Dette med at man bør ha felles økonomi...

[Carrot]

Man må ikke ha felles økonomi men man bør slik jeg ser det ha like stort ansvar for felles utgifter basert på for eksempel en prosentvis fordeling i fht inntekt slik at begge betaler inn prosentvis like mye til felles utgifter på en felles konto, da sitter man også igjen med prosentvis like mye av egen inntekt til eget bruk og ingen "snylter" på noen.. 

[exictence]

Jeg hadde felles økonomi med ham jeg var gift med. Det var den ideelle verden, tenkte jeg. At mitt er ditt, og ditt er mitt, vi er en. 

Fremdeles ser jeg på det som idyll i et trygt og godt og optimalt familieforhold.

Men det er nok dessverre mange ganger slik at det er for naivt å tenke sånn.

Nå har jeg truffet meg verdens beste kjæreste på så mange måter. Men jeg tror neppe at vi noen gang kommer til å ha felles økonomi. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ikke sant? Mange menn glemmer at livet er dynamisk. Det glemte eksmannen min, blant annet. Da jeg var fattig student, og han tjente gjennomsnittlig, så var hans penger hans, han poengterte stadig at jeg bor i HANS hus (men jeg måtte selvfølgelig gjøre det meste av husarbeidet i dette huset). Så ble jeg ferdig utdannet, og føk straks opp i lønn, 200 000 kroner mer enn ham. Da var det plutselig urettferdig at jeg ikke betalte mer enn 50 prosent, at jeg ikke delte pengene mine, og det var stadig snakk om at "du er jo så rik". 

Anonymkode: 54abd...2fb

Ha ha! Er det mulig! Godt det er eksmann. 

Finnes mange jøker der ute. Håper han fikk seg en real lærepenge. 

Desverre mange kvinner som blir stående med det meste av arbeidet, planlegging og barna hjemme i tillegg til 100% stilling. Mange går på veggen. Mens mennene holder på sitt, tjener generelt mer, eier mer, mer overskudd og flere muligheter.

Mange menn har ikke helt klart å henge med i tiden med likestilling. Eller forstått hva det innebærer. De skal bare ha og ha. 

Kudos til de menn som ikke utnytter kvinner på den måten. 

Anonymkode: 91555...40a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.8.2024 den 8.00):

En slags felles økonomi fordi man ikke bare er venner som bor sammen i et kollektiv. Man kjøper hus, får barn og deler alt. Man har felles ansvar for alle kostnader med barn, bolig, mat, strøm...

Man kan ikke leve i et etablert kjærlighetsforhold der den ene har råd til å gå på kino eller reise på ferie, mens den andre må sitte hjemme. Man kan heller ikke leve med at den med mest penger skal få bestemme alt. F.eks "jeg har råd til en ny sofa. Da skal bare jeg bestemme hvordan den skal se ut".

Ofte er det en skjevfordeling på hvem som gjør mest hjemme. Ikke uvanlig at begge jobber 100%, selv om den ene tar mest av alt hjemme. Tenk på det tredje skiftet, som stort sett alle damer tar.

Vi har svært ulik inntekt. Vært sammen i 25 år, og aldri kranglet om penger. Eier bolig 50/50. Han betaler absolutt mest av kostnader. Hvis ikke, hadde jeg ikke hatt et øre på konto. Jeg gjør "alt" hjemme, så skulle bare mangle at han ikke deler litt av sine penger med meg.

Anonymkode: 43a6c...b92

Ja der har du det « du gjør alt hjemme». Selvsagt betaler han gledelig for det. 
Hvis du hadde tjent like mye som han, jobbet like mye som han - ville det kanskje sett annerledes ut. 
Går fint an å dele på utgifter til barn selv om man ellers forvalter lønnen sin uten partners innvendinger

Anonymkode: 15fb9...e12

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor tror man at alle med delt økonomi driver spnn? Aldri vært borti det , blir like teit som å si at de med felles krangler om at ene parten kjøper dyr shampo når dem andre mener billig er bra nok

Anonymkode: aed74...b11

Hvor skrev jeg at jeg tror alle med delt økonomi holder på sånn? Jeg sa at jeg reagerte på "folk som", altså de folkene som gjør slikt.

Anonymkode: b9aa3...dec

[Vabb]

mye rart og noe fornuftig i denne tråden.. Vi har vært sammen i ca 25 år, gift i 19. Det er lenge og ting forandrer seg mye på et kvart århundre. Uansett så er det slik at vi har valgt hverandre og vi har valgt å være et team, en enhet. En bedrift vi drifter sammen til det beste for oss selv og for barna. Historisk så har jeg (mannen) tjent veldig mye bedre enn min felles lagleder. Vi har derfor alltid fordelt utgifter etter evne. I dag har vi lønninger som er relativt like (skiller kun typ 5000 i måneden). Det føles feil for oss begge at den ene laglederen skal sitte på en fet sparekonto mens den andre har 0. Hva skal man med en fet sparekonto alene? Når man har valgt å være et team så betyr det (i hvert fall i vårt tilfelle) at vi gjør ting sammen. Skal jeg da sitte på en michelin restaurant mens den andre halvdelen går på burger king? Nei, selvfølgelig ikke! Løsningen vi har kommet frem til nå er at vi hver beholder 10 000 av lønningen hver måned til personlig forbruk, resten går i fellespotten. Da står vi helt likt hver måned uavhengig av hva vi tjener. Fellespotten dekker da regninger, mat, drivstoff etc. Det som blir til overs i fellespotten hver måned går da videre inn i felles buffer/sparekonto. For oss er dette en helmax løsning og vi krangler ikke om penger og forbruk lenger. Penger kommer og går, men det viktigste for oss er at vi har det harmonisk og kjærligheten består.

[AnonymBruker]

Vabb skrev (18 minutter siden):

Skal jeg da sitte på en michelin restaurant mens den andre halvdelen går på burger king? Nei, selvfølgelig ikke! 

Dere kan begge være fornuftige med penger og spise hjemme. 

Anonymkode: 92e4b...eca

[Trolltunge]

Her var det nødvendig med delt økonomi på grunn av min mann ikke akkurat forvaltet økonomi klokt. Jeg synes likevel det har vært og er rart og feil å ikke ha felles økonomi. Selv om jeg alltid har tjent mer hadde jeg hatt null problem med at vi hadde delt absolutt alt, bare han også hadde vært fornuftig med penger. Jeg synes det er feil og trist å liksom være et team, en familie, og satse livet på hverandre, men så ikke ha felles økonomi. 

Min kjære har med årene blitt mer fornuftig økonomisk, så vår økonomi glir nå gradvis over til å være mer felles. ENDELIG! 

Jeg føler ikke at man virkelig satser på livet sammen med noen dersom ene er betydelig mer velstående enn den andre. At man har samvittighet til å spare seg opp rikdom, mens din partner må telle på kronene, fordi hun/han tjener mindre. Slik har vi i det minste aldri hatt det. Jeg har betalt mest siden jeg tjener mest. Alltid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dere kan begge være fornuftige med penger og spise hjemme. 

Anonymkode: 92e4b...eca

Ja, la oss ha 365 dager i året. Veldig spennende og romantisk.

Anonymkode: 54abd...2fb

[Vabb]

eller vi finner en kurant løsning for alle og stikker på Egon og kaster innpå en biffsnadder

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan ikke folk heller bruke begrepene felles vs separat økonomi?

"Delt økonomi" tolkes av noen som at man deler på alt (dvs felles) og av andre som at alt er delt (dvs separat).

Anonymkode: a6b35...615

Er vel uansett så mange ulike varianter at det nesten er umulig å lage en enkel todeling. 

Har vi felles eller separat økonomi? 

Ser vi bort fra formue, der vi ikke har har noen ektepakt, så kan man sikkert velge å si at vi har separat økonomi hvis man ønsker det, eller at vi har felles økonomi hvis man ønsker det. 

Vi har ikke noen felles konto. Har et lån der vi er solidarisk ansvarlig, men andre lån som er personlige. Vi har ikke noe tydelig system for felles økonomistyring. 

Så kan kanskje si at vi har separat økonomi. 

Men vi har peilet oss inn til å bære kostnader etter evne, og ha utgifter etter behov. Vi gjør alle vesentlige økonomiske disposjoner med felles forståelse, og vi skiller ikke på mitt og ditt. Så selv føler jeg at vi har felles økonomi.

Det som følelsesmessig er viktig for meg er at vi ikke havner i en situasjon der:

- Min kone har en lavere praktisk levestandard, inklusive privar forbruk enn hva jeg har

- Min kone ikke har samme økonomiske handlingsrom som jeg har

- Min kone føler at hun bor i mitt hus

- Min kone har mindre formuesvekst enn hva jeg har

Er helt sikkert mange ulike måter å nå målet, vet ikke om det vi gjør er det beste. Men som ofte, så tenker jeg at målet kommer først, deretter kan man teste ulike metoder. 

Personlig syns jeg at det er litt rart med folk som ikke har samme mål som jeg har, men skjønner at folk har det og syns det er mer riktig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

DETTE! Jeg er gift nå, og vi har felles økonomi. Begge har barn fra før (ingen felles), og alt av penger, barn osv anses som FELLES. Jeg tjener rundt 5000 kroner i måneder mer enn mannen, begge to har høye lønninger. MEN! Han hadde måttet bytte jobb hvis vi ikke var sammen. I dag jobber han på anlegg og er borte mandag-torsdag. Altså, er det jeg som må ta unna husarbeid disse dagene, kjøre barna hit og dit, lage middag for alle, ta vare på dyrene, delta på foreldremøter og så videre og så videre. Hvis han bytter jobb, vil han gå en del ned i lønn. Tilsvarende, jeg kunne ha tjent mye mer hvis jeg byttet jobb og var bortreist en del i forbindelse med jobben - slik at han måtte ta større ansvar hjemme. Men jeg har selv valgt å fortsette i denne jobben i noen år til, siden jeg er hovedtrener på barnas idrettslag, må følge opp treningene og reise med dem på cup og slikt.

Jeg har sett mange par der dama jobber deltid eller 8-16, som tar ut alle sykt barn-dager og gjør nesten alt hjemme, fordi mannen jobber lange dager i sin fine jobb med høy lønn. Hadde de skilt lag, måtte han ha byttet jobb eller gått ned i stilling. Dette forstår ikke disse mennene som ikke vil gifte seg med barnas mor, forventer at hun er hjemmeværende gratis og tar mannens del av husarbeid og barn, slik at han kan tjene EGNE penger utenfor husets fire vegger til alle døgnets tider.

Anonymkode: 54abd...2fb

Så du tjener mest, betaler mest og i tillegg tilrettelegger slik at han kan tjene mer med å ta HANS ansvar for HANS barn mens han lever herrens glade dager på jobb hele uken, uten å trenge å bekymre seg for all jobben som er hjemme? 

Hvem går det ut over til sist? Jo dine egne barn som får en mer sliten mamma som de må dele oppmerksomhet med og kanskje deg selv om du ikke klarer å jobbe lenger og må over på AAP/ Ufør fordi du brenner lyset i begge ender?  Evt din egen pensjonsoppsparing som går til fellesskapet? 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ha ha! Er det mulig! Godt det er eksmann. 

Finnes mange jøker der ute. Håper han fikk seg en real lærepenge. 

Desverre mange kvinner som blir stående med det meste av arbeidet, planlegging og barna hjemme i tillegg til 100% stilling. Mange går på veggen. Mens mennene holder på sitt, tjener generelt mer, eier mer, mer overskudd og flere muligheter.

Mange menn har ikke helt klart å henge med i tiden med likestilling. Eller forstått hva det innebærer. De skal bare ha og ha. 

Kudos til de menn som ikke utnytter kvinner på den måten. 

Anonymkode: 91555...40a

Akkurat, 

Anonymkode: 993ea...5e0

[AnonymBruker]

Interessant diskusjon… Heldigvis for meg har jeg aldri hatt et forhold hvor vi har hatt felles økonomi, og kommer heller aldri til å gjøre det. La meg ta et eksempel…

Samboer og jeg kjøpte et hus sammen. Huset ble fullfinansiert av banken fordi samboer kjente rådgiver i banken, ingen av oss hadde EK. Huslånet ble trukket fra samboers konto. Vi ble enige om at vi skulle betale 10 000,- hver, så jeg overførte det til sambo hver mnd. 20 000,- var mer enn avdraget, og det bestemte vi fordi vi ville nedbetale fortere. Så går det ca 2 år, og så går forholdet til helvete. Han flytter hjem til bygda og jeg overtar huset og betaler ut hans del av lånet siden jeg hadde arvet noen penger. Men da viser det seg at det er ikke nedbetalt så mye på lånet som jeg trodde, for han har i realiteten bare betalt det som banken krevde. Og han tok mine penger og brukte det overstigende selv. Ved konfrontasjon sier han bare at han ikke hadde råd til å bo her. 
Hadde vi hatt felles konto og økonomi hadde dette blitt veldig vanskelig å bevise, og da hadde han hatt krav på penger ifht prisstigning på eiendommen. Men siden jeg kunne bevise hva jeg overførte til han, og hva han faktisk betalte på felles lån så fikk han nada. Han stjal vel sånn ca 115 000…. Verdistigningen på huset er på ca 1 mill.

Anonymkode: 416b4...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg nekter felles økonomi.  Av mange grunner. Men vi er gift og vi bor sammen så vi deler.

Jeg hadde i en perode veldig liten inntekt. Det var midlertidig. Og det ble mye konflikter der han fikk det for seg å bli mitt overhode, og med spm om jeg trengte så mye sjampo.  Han hadde son dobbelt så lenge. Jeg måtte argumentere over at han da nesten var skalla og jeg har hår midt nedpå ryggen. Osv. Jeg måtte da forsvare små nødvendigheter. 

Han hadde også liten inntekt en periode. Og da fikk han det han trengte når han var tom. 

Så nei. Fellesøkonomi da hadde ikke jeg og bar hatt klær eller fritidsaktiviteter.  At han har det, det er greit. Men skjønner ikke at vi trenger det samme. Så vi har fordelt regninger ca likt og  betaler mat iht den som er på butikken , begynner det å bli skevfordelt blir det sendt vipps krav 

Så vi har en  grei kontroll som fungerer i dag. 

Anonymkode: 8b51f...76b

Lever du med han ennå?? 🫤

Anonymkode: 3fd91...64b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Interessant diskusjon… Heldigvis for meg har jeg aldri hatt et forhold hvor vi har hatt felles økonomi, og kommer heller aldri til å gjøre det. La meg ta et eksempel…

Samboer og jeg kjøpte et hus sammen. Huset ble fullfinansiert av banken fordi samboer kjente rådgiver i banken, ingen av oss hadde EK. Huslånet ble trukket fra samboers konto. Vi ble enige om at vi skulle betale 10 000,- hver, så jeg overførte det til sambo hver mnd. 20 000,- var mer enn avdraget, og det bestemte vi fordi vi ville nedbetale fortere. Så går det ca 2 år, og så går forholdet til helvete. Han flytter hjem til bygda og jeg overtar huset og betaler ut hans del av lånet siden jeg hadde arvet noen penger. Men da viser det seg at det er ikke nedbetalt så mye på lånet som jeg trodde, for han har i realiteten bare betalt det som banken krevde. Og han tok mine penger og brukte det overstigende selv. Ved konfrontasjon sier han bare at han ikke hadde råd til å bo her. 
Hadde vi hatt felles konto og økonomi hadde dette blitt veldig vanskelig å bevise, og da hadde han hatt krav på penger ifht prisstigning på eiendommen. Men siden jeg kunne bevise hva jeg overførte til han, og hva han faktisk betalte på felles lån så fikk han nada. Han stjal vel sånn ca 115 000…. Verdistigningen på huset er på ca 1 mill.

Anonymkode: 416b4...8eb

Heller et godt eksempel på viktigheten med felles økonomi!

Vi har felles økonomi, felles eie og felles gjeld. 

Dvs at jeg har full kontroll på hva som er betalt på gjelden selv om det går ut fra hans konto. Jeg logger meg bare inn i nettbanken. Dermed kunne jeg ha funnet ut av det med engang i stede for etter 2 år. 

Anonymkode: 91555...40a

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg nekter felles økonomi.  Av mange grunner. Men vi er gift og vi bor sammen så vi deler.

Jeg hadde i en perode veldig liten inntekt. Det var midlertidig. Og det ble mye konflikter der han fikk det for seg å bli mitt overhode, og med spm om jeg trengte så mye sjampo.  Han hadde son dobbelt så lenge. Jeg måtte argumentere over at han da nesten var skalla og jeg har hår midt nedpå ryggen. Osv. Jeg måtte da forsvare små nødvendigheter. 

Han hadde også liten inntekt en periode. Og da fikk han det han trengte når han var tom. 

Så nei. Fellesøkonomi da hadde ikke jeg og bar hatt klær eller fritidsaktiviteter.  At han har det, det er greit. Men skjønner ikke at vi trenger det samme. Så vi har fordelt regninger ca likt og  betaler mat iht den som er på butikken , begynner det å bli skevfordelt blir det sendt vipps krav 

Så vi har en  grei kontroll som fungerer i dag. 

Anonymkode: 8b51f...76b

Det høres ikke ut som et sunt forhold... Eller, han høres ikke ut som en god partner. 

Fint dere har en løsning som sånn sett fungerer, men det høres uansett slitsomt ut å være med en som ikke unner deg noe 🙈

[Gjest Thndrcnt]

Det finnes jo grader av felles økonomi, selv de som har omtrent alt felles får jo lønn på en egen konto sannsynligvis, og kan flytte/bruke det de vil så lenge man bidrar likt til felles-delen.

Er jo uansett litt merkelig dersom den ene som tjener veldig godt unner seg masse ting, reiser og hobbyer mens den som tjener minst ikke kan være med, selv om den som tjener minst har en "lettere hverdag"

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Nå har det seg sånn at felles økonomi faktisk bidrar til mindre krangling. 

Anonymkode: 91555...40a

Det ser det ut til at utrolig mange i denne tråden tror. Ser mange her som påpeker at de har felles økonomi og aldri har kranglet om det. Er det der det ligger, at dere tror at alle andre som ikke har felles økonomi krangler så busta fyker om penger? Er det forklaringen og kjernen i at så mange her med felles økonomi tror de har bedre forhold og har funnet en bedre løsning enn de andre? Det kan jo ellers ikke være så mange grunner til å bry seg med at andre foretrekker ting annerledes. 

Anonymkode: f8e2a...2ba

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så du tjener mest, betaler mest og i tillegg tilrettelegger slik at han kan tjene mer med å ta HANS ansvar for HANS barn mens han lever herrens glade dager på jobb hele uken, uten å trenge å bekymre seg for all jobben som er hjemme? 

Hvem går det ut over til sist? Jo dine egne barn som får en mer sliten mamma som de må dele oppmerksomhet med og kanskje deg selv om du ikke klarer å jobbe lenger og må over på AAP/ Ufør fordi du brenner lyset i begge ender?  Evt din egen pensjonsoppsparing som går til fellesskapet? 

Akkurat, 

Anonymkode: 993ea...5e0

For en trist holdning du har... 

Dette er grunnen til at folk sier som de/vi gjør om de som foretrekker separat økonomi. Du har en tydelig "mitt og ditt" -holdning til ting generelt, og du fremstår kald. 

Kommentaren du svarte på, beskriver et sunt, varmt samliv, men du påpeker at hans barn er HANS barn og ansvar, og at hennes barn er hennes. Hvorfor føler du et behov for å påpeke det til noen av de få i dagens samfunn som faktisk gjør det rette for barna? 

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Interessant diskusjon… Heldigvis for meg har jeg aldri hatt et forhold hvor vi har hatt felles økonomi, og kommer heller aldri til å gjøre det. La meg ta et eksempel…

Samboer og jeg kjøpte et hus sammen. Huset ble fullfinansiert av banken fordi samboer kjente rådgiver i banken, ingen av oss hadde EK. Huslånet ble trukket fra samboers konto. Vi ble enige om at vi skulle betale 10 000,- hver, så jeg overførte det til sambo hver mnd. 20 000,- var mer enn avdraget, og det bestemte vi fordi vi ville nedbetale fortere. Så går det ca 2 år, og så går forholdet til helvete. Han flytter hjem til bygda og jeg overtar huset og betaler ut hans del av lånet siden jeg hadde arvet noen penger. Men da viser det seg at det er ikke nedbetalt så mye på lånet som jeg trodde, for han har i realiteten bare betalt det som banken krevde. Og han tok mine penger og brukte det overstigende selv. Ved konfrontasjon sier han bare at han ikke hadde råd til å bo her. 
Hadde vi hatt felles konto og økonomi hadde dette blitt veldig vanskelig å bevise, og da hadde han hatt krav på penger ifht prisstigning på eiendommen. Men siden jeg kunne bevise hva jeg overførte til han, og hva han faktisk betalte på felles lån så fikk han nada. Han stjal vel sånn ca 115 000…. Verdistigningen på huset er på ca 1 mill.

Anonymkode: 416b4...8eb

Synd du opplevde det, og bra det endte bra, men det høres veldig trist ut dersom det er grunnen til at du aldri ønsker å ha felles økonomi med noen?

Jeg har en eks som svindlet meg for 500 000 kr, men mannen min er ikke ham, og jeg stoler på mannen min selv om eksen var en drittsekk. Det ville vært utrolig slitsomt å leve resten av livet med en mann jeg ikke føler meg sikker på at jeg kan stole på. 

Endret 8. august av MariaIsabel