Vennepar som hermer etter alt vi gjør!

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg bør bry meg så mye om det, men har en ting som irriterer meg litt/synes er litt vanskelig/utfordrende? 

Vi har et vennepar som er jevngamle med oss og har barn på samme alder (født med få dagers mellomrom). Barna våre er totalt forskjellige og har siden dag en hatt behov for ulik tilnærming og behandling. Det er også ganske stor forskjell i utviklingen, hvor den ene er litt treig mens den andre er godt foran. 

Det jeg synes er litt utfordrende er at dette venneparet stadig ønsker å gjøre det samme som oss. De blir tydeligvis inspirert av absolutt alt vi gjør! Dette handler om hvilke merker vi bruker på mat, klær vi kjøper til barnet, hva som er brukt og hva vi har kjøpt nytt. Lager jeg god matpakke til barnet, så kommer dem med akkurat det samme neste gang vi møtes. Har vi vært på lekeland, et bestemt badeland, besøksgård osv, så planlegger dem akkurat de samme tingene. 

Siste nytt er at barnet vårt sluttet med bleie like før sommerferien (var ikke planlagt, men kjøpte ei potte for å ha i hus og ungen forelska seg i den. Vipps var bleia borte uten at vi egentlig hadde lagt noe arbeid i det) . Venneparet hadde ikke tenkt å slutte med bleie, men siden vi hadde gjort det- skulle di også gjøre det. Vi har begge vært bortreist, men snakket sammen idag. Og det viser seg at de nå har brukt 6 uker (far på AAP og har hatt barnet mye hjemmei sommer) og ungen er ikke i nærheten av å være tørr. De ser tilbake på dette som sommeren fra helvette, hvor di bare gikk å jaga på ungen for å få den på do! Og de lurer på hvordan de skal løse det med barnehagestart fordi ungen ikke klarer å tisse på do (kanskje 1 av 5 ganger). De vil ikke ta frem bleia igjen, for det blir så nedverdigende for barnet. 

Kjente dette tok litt overhånd og jeg blir litt matt. Er jo ikke mitt problem, men kjenner at jeg blir veldig usikker på meg selv. Er så redd for at jeg skal fremstå som en bedreviter, si noe "feil" eller gjøre noe som gir dem følelsen av å ikke være god nok? Hvis det er forståelig hva jeg mener? 

Samtidig håper jeg jo at dem ikke hadde orka å henge med oss, hvis vi ikke var trivelig å henge sammen med. 

Er dette noe å henge seg opp i, eller bare se forbi slike ting? 

Anonymkode: c723e...565

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt slike venner, og det var irriterende. Så gikk jeg inn i meg selv og tenkte over hvorfor det var irriterende for meg og om det egentlig var verdt irritasjonen for min del. Jeg fant ingen god grunn for hvorfor jeg skulle Gidde å bruke energien min på det, så nå irriterer jeg meg Ikke lengre selvom de fortsetter å ta etter meg og mine barn.

Anonymkode: 79daa...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vet ikke om jeg bør bry meg så mye om det, men har en ting som irriterer meg litt/synes er litt vanskelig/utfordrende? 

Vi har et vennepar som er jevngamle med oss og har barn på samme alder (født med få dagers mellomrom). Barna våre er totalt forskjellige og har siden dag en hatt behov for ulik tilnærming og behandling. Det er også ganske stor forskjell i utviklingen, hvor den ene er litt treig mens den andre er godt foran. 

Det jeg synes er litt utfordrende er at dette venneparet stadig ønsker å gjøre det samme som oss. De blir tydeligvis inspirert av absolutt alt vi gjør! Dette handler om hvilke merker vi bruker på mat, klær vi kjøper til barnet, hva som er brukt og hva vi har kjøpt nytt. Lager jeg god matpakke til barnet, så kommer dem med akkurat det samme neste gang vi møtes. Har vi vært på lekeland, et bestemt badeland, besøksgård osv, så planlegger dem akkurat de samme tingene. 

Siste nytt er at barnet vårt sluttet med bleie like før sommerferien (var ikke planlagt, men kjøpte ei potte for å ha i hus og ungen forelska seg i den. Vipps var bleia borte uten at vi egentlig hadde lagt noe arbeid i det) . Venneparet hadde ikke tenkt å slutte med bleie, men siden vi hadde gjort det- skulle di også gjøre det. Vi har begge vært bortreist, men snakket sammen idag. Og det viser seg at de nå har brukt 6 uker (far på AAP og har hatt barnet mye hjemmei sommer) og ungen er ikke i nærheten av å være tørr. De ser tilbake på dette som sommeren fra helvette, hvor di bare gikk å jaga på ungen for å få den på do! Og de lurer på hvordan de skal løse det med barnehagestart fordi ungen ikke klarer å tisse på do (kanskje 1 av 5 ganger). De vil ikke ta frem bleia igjen, for det blir så nedverdigende for barnet. 

Kjente dette tok litt overhånd og jeg blir litt matt. Er jo ikke mitt problem, men kjenner at jeg blir veldig usikker på meg selv. Er så redd for at jeg skal fremstå som en bedreviter, si noe "feil" eller gjøre noe som gir dem følelsen av å ikke være god nok? Hvis det er forståelig hva jeg mener? 

Samtidig håper jeg jo at dem ikke hadde orka å henge med oss, hvis vi ikke var trivelig å henge sammen med. 

Er dette noe å henge seg opp i, eller bare se forbi slike ting? 

Anonymkode: c723e...565

Hvis du synes dette er noe å henge seg opp i så er det strengt tatt du som er priblemet.

 

Hva er egentlig problemet her tenker du?

Anonymkode: 53c7b...c12

[AnonymBruker]

Høres ut som om du har hengt deg litt for mye opp i at de hermer. Kan du ikle heller se på det som smigrende at de lar seg inspirere av dere? Og trenger du egentlig bry deg så mye om hva de gjør …?

Anonymkode: 94e5c...600

[AnonymBruker]

Det er vel ikke akkurat så rart at de slutter med bleie omtrent samtidig når de har barn på samme alder, eller gjør mange av de samme tingene. 

Anonymkode: ec718...bb8

[AnonymBruker]

Ta det som et kjempekompliment at dere inspirerer. Det er klart at de har et ønske om at deres barn gjør det like godt som det ditt gjør. Av og til er der lett for å bli litt blendet, men som du sier, dere har ikke nødvendigvis gjort så mye for det - dere var heldige, og så ble det slik (ref. potten). 

Ikke legg press på deg selv, dette er opp til det andre paret å forstå. Men du kan forsøke å motivere dem litt ved å bemerke at alle barn er forskjellige, noen behøver mer tid på ditt, men kan være raskere på datt. I det lange løp kan alt plutselig endre seg. Og dere har ikke en fasit på noe som helst, selv om noe har fungert for dere. Prøv heller å være positiv, oppmuntrende og avvæpnende når det kommer til forskjeller. 

 

Anonymkode: 3ce54...bcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Vet ikke om jeg bør bry meg så mye om det, men har en ting som irriterer meg litt/synes er litt vanskelig/utfordrende? 

Vi har et vennepar som er jevngamle med oss og har barn på samme alder (født med få dagers mellomrom). Barna våre er totalt forskjellige og har siden dag en hatt behov for ulik tilnærming og behandling. Det er også ganske stor forskjell i utviklingen, hvor den ene er litt treig mens den andre er godt foran. 

Det jeg synes er litt utfordrende er at dette venneparet stadig ønsker å gjøre det samme som oss. De blir tydeligvis inspirert av absolutt alt vi gjør! Dette handler om hvilke merker vi bruker på mat, klær vi kjøper til barnet, hva som er brukt og hva vi har kjøpt nytt. Lager jeg god matpakke til barnet, så kommer dem med akkurat det samme neste gang vi møtes. Har vi vært på lekeland, et bestemt badeland, besøksgård osv, så planlegger dem akkurat de samme tingene. 

Siste nytt er at barnet vårt sluttet med bleie like før sommerferien (var ikke planlagt, men kjøpte ei potte for å ha i hus og ungen forelska seg i den. Vipps var bleia borte uten at vi egentlig hadde lagt noe arbeid i det) . Venneparet hadde ikke tenkt å slutte med bleie, men siden vi hadde gjort det- skulle di også gjøre det. Vi har begge vært bortreist, men snakket sammen idag. Og det viser seg at de nå har brukt 6 uker (far på AAP og har hatt barnet mye hjemmei sommer) og ungen er ikke i nærheten av å være tørr. De ser tilbake på dette som sommeren fra helvette, hvor di bare gikk å jaga på ungen for å få den på do! Og de lurer på hvordan de skal løse det med barnehagestart fordi ungen ikke klarer å tisse på do (kanskje 1 av 5 ganger). De vil ikke ta frem bleia igjen, for det blir så nedverdigende for barnet. 

Kjente dette tok litt overhånd og jeg blir litt matt. Er jo ikke mitt problem, men kjenner at jeg blir veldig usikker på meg selv. Er så redd for at jeg skal fremstå som en bedreviter, si noe "feil" eller gjøre noe som gir dem følelsen av å ikke være god nok? Hvis det er forståelig hva jeg mener? 

Samtidig håper jeg jo at dem ikke hadde orka å henge med oss, hvis vi ikke var trivelig å henge sammen med. 

Er dette noe å henge seg opp i, eller bare se forbi slike ting? 

Anonymkode: c723e...565

Dere er ikke venner. Du snakker om dem som det irriterende "naboparet".

Hvorfor bry seg?

I-lands problemer,hjelpes! 

Anonymkode: a7c2d...3dc

[AnonymBruker]

Jeg har tatt et par fine utflukter i sommer som jeg har postet bilder av på instagram, og har en venninne som etterpå har besøkt de samme stedene. Burde jeg blitt sur og fornærmet da, og bedt henne dra et annet sted? Dit pepperen gror feks? 😅 Ærlig talt, folk har så mange rare problemstillinger nå om dagen.

Anonymkode: ec718...bb8

[AnonymBruker]

Jeg synes dette er merkelig, Ts.

Dere er venner, ergo må man anta at dere har en god del felles.

De har kanskje tenkt på å dra til en besøksgård eller badeland, ser dere har gjort det, og bestemmer seg for å gjøre det selv. Eller de ser dere har gjort det, blir inspirert, og velger å gjøre det.

Hvilke barneklær som er smart å kjøpe nye og hvilke som er like smart å kjøpe brukte, det er det jo helt naturlig å være opptatt av når man har barn, spørre andre om råd osv.

Barn samme alder - naturlig å bruke sommeren på å få til bleieslutt når de da uansett her mer tid.

Matpakke - barna kan ha sett eller diskutert matpakke, barnet går hjem og forteller at det har det lyst på.

Jeg har vanskelig for å forstå hva som er så merkelig med dette.

 

Er det ikke bare å sette pris på at dere har et godt vennepar som liker noenlunde det samme som dere?

Anonymkode: e3948...c0d

[AnonymBruker]

Hermehank skal selv ha bank kan du si 

Anonymkode: bb15a...180

[AnonymBruker]

Ta det som et kompliment! Du må gjerne vise og fortelle hva som fungerer for deres barn og så be de ta kontakt med barnehagen angående do-trening (og ellers når de kommer til dere og ber om råd du ikke føler deg komfortabel med å gi)

Anonymkode: c5a6b...529

[AnonymBruker]

Om jeg har vært på et lekeland, badeland eller besøksgård som har vært kjekt, så tipser jeg jo gjerne venner med barn om disse stedene. Blir jo ikke sur om de oppdager nye steder gjennom meg. 

Du tror nok at du er viktigere enn du er oppi dette. Ro deg helt ned!

Anonymkode: b60c0...ad4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hermehank skal selv ha bank kan du si 

Anonymkode: bb15a...180

Sladrehank skal selv ha bank heter det.

Anonymkode: 9d5e7...02e

[Anononyma]

De må da få lov til å gjennomføre bleieslutt de også? Er vel helt naturlig at det kommer omtrent på samme tid når barna deres er jevngamle.

Skikkelig kjipt for dem at det ble så utfordrende da!

Og… dere eier vel ikke en ide? Om venner av oss sier de har vært på besøksgård X, må vi da droppe å dra dit?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sladrehank skal selv ha bank heter det.

Anonymkode: 9d5e7...02e

Ikke i denne sammenhengen. Hun sladrer ikke, hun hermer. Har du ikke lest hovedinnlegget? 

Anonymkode: bb15a...180

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ta det som et kjempekompliment at dere inspirerer. Det er klart at de har et ønske om at deres barn gjør det like godt som det ditt gjør. Av og til er der lett for å bli litt blendet, men som du sier, dere har ikke nødvendigvis gjort så mye for det - dere var heldige, og så ble det slik (ref. potten). 

Ikke legg press på deg selv, dette er opp til det andre paret å forstå. Men du kan forsøke å motivere dem litt ved å bemerke at alle barn er forskjellige, noen behøver mer tid på ditt, men kan være raskere på datt. I det lange løp kan alt plutselig endre seg. Og dere har ikke en fasit på noe som helst, selv om noe har fungert for dere. Prøv heller å være positiv, oppmuntrende og avvæpnende når det kommer til forskjeller. 

 

Anonymkode: 3ce54...bcc

Bless you. 

Om det bare når inn. 

Anonymkode: 35d24...2fe

[AnonymBruker]

Synes ikke slike ovenfra og ned holdninger er flatterende. Mange som hermer etter meg, og jeg tar det bare som et kompliment. Du kan jo bare være ærlig å si at du var heldig med at bleieslutt gikk av seg selv så du har dessverre ingen råd å komme med. Veldig mye av tingene som du mener er herming trenger heller ikke å være det. 

Anonymkode: 88979...4f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dere er ikke venner. Du snakker om dem som det irriterende "naboparet".

Hvorfor bry seg?

I-lands problemer,hjelpes! 

Anonymkode: a7c2d...3dc

Det er lov å snakke om I lands problemer også. 
klart de er venner, men venner kan også oppleve irriterende ting med hverandre, og her kjenner ts på noe, men lufter det anonymt for å få luftet seg og høre andres synspunkt. 
Du er ikke i nærheten av samme situasjon, så hvordan kan du klare sette deg inn i det ts kjenner på? 
hvorfor gidder du å kommentere hvis du bare er ute etter å gi ts et stikk? 
sorry, men så lei slike kommentarer når folk lufter relasjons utfordringer. 
«dere er ikke venner» du bare baksnakker! 
«stakkars venninnen din, håper hun finner ekte venner» typ svar på det meste. 
 

så til ts. 
Jeg skjønner godt du kan oppleve dette som irriterende, og føle på at de konkurrerer med dere hele tiden. 
Da blir det et stessmoment. 
Naboparet ser nok opp til dere og ser alt dere får til, og blir inspirert og vil ikke være  noe dårligere. Ganske normalt. 
For å tone dette ned, så kan du f eks spørre henne om råd, og la hun føle hun har noe å komme med. La hun føle seg viktig og flink. 
Hun kjenner seg nok litt liten overfor dere, og vil prøve kopiere det dere gjør med barna. 
Har vært gjennom mange ulike og lignende situasjoner da våre barn var små og i oppveksten. 
Når jeg husker tilbake ble jeg sur fordi venninna mi kjøpte samme sparkedress til sitt barn som jeg hadde kjøpt. Der og da følte jeg hun hermet og skulle ha det jeg hadde. Ser tilbake på det og ler.. hva er det å bry seg om? 
påvirket jo ikke meg hva hennes baby hadde på seg. 
Husk at din venninne er like stolt av barna sine som du er, og vil ikke føle seg nest best. 
prøv å ton deg litt ned, og ikke vis henne alt du kjøper og hvor flinke dere er. 
mulig hun irriterer seg over dere og føler dere hele tiden er et hakk foran 

Anonymkode: 22a19...24e

[NinaLisa]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vet ikke om jeg bør bry meg så mye om det, men har en ting som irriterer meg litt/synes er litt vanskelig/utfordrende? 

Vi har et vennepar som er jevngamle med oss og har barn på samme alder (født med få dagers mellomrom). Barna våre er totalt forskjellige og har siden dag en hatt behov for ulik tilnærming og behandling. Det er også ganske stor forskjell i utviklingen, hvor den ene er litt treig mens den andre er godt foran. 

Det jeg synes er litt utfordrende er at dette venneparet stadig ønsker å gjøre det samme som oss. De blir tydeligvis inspirert av absolutt alt vi gjør! Dette handler om hvilke merker vi bruker på mat, klær vi kjøper til barnet, hva som er brukt og hva vi har kjøpt nytt. Lager jeg god matpakke til barnet, så kommer dem med akkurat det samme neste gang vi møtes. Har vi vært på lekeland, et bestemt badeland, besøksgård osv, så planlegger dem akkurat de samme tingene. 

Siste nytt er at barnet vårt sluttet med bleie like før sommerferien (var ikke planlagt, men kjøpte ei potte for å ha i hus og ungen forelska seg i den. Vipps var bleia borte uten at vi egentlig hadde lagt noe arbeid i det) . Venneparet hadde ikke tenkt å slutte med bleie, men siden vi hadde gjort det- skulle di også gjøre det. Vi har begge vært bortreist, men snakket sammen idag. Og det viser seg at de nå har brukt 6 uker (far på AAP og har hatt barnet mye hjemmei sommer) og ungen er ikke i nærheten av å være tørr. De ser tilbake på dette som sommeren fra helvette, hvor di bare gikk å jaga på ungen for å få den på do! Og de lurer på hvordan de skal løse det med barnehagestart fordi ungen ikke klarer å tisse på do (kanskje 1 av 5 ganger). De vil ikke ta frem bleia igjen, for det blir så nedverdigende for barnet. 

Kjente dette tok litt overhånd og jeg blir litt matt. Er jo ikke mitt problem, men kjenner at jeg blir veldig usikker på meg selv. Er så redd for at jeg skal fremstå som en bedreviter, si noe "feil" eller gjøre noe som gir dem følelsen av å ikke være god nok? Hvis det er forståelig hva jeg mener? 

Samtidig håper jeg jo at dem ikke hadde orka å henge med oss, hvis vi ikke var trivelig å henge sammen med. 

Er dette noe å henge seg opp i, eller bare se forbi slike ting? 

Anonymkode: c723e...565

Dette er en av mange rare innlegg jeg har lest her på kvinneguiden.....😳

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er også ganske stor forskjell i utviklingen, hvor den ene er litt treig mens den andre er godt foran. 

La meg gjette; ditt barn som er den dumme?

Anonymkode: 0b3a2...ae0