Gå til innhold

Når kan man si at man eier dyret?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Selvsagt er det din katt, men er det et så stort offer å innimellom si at katten er denne ungdommen sin. Virker ikke som det er snakk om særlig ofte. Jeg ville nok personlig sagt at det er vår katt. Og omtalt den som en felles katt.

Relasjonen er jo over så hvor ofte trenger du egentlig å forholde deg til denne 15 åringen? Det er en grunn til at barn under 16 år ikke har lov til å eie dyr i Norge. Det er et stort ansvar mange ikke er klare for før de er godt voksne.

Anonymkode: 97012...51b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det handler ikke om at jeg vil avlive katten, men jeg får den ikke omplassert og jeg har ikke avlastning fra faren eller gutten.

Jeg har ikke en 8-4 jobb og slik som saken er nå så må jeg leie kattepass hver gang jeg er borte fra hjemmet mer enn ett døgn.

Hadde jeg hatt avlastning så hadde jeg selvfølgelig tatt vare på katten, men jeg får den ikke en gang omplassert.

Ingen skaffer seg katt når de jobber turnus og bor alene og ikke har kattepass.

Ts

Anonymkode: e979d...f92

Men dette endrer seg jo ikke selv om gutten erkjenner at det er din katt...? Jeg skjønner ikke hva det er du vil her.

Anonymkode: 5d8bd...083

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det handler ikke om at jeg vil avlive katten, men jeg får den ikke omplassert og jeg har ikke avlastning fra faren eller gutten.

Jeg har ikke en 8-4 jobb og slik som saken er nå så må jeg leie kattepass hver gang jeg er borte fra hjemmet mer enn ett døgn.

Hadde jeg hatt avlastning så hadde jeg selvfølgelig tatt vare på katten, men jeg får den ikke en gang omplassert.

Ingen skaffer seg katt når de jobber turnus og bor alene og ikke har kattepass.

Ts

Anonymkode: e979d...f92

Hva har turnus med problemet å gjøre? Jeg jobber turnus og har 2 katter, ikke noe problem selv når jeg har langvakter. Har katteluke som kun mine katter får passere gjennom pga chip, har automatisk formaskin, og vannbeholder med sildrende vann. Har man dyr får man tilrettelegge.

Anonymkode: 005ee...ab9

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor gammel er du TS? Ikke så voksen etter dette innlegget å dømme. Du har vært og er dumsnill som har påtatt deg ansvar for en katt du ikke vil ha. Gi far og gutten beskjed om at de får hente katten, eller så omplasserer du den. "Voksne" som lager drama og sutrer etter egne avgjørelser blir bare for dumt.

Anonymkode: 005ee...ab9

Jeg får ikke omplassert den fordi det er altfor mange voksne katter som ingen vil ha.

Har prøvd alle dyreorganisasjoner og finn.no

Ts

Anonymkode: e979d...f92

  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva har turnus med problemet å gjøre? Jeg jobber turnus og har 2 katter, ikke noe problem selv når jeg har langvakter. Har katteluke som kun mine katter får passere gjennom pga chip, har automatisk formaskin, og vannbeholder med sildrende vann. Har man dyr får man tilrettelegge.

Anonymkode: 005ee...ab9

 Jeg bor i femte etasje i blokk, og kan ikke ha noe katteluke da.

Er borte inntil 4 døgn i slengen

Ts

Anonymkode: e979d...f92

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Faren ga katten i bursdagsgave til gutten, og jeg sa klart i fra at man ikke gir dyr i gave og at jeg ikke ville noe ansvar for den.

Faren valgte å flytte inn i et borettslag der man ikke har dyr, og dumpet katten ute.

Jeg har en jobb som ikke er forenlig med å ha katt, da jeg jobber turnus hjemmefra inntil 4 døgn.

Må leie kattepass hver gang jeg er borte lenger enn et døgn, og siden katten er utekatt er det ikke så lett å bure den inne i dagesvis.

Jeg prøvde å omplassere den for at den skulle få et stabilt hjem, men det gikk ikke da ingen ville ha den.

Da vi flyttet fra hverandre sa jeg klart ifra at katten ikke var mitt ansvar og at det var han som hadde kjøpt katt til sin sønn, og da mente han at vi bare kunne slippe ut katten og la den bli villkatt.

Det klarte jeg ikke å se på, derfor tok jeg katten til meg selv om jeg ikke har et liv som er forenlig med å ha kjæledyr.

Jeg har gjort mitt beste hele veien, så jeg ønsker ikke noe kritikk for dårlig dyrevelferd.

TS

Anonymkode: e979d...f92

Neida,  beklager  om jeg var litt krass. Her er det jo far som er idioten. Håper det løser seg på et vis.

Anonymkode: ce249...138

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her burde du jo selvsagt ha nektet å overta katten da eksen og barnet hans flyttet ut. Deres katt, deres problem. Også hadde jeg ringt både politi og dyrebeskyttelse dersom de ikke tok den med seg og ivaretok den. Men må står jo kattens chip i ditt navn, så blir det jo du som må betale alt og ta deg av katten. 
 

Når det gjelder semantikken så burde du jo parert med: «Åja, så det er guttungens katt? Da betaler du regninga da, siden du er faren hans?».

Anonymkode: 8693d...243

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg var sammen med en mann som kjøpte katt til sin sønn (min bonussønn)

Gutten var 13 da han fikk katten, og hans plikter var å fore katten og tømme doen.

Det gikk veldig fint det første året, men så dabbet det mer av og gutten glemte mer og mer katten, og vi voksne måtte overta 100%.

I fjor ble det slutt mellom meg og mannen, og han flyttet inn i ett borettslag der det ikke er lov å ha dyr, så katten ble igjen hos meg.

Jeg prøvde å omplassere katten, men ingen ville ha den.

Jeg betaler forsikring, dyrlegeutgifter og mat, har alt ansvaret og nå har jeg også betalt 400,- for å få navnet mitt på id-chipen.

I dag var vi alle tre hos dyrlegen siden katten ble påkjørt, og dyrlegen spurte hvilket navn katten var registrert på, så jeg sa at den står registrert i mitt navn og at den er min.

Gutten som nå er 15 ble lei seg, og hadde sagt til faren at det var jo hans katt og at han syntes det var trist at katten måtte bo hos meg, og at jeg kalte den "min".

Faren mener vi skal "dulle" med gutten og la han få kalle den "sin" katt.

Men hvorfor skal jeg ta vare på en annens katt, ha alt ansvaret, betale alle utgifter og ikke få lov til å kalle dyret for "mitt"?

 

Anonymkode: e979d...f92

Om denne ungdommen som ikke har noe med deg å gjøre ønsker å kalle det for sin kat, så betyr vel det fint lite. 

Anonymkode: 2684f...643

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva har turnus med problemet å gjøre? Jeg jobber turnus og har 2 katter, ikke noe problem selv når jeg har langvakter. Har katteluke som kun mine katter får passere gjennom pga chip, har automatisk formaskin, og vannbeholder med sildrende vann. Har man dyr får man tilrettelegge.

Anonymkode: 005ee...ab9

TS er borte flere dager og ikke noen timer pga turnus. Så lenge skal ikke en katt være alene.

Jeg ville sagt til far at han får fortelle sønnen sin at han ikke er eieren, fordi eiere følger opp katten sin og far ikke betaler noe som helst på katten så han har ingen rettigheter til katten. 

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men dette endrer seg jo ikke selv om gutten erkjenner at det er din katt...? Jeg skjønner ikke hva det er du vil her.

Anonymkode: 5d8bd...083

Dersom ein ikkje eig ein katt, kan ein ikkje egentlig kvitte seg med den heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mye pepper og kjeft TS får her.
Jeg synes TS burde få kred for å ta vare på katten selv om hun egentlig ikke kan ha katt. Det er jo tydelig at hun har gjort veldig mye for katten, og faktisk tar ansvar for den. Jeg er heller ikke for å avlive friske katter, men jeg skjønner jo at TS blir litt desperat når eksen og sønnen ikke tar ansvar. Alternativet er jo å gi katten til sønnen som ikke tar ansvar eller til eksen som ønsker å hive katten ut og la den klare seg selv som "villkatt".
Denne gutten er forøvrig 16 år og evig gammel nok til å skjønne at det å eie en katt innebærer å ta vare på den og ta ansvar for alt av utgifter den medfører. Løsningen kunne vært å snakke med gutten og si at dersom han ønsker å stå som eier av katten, må han også ta ansvar for katten. En katt er et levende individ og trenger både mat, stell og stabilitet. Problemet er jo at denne gutten tydeligvis bare vil eie katten uten å ha noe ansvar for den, og det går faktisk ikke.

TS, hadde jeg vært deg hadde jeg faktisk blitt så irritert at jeg hadde snakket med gutten og fortalt sannheten om hvorfor du og faren gikk fra hverandre, og så hadde jeg sagt at så lenge du er den som tar vare på katten og betaler alle utgifter, så er den din. Hvis han vil ha katten, må han kunne ta vare på den, noe som innebærer mer enn å bare gi den litt mat og slippe den ut. Dersom han lover å ta vare på den, kan du jo si at chippen til katten skal være fortsatt registrert i ditt navn så om han ikke tar ordentlig vare på katten så overtar du ansvaret igjen.
Jeg skjønner det er vanskelig for deg å ta vare på en katt som du i utgangspunktet ikke ønsket å ha, så du fortjener faktisk skryt for å ha samvittighet og empati nok til å ikke bare la katten bli værende igjen hos en vimsete tenåring og/eller en voksen mann synes det er greit å bare hive katten ut og la den klare seg på egenhånd (eller dumpe den, som det faktisk også kalles).

Jeg håper du finner ut av dette og finner en god løsning både for deg og katten. Så lenge du tar vare på katten og den er chippet i ditt navn, så er den din. En katt trenger dessuten stabilitet i livet, så å flytte rundt og endre eiere i ett kjør er ingen god løsning. Hvis ikke 16-åringen skjønner dette, er han ikke moden nok til å ta vare på katten.

Anonymkode: 0c173...cfd

  • Liker 2
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så mye pepper og kjeft TS får her.
Jeg synes TS burde få kred for å ta vare på katten selv om hun egentlig ikke kan ha katt. Det er jo tydelig at hun har gjort veldig mye for katten, og faktisk tar ansvar for den. Jeg er heller ikke for å avlive friske katter, men jeg skjønner jo at TS blir litt desperat når eksen og sønnen ikke tar ansvar. Alternativet er jo å gi katten til sønnen som ikke tar ansvar eller til eksen som ønsker å hive katten ut og la den klare seg selv som "villkatt".
Denne gutten er forøvrig 16 år og evig gammel nok til å skjønne at det å eie en katt innebærer å ta vare på den og ta ansvar for alt av utgifter den medfører. Løsningen kunne vært å snakke med gutten og si at dersom han ønsker å stå som eier av katten, må han også ta ansvar for katten. En katt er et levende individ og trenger både mat, stell og stabilitet. Problemet er jo at denne gutten tydeligvis bare vil eie katten uten å ha noe ansvar for den, og det går faktisk ikke.

TS, hadde jeg vært deg hadde jeg faktisk blitt så irritert at jeg hadde snakket med gutten og fortalt sannheten om hvorfor du og faren gikk fra hverandre, og så hadde jeg sagt at så lenge du er den som tar vare på katten og betaler alle utgifter, så er den din. Hvis han vil ha katten, må han kunne ta vare på den, noe som innebærer mer enn å bare gi den litt mat og slippe den ut. Dersom han lover å ta vare på den, kan du jo si at chippen til katten skal være fortsatt registrert i ditt navn så om han ikke tar ordentlig vare på katten så overtar du ansvaret igjen.
Jeg skjønner det er vanskelig for deg å ta vare på en katt som du i utgangspunktet ikke ønsket å ha, så du fortjener faktisk skryt for å ha samvittighet og empati nok til å ikke bare la katten bli værende igjen hos en vimsete tenåring og/eller en voksen mann synes det er greit å bare hive katten ut og la den klare seg på egenhånd (eller dumpe den, som det faktisk også kalles).

Jeg håper du finner ut av dette og finner en god løsning både for deg og katten. Så lenge du tar vare på katten og den er chippet i ditt navn, så er den din. En katt trenger dessuten stabilitet i livet, så å flytte rundt og endre eiere i ett kjør er ingen god løsning. Hvis ikke 16-åringen skjønner dette, er han ikke moden nok til å ta vare på katten.

Anonymkode: 0c173...cfd

Takk for kloke ord👌

Problemet her er at guttens mor mener hun har pelsallergi (om hun har det vet jeg ikke), og guttens far har valgt å leie en leilighet i et borettslag der det ikke er lov å ha dyr.

Jeg synes litt synd i gutten, men han gadd ikke å ta noe ansvar for katten etter det første året selv om han maste mye om å få katt, men da var han kun 12-13 år.

Dette er farens skyld som var ettergivende og kjøpte en katt i bursdagsgave til sitt barn, noe som er helt idiotisk!

Jeg kommer nok til å fortelle gutten hvorfor det ble slutt mellom oss, for nå er gutten snart 16 år og stor nok til å forstå litt mer.

Ts

Anonymkode: e979d...f92

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 hours ago, AnonymBruker said:

Et dyr er et individ. Det er som et barn, man eier de ikke. Men det er tydeligvis du som tar alt ansvar for den 

Anonymkode: 3beac...474

Ja fakrisk så er en katt en eiendel i juridisk forstand. På lik linje som mobiltelefonen din. 

Anonymkode: e08c4...6bc

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

18 hours ago, AnonymBruker said:

Et dyr er et individ. Det er som et barn, man eier de ikke. Men det er tydeligvis du som tar alt ansvar for den 

Anonymkode: 3beac...474

Klart man eier dyr man kjøper. Dette er bare føleri. Eller mener du at bonden ikke eier dyrene i fjøset heller? 

Anonymkode: 70d98...612

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

«Så det er din katt? Flott. Her er regningen. Katten er hos veterinæren, regner med du henter den og tar vare på den. Ikke det? Da er det ikke din katt, vel?» 

Jeg skjønner ikke dere i tråden som sier at TS skal la gutten ai det er hans katt, ikke skal si imot gutten, bla bla. Det er snakk om en 15 år gammel gutt. 15!!! Ikke en femåring! Hva i alle dager gjorde han hos veterinæren i utgangspunktet? For noe tull. Hadde han tatt vare på katten, hadde det vært hans katt. Det gjør han ikke, da er det ikke hans katt. 
 

TS har en katt hun ikke vil ha, men hun tar vare på den likevel. Det er heltemodig det, men jeg synes likevel synd på katten. 

 

Anonymkode: 8844b...fc7

  • Liker 2
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i landet bor du? Kanskje noen har kan ta over katten? 

Anonymkode: 8844b...fc7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Kan guttens mor ha katten? Da blir det jo hans og hans mors ansvar, og du slipper ha ei katt du ikke ønsker..

Anonymkode: 7c48d...bd8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja jeg priser meg lykkelig over at det var slutt.

Han var utro med en kollega, så da var det på hue og ræva ut.

Han har sagt til sønnen sin at grunnen til samlivsbruddet var at jeg var så vanskelig, og derfor er gutten sur på meg har han sagt, fordi han savner det å være en familie+katten.

Ts

Anonymkode: e979d...f92

Gutten er snart 16, fortell han hvorfor det ble slutt. Ta en alvorsprat med han angående ansvar for dyr og utgiftene rundt det, vil han betale alt så kan han vel få ha katten som sin. Vil han ikke betale så får han bare godta at den er din. Herregud for en tafatt far, godt du er kvitt han!

Anonymkode: 2328d...643

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og det er jo kjempefint at du har valgt å ta ansvar for katten. Jeg skjønner bare ikke hvorfor det er så utrolig viktig for deg at gutten anser deg som eier?

Anonymkode: 5d8bd...083

Skjønner du virkelig ikke det?? Gutten har jo ikke brydd seg om katten og dens ve og vel i det hele tatt. Ut i fra det ts skriver liker jo ikke en gang katten gutten lenger og vil ikke kose med han når han en sjelden gang er på besøk. Gutten er i tillegg 15 år og da synes jeg man gjør gutten en enorm bjørnetjeneste ved å late som om det fortsatt er guttens katt.

Det er en uting at barn blir opplært til å tro at "det bare er å få seg en katt fordi man har lyst på". Å eie dyr krever at man tar ansvar. Man må ta vare på dyrets helse (dyrlegeregninger), ta vare på dyrets daglige behov (foring, pass når man ikke er hjemme, hygiene). Dette har verken gutten eller far til gutten gjort. Alt har jo falt på ts, selv om ts i utgangspunktet ikke var keen på katten. Dersom man ikke er i stand til å bære noe av ansvaret som følger med et dyr burde man heller ikke få eie dyr. Dyr er ikke kosedyr.

Det virker som om ts er den eneste voksne her spør du meg. Far til gutten virker jo helt i tåka... Dette er helt klart ikke guttens katt lenger, han er 15, bor 5 minutter unna og har valgt å besøke katten 2 ganger i året. Det er til guttens beste at han lærer at man ikke eier en katt når man tar nada ansvar for kattens ve og vel. Så får vi kanskje litt bedre dyreeiere i fremtiden! 

Jeg er enig med deg ts, dersom det skal være gutten katt bør i det minste far kompensere deg for utgifter (mat, dyrlege + pass)!

Anonymkode: 899e1...8c8

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Her burde du jo selvsagt ha nektet å overta katten da eksen og barnet hans flyttet ut. Deres katt, deres problem. Også hadde jeg ringt både politi og dyrebeskyttelse dersom de ikke tok den med seg og ivaretok den. Men må står jo kattens chip i ditt navn, så blir det jo du som må betale alt og ta deg av katten. 
 

Når det gjelder semantikken så burde du jo parert med: «Åja, så det er guttungens katt? Da betaler du regninga da, siden du er faren hans?».

Anonymkode: 8693d...243

Det høres litt naivt ut å tro at bare man ringer politiet og Dyrebeskyttelsen så er problemet løst, (politiet gjør ingenting- min bror jobber i politiet så dette vet jeg) og Dyrebeskyttelsen her er overfylt med katter.

Ts

Anonymkode: e979d...f92

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...