Dette med at man bør ha felles økonomi...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Inspirert av en annen tråd: Hvorfor er det liksom en selvfølge at man skal ha felles økonomi når man har barn sammen? Dette er tydeligvis en helt vanlig oppfatning her på KG, jeg leser om det hele tiden. Det er jo ofte en grunn til at den som tjener mest, tjener mest? Nå snakker jeg ikke om de tilfellene der den som tjener mest er avhengig av den andre for å kunne tjene så mye (f.eks at den ene jobber offshore og den andre må ta alt med barn og hus i disse periodene). Det blir en annen situasjon hvor pengene selvsagt skal fordeles. Jeg snakker om de situasjonene der begge jobber like mye, men har ulik lønn. Hva om den som tjener mest har en mye tyngre jobb og sliter seg helt ut, mens den andre har lave skuldre hver dag og masse overskudd når arbeidsdagen er over. Hvorfor skal sistnevnte få penger av førstnevnte? 

Anonymkode: e36a9...c20

Fordi en familie er et felles prosjekt. Da vi fikk barn ble vi enige om at nå går pengene våre hovedsakelig til familien, og så legger vi av «lommepenger» hver måned. For hvis en sliter seg ut pga en tyngre jobb, så må den andre naturlig ta mer av oppgavene tilknyttet barna, eller så får man bare ta seg ny jobb.

Jeg forstår ikke hvordan man kan ha barn med noen, og likevel være så egoistisk med pengene sine…

Anonymkode: cfa11...469

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det kommer nok helt an på. Det fornuftige er å spare dem. Er mange formål som koster. Voksne må dekke sin egen begravelse ja, men lenge før det kan mye koste penger. Ikke minst pensjonen. 

Anonymkode: 92e4b...eca

Så da tenker du det er rettferdig at den ene kan spare mye mer penger enn den andre? 

Anonymkode: 1f506...3e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva folk legger i felles økonomi varierer. Hvis det betyr felles ansvar for husholdningens utgifter, så er jeg enig med dem som mener dette er en selvfølge når man har felles barn. Hvis man mener felles bankkonto, så er det uaktuelt for meg, selv om vi er gift og sånn sett helt klart har felles økonomi. Når felles utgifter er betalt, disponerer vi egen inntekt selv.

Anonymkode: 58e8b...3be

Du synes ikke det er spesielt hvis forelder 1 sitter igjen med 20K i mnd til egen disposisjon, mens forelder 2 sitter igjen med 3K, i stedet for at det går det felles sparing og/eller forbruk?🤡

Anonymkode: cfa11...469

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det kommer nok helt an på. Det fornuftige er å spare dem. Er mange formål som koster. Voksne må dekke sin egen begravelse ja, men lenge før det kan mye koste penger. Ikke minst pensjonen. 

Anonymkode: 92e4b...eca

Vi planlegger pensjonen sammen og - med samme levestandard. Og leve vårt beste liv sammen frem til det. Så det blir tullete at ene skal spare opp mye mer enn man vil trenge i dette livet. 

Naive er vi selvfølgelig ikke. En periode hadde vi skjevdeling ved brudd i ektepakt. (men alt likt i ekteskap). Etter mange år sammen fjernet vi denne, og har nå kun skjevdeling av arv. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vi har felles økonomi, jeg tjener nesten det dobbelte av hva konemor tjener. Hadde blitt grusomt tungt for henne om vi skulle hatt seperat økonomi.

Vi deler på alt og da er det helt naturlig, for min del ville jeg ikke hatt det på noen annen måte.

Anonymkode: 5184f...96d

Og typisk nok er du en mann. Du vokste opp med ideen om at du skulle bli forsørger å ta vare på din familie. 

Din inntekt var familiens inntekt.

Verden har gått fremover siden krigen med kulturen henger igjen. 

Det viser seg at har man felles økonomi tjener mannen mest. Har familien delt økonomi. Dvs betaler inn til felles utgiftskonto og beholder resten selv. Da tjener kona mest.

En mann vil være en egoist om an operere slik. Ingen damer vil ha en sånn mann. Det er lite mandig.

Men. At Kona har jobbet hardt på skolen , fått bra utdannelse, god jobb og lønn?? Da hun fortjener det hun sitter igjen, det er hennes.

Ingen kvinner vokser opp og ser for seg å forsørge en mann. Der ligger den kulturelle forskjellen. 

Anonymkode: 664f4...672

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og typisk nok er du en mann. Du vokste opp med ideen om at du skulle bli forsørger å ta vare på din familie. 

Din inntekt var familiens inntekt.

Verden har gått fremover siden krigen med kulturen henger igjen. 

Det viser seg at har man felles økonomi tjener mannen mest. Har familien delt økonomi. Dvs betaler inn til felles utgiftskonto og beholder resten selv. Da tjener kona mest.

En mann vil være en egoist om an operere slik. Ingen damer vil ha en sånn mann. Det er lite mandig.

Men. At Kona har jobbet hardt på skolen , fått bra utdannelse, god jobb og lønn?? Da hun fortjener det hun sitter igjen, det er hennes.

Ingen kvinner vokser opp og ser for seg å forsørge en mann. Der ligger den kulturelle forskjellen. 

Anonymkode: 664f4...672

Jeg har da trukket det økonomiske lasset her i noen runder, hvem som har tjent mest har gått begge deler. Og blir han ufør eller noe vil jeg selvfølgelig fortsette slik. Hva i alle dager mener du er unaturlig med det? Er du mulig en av disse bitre mennene på KG som sitter og synser om livet fra gutterommet? 

Anonymkode: 23cbe...cc6

[Enmanelskeråhate]

Fordi begge skal ha det like bra

[AnonymBruker]

Jeg er mann som tjener vesentlig mer enn min kone og har delt økonomi, men felles konto vi setter inn likt beløp hver måned. Vi lever en levestandard etter hva hun har råd til. Vi har uansett romslig økonomi. Penger jeg sparer vil til syvende og sist gå til våre barn, og jeg er ikke fremmed for å spandere på henne iblant. For meg er det en selvfølge å ikke ha felles økonomi, jeg ser på oss som to individer som hver dag velger hverandre, og jeg er vokst opp i et samfunn hvor kvinner har like muligheter som menn. Om hun tjente mer enn meg, ville jeg også følt det som rettferdig, så lenge vi justerer levestandarden deretter. Våre barn vil uansett tjene på pengene jeg setter av. Hadde jeg vært av typen som lever et liv i sus og dus mens hun spikker og sparer, så ville det vært annerledes. Jeg er dog veldig nøktern med penger.

Anonymkode: 49fd2...6e3

[AnonymBruker]

Det er ikke en selvfølge, men som regel vil nok fordelene veie opp ulempene, ved å ha så og si delt økonomi. Når jeg sier delt økonomi, er det for min mann og meg slik at vi setter inn en forholdsmessig sum ut fra inntekt inn på felles konto, der huslån, mat og andre utgifter trekkes. Så har vi hver våre brukskonti vi disponerer selv, så det er ikke sånn at alt er felles i praksis. Noen år tjener jeg mest, noen år tjener han mest, da vi både er ansatte og driver egne foretak ved siden av.

Det virker feil for meg at to som tjener ulikt skal betale likt på det som er felles. F.eks er den som tjener mest villig til å bo dårligere fordi man tar utgangspunkt i økonomien til den som tjener minst? Eller skal den som tjener minst «bo seg i hjel» fordi de sammen har råd til dyrere bolig? Når man lever sammen er man sammen om livsvalg. Kanskje den ene spiser dobbelt så mye, hva så? Man er er fellesskap. 

Delt økonomi blir for meg veldig reduktivt, at det man tjener skal være viktigere enn fellesskapet, og jeg spør meg da hva penger egentlig er. Jo, penger er midler, og kun det. Det er midler til å leve det livet man kan ha, eller ønsker å ha. Da er det ikke noe å lure på, når man er blitt familie lever man sammen og deler på det man har. 
 

Det er så klart mennesker som er slik skrudd sammen at de ikke blør ha tilgang til felles økonomi, jeg tenker på rus, gambling, shoppingavhengighet o.l., men det ligger utenfor det jeg skriver om her.

Anonymkode: 6e8fd...373

[AnonymBruker]

Ingen selvfølge med felles økonomi. 
I mitt tilfelle, eide jeg huset når hun flyttet inn. Så har vi fått 2 barn i ettertid. 
jeg tjener rundt 900.000 og hun rundt 500.000
Vi har separat økonomi, men en felleskonto vi bruker til felles ting. Her setter vi inn 20.000 hver i måneden. 

Jeg tar alle utgifter som er til huset, siden huset er mitt. Strøm, internett og TV. 
 

Så har vi felles lån på ei hytte i fjellet. Her deler vi alt likt. 

I tillegg sparer vi begge i aksjefond. Jeg tjener mer enn henne, så da sparer jeg naturligvis mer enn henne også.

 

Går vi hver til vårt, ville det jo vært ganske urettferdig om hun skulle hatt halvdelen av det som er mitt. 

Anonymkode: 01bd4...9cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ingen selvfølge med felles økonomi. 
I mitt tilfelle, eide jeg huset når hun flyttet inn. Så har vi fått 2 barn i ettertid. 
jeg tjener rundt 900.000 og hun rundt 500.000
Vi har separat økonomi, men en felleskonto vi bruker til felles ting. Her setter vi inn 20.000 hver i måneden. 

Jeg tar alle utgifter som er til huset, siden huset er mitt. Strøm, internett og TV. 
 

Så har vi felles lån på ei hytte i fjellet. Her deler vi alt likt. 

I tillegg sparer vi begge i aksjefond. Jeg tjener mer enn henne, så da sparer jeg naturligvis mer enn henne også.

 

Går vi hver til vårt, ville det jo vært ganske urettferdig om hun skulle hatt halvdelen av det som er mitt. 

Anonymkode: 01bd4...9cd

Det kan dere regulere i ektepakt/samboerkontrakt, noe dere i alle fall bør ha på plass i ditt tilfelle, da hun faktisk har rettigheter etter å ha bodd og bidratt over tid. Og det kan bli en lang, og også dyr, prosess om hun stiller krav. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det skyldes jo at dere har lagt dere på en livsstil som er alt for dyr for din kone. 

Jeg tjener nok 3 ganger så mye som min samboer som er på AAP, men har selvfølgelig tatt høyde for det, slik at livsstilen er lagt opp etter den med minst inntekt. Her har vi faktisk mulighet til å spandere på hverandre i tillegg, selv om jeg spanderer mest. 

Anonymkode: 993ea...5e0

Du tjener veldig bra, men lever som om du går på AAP? Hva sparer du alle pengene dine til? Den dagen det blir slutt?

Anonymkode: 3fd91...64b

[Summeer]

Vi har felles økonomi på det aller meste. Vi betaler likt inn på en felleskonto og fra den får det videre til en matkonto med hvert vårt kort og alle regninger som har med hus og barn går fra felles konto. Større utgifter som ferie og håndverkere og sånt setter vi oss ned og snakker om og enes om hvem som tar hva og om den andre enten betaler samme beløpet inn på vår felles bufferkonto (hvis den er slunken eller vi vet det snart kommer en tilsvarende regning) eller om den ene overfører halve beløpet til den som betaler. Har fungert ganske greit til nå. Jeg tjener ca 200k mer enn mannen nå, men det har stort sett vært motsatt siden jeg er en god del yngre enn han

jeg vet at jeg betaler mest av klær og sko og småtteri i hverdagen for barna, men til gjengjeld tar han ofte de dyrere tingene som gjelder idretten. Sparing gjør vi hver for oss, jeg har et høyere forbruk på shopping og kafé, og har ikke tenkt å skru det ned 😉

Nå skal det sies at vi begge tjener ganske godt og vi har lavt lån og forutsigbare utgifter så vi har ikke de hardeste diskusjonene rundt økonomi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Så da tenker du det er rettferdig at den ene kan spare mye mer penger enn den andre? 

Anonymkode: 1f506...3e0

Tja. Jeg har mange flere års utdanning enn mannen, noe jeg betaler studielån på og har flere års tapt arbeidsinntekt på. Så ja, om jeg likevel går i pluss så kan det godt synes på kontoen. 

Nå er det likevel ikke helt sånn for oss, fordi han jobber enormt mye, mens jeg har mer fritid enn ham, selv om jeg jobber over 100 % selv. Så han tjener nok noe mer enn meg. 

Anonymkode: 92e4b...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg er mann som tjener vesentlig mer enn min kone og har delt økonomi, men felles konto vi setter inn likt beløp hver måned. Vi lever en levestandard etter hva hun har råd til. Vi har uansett romslig økonomi. Penger jeg sparer vil til syvende og sist gå til våre barn, og jeg er ikke fremmed for å spandere på henne iblant. For meg er det en selvfølge å ikke ha felles økonomi, jeg ser på oss som to individer som hver dag velger hverandre, og jeg er vokst opp i et samfunn hvor kvinner har like muligheter som menn. Om hun tjente mer enn meg, ville jeg også følt det som rettferdig, så lenge vi justerer levestandarden deretter. Våre barn vil uansett tjene på pengene jeg setter av. Hadde jeg vært av typen som lever et liv i sus og dus mens hun spikker og sparer, så ville det vært annerledes. Jeg er dog veldig nøktern med penger.

Anonymkode: 49fd2...6e3

Det var dette min mann ikke ønsket for oss da han gikk ut i arbeid mens jeg hadde to år igjen av studier - at vi fortsatt skulle ha levestandard etter min økonomi.

Han ønsket å bo bedre, spise bedre, og reise på ferie. Og en del av opplevelsen var å ha meg med. 

Er det ikke kjedelig å leve et helt liv med en lavere levestandard enn man har mulighet til?

Anonymkode: 23cbe...cc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var dette min mann ikke ønsket for oss da han gikk ut i arbeid mens jeg hadde to år igjen av studier - at vi fortsatt skulle ha levestandard etter min økonomi.

Han ønsket å bo bedre, spise bedre, og reise på ferie. Og en del av opplevelsen var å ha meg med. 

Er det ikke kjedelig å leve et helt liv med en lavere levestandard enn man har mulighet til?

Anonymkode: 23cbe...cc6

Er så enig. Høres helt tragisk ut. Hva skal man med alle de pengene på konto, om ikke det er å leve bra. Hva skal man med en partner om det ikke er å leve bra sammen. Oppleve ting sammen. 

Plutselig er livet over, men gud så bra det er at jeg hadde masse penger spart opp til å gjøre ingenting med. Ivertfall ikke til å øke levestandarden til meg selv og min livspartner.

 

Anonymkode: 3fd91...64b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er så enig. Høres helt tragisk ut. Hva skal man med alle de pengene på konto, om ikke det er å leve bra....

Anonymkode: 3fd91...64b

Nei, hva skal man med sparepenger? Spesielt i en dyrtid som nå. Det er jo ikke som om hus, barn, eller andre ting man ønsker i livet er kostbart. 

Anonymkode: 92e4b...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, hva skal man med sparepenger? Spesielt i en dyrtid som nå. Det er jo ikke som om hus, barn, eller andre ting man ønsker i livet er kostbart. 

Anonymkode: 92e4b...eca

Vi sparer jo også. Både i fleksilån, og i fond via ASK. Er godt i rute til å være ferdig med boliglån, og ha nok i fond til å gå av med pensjon tidlig og samtidig. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

[AnonymBruker]

Det er absolutt ikke gitt at den som tjener mest sliter seg mer ut på jobb. Både jeg og mannen har mastergrad (jeg har tilleggsutdanning også), han tjener mer på en rolig it-jobb med fleks og hjemmekontor enn jeg gjør som lærer. Vi er en familie og har valgt å dele livet sammen, så det er en selvfølge at vi deler pengene våre.

Anonymkode: 5296d...d36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, hva skal man med sparepenger? Spesielt i en dyrtid som nå. Det er jo ikke som om hus, barn, eller andre ting man ønsker i livet er kostbart. 

Anonymkode: 92e4b...eca

Eller ha en levestandard som økonomisk passer til en partner som er på AAP, men jeg sparer nesten hele lønnen min. Vi mååå jo bidra 50/50 på ALT. Da lever vi nøkternt, mens jeg setter alt av penger til side. Jeg er raus og kan gi partner en gave innimellom.

Anonymkode: 3fd91...64b