Dette med at man bør ha felles økonomi...

[tussi84]

Vi har felles økonomi, og hadde det også før vi ble gift og fikk barn. Vi tjener ulikt, han en 200000 mer enn meg i året. Vi var begge enige om at vi skulle dele prosentvis etter inntekt da vi flyttet inn felles regninger og mat.  Dette fordi ingen oss syntes at det var riktig at den som tjente mest skulle ha masse til overs til sparing + pengebruk til private formål, mens den andre ikke skulle ha ingenting/nesten ikke noe. Hadde det vært jeg som hadde tjent mest så hadde det vært rettferdig at jeg betalte mer prosentvis.

Jeg hadde ikke syns det var riktig at jeg feks hadde hatt råd til mye, mens mannen ikke kunne ha gjort noe. Tenker feks da restaurant, kino, konserter, kjøpe seg klær osv. Skulle jeg sitte der da, og se på at mannen min aldri omtrent hadde råd til å dra på feks en konsert? Bare fordi jeg absolutt skulle hatt 50-50 på alt.

Nei her er det våre penger. Vi har en privat Konto hver som lønn og barnetrygd kommer inn på. Vi fordeler så prosentvis etter lønn til felles utgifter (husleie, forsikringer, internett, tv, streaming, strøm, mat, barnehagen, felles sparing, forbruk satt av til barna) Det blir satt på en felles konto som vi begge har tilhsng på. Det vi har igjen etter det er til egne regninger og personlig bruk.

 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, MariaIsabel said:

En ting som slår meg, som er ganske gjennomgående i tråden, er at vi som har felles økonomi, skriver mye om "vi", men de som har separat økonomi skriver mye "jeg". Jeg tenker det egentlig sier ganske mye. 

Og de som har felles økonomi, med noen hederlige unntak, ser ut til å føle seg veldig mye bedre enn andre, og tror de vet mye om andres forhold. Men enkelte er åpenbart også ute kun etter å provosere. 

Anonymkode: f8e2a...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så du vil jobbe og spare for å gi til veldedighet, men ikke til partneren og fellesskapet? 

Anonymkode: 91555...40a

Jeg vil jobbe og spare med flere ulike formål, ikke bare kun meg og min partner. 

Anonymkode: 92e4b...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, men det blir fort mindre av boligsalg enn man tror, om det fordeles på flere.

Man kan også testamentere til gode formål. 

Jeg har mine ting jeg bruker en del penger på i hverdagen, og ønsker å ha mer råd til reiser etterhvert. Men å ha som mål å ha et høyt forbruk i hverdagen, synes jeg er tullete. Min mann er mer nøysom enn meg, så vi kommer ikke til å øke forbruk mye selv når vi kan. 

Anonymkode: 92e4b...eca

Du skriver jo i samme setning at du ikke har mål om høyere forbruk, og at du ønsker å ha råd til å reise mer.... Det er selvmotsigende. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

[exictence]

tussi84 skrev (7 timer siden):

Vi har felles økonomi, og hadde det også før vi ble gift og fikk barn. Vi tjener ulikt, han en 200000 mer enn meg i året. Vi var begge enige om at vi skulle dele prosentvis etter inntekt da vi flyttet inn felles regninger og mat.  Dette fordi ingen oss syntes at det var riktig at den som tjente mest skulle ha masse til overs til sparing + pengebruk til private formål, mens den andre ikke skulle ha ingenting/nesten ikke noe. Hadde det vært jeg som hadde tjent mest så hadde det vært rettferdig at jeg betalte mer prosentvis.

Men dette r egentlig eksempel på hvordan jeg har tenkt er det samme som å ha seperat økonomi.

Med felles økonomi, tenker jeg at all lønning og alle sparepengene står på felleskonto. 

Når jeg svarer at min mann og jeg har separat økonomi, så har vi lønninger og alle pengene på våres egne kontoer (ulikt dere), men vi begge betaler for alt, til og med for hverandres private ting. Så egentlig har vi jo alt felles, det står bare på hver vår konto, og vi regner ikke på noe som helst om hvem som betaler. Vi bare bytter på det, eller den som det passer for og har penger betaler.

tussi84 skrev (7 timer siden):

Jeg hadde ikke syns det var riktig at jeg feks hadde hatt råd til mye, mens mannen ikke kunne ha gjort noe. Tenker feks da restaurant, kino, konserter, kjøpe seg klær osv. Skulle jeg sitte der da, og se på at mannen min aldri omtrent hadde råd til å dra på feks en konsert? Bare fordi jeg absolutt skulle hatt 50-50 på alt.

Når det gjelder oss, så synes min mann det er helt i orden at jeg kjøper klær, går ut med venninner og bruker penger på meg selv med våre penger. Det synes jeg er helt i orden omvendt og. Vi har bare hver vår konto.

tussi84 skrev (7 timer siden):

Nei her er det våre penger. Vi har en privat Konto hver som lønn og barnetrygd kommer inn på. Vi fordeler så prosentvis etter lønn til felles utgifter (husleie, forsikringer, internett, tv, streaming, strøm, mat, barnehagen, felles sparing, forbruk satt av til barna) Det blir satt på en felles konto som vi begge har tilhsng på. Det vi har igjen etter det er til egne regninger og personlig bruk.

 

Vi tenker aldri prosentvis eller deling. Den som det passer for og har råd betaler.

Men forstår jo at ikke alle kan gjøre det sånn.

[AnonymBruker]

exictence skrev (1 minutt siden):

Men dette r egentlig eksempel på hvordan jeg har tenkt er det samme som å ha seperat økonomi.

Med felles økonomi, tenker jeg at all lønning og alle sparepengene står på felleskonto. 

Når jeg svarer at min mann og jeg har separat økonomi, så har vi lønninger og alle pengene på våres egne kontoer (ulikt dere), men vi begge betaler for alt, til og med for hverandres private ting. Så egentlig har vi jo alt felles, det står bare på hver vår konto, og vi regner ikke på noe som helst om hvem som betaler. Vi bare bytter på det, eller den som det passer for og har penger betaler.

Når det gjelder oss, så synes min mann det er helt i orden at jeg kjøper klær, går ut med venninner og bruker penger på meg selv med våre penger. Det synes jeg er helt i orden omvendt og. Vi har bare hver vår konto.

Vi tenker aldri prosentvis eller deling. Den som det passer for og har råd betaler.

Men forstår jo at ikke alle kan gjøre det sånn.

Jeg og mannen har hatt felles økonomi i en årrekke, men aldri delt en konto. Hvorfor mener du det er en forutsetning? 

Anonymkode: 23cbe...cc6

[exictence]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg og mannen har hatt felles økonomi i en årrekke, men aldri delt en konto. Hvorfor mener du det er en forutsetning? 

Anonymkode: 23cbe...cc6

Nei, jeg mener ikke at det er en forutsetning. Men jeg har sett på det sånn at de som har felles økonomi, setter inn alle sine penger på felles konto.

Vi har separate kontoer, men vi har alt felles likevel. Jeg har svart tidligere at vi har separate konto, og er fornøyd med det, men etter å ha lest her hvor mange som skriver de har felles konto, så har de også noen separate, og da har jeg undret meg over og tenkt at vi har jo egentlig kanskje mer felles økonomi enn disse eksemplene som har noen felles konto og noen separate. Altså vi har separate kontoer, men felles økonomi, vil jeg si 

Endret 10. august av exictence

[AnonymBruker]

exictence skrev (1 minutt siden):

Nei, jeg mener ikke at det er en forutsetning. Men jeg har sett på det sånn at de som har felles økonomi, setter inn alle sine penger på felles konto.

Vi har separate kontoer, men vi har alt felles likevel. Jeg har svart tidligere at vi har separate konto, og er fornøyd med det, men etter å ha lest her hvor mange som skriver de har felles konto, så har de også noen separate, og da har jeg undret meg over og tenkt at vi har jo egentlig kanskje mer felles økonomi enn disse eksemplene som har noe felles. Altså vi har separate kontoer, men felles økonomi, vil jeg si 

Akkurat som oss. 

Har aldri sett behovet for å slå ting sammen, helt siden vi ble sammen har vi trukket kortet om hverandre, etter evne, uten at det har vært noe styr rundt det. Nå tar han for eksempel hele lånet, mens jeg har alt av sparing. Han har mesteparten av regningene, jeg er den som handler. Kommer det en større regning snakker vi bare sammen om hvor vi skal ta pengene fra (nok på konto, sparing, eller fleksilånet). 

Det hadde jo ikke fungert om vi hadde hatt veldig ulikt syn på pengebruk og prioriteringer. Men da hadde han ikke vært aktuell som livspartner i utgangspunktet, da økonomi gjennomsyrer veldig mye av livet og parforholdet. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

[exictence]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Akkurat som oss. 

Har aldri sett behovet for å slå ting sammen, helt siden vi ble sammen har vi trukket kortet om hverandre, etter evne, uten at det har vært noe styr rundt det. Nå tar han for eksempel hele lånet, mens jeg har alt av sparing. Han har mesteparten av regningene, jeg er den som handler. Kommer det en større regning snakker vi bare sammen om hvor vi skal ta pengene fra (nok på konto, sparing, eller fleksilånet). 

Det hadde jo ikke fungert om vi hadde hatt veldig ulikt syn på pengebruk og prioriteringer. Men da hadde han ikke vært aktuell som livspartner i utgangspunktet, da økonomi gjennomsyrer veldig mye av livet og parforholdet. 

Anonymkode: 23cbe...cc6

Synes det høres ut som et sunt og godt forhold. Glad jeg har det sånn nå.

Tidligere i et langt ekteskap hadde vi en felles økonomi, men også våre separate konto i tillegg. Jeg føler det var vanskeligere den gang, enn slik min nye kjæreste og jeg har det. Men det kommer av veldig mye, ikke nødvendigvis dette. Selv om jeg føler det mye friere og mer avslappende slik vi to har det nå. Det er aldri at vi klandrer den ene for ikke å ville betale. 

Men synes jo klart at for andre fungerer best en annen måte. Man må selv finne ut hva som fungerer best i deres forhold. Det er fordeler og ulemper i alle forhold. Og vi har ulike ting som vi verdsetter i alle forhold, og heldigvis er vi forskjellige 

Endret 10. august av exictence

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.8.2024 den 10.09):

Noen av de mest misfornøyde jeg kjenner er de med delt økonomi. Så nitrist å høre om voksne folk som sitter søndag kveld og skal finne ut hvem som skylder hvem hvor mye. «Vi hadde jo gjester på fredag, og det kjøpte jeg inn til» «Ja, men det er jo dine venner, jeg liker dem ikke en gang» osv osv. 

Anonymkode: a2641...b4b

Da er det større problemer enn kun delt økonomi 

Brunello skrev (På 4.8.2024 den 12.18):

Det må jo være fryktelig trist å leve livet på sparebluss fordi partneren tjener mindre. 

Kanskje man ikke lever på sparebluss?

Anonymkode: 993ea...5e0

[Brunello]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Da er det større problemer enn kun delt økonomi 

Kanskje man ikke lever på sparebluss?

Anonymkode: 993ea...5e0

Å leve noen hakk under det man kunne er sparebluss for meg. 

[Gjest Sveomili]

7 hours ago, Brunello said:

Å leve noen hakk under det man kunne er sparebluss for meg. 

Den mentaliteten vil jeg aldri forstå.  Det er overforbruk på kloden vår og å leve "best mulig" bidrar bare til problemene for oss og kommende generasjoner. Man kan leve svært godt uten å leve på det "høyeste" nivå man kan.

Personlig syns jeg det blir for mye jag når man begynner å bruke mye penger. Jeg syns det er gøy å heller se hvor mye livskvalitet jeg kan få ut av relativt lite penger, og hvordan jeg kan jobbe med eget hode for å sette pris på det jeg har. Mulig jeg er sær. Jeg tjener mye i en fleksibel IT-jobb, men sparer heller penger til noe jeg _virkelig_ ønsker meg (aner ikke hva det skal være) eller arv til barn/fremtidige barnebarn.

[MariaIsabel]

exictence skrev (På 10.8.2024 den 8.22):

Men dette r egentlig eksempel på hvordan jeg har tenkt er det samme som å ha seperat økonomi.

Med felles økonomi, tenker jeg at all lønning og alle sparepengene står på felleskonto. 

Når jeg svarer at min mann og jeg har separat økonomi, så har vi lønninger og alle pengene på våres egne kontoer (ulikt dere), men vi begge betaler for alt, til og med for hverandres private ting. Så egentlig har vi jo alt felles, det står bare på hver vår konto, og vi regner ikke på noe som helst om hvem som betaler. Vi bare bytter på det, eller den som det passer for og har penger betaler.

Når det gjelder oss, så synes min mann det er helt i orden at jeg kjøper klær, går ut med venninner og bruker penger på meg selv med våre penger. Det synes jeg er helt i orden omvendt og. Vi har bare hver vår konto.

Vi tenker aldri prosentvis eller deling. Den som det passer for og har råd betaler.

Men forstår jo at ikke alle kan gjøre det sånn.

Hæ? Dere har jo felles økonomi. 

Man trenger ikke felles konto for å ha felles økonomi. Alle penger på felles konto er egentlig litt dumt dersom det plutselig skjer noe med en av partene, og kontoen blir sperret. 

Vi har hver vår konto, men helt felles økonomi likevel. Penger går mye frem og tilbake mellom kontoene, og vi bruker hverandres kort, og snakker ikke om mine og dine penger, men våre. 

[AnonymBruker]

Hva er egentlig "felles økonomi", tenker jeg. Har vi felles økonomi? Ja og nei. Vi har hver vår inntekt, hver vår konto. Vi sparer til hver våre ting, og trenger ikke nødvendigvis spørre hverandre om bruke våre egne penger - men det er jo helt naturlig at vi drøfter alle store kjøp med hverandre. Vi vet hva den andre sparer til, og er som regel enige om at de store kjøpene både er fornuftig og fortjent.

Vi betaler inn cirka det samme på boutgiftene. Så hender det at han kjøper noen ting til huset, og så hender det at jeg gjør det. Vi orker ikke føre regnskap, noen av oss. Kan sikkert gå inn på kontoen og finne kvitteringer senere, hvis det skulle bli behov for det av en eller annen grunn.

I perioder har jeg tjent mest, og da var det jeg som betalte for maten. Nå tjener han mest, og da betaler han. Det vil si; jeg handler, og jeg har kortet hans. Fordi jeg er flinkest til å holde matbudsjettet nede, og det er jeg som lager maten.

Ingen av oss er noen store sløsere, vi bruker nok generelt mindre penger på ting enn resten av befolkningen. Har interesser som koster lite. Men det hender at vi går på kino, eller ut og spiser, og da pleier den som tjener mest å betale. Fordi det i perioder er trangt økonomisk for den andre. For eksempel da han studerte, eller som meg nå. Om et par år retter det seg igjen, og da har begge mest sannsynlig grei inntekt. Regner med at vi går tilbake til å bytte på litt da, hvem som betaler for mat og kino og slikt.

Man kan vel kalle det en slags felles økonomi. Men jeg vil heller kalle det et samarbeid, hvor vi bytter på å hjelpe hverandre gjennom livet, og kommer godt ut av det begge to.

Anonymkode: 68c16...06f

[exictence]

MariaIsabel skrev (16 timer siden):

Hæ? Dere har jo felles økonomi. 

Man trenger ikke felles konto for å ha felles økonomi. Alle penger på felles konto er egentlig litt dumt dersom det plutselig skjer noe med en av partene, og kontoen blir sperret. 

Vi har hver vår konto, men helt felles økonomi likevel. Penger går mye frem og tilbake mellom kontoene, og vi bruker hverandres kort, og snakker ikke om mine og dine penger, men våre. 

Akkurat 👍

Uten å regne på hvem som har mest på konto, så betaler vi bare sånn ca annenhver gang på enkelte ting, eller f.eks nå betalte jeg en litt større regning og han sa han kunne vippse halvparten til meg. Da sa jeg bare at han kunne jo betale det og det... 

[Brunello]

tussi84 skrev (På 10.8.2024 den 1.06):

Vi har felles økonomi, og hadde det også før vi ble gift og fikk barn. Vi tjener ulikt, han en 200000 mer enn meg i året. Vi var begge enige om at vi skulle dele prosentvis etter inntekt da vi flyttet inn felles regninger og mat.  Dette fordi ingen oss syntes at det var riktig at den som tjente mest skulle ha masse til overs til sparing + pengebruk til private formål, mens den andre ikke skulle ha ingenting/nesten ikke noe. Hadde det vært jeg som hadde tjent mest så hadde det vært rettferdig at jeg betalte mer prosentvis.

Jeg hadde ikke syns det var riktig at jeg feks hadde hatt råd til mye, mens mannen ikke kunne ha gjort noe. Tenker feks da restaurant, kino, konserter, kjøpe seg klær osv. Skulle jeg sitte der da, og se på at mannen min aldri omtrent hadde råd til å dra på feks en konsert? Bare fordi jeg absolutt skulle hatt 50-50 på alt.

Nei her er det våre penger. Vi har en privat Konto hver som lønn og barnetrygd kommer inn på. Vi fordeler så prosentvis etter lønn til felles utgifter (husleie, forsikringer, internett, tv, streaming, strøm, mat, barnehagen, felles sparing, forbruk satt av til barna) Det blir satt på en felles konto som vi begge har tilhsng på. Det vi har igjen etter det er til egne regninger og personlig bruk.

 

Dette er et gjennomgående argument hos mange. Lurer litt på om alle som mener det også mener det i forhold til alle andre. Altså er dere kommunister? 

[AnonymBruker]

Brunello skrev (På 10.8.2024 den 15.07):

Å leve noen hakk under det man kunne er sparebluss for meg. 

Så du bruker opp alt du har fordi du ikke ønsker å leve på sparebluss? Hva med den dagen du trenger sparepenger? 

Anonymkode: 993ea...5e0

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så du bruker opp alt du har fordi du ikke ønsker å leve på sparebluss? Hva med den dagen du trenger sparepenger? 

Anonymkode: 993ea...5e0

Jeg bruker ikke absolutt alt. Jeg sparer litt. Men jeg sparer ikke ekstremt mye. Det er bedre å spare mer når barna flytter ut.

[MariaIsabel]

Brunello skrev (På 12.8.2024 den 17.17):

Dette er et gjennomgående argument hos mange. Lurer litt på om alle som mener det også mener det i forhold til alle andre. Altså er dere kommunister? 

Hvor i alle dager kommer denne logikken fra? 😂 De fleste tenker selvsagt litt forskjellig om kjernefamilien og om alle andre. Om jeg sier jeg ville gjort hva som helst for sønnen min, så betyr ikke det at jeg ville gjort hva som helst for hvem som helst. 

[AnonymBruker]

Brunello skrev (På 12.8.2024 den 17.17):

Dette er et gjennomgående argument hos mange. Lurer litt på om alle som mener det også mener det i forhold til alle andre. Altså er dere kommunister? 

Min mann er min nærmeste familie, en jeg bryr meg ekstremt mye om. Og er en som jeg deler alt i livet med. 

Naboen er ikke det. 

Anonymkode: 23cbe...cc6