Hva får man posttraumatisk lidelse av?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

 

Begge dere to viser tydelige tegn på traumatisk bakgrunn. Det er ganske typisk at man fornekter, skal være «flink» og ikke ha noen problemer, til og med se ned på eller forakte de «svake» som får problemer. Ofte handler det om at man tar overgriperens rolle og viderefører dens verdensbilde og hva som er lov og ikke lov å reagere på eller føle. 

Jeg synes alltid det er fascinerende med dem som altså må inn i en tråd om en tilstand som de mener de ikke har, ramser opp masse forferdelig de har opplevd for deretter å understreke hvor lite påvirket de er av det. 

Hvis du ikke var traumatisert hadde du ikke oppsøkt denne tråden! 

Anonymkode: c6a94...97c

Det virker som en del mennesker synes at de fortjener en medalje fordi de har vært utsatt for det ene eller andre har klart seg så fint i livet.

Anonymkode: 17ef3...674

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Poenget er nok at det er ikke slik at enhver voldtekt fører til PTSD mens det TS har opplevd ikke fører til PTSD. Voldtekt er ikke nødvendigvis en soleklar PTSD-diagnose. 

Flere her har sammenlignet og sagt at voldtekt er mye mer skadelig enn å frykte ditt barns død, akuttinnleggelse og å være maktesløs i å hjelpe småbarnet. Det er det flere som står opp mot. Det er ikke slik det henger sammen. 

Anonymkode: d3203...ea6

Nei, ingen har sagt at det er mer traumatisk å bli voldtatt enn å ha et barn i livsfare, da dette ikke kan eller bør sammenlignes. Det er ikke enten eller. Begge deler er traumatiske opplevelser som kan - eller ikke utløse angstlidelsen PTSD. Og om man får PTSD eller ikke av et traume reflekterer ikke nødvendigvis om noe er «traumatisk nok» eller om andre hendelser er mer eller mindre fryktelige. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men det har kommet frem flere ganger her i tråden at det er ikke opplevelsen som er avgjørende så jeg ser fortsatt ikke noe poeng med at noen skal skrive jeg har blitt voldtatt og jeg har ikke fått Ptsd.

Anonymkode: 17ef3...674

Fordi det er mange som har skrevet at TS umulig kunne ha fått PTSD av dette, mens når det gjelder voldtekt så er det mye mer alvorlig. Forstår godt at den AB-en trakk det fram for å understreke at det er ikke slik at voldtekt nødvendigivs er verre enn å frykte sitt barns død. 

Det er jo fremdeles mange i tråden som påstår at TS sin erfaring UMULIG kan føre til PTSD. 

Anonymkode: d3203...ea6

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (Akkurat nå):

Nei, ingen har sagt at det er mer traumatisk å bli voldtatt enn å ha et barn i livsfare, da dette ikke kan eller bør sammenlignes. Det er ikke enten eller. Begge deler er traumatiske opplevelser som kan - eller ikke utløse angstlidelsen PTSD. Og om man får PTSD eller ikke av et traume reflekterer ikke nødvendigvis om noe er «traumatisk nok» eller om andre hendelser er mer eller mindre fryktelige. 

Jo, det er flere som har skrevet dette i de første sidene av tråden. Så om du vil argumentere mot det, så ta det gjerne med dem. 

Anonymkode: d3203...ea6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fordi det er mange som har skrevet at TS umulig kunne ha fått PTSD av dette, mens når det gjelder voldtekt så er det mye mer alvorlig. Forstår godt at den AB-en trakk det fram for å understreke at det er ikke slik at voldtekt nødvendigivs er verre enn å frykte sitt barns død. 

Det er jo fremdeles mange i tråden som påstår at TS sin erfaring UMULIG kan føre til PTSD. 

Anonymkode: d3203...ea6

Men når man leser på diagnose kriteriene for PTSD så faller inn under det og det handler ikke om hva vi måtte mene om ts sin opplevelse det er ren fakta. Det ligger et par kilder på forrige side.

Anonymkode: 17ef3...674

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men når man leser på diagnose kriteriene for PTSD så faller inn under det og det handler ikke om hva vi måtte mene om ts sin opplevelse det er ren fakta. Det ligger et par kilder på forrige side.

Anonymkode: 17ef3...674

Ja, og når du gjentar og gjentar det flere har påpekt så ser en tydelig at situasjonen som TS erfarer går inn under det. Du kan jo lese kildene dine på forrige side. Livstruende hendelser går tydelig inn under det som kan gi PTSD. 

Anonymkode: d3203...ea6

[AnonymBruker]

De som ikke har opplevd å nesten miste et barn ved akutt sykdom/skade/ulykke og i tillegg føle seg helt hjelpesløs kan ikke sette seg inn i hvordan det er. 
 

Jeg har opplevd dette, vært innlagt i lang tid med et lite barn og hver eneste behandling var traumatiserende både for meg og barnet selv. Dette er noen år siden, jeg har gått i behandling og sliter enda. 

Jeg har ikke PTSD, men har utviklet mange av symptomene. Den forklaringen JEG har fått av psykologer som jobber med akkurat barn og pårørende, er at noen utvikler PTSD, mens andre gjør ikke det. Noen er mer sårbar fra før, andre er ikke. Man reagerer også veldig forskjellig (jeg og mannen min har hatt helt forskjellige reaksjoner i etterkant, selvom vi begge har vært like mye tilstede på sykehus, hos leger, ved innleggelser, operasjoner og alt det innebærer av reaksjoner hos barnet). 
 

Vi mennesker er rett å slett satt sammen forskjellig, og takler ting på forskjellige måter. 
 

Selvfølgelig kan man slite i etterkant av det TS beskriver! Ikke bare at barnet «satte en eplebit i halsen» men barnet holdt faktisk på å dø, og TS var vitne til det hele. Det er bilder man ikke klarer å slette fra hukommelsen. Man føler seg hjelpesløs, redd, går i sjokk, ser for seg det absolutt værste.. og når barnet i tillegg er innlagt og i koma i 24 timer, så tar det veldig lang tid før man er trygg og klarer å forstå at dette skal gå bra. 24 timer med den følelsen er helt jævli! 
 

Det er helt naturlig å få reaksjoner i etterkant av noe sånt. Flashback, mareritt, bilder i hode, lyder i hode, man kan bli trigget av alt mulig rundt seg i samfunnet når man minst venter det.. angst, OCD, kontrollbehov ++ 

Ts, du bør oppsøke hjelp. Det finnes behandling. Det er faktisk DPS og lege som avgjør om dine symptomer er alvorlig nok. Ingen her på KG kan dømme eller diagnostisere deg. 

Anonymkode: 82366...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

 

Begge dere to viser tydelige tegn på traumatisk bakgrunn. Det er ganske typisk at man fornekter, skal være «flink» og ikke ha noen problemer, til og med se ned på eller forakte de «svake» som får problemer. Ofte handler det om at man tar overgriperens rolle og viderefører dens verdensbilde og hva som er lov og ikke lov å reagere på eller føle. 

Jeg synes alltid det er fascinerende med dem som altså må inn i en tråd om en tilstand som de mener de ikke har, ramser opp masse forferdelig de har opplevd for deretter å understreke hvor lite påvirket de er av det. 

Hvis du ikke var traumatisert hadde du ikke oppsøkt denne tråden! 

Anonymkode: c6a94...97c

Jo, jeg er enig i det du sier, men sånn sett har alle "trauma", det betyr ikke at man har ptsd, men at man lærer av dem som krenker en, eller man lærer via andre nære relasjoner man ser utspille seg. Ellers er denne "jeg klarer meg fint og fikset det"-klassisk. Akkurat som Sanna Sarrommaa som ber tjukke mennesker skjerpe seg, og hun ble selv ertet da hun var tjukk som liten. Er egentlig veldig trist å se på.

Anonymkode: 4e615...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Kan man få det av at datteren på 1år fikk en bit i halsen å måtte på akutten, i narkose og deretter i 24timers overvåkning? Eller er det kun voldsutsatte som får det? Ja jeg ble itillegg dyttet og spyttet på da jeg var 22år, far til denne jenta. Akt dette skjedde tidlig i 20årene.. Jeg opplevde alt dette og hatt mareritt siden. Bråvåkner hver natt med kvelning og sover nesten ikke. Er 34 idag. 

Anonymkode: 8b974...481

Det er traumer, så er det post traumatisk stress.

Traumer kan vere tilbakevendende og selvfølgelig angstfulle når de kommer tilbake innimellom, men de styrer ikke hele hverdagen din og hvordan du legger opp hele livet ditt. Eller endrer hele tankesettet ditt og gir deg sterke kroppslige reaksjoner i det daglige , det gjør post traumatisk stress. 

Vil tro det er forskjellen. 

Anonymkode: 449df...0a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Helt normalt å få en traumereaksjon på å vitne at barnet ditt holder på å dø. Man føler seg hjelpeløs når barnet ditt sitt liv  plutselig er i andres hender. Man mister kontrollen på det kjæreste man har. Det er vel alle foreldres største mareritt? Bra det gikk godt, men ikke unormalt at en slik hendelse preger deg videre i livet.

Jeg har vært på Modum bad for behandling av min PTSD. Der var det en mor på min gruppe (med PTSD), som fikk behandlig for traumer relatert til alvorlig sykdomsforløp hos barnet sitt.

Anonymkode: 86a69...fd6

Har ei venninne som opplevde sønnen sin drukne. Han havnet i koma men kom heldigvis til live igjen❤️ jeg får nok mer stress rundt mine barn enn jeg gjør mot meg selv. For min del vil jeg mye heller bli banket opp to ganger enn å la noe skje med mine barn. Jeg klarer meg mennjeg klarer ikke å se mine barn lide ❤️ Ts  

Anonymkode: 8b974...481

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, og når du gjentar og gjentar det flere har påpekt så ser en tydelig at situasjonen som TS erfarer går inn under det. Du kan jo lese kildene dine på forrige side. Livstruende hendelser går tydelig inn under det som kan gi PTSD. 

Anonymkode: d3203...ea6

Det var det eneste du leste? Kriteriene er så mye mer enn det. Men med det sagt så er ikke en eplebit i halsen det samme som trussel om død. Og nei jeg sier ikke at dette ikke var tøft for ts.

Anonymkode: 17ef3...674

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De som ikke har opplevd å nesten miste et barn ved akutt sykdom/skade/ulykke og i tillegg føle seg helt hjelpesløs kan ikke sette seg inn i hvordan det er. 
 

Jeg har opplevd dette, vært innlagt i lang tid med et lite barn og hver eneste behandling var traumatiserende både for meg og barnet selv. Dette er noen år siden, jeg har gått i behandling og sliter enda. 

Jeg har ikke PTSD, men har utviklet mange av symptomene. Den forklaringen JEG har fått av psykologer som jobber med akkurat barn og pårørende, er at noen utvikler PTSD, mens andre gjør ikke det. Noen er mer sårbar fra før, andre er ikke. Man reagerer også veldig forskjellig (jeg og mannen min har hatt helt forskjellige reaksjoner i etterkant, selvom vi begge har vært like mye tilstede på sykehus, hos leger, ved innleggelser, operasjoner og alt det innebærer av reaksjoner hos barnet). 
 

Vi mennesker er rett å slett satt sammen forskjellig, og takler ting på forskjellige måter. 
 

Selvfølgelig kan man slite i etterkant av det TS beskriver! Ikke bare at barnet «satte en eplebit i halsen» men barnet holdt faktisk på å dø, og TS var vitne til det hele. Det er bilder man ikke klarer å slette fra hukommelsen. Man føler seg hjelpesløs, redd, går i sjokk, ser for seg det absolutt værste.. og når barnet i tillegg er innlagt og i koma i 24 timer, så tar det veldig lang tid før man er trygg og klarer å forstå at dette skal gå bra. 24 timer med den følelsen er helt jævli! 
 

Det er helt naturlig å få reaksjoner i etterkant av noe sånt. Flashback, mareritt, bilder i hode, lyder i hode, man kan bli trigget av alt mulig rundt seg i samfunnet når man minst venter det.. angst, OCD, kontrollbehov ++ 

Ts, du bør oppsøke hjelp. Det finnes behandling. Det er faktisk DPS og lege som avgjør om dine symptomer er alvorlig nok. Ingen her på KG kan dømme eller diagnostisere deg. 

Anonymkode: 82366...a07

Hvor er dere får det fra barnet lå i koma? Det står at barnet lå på overvåking noe som er helt vanlig etter narkose.

Anonymkode: 17ef3...674

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor er dere får det fra barnet lå i koma? Det står at barnet lå på overvåking noe som er helt vanlig etter narkose.

Anonymkode: 17ef3...674

Jeg har nok blandet med den kommentaren ang barn i koma. Men det var uansett ikke poenget her. 
Det er traumatiserende nok å se sitt eget barn nesten dø, å ikke vite om det skal gå bra eller ikke… 

Anonymkode: 82366...a07

[AnonymBruker]

Nei, man får ikke PTSD av at barnet setter noe i halsen. Men du kan være generelt litt "skjør", TS, og tåle lite av livet. Dette kan du jobbe med deg selv med, gjerne med hjelp fra en god terapeut.

Anonymkode: 9482d...945

[Munchlax]

Psykisk og fysisk mishandling, vold, incest og rusmisbruk i nær familie. 

Endret 3. august av Munchlax

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det var det eneste du leste? Kriteriene er så mye mer enn det. Men med det sagt så er ikke en eplebit i halsen det samme som trussel om død. Og nei jeg sier ikke at dette ikke var tøft for ts.

Anonymkode: 17ef3...674

Jeg leste alt, har lest alt før, og har god kunnskap til PTSD og ulike varianter av den lidelsen. Du vet ikke mer om TS sin situasjon enn det lille glippet hun har delt her, det er uetisk og naivt, og teit, å skulle påstå at det er umulig at TS kan ha PTSD basert på det hun skriver. 

Og jeg synes det er patetisk hvordan du med flere fortsetter å kalle det en "eplebit i halsen", jo TS opplevde det som en trussel om død, og hun fryktet for barnets liv i 24 timer. 

Anonymkode: d3203...ea6

[AnonymBruker]

Jeg har diagnose PTSD. Det var en ekskjæreste som fysisk mishandlet meg, og deretter stalket meg i etterkant (og brøt besøksforbud gjentatte ganger). I etterkant var jeg konstant redd, redd for at han skulle oppsøke meg eller opprette ny kontoer i sosiale medier for å prøve kontakte meg. Gikk med daglig telefonangst, og hadde store problemer med å sove. Hadde også så mye angst og uro i kroppen at jeg gikk ned 8kg og ble undervektig. Legen henviste meg til psykologspesialist som stilte diagnosen, og etter samtaler med henne over lengre tid fungerer jeg godt igjen. Fortsatt tåler jeg dårlig å høre høy sint mannestemme eller når menn er sint generelt, og tør ikke ha sosiale medieprofiler som er åpne. Kan få det de kaller flashback til voldsepisoder noen ganger, og får seroquel ved behov for tankekjør i vanskelige perioder med søvn. 
 

derimot fungerer jeg heldigvis godt i hverdagen nå med hjelpen jeg har fått  

 

Anbefaler deg å snakke med fastlegen! Traumatiske opplevelser kan man faktisk lære å håndtere på en bedre måte via fagfolk enn man evner selv. Lykke til❤️

Anonymkode: eedeb...15d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg leste alt, har lest alt før, og har god kunnskap til PTSD og ulike varianter av den lidelsen. Du vet ikke mer om TS sin situasjon enn det lille glippet hun har delt her, det er uetisk og naivt, og teit, å skulle påstå at det er umulig at TS kan ha PTSD basert på det hun skriver. 

Og jeg synes det er patetisk hvordan du med flere fortsetter å kalle det en "eplebit i halsen", jo TS opplevde det som en trussel om død, og hun fryktet for barnets liv i 24 timer. 

Anonymkode: d3203...ea6

Jeg kan ikke fatte at det er så vanskelig å forstå at selvfølgelig må man gi svar ut ifra den informasjonen man har fått. Og om du hadde hatt så god kunnskap som du hevder selv så er det veldig rart at du ut fra den lille informasjonen vi har fått presterer  å hevde at det er PTSD. Men ved å repetere gang på gang hendelsen hun har vært igjennom at det kan oppfattes som en trussel på livet så viser du at den kunnskapen din er ikke så stor allikevel, for det er andre ting som også spiller inn for å få en PTSD diagnose. Og det gjelder også for de som har vært utsatt for overgrep, krig, vold og så videre.

Anonymkode: 17ef3...674

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har nok blandet med den kommentaren ang barn i koma. Men det var uansett ikke poenget her. 
Det er traumatiserende nok å se sitt eget barn nesten dø, å ikke vite om det skal gå bra eller ikke… 

Anonymkode: 82366...a07

Jo det er faktisk et poeng, for det er stor forskjell på at barnet ditt ligger i koma versus å ligge på overvåking på grunn av narkose.

Anonymkode: 17ef3...674

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg kan ikke fatte at det er så vanskelig å forstå at selvfølgelig må man gi svar ut ifra den informasjonen man har fått. Og om du hadde hatt så god kunnskap som du hevder selv så er det veldig rart at du ut fra den lille informasjonen vi har fått presterer  å hevde at det er PTSD. Men ved å repetere gang på gang hendelsen hun har vært igjennom at det kan oppfattes som en trussel på livet så viser du at den kunnskapen din er ikke så stor allikevel, for det er andre ting som også spiller inn for å få en PTSD diagnose. Og det gjelder også for de som har vært utsatt for overgrep, krig, vold og så videre.

Anonymkode: 17ef3...674

Jeg har ingen steder hevdet at det er PTSD, jeg har sagt at det kan ingen her avgjøre, det er det helsepersonell som avgjør i direkte kontakt med TS. 

Anonymkode: d3203...ea6