve resten av livet sammen? 

Mitt? Er barna hennes da? I og med hun gikk gravid og fødte dem? Du spruta bare inn litt sæd. Hun gjorde jobben. 

Deler dere også alt annet? Har en liste over hvem som skal gjøre hva av husarbeid? Hvem som skal lage maten, handle og planlegge? En liste over når det er deres tur å gå på foreldremøte? Ordne til bursdag? Eller tar du deg hånd om alt av husarbeid, arbeid og vedlikehold av huset i og med du eier det og hun bare er på besøk? 

Hvor er vi? Oss? Fellesskap, familie, vårt? Eller gjelder det kun når du kan dra fordel av det? 

Voks opp mann! Det der er bare flaut.

Du ser ikke verdien av partneren din og familien din. Hva du eier og har er mer viktig enn familien din. Du er mer viktig enn partneren din og barna dine. Du virker redd, umoden, egoistisk og sneversynt. 

 

 

Anonymkode: 91555...40a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Noen av de mest misfornøyde jeg kjenner er de med delt økonomi. Så nitrist å høre om voksne folk som sitter søndag kveld og skal finne ut hvem som skylder hvem hvor mye. «Vi hadde jo gjester på fredag, og det kjøpte jeg inn til» «Ja, men det er jo dine venner, jeg liker dem ikke en gang» osv osv. 

Anonymkode: a2641...b4b

Herregud , det har vi sldri gjort selv om vi har delt økonomi , det er ikke vanlig om man ikke er gjerrig 

Anonymkode: aed74...b11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har også hørt om menn som ikke har dyre hobbyer, og om kvinner som synes det er viktig at pengene er felles, men tjener minst og bruker mye penger på frisør og hudpleie.

Anonymkode: 1bd9e...af3

Ja, og så? Du skjønte ikke poenget tydeligvis. 

Anonymkode: a2641...b4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, og så? Du skjønte ikke poenget tydeligvis. 

Anonymkode: a2641...b4b

Spar deg for hersketeknikker, klarer du ikke diskutere uten, kan dulike fjerne la være.

Det er da ikke «oss» i forholdet dersom den ene parten bruker vesentlig mer av det som skal være fellespotten på dill og dall? Det er bare pur egoisme.

Anonymkode: 1bd9e...af3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har også hørt om menn som ikke har dyre hobbyer, og om kvinner som synes det er viktig at pengene er felles, men tjener minst og bruker mye penger på frisør og hudpleie.

Anonymkode: 1bd9e...af3

Du har nok et helt annet tankesett enn oss. 

Vi får lønn inn på konto, den har variert mye, begge veier, gjennom nesten 25 år som team. Alt av faste trekk er satt opp, og trekk til lån, sparing, regninger og så videre, går ut av kontoene. Derfra har vi en felles formening om prioriteringer, uten at den må diskuteres. For en del år siden slo ikke tanken på neglesalong meg en gang, for det var opplagt at prioriteringen den gang var felles ferieturer, og noen restaurantbesøk. Men så kommer man dit i livet at det er penger til overs hver måned, og da slår det meg at jeg kunne tenkt meg å fikse negler løpende, og det slår han at han har lyst på ny sykkel. Men ingen av oss hadde ønsket å bruke disse pengene om det gikk ut over noe som betydde mye for fellesen, eller for den andre.

Det skjer av seg selv, uten følelse av urettferdighet eller krangling. Så enkelt kan det faktisk være. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Spar deg for hersketeknikker, klarer du ikke diskutere uten, kan dulike fjerne la være.

Det er da ikke «oss» i forholdet dersom den ene parten bruker vesentlig mer av det som skal være fellespotten på dill og dall? Det er bare pur egoisme.

Anonymkode: 1bd9e...af3

En slik partner ville jeg ikke hatt. Det var en dealbreaker allerede i datingen om fyren ikke hadde økonomisk sans, sløste, eller var overdrevent gjerrig. Eller brukte penger på ting jeg var prinsipielt i mot, som snus, eller gaming. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du har nok et helt annet tankesett enn oss. 

Vi får lønn inn på konto, den har variert mye, begge veier, gjennom nesten 25 år som team. Alt av faste trekk er satt opp, og trekk til lån, sparing, regninger og så videre, går ut av kontoene. Derfra har vi en felles formening om prioriteringer, uten at den må diskuteres. For en del år siden slo ikke tanken på neglesalong meg en gang, for det var opplagt at prioriteringen den gang var felles ferieturer, og noen restaurantbesøk. Men så kommer man dit i livet at det er penger til overs hver måned, og da slår det meg at jeg kunne tenkt meg å fikse negler løpende, og det slår han at han har lyst på ny sykkel. Men ingen av oss hadde ønsket å bruke disse pengene om det gikk ut over noe som betydde mye for fellesen, eller for den andre.

Det skjer av seg selv, uten følelse av urettferdighet eller krangling. Så enkelt kan det faktisk være. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

Det kjennes kanskje rettferdig når man lever sammen, men i det øyeblikket man går fra hverandre, blir det ganske urettferdig at den ene har snyltet på den andre.

Anonymkode: 1bd9e...af3

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (På 3.8.2024 den 0.55):

Inspirert av en annen tråd: Hvorfor er det liksom en selvfølge at man skal ha felles økonomi når man har barn sammen? Dette er tydeligvis en helt vanlig oppfatning her på KG, jeg leser om det hele tiden. Det er jo ofte en grunn til at den som tjener mest, tjener mest? Nå snakker jeg ikke om de tilfellene der den som tjener mest er avhengig av den andre for å kunne tjene så mye (f.eks at den ene jobber offshore og den andre må ta alt med barn og hus i disse periodene). Det blir en annen situasjon hvor pengene selvsagt skal fordeles. Jeg snakker om de situasjonene der begge jobber like mye, men har ulik lønn. Hva om den som tjener mest har en mye tyngre jobb og sliter seg helt ut, mens den andre har lave skuldre hver dag og masse overskudd når arbeidsdagen er over. Hvorfor skal sistnevnte få penger av førstnevnte? 

Anonymkode: e36a9...c20

i 99 % av tilfellene er det den som tjener minst som har en belastende jobb som sliter dem ut, hvis de jobber like mange timer per uke (hvis den ene jobber flere timer og derfor sliter seg ut, må jo den andre ta mer hjemme med barna, så da er premisset helt annerledes)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Spar deg for hersketeknikker, klarer du ikke diskutere uten, kan dulike fjerne la være.

Det er da ikke «oss» i forholdet dersom den ene parten bruker vesentlig mer av det som skal være fellespotten på dill og dall? Det er bare pur egoisme.

Anonymkode: 1bd9e...af3

Ok, da skal jeg forklare en gang til; Vi som lever i et godt ekteskap med en partner vi respekterer og som har de samme verdiene som oss, vi unner hverandre å ha det bra. Vi sitter ikke og finregner og hyler «urettferdig!!!» hvis den andre har en litt dyrere hobby eller dyrere vaner.

Jeg snakker ikke om folk som har veldig dårlig råd eller er gift med en som setter familieøkonomien over styr med spill, rus eller vanvittig forbruk da. Det er uansett forhold jeg ikke ville vært i.

Anonymkode: a2641...b4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Noen av de mest misfornøyde jeg kjenner er de med delt økonomi. Så nitrist å høre om voksne folk som sitter søndag kveld og skal finne ut hvem som skylder hvem hvor mye. «Vi hadde jo gjester på fredag, og det kjøpte jeg inn til» «Ja, men det er jo dine venner, jeg liker dem ikke en gang» osv osv. 

Anonymkode: a2641...b4b

Jeg begynte å le første gang jeg var vitne til noe slikt. De satt å vippset penger til hverandre og sendte vippskrav. 

Jo mer jeg ble kjent med dem, jo mer så jeg skjevheten. Hun gjorde nærmest alt hjemme. Tok hånd om barna. All planlegging. Han jobbet mye, en jobb han virkelig elsker. Formuen og verdiene hans økte og økte. Han brukte ikke penger på hverken henne eller barna. 

Hun gikk selvsagt på veggen tilslutt. Flyttet ut og da fikk han vansker. Han klarte ikke å ta hånd om hverken barna eller huset. Han måtte redusere arbeidstimene. 

Han innså nok at hennes rolle i familien var langt mer verdt enn de pengene og verdiene han tviholdte på. Hun flyttet tilbake hvor de nå har felles økonomi, gjør masse gøy sammen og han bidrar mye mer hjemme. Han måtte nok bare vokse opp litt først. 

Anonymkode: 91555...40a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det kjennes kanskje rettferdig når man lever sammen, men i det øyeblikket man går fra hverandre, blir det ganske urettferdig at den ene har snyltet på den andre.

Anonymkode: 1bd9e...af3

Nei.

Anonymkode: a2641...b4b

[AnonymBruker]

velociraptor skrev (1 minutt siden):

i 99 % av tilfellene er det den som tjener minst som har en belastende jobb som sliter dem ut, hvis de jobber like mange timer per uke (hvis den ene jobber flere timer og derfor sliter seg ut, må jo den andre ta mer hjemme med barna, så da er premisset helt annerledes)

Ikke kom her og påstå at en som jobber i kassen på Kiwi har en mer belastende jobb enn en tannlege. Eller at en frisør har mer belastende jobb enn en psykolog. 

Anonymkode: 1bd9e...af3

[Gjest Uføre Unni]

Yodas skrev (40 minutter siden):

Tror ikke det er så mange damer som ønsker å "ta seg av" en mann. Jeg var i ferd med å havne i en sånn situasjon på et tidspunkt, men nå er det nydama som har fått den utfordringen, for å si det sånn.

Det vet jeg lite om. 

Men siden du siterer meg. 

Jeg har vært frigjort fra kjønn siden 70-tallet. Jeg ser ikke på meg selv verken som kvinne eller mann. Jeg bare ER. En "hen" som de kaller det i disse tider, og en ikke-binær? Husker ikke helt hva det heter. Samme det. Jeg forholder meg ikke til hvilke egenskaper som er tildelt meg på grunn av min vulva, vagina, livmor og eggstokker. Kall meg gjerne kvinne, men jeg har lagt fra meg "kvinne" i mine handlinger. 

Jeg ordner ut med økonomien for han jeg elsker, for jeg er god på penger. Han ordner ut for meg med det han er god på og som jeg trenger. 

Jeg starta med aksjer som 13-åring. Jeg kan ta til meg flere menn jeg og holde de flytende. 

Jeg har ikke sovet i natt. Jeg skravler. Sorry. 

Admin skal bare modere bort min avsporing. 

God natt! 

[AnonymBruker]

Vi har delt økonomi, men har selvsagt være egne kontoer med private penger i tillegg. Det er jo ingen motsetning her som mange ser ut til å tro. Hver måned fordeler vi til felles kontoer; mat, regninger, sparing. Det som blir til overs deles på 2 og settes på være private kontoer. De pengene styrer vi selvsagt som vi vil. De brukes til private ting som klær, frisør, sminke osv. 

Anonymkode: 3ef2e...4c7