Dette med at man bør ha felles økonomi...

[AnonymBruker]

Felles økonomi uten felles kontoer. Er kontoene felles, blir de sperret når en av oss dør. 

Anonymkode: 909f8...364

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Velge det som er rett for en selv er en selvfølge, men hvorfor se ned på hvordan andre velger å organisere økonomien? Alle her som ramser opp at de er "ett", eller et fellesskap, dere har ingen fasit og ingen grunn til å tenke at dere har et bedre forhold enn de som velger noe annet. Andre er ikke mindre fellesskap enn dere.

Anonymkode: f8e2a...2ba

Jeg skrev jo for min del, så det handler jo om mitt verdisyn og hvordan jeg ville forholdt meg til det motsatte i et eventuelt forhold jeg selv tokk del av.

At du tolker min personlige mening om hvordan jeg personlig forholder meg til spørsmålet tatt opp i HI betyr ikke at jeg ser ned på andre mennesker sine forhold. Så lenge jeg ikke er en part av forholdet så er ikke det noe som opptar meg. Slutt å tillegg mennesker meninger de ikke selv har ytret.

Anonymkode: 4a3d3...f3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi er i et seriøst forhold, har vært gift i over 30 år, men har delt økonomi. Vil si at det har et visst langtidsperspektiv 😉

Min mann har arvet hytte, og den hytta er "vår". Vi er familie vi også. 

Du og dere gjør det på deres måte, og det fungerer for dere. Men det at andre gjør det en annen måte, betyr ikke at den måten er feil. Som jeg føler at du underforstått sier i ditt innlegg. 

Anonymkode: 8dfa3...ba6

Jeg tokk utgangspunkt i hva som blir riktig for meg i et forhold jeg tar del av og mine verdier. Jeg er fullstendig klar over at andre har andre verdier og har ikke sagt dens verdier er feil, men de blir feil for meg i et seriøst forhold. At du "føler" betyr ikke at jeg mener.

Jeg har vennepar som har valgt og leve ganske annerledes enn meg på mange ulike områder, ikke kun økonomi. Hadde jeg sett ned på de som valgte ulikt enn meg hadde jeg knapt hatt en venn i denne verden.

Viss dere er gift så er alle verdier som kommer inn under ekteskapet felleseie ved brudd. Så viss kun en av dere sparer deler av lønnen sin vær måned vil ikke dette være særeie ved brudd. Det er stor forskjell på økonomi ved et ekteskap og ved samboerskap. At dere har en form for delt økonomi i ekteskapet trumfer ikke norsk lov. Verdier dere har opparbeidet dere gjennom disse 30 årene er felles, arv og verdier tilegnet seg før ekteskapet er ikke felleseie. Så dere har helt klart en ganske så felles økonomi selv om dere velger en slags hybrid løsning på dette i dagliglivet.

Anonymkode: 4a3d3...f3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Felles økonomi uten felles kontoer. Er kontoene felles, blir de sperret når en av oss dør. 

Anonymkode: 909f8...364

Kjenner flere som velger en slik løsning av samme grunn. Det er jo helt krise å ikke kunne få tilgang til sine egne penger i en slik situasjon.

Anonymkode: 4a3d3...f3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dere har jo felles økonomi. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

Å ja, trodde at man da måtte ha felles konto jeg, eller tilgang på hverandres konto 🙈

Anonymkode: 8dfa3...ba6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Du synes ikke det er spesielt hvis forelder 1 sitter igjen med 20K i mnd til egen disposisjon, mens forelder 2 sitter igjen med 3K, i stedet for at det går det felles sparing og/eller forbruk?🤡

Anonymkode: cfa11...469

Nei, jeg ser ikke problemet. Hvorfor øke felles forbruk når felles utgifter allerede er betalt. Ingen av oss har stort forbruk, og jeg legger meg ikke opp i hvordan mannen min bruker pengene sine. Vi sparer begge det vi ønsker.

Anonymkode: 58e8b...3be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Å ja, trodde at man da måtte ha felles konto jeg, eller tilgang på hverandres konto 🙈

Anonymkode: 8dfa3...ba6

Vi har aldri hatt felles konto, men jeg vil på alle andre måter påstå vi har felles økonomi, og alle våre penger går til at vi lever best mulig samlet. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nei, jeg ser ikke problemet. Hvorfor øke felles forbruk når felles utgifter allerede er betalt. Ingen av oss har stort forbruk, og jeg legger meg ikke opp i hvordan mannen min bruker pengene sine. Vi sparer begge det vi ønsker.

Anonymkode: 58e8b...3be

Etter at trekk til pensjon og all annen sparing er gått, så bruker vi pengene våre på å leve. Og det har opp gjennom også betydd å skru opp forbruket. Vi gir finere gaver enn før til slekt og venner, vi velger dyrere løsninger når vi reiser, og vi reiser mer. Vi kan ta flere tilvalg når vi bestiller ny bil. Vi kan leie inn mer hjelp i huset. Vi eier fritidseiendom. Og vi går oftere ut og spiser på fine steder. 

Alternativet slik jeg ser det er å gå i graven med full bankkonto. Og det ser jeg ikke vitsen med. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

[AnonymBruker]

Vi har barn sammen, hus sammen, og lever hverdagen sammen. Det er derfor naturlig for oss at alle pengene som kommer inn er felles og at vi disponerer de  etter behov og ønsker i felleskap. Hvem som har tjent pengene spiller ingen rolle. Det er mest naturlig for oss, siden vi er en enhet. Hva andre gjør bryr jeg meg ikke om.

Anonymkode: 9a901...866

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

 ..Alternativet slik jeg ser det er å gå i graven med full bankkonto. Og det ser jeg ikke vitsen med. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

Ganske mange ser vits i å etterlater seg arv til kommende generasjoner. 

Anonymkode: 92e4b...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ganske mange ser vits i å etterlater seg arv til kommende generasjoner. 

Anonymkode: 92e4b...eca

Vi har ikke barn.

Hadde vi hatt det ville vi spart i fond også til egenkapital til dem. Men likevel brukt det meste av våre penger på å leve godt mens vi fortsatt er i livet. Samme som jeg nå ønsker at mine foreldre gjør - reiser og nyter livet. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

[AnonymBruker]

Selvsagt felles økonomi. 

Vi deler alt annet. Vi deler livet sammen. Vi gikk inn i ekteskapet med en plan om å leve sammen til vi dør. Et team for livet. Vi fikk barn fordi vi planlegger å leve sammen resten av livet. Alt vi gjør, er basert på det. 

Er ting tøft, jobber vi sammen for å løse det. Vi samarbeider om alt, inkl økonomi. Vi har helt lik standard når det kommer til økonomien og livet. Er det økonomiske utfordringer står vi sammen for å løse det. De økonomiske valgene vi tar, tar vi for oss, barna og fremtiden.

Når vi bygde vår første bolig sammen gikk mannen min inn med all egenkapitalen, men vi står som 50/50 eiere av huset. Men det var jeg som stod for det meste av planleggingen blant annet beliggenhet med tanke på verdiøkning av boligverdien, logistikken, interiøret, foreldrene mine stod som kausjonist på deler av huset en periode etc. Når jeg fikk forskudd på arv gikk alt til oss. Det samme når jeg eventuelt får resten av arven.

Hvorfor skulle vi giftet oss og få barn der vi deler alt bortsett fra økonomien? Det virker mer som folk forbereder seg på å gå fra hverandre en gang i fremtiden. Å flytte sammen, få barn sammen og eventuelt gifte seg med delt økonomi er som å gå halvveis inn i forholdet og familien. 

Har han tøffe dager eller uker på jobb, så tar jeg meg hånd om barna og huset mer enn han. I en svært krevende og hektisk periode vi hadde, gikk jeg ned i stillingsprosent i og med han tjente da mer enn meg. Hadde vi ikke hatt felles økonomi hadde det vært uaktuelt. 

Vi får langt mer igjen i forholdet med felles økonomi. 

Vi jobber mot og for noe sammen. Det skaper et mye tettere bånd, et godt samarbeid da vi også er nødt til det, et fellesskap og en trygghet. Økonomi er en enorm del av et forhold. 

I de fleste tilfeller er det mannen som tjener mest. Likevel er det flest kvinnener som står for det meste av planlegging i familien as, husarbeid, oppdragelse, innkjøp, gjøre boligen til et hjem, tar seg hånd om syke foreldre, går gravid i 9 måneder, føder, ammer, går igjennom hormonendringer etc og høyest sannsynlighet for sykdom. Også krever en del menn delt økonomi? Latterlig og egoistisk. 

 

Anonymkode: 91555...40a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.8.2024 den 9.09):

Ingen selvfølge med felles økonomi. 
I mitt tilfelle, eide jeg huset når hun flyttet inn. Så har vi fått 2 barn i ettertid. 
jeg tjener rundt 900.000 og hun rundt 500.000
Vi har separat økonomi, men en felleskonto vi bruker til felles ting. Her setter vi inn 20.000 hver i måneden. 

Jeg tar alle utgifter som er til huset, siden huset er mitt. Strøm, internett og TV. 
 

Så har vi felles lån på ei hytte i fjellet. Her deler vi alt likt. 

I tillegg sparer vi begge i aksjefond. Jeg tjener mer enn henne, så da sparer jeg naturligvis mer enn henne også.

 

Går vi hver til vårt, ville det jo vært ganske urettferdig om hun skulle hatt halvdelen av det som er mitt. 

Anonymkode: 01bd4...9cd

Urettferdig? 
Det som er urettferdig er å ta jobben med å gå gravid og føde barna, og den harde jobben det er i de første månedene med å ivareta et spedbarn. 
Mange av oss pådrar oss fødselsskader som noen ganger blir permanente og gir redusert livskvalitet. Et eksempel på dette er livmorfremfall, som påvirker alle nedre regioner og kan gjøre det problematisk å gå på toalettet både for nummer en og to. Enkelte kvinner som har født klarer ikke å ha normalt samleie i ettertid pga smerter.

Statistikk viser at kvinner går ned i lønn når barna kommer. Fedrenes inntekt blir ikke negativt påvirket av å få barn. 

Anonymkode: cf572...ae6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Urettferdig? 
Det som er urettferdig er å ta jobben med å gå gravid og føde barna, og den harde jobben det er i de første månedene med å ivareta et spedbarn....

Anonymkode: cf572...ae6

Urettferdig ville vært om noen innrettet det sånn med vilje; hvis menn fint kunne føde barn men bare ikke gadd. 

Anonymkode: 92e4b...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.8.2024 den 1.09):

For vår del har vi vært sammen siden første året som studenter og det var nødvendig å slå sammen stipend for å få det til å gå rundt.

Siden den gang har vi fått barn som studenter. Det har variert hvem av oss som tjener mest. Vi har felles sparing (fond), hus, bil og fritidseiendom. Vi eier alt av verdi sammen. Alt vi tjener går til vår familie.

Det er ingen voldsom forskjell på våre lønninger. Jeg forstår at andre gjør det annerledes. Jeg ville ikke hatt felles økonomi med noen andre enn akkurat min mann gjennom 20 år 😊 Vi har like prioriteringer og unner hverandre å ta fra felles sparekonto ved behov.

Anonymkode: ff162...a45

Samme som oss😊

Anonymkode: f4f1b...c18

[AnonymBruker]

Min eksmann og jeg hadde felles økonomi da barna var små. Etterhvert ville han, som tjente det dobbelte av meg,  plutselig dele opp økonomien. Vi skulle nå dele det opp slik at vi begge satte inn lik sum på en felles konto. Resultatet ble at han satt igjen med flere tusen per mnd da neste lønning kom, mens jeg gjorde ikke. Han begynte å kjøpe seg masse til interessene sine og satte noe penger i aksjer (som gikk med tap!🙈), mens jeg begynte spare det lille jeg satt igjen med. På denne måten ble livene våre ulike og vi var ikke samkjørte som familie lengre…Skilt i dag ja. Det er slutt på å f.eks spleise på gaver for min del. Hvorfor skal han som allerede tjener det dobbelte av meg også få mindre innhogg i sin økonomi når gaver til barna skal kjøpes? Hadde han i det minste betalt prosentvis mere av gavene så…men neida, vipser kun halvparten. Ja, da kjøper vi hver våre gaver. Blir prinsipp! Selv barna synes pappa er smålig. 

Anonymkode: 5dd32...34f

[Yodas]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Det er absolutt ikke gitt at den som tjener mest sliter seg mer ut på jobb. Både jeg og mannen har mastergrad (jeg har tilleggsutdanning også), han tjener mer på en rolig it-jobb med fleks og hjemmekontor enn jeg gjør som lærer. Vi er en familie og har valgt å dele livet sammen, så det er en selvfølge at vi deler pengene våre.

Anonymkode: 5296d...d36

Rolig it-jobb? Og du er sikker på at han også oppfatter den som rolig? Rolig på utsiden betyr ikke fravær av stress og arbeidspress.

[AnonymBruker]

Men dere som har fullstendig felles økonomi, diskuterer dere hva pengene skal brukes på i fellesskap?

Hva når den ene parten er veldig opptatt av pynt/interiør, og kommer stadig trekkende med nye pynteputer og smånips? Ting som hver i seg ikke koster så mye, men over tid blir en ganske stor sum? 
Eller hva når den ene kjøpe nye klær hele tiden? 
Jeg har forstått at større gjenstander ofte diskuteres i fellesskap, som når (typisk han) vil ha en dyrere TV, men hva med alle disse «småsummene» som den ene parten (typisk hun) står for jevnt over, men som til sammen gjerne blir en ganske stor sum i løpet av noen år?

Anonymkode: 1bd9e...af3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Min eksmann og jeg hadde felles økonomi da barna var små. Etterhvert ville han, som tjente det dobbelte av meg,  plutselig dele opp økonomien. Vi skulle nå dele det opp slik at vi begge satte inn lik sum på en felles konto. Resultatet ble at han satt igjen med flere tusen per mnd da neste lønning kom, mens jeg gjorde ikke. Han begynte å kjøpe seg masse til interessene sine og satte noe penger i aksjer (som gikk med tap!🙈), mens jeg begynte spare det lille jeg satt igjen med. På denne måten ble livene våre ulike og vi var ikke samkjørte som familie lengre…Skilt i dag ja. Det er slutt på å f.eks spleise på gaver for min del. Hvorfor skal han som allerede tjener det dobbelte av meg også få mindre innhogg i sin økonomi når gaver til barna skal kjøpes? Hadde han i det minste betalt prosentvis mere av gavene så…men neida, vipser kun halvparten. Ja, da kjøper vi hver våre gaver. Blir prinsipp! Selv barna synes pappa er smålig. 

Anonymkode: 5dd32...34f

Ser det er noen av disse mennene i denne tråden også.

Jeg, meg og megselv mannen. 

Ofte tjener menn mer, men de gjør absolutt ikke mer for at familielivet skal gå rundt. 

Anonymkode: 3fd91...64b

[Yodas]

23 hours ago, Uføre Unni said:

Det er opp til hver enkelt. 

Jeg tok en gigantisk, men bevisst, risiko da jeg traff han som nå er min mann. Han kom inn i forholdet med 150 000  i ubetalte regninger og null i inntekt. Jeg casha ut gjelda og forsørga han noen år. 

Nå er vi gift og jeg har 175 000,- mer inn en han. Så jeg "forsørger" enda. 

Som incelsa sier, jeg har høy bodycount og lav markedsverdi med både psykiske og fysiske diagnoser så jeg kunne ikke velge på øverste hylle for å si det sånn, så jeg invisterte. I snill pen mann med adhd. 

Neida. Jeg har ektepakt. Penger og verdier. Jeg deler alt så lenge han blir hos meg. Han er også min enearving. 

Men stikker han får nydama ta seg av han. 

Tror ikke det er så mange damer som ønsker å "ta seg av" en mann. Jeg var i ferd med å havne i en sånn situasjon på et tidspunkt, men nå er det nydama som har fått den utfordringen, for å si det sånn.