Dette med at man bør ha felles økonomi...

[AnonymBruker]

Kg er liksom ikke svaret på hva som er vanlig, her kan man si hva som helst uten at dem engang mener det eller at det er sånn. Min erfaring blant venner og familie er at fleste har delt. Jeg og mannen har felles, noe vi begge var enig om. Jeg orket ikke dine og mine penger og krangler rundt det. Jeg tjener litt mere en mannen i tilegg. Begge sparer i tilfelle forholdet skulle ryke da er det greit og sikre seg, men det er likt. Vi har satt opp det meste hos en advokat forhold til verdier vi deler på. Men skulle vi ja delt og jeg tjener mest osv ofte det jeg ser blant venner som prater og er irritert, så hadde vi ikke vært gift. Når man begynner og se på det som mine penger og hvem som eier dem osv, nei takk da ville jeg heller vært særboer. Ser flere innlegg her inne på det, kvinnen blir taperen og man blir gjerrig i et forhold 

Anonymkode: ab76e...2c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg er mann som tjener vesentlig mer enn min kone og har delt økonomi, men felles konto vi setter inn likt beløp hver måned. Vi lever en levestandard etter hva hun har råd til. Vi har uansett romslig økonomi. Penger jeg sparer vil til syvende og sist gå til våre barn, og jeg er ikke fremmed for å spandere på henne iblant. For meg er det en selvfølge å ikke ha felles økonomi, jeg ser på oss som to individer som hver dag velger hverandre, og jeg er vokst opp i et samfunn hvor kvinner har like muligheter som menn. Om hun tjente mer enn meg, ville jeg også følt det som rettferdig, så lenge vi justerer levestandarden deretter. Våre barn vil uansett tjene på pengene jeg setter av. Hadde jeg vært av typen som lever et liv i sus og dus mens hun spikker og sparer, så ville det vært annerledes. Jeg er dog veldig nøktern med penger.

Anonymkode: 49fd2...6e3

Så hvis vaskemaskina ryker, må hun betale halvparten? Hvis et av barna må ha tannregulering, så må hun betale halvparten? Og du gjør nøyaktig like mye som henne hjemme? Har stålkontroll på om et av barna skal i bursdag, og ordner med gave? Du er helt sikker på at hun ikke jobber en time eller to daglig mer i hjemmet enn deg?

Anonymkode: 43a6c...b92

[Gjest Uføre Unni]

Det er opp til hver enkelt. 

Jeg tok en gigantisk, men bevisst, risiko da jeg traff han som nå er min mann. Han kom inn i forholdet med 150 000  i ubetalte regninger og null i inntekt. Jeg casha ut gjelda og forsørga han noen år. 

Nå er vi gift og jeg har 175 000,- mer inn en han. Så jeg "forsørger" enda. 

Som incelsa sier, jeg har høy bodycount og lav markedsverdi med både psykiske og fysiske diagnoser så jeg kunne ikke velge på øverste hylle for å si det sånn, så jeg invisterte. I snill pen mann med adhd. 

Neida. Jeg har ektepakt. Penger og verdier. Jeg deler alt så lenge han blir hos meg. Han er også min enearving. 

Men stikker han får nydama ta seg av han. 

[AnonymBruker]

Det med «felles» økonomi er i mine øyne at en tenker på at begge parter skal sitte igjen med en grei sum etter alt er betalt og har mulighet til å spare.

Kjæresten min eier bolig, tjener nærmere 2 mill i året og er gjeldsfri. Han har 2 barn som han sparer til i boligfond og vil investere i en til eiendom for å sikre dem enda bedre i fremtiden.

Jeg er ufør, leier, er alenemor og null sikkerhet eller familie. Men jeg klarer meg fint økonomisk.

Han ønsker at vi skal bli en familie og flytte sammen om et par år. Og vi har pratet mye om hvordan vi skal løse det økonomiske. Vi har likt syn på at det skal være gunstig for oss begge. Planen er at jeg skal eie en del av en bolig og at utgifter deles etter prosent av inntekt. Han ønsker uansett at vi skal ha samme levestandard.

I ferien betalte han både fly, hotell og fornøyelsesparker etc for meg og min unge. Alternativet hadde vært at de måtte dra uten oss da jeg ikke kan ta meg råd til sånn ferie. Det ble gjort helt på hans initiativ fordi for han handler det ikke om penger, men om oss som en familie som skal dele opplevelser og skape minner.

Jeg spanderte en del mat, godteri, klær, ekstra ting i parker, taxfree etc.

Vi har også pratet om hvis en av oss dør og hvordan vi skal løse det med både hus, verdier og barn. Alt vi skrives ned i testamenter etc.

Vi tror ikke særlig på giftemål noen av oss, men vi ser fordeler mht en del rettigheter og forsikringer på sikt så mulig vi gifter oss i fremtiden bare for det juridiske.

Er uansett viktig å ta den praten om alt sånt FØR en flytter sammen så en vet at en har samme syn og holdninger på ting.

Poenget er at vi er en familie og vi er glad i hverandre og vi ønsker et felles liv der vi deler på godene. Det er partnerskap i mine øyne.

Anonymkode: 3af2d...8c8

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Det var dette min mann ikke ønsket for oss da han gikk ut i arbeid mens jeg hadde to år igjen av studier - at vi fortsatt skulle ha levestandard etter min økonomi.

Han ønsket å bo bedre, spise bedre, og reise på ferie. Og en del av opplevelsen var å ha meg med. 

Er det ikke kjedelig å leve et helt liv med en lavere levestandard enn man har mulighet til?

Anonymkode: 23cbe...cc6

Hvis man stadig ønsker seg mer, mer, mer, så finner man ikke lykken. Jeg er storfornøyd med et enklere liv med færre ting og billigere ting enn jeg kunne hatt. Sikkert mye fordi det er et valg jeg har tatt, heller enn en situasjon jeg har havnet i. I mellomtiden bor vi fint nok, spiser godt nok, og reiser på fine ferier. Det skal sies at hun tjener over snittet, og jeg langt over snittet. Hadde hun knapt hatt penger så hadde det nok blitt annerledes.

Anonymkode: 49fd2...6e3

[AnonymBruker]

I et seriøst forhold hvor mann bygger en fremtid sammen så invisterer jeg såpass mye av meg selv at å ikke ha felles økonomi er uaktuelt. Ikke fellesøkonomi er for min del noe mindre seriøse kjæreste forhold driver med. Ikke felles økonomi er ikke et forhold hvor jeg føler motparten invisterer i vår felles fremtid. Og da invisterer heller ikke jeg i felles fremtid men i meg selv som individ. Greit nok det men for min del har ikke det et langtidsperspektiv.

Jeg mener dette uavhengig av hvem som tjener mest, har selv forsørget en mann i en periode av livet hvor han ikke kunne bidra like mye. Dette angrer jeg ikke på selv om vi ikke er sammen i dag. I et seriøst forhold hvor man ser på hverandre som familie og livspartner så ser jeg på dette som en selvfølge.

Min mor ser på arvet familie hytte fra min fars side som vår felles hytte. Selv om arv holdes utenfor ved skilsmisse ville det vært svært merkelig viss min far skulle poengtert at det er hans hytte. Vi er familie.

Anonymkode: 4a3d3...f3a

[SPOCA]

For oss er det en selvfølge fordi vi er et fellesskap. Vi deler alle goder og byrder. Jeg tjener en del mer enn ham og har også en jobb som er mer emosjonelt, psykisk og fysisk krevende. Vi står sammen i ett og alt, det være seg økonomisk eller på andre måter. Han har et barn fra før som jeg ser på som min. Jeg handler til han som han er min egen. Ser jeg en fin genser, kjøper jeg en fin genser til barnet, og jeg blåser i om det er hans eller mine penger. Vi er en enhet.

[AnonymBruker]

Vi har felles økonomi. Det er jeg som taper på det fordi jeg tjener langt mer enn han. Jeg tenker det likevel er til det beste for forholdet og barna slik det er nå. Han har ingen kontroll på økonomien i det hele tatt og ser for meg det kaoset som hadde blitt om vi skulle dele kostnadene mellom oss på en annen måte. 

Anonymkode: 981f3...83d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvis man stadig ønsker seg mer, mer, mer, så finner man ikke lykken. Jeg er storfornøyd med et enklere liv med færre ting og billigere ting enn jeg kunne hatt. Sikkert mye fordi det er et valg jeg har tatt, heller enn en situasjon jeg har havnet i. I mellomtiden bor vi fint nok, spiser godt nok, og reiser på fine ferier. Det skal sies at hun tjener over snittet, og jeg langt over snittet. Hadde hun knapt hatt penger så hadde det nok blitt annerledes.

Anonymkode: 49fd2...6e3

Vi bruker de pengene vi tjener, med unntak av det vi setter av til sparing, huslån og pensjon. 

Alternativet er jo å gå i graven med full bankkonto. Jeg ser ikke helt vitsen med det? 

Anonymkode: 23cbe...cc6

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Det jeg synes er merkelig med separat økonomi er - hva gjør den som tjener mest  med pengene? Enten har man jo mye høyere forbruk enn den andre, kan gå på restaurant, reise på weekendtur med venner, mens den andre må være hjemme og spare penger. Eller så sparer man mye - til hva? Lommene i likskjorta?  Vi bruker heller våre penger på at vi begge skal ha det best mulig. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

Ingenting galt med å dra på tur eller restaurant med venner. Og veldig lurt å spare til egen pensjon, man vet aldri om man er i et forhold eller ikke når den tid kommer. Jeg ønsker å gå av tidlig, og hvis jeg ikke sparer i det hele tatt kan jeg ikke leve av min fremtidige pensjon alene. Så selvsagt sparer jeg. 

9 hours ago, AnonymBruker said:

Så da tenker du det er rettferdig at den ene kan spare mye mer penger enn den andre? 

Anonymkode: 1f506...3e0

Hvis den ene har en mye bedre betalt jobb så selvsagt, ja. Det er uavhengig av om man bor med noen eller ikke. Tjener man godt, kan man spare mer enn om man tjener dårlig.

4 hours ago, AnonymBruker said:

I et seriøst forhold hvor mann bygger en fremtid sammen så invisterer jeg såpass mye av meg selv at å ikke ha felles økonomi er uaktuelt. Ikke fellesøkonomi er for min del noe mindre seriøse kjæreste forhold driver med.

Anonymkode: 4a3d3...f3a

Velge det som er rett for en selv er en selvfølge, men hvorfor se ned på hvordan andre velger å organisere økonomien? Alle her som ramser opp at de er "ett", eller et fellesskap, dere har ingen fasit og ingen grunn til å tenke at dere har et bedre forhold enn de som velger noe annet. Andre er ikke mindre fellesskap enn dere.

Anonymkode: f8e2a...2ba

[AnonymBruker]

Vi har hatt delt økonomi, har aldri hatt en eneste krangel om økonomi, på over 30 år. Vi er gift.

Han betaler regninger og lån, jeg betaler alt av mat og klær (ikke klær til han). Så nå som ungene har flyttet ut, har jeg mer penger enn før, og har da sagt at jeg kan noen av regningene. 

Men siden jeg dessverre har blitt ufør, har han sagt at jeg heller skal spare til pensjon. 

Jeg har alltid likt å ha min lønn inn på min egen konto, og jeg tror han føler det samme. 

Så folk må vel gjør det som passer best for de. Vi kunne hatt felles økonomi vi også, men dette har fungert utmerket for oss, så da fortsetter vi med det. 

Anonymkode: 8dfa3...ba6

[AnonymBruker]

Vi har helt avskilt økonomi, men betaler alle utgifter basert på inntekstforskjellen mellom oss.

Hos oss er det slik at jeg tjener ca det dobbelte som kona. Dermed betaler jeg 67% og hun 33%. Vi har et regneark satt opp hvor vi veldig enkelt putter inn verdiene og får spyttet ut hvor mye den enkelte skal betale.

Anonymkode: 729ce...e10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

I et seriøst forhold hvor mann bygger en fremtid sammen så invisterer jeg såpass mye av meg selv at å ikke ha felles økonomi er uaktuelt. Ikke fellesøkonomi er for min del noe mindre seriøse kjæreste forhold driver med. Ikke felles økonomi er ikke et forhold hvor jeg føler motparten invisterer i vår felles fremtid. Og da invisterer heller ikke jeg i felles fremtid men i meg selv som individ. Greit nok det men for min del har ikke det et langtidsperspektiv.

Jeg mener dette uavhengig av hvem som tjener mest, har selv forsørget en mann i en periode av livet hvor han ikke kunne bidra like mye. Dette angrer jeg ikke på selv om vi ikke er sammen i dag. I et seriøst forhold hvor man ser på hverandre som familie og livspartner så ser jeg på dette som en selvfølge.

Min mor ser på arvet familie hytte fra min fars side som vår felles hytte. Selv om arv holdes utenfor ved skilsmisse ville det vært svært merkelig viss min far skulle poengtert at det er hans hytte. Vi er familie.

Anonymkode: 4a3d3...f3a

Vi er i et seriøst forhold, har vært gift i over 30 år, men har delt økonomi. Vil si at det har et visst langtidsperspektiv 😉

Min mann har arvet hytte, og den hytta er "vår". Vi er familie vi også. 

Du og dere gjør det på deres måte, og det fungerer for dere. Men det at andre gjør det en annen måte, betyr ikke at den måten er feil. Som jeg føler at du underforstått sier i ditt innlegg. 

Anonymkode: 8dfa3...ba6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ingenting galt med å dra på tur eller restaurant med venner. Og veldig lurt å spare til egen pensjon, man vet aldri om man er i et forhold eller ikke når den tid kommer. Jeg ønsker å gå av tidlig, og hvis jeg ikke sparer i det hele tatt kan jeg ikke leve av min fremtidige pensjon alene. Så selvsagt sparer jeg. 

Hvis den ene har en mye bedre betalt jobb så selvsagt, ja. Det er uavhengig av om man bor med noen eller ikke. Tjener man godt, kan man spare mer enn om man tjener dårlig.

Velge det som er rett for en selv er en selvfølge, men hvorfor se ned på hvordan andre velger å organisere økonomien? Alle her som ramser opp at de er "ett", eller et fellesskap, dere har ingen fasit og ingen grunn til å tenke at dere har et bedre forhold enn de som velger noe annet. Andre er ikke mindre fellesskap enn dere.

Anonymkode: f8e2a...2ba

Så enig! 👏👏

Anonymkode: 8dfa3...ba6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ingenting galt med å dra på tur eller restaurant med venner. Og veldig lurt å spare til egen pensjon, man vet aldri om man er i et forhold eller ikke når den tid kommer. Jeg ønsker å gå av tidlig, og hvis jeg ikke sparer i det hele tatt kan jeg ikke leve av min fremtidige pensjon alene. Så selvsagt sparer jeg. 

Anonymkode: f8e2a...2ba

Vi sparer selvfølgelig til pensjon. Og ønsker å gå av samtidig. 

Hadde en del år samboerkontrakt, så ektepakt, om skjevdeling ved brudd. Men etter mange år der vi har dratt lasset sammen vil nå den potten deles likt ved brudd.

Så ser ikke at dette er argument for å ikke dele alt så lenge man er i et forhold. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi har hatt delt økonomi, har aldri hatt en eneste krangel om økonomi, på over 30 år. Vi er gift.

Han betaler regninger og lån, jeg betaler alt av mat og klær (ikke klær til han). Så nå som ungene har flyttet ut, har jeg mer penger enn før, og har da sagt at jeg kan noen av regningene. 

Men siden jeg dessverre har blitt ufør, har han sagt at jeg heller skal spare til pensjon. 

Jeg har alltid likt å ha min lønn inn på min egen konto, og jeg tror han føler det samme. 

Så folk må vel gjør det som passer best for de. Vi kunne hatt felles økonomi vi også, men dette har fungert utmerket for oss, så da fortsetter vi med det. 

Anonymkode: 8dfa3...ba6

Dere har jo felles økonomi. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

[AnonymBruker]

Fordi vi ønsker hverandre det beste og vi er en enhet. Har ikke mine og dine penger, men våre penger. Vi drar på ferie sammen, spiser mat sammen, unner oss opplevelser sammen og forsørger barna sammen. Har jeg behov for noe så kjøper vi det. Har han behov for noe så kjøper vi det. Skal vi kjøpe noe dyrt snakker vi alltid sammen først. 
 

Vi har vært sammen i 16 år og har tre barn. Har hatt felles økonomi siden vi flyttet sammen for 14 år siden. Har variert veldig hvem som har tjent mest i perioder. 
Han sto for det aller meste da jeg valgte å videreutdanne meg i 2 år. Jeg sto for det meste da han startet opp eget firma. Nå tjener vi ganske likt. For et par år siden tjente han 300k mer enn meg i året, selv om jeg både har høyere utdanning og tyngre jobb. Det er ikke nødvendigvis slik at den som tjener minst har minst krevende jobb. Det kan like så godt være motsatt. 

Anonymkode: 90486...a04

[AnonymBruker]

Min mann tjener mer enn meg. Vi sitter igjen med like mye hver måned, en sum vi har blitt enige om. Resten settes inn på felles konto som vi betaler mat og regninger med.

Det ville vært veldig rart om han skulle ha sittet med flere hundre tusen kroner på bankkonto eller levd et liv i sus og dus, mens jeg så vidt hadde hatt hodet over vann. Vi er en familie og yter det vi kan og har mulighet til. 

Anonymkode: 19848...223

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Så ser ikke at dette er argument for å ikke dele alt så lenge man er i et forhold. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

Man trenger ikke noe "argument" for å ha separat økonomi. Det at man tjener ulikt er det jo en grunn til, og det skal ikke behøve å bli et økonomisk sluk for den med best økonomi å gå inn i et forhold. Med mindre det er sånn man ønsker det, selvsagt. Jeg hadde syntes det var helt absurd om jeg jobbet som renholder og skulle sitte med like mye penger som en hjernekirurg, for å sette det på spissen. 

Anonymkode: f8e2a...2ba

[AnonymBruker]

Altså, jeg har jo ikke oversikt over hvor mye penger han har på sin konto. Vi betaler på hver våre regninger men han betaler mest, kun fordi han tjener mest. Økonomien er jo delt/felles men ingen klare skiller og vi har ikke felles regningskonto eller noe sånn. Det jeg sparer i fond er jo våre penger, og hvis vi hadde solgt bilen var den jo vår selv om det er han som betaler forsikringer og mye dekk. 

Anonymkode: f6d96...afc