Flere matallergier - lei av å måtte bli tatt hensyn til

[AnonymBruker]

VARM MELK skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker også det er lurt å ha med noe eget du kan spise om det skjærer seg denne gangen også. Godt tips om å lage en ordentlig skriftlig oversikt over hva du ikke tåler, kan være lettere å huske for svigermor da.

Men jeg tror kanskje du også må «nullstille» deg og svigermor nå, slik at du ikke også fremover blir forbundet med at du kan jo spise ihvertfall litt av alt, så da er det ikke så farlig.

Ta en ordentlig prat der du sier at du ofte har spist ting der som du ikke tåler, fordi du selv heller ikke har skjønt hvor lite som skal til før du blir dårlig. Da blir dere på en måte «på samme lag» i å ha gjort feil, kanskje det blir lettere for henne å ta nye grep. Og så må du være knallhard og ikke røre maten om det er fare for krysskontaminasjon!

Du har helt rett.

Ts

Anonymkode: 36fa2...f6d

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det kan jeg selvsagt gjøre. Greia er bare at mannen min minner henne på at jeg er allergisk hver gang vi skal dit, så jeg har et håp om at hun husker det. Men det gjør hun jo ikke. Kanskje jeg bare skal begynne å ta med egen, ja.

Ts

Anonymkode: 36fa2...f6d

Da tar du fram din egen etter at du ser at du ikke kan spise av fellesmaten. Hun tror deg sikkert ikke siden du spiser litt av maten, «hvor farlig kan det da være».

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (4 minutter siden):

Da tar du fram din egen etter at du ser at du ikke kan spise av fellesmaten. Hun tror deg sikkert ikke siden du spiser litt av maten, «hvor farlig kan det da være».

Nei, helt sikkert ikke. Det er i så fall min egen skyld. 
Ts

Anonymkode: 36fa2...f6d

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

I know. Blir jo dritdårlig av det. Men flink pike syndromet is strong in this one. Tar tipset til den over her som sa at jeg skal ta med egen mat. 

Ts

Anonymkode: 36fa2...f6d

Dette er ikke «flink pike»-syndromet.

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (3 minutter siden):

Dette er ikke «flink pike»-syndromet.

Neivel.

Anonymkode: 36fa2...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nope.

Allergier - sykehusinnleggelse, dødsfall.

Intoleranser - plagsom mage.

Blandet sammen; man hører bare blablabla... Liker ikke

Anonymkode: 49a27...45b

Jeg har allergi i spiserøret og jeg kan faktisk spise det jeg er allergisk mot uten å bli akutt dårlig. Å ha en allergi betyr ikke alltid sykehusinnleggelse eller død, uavhengig om allergien sitter i tarmen eller spiserøret.

Anonymkode: 6d459...fac

[AnonymBruker]

Jeg er gluten- og laktoseintolerant. 

Noe jeg er så "heldig" å ha arvet etter faren min. Det vil si, i familieselskaper osv. på min/vår side, er jeg ikke ene om å være "vanskelig" og det tas faktisk på alvor - den grenen av familien er gluten- og laktoseintolerant, og all mat tilpasses som den største selvfølge. 

På svigerfamilie-siden derimot... ja. Først (alder 35+) var jeg bare glutenintolerant, et "konsept" de ikke trodde på. Så (40+) ble det gluten- og laktoseintolerant. Samtidig ble "de andre" barnebarna (til svoger/sønnen) diagnostisert som laktoseintolerante... så var laktoseintoleranse plutselig en stor "greia" som måttes ta hensyn til. 

Whatever. 

Jeg har "meldt meg ut" av svigerfamilien, gidder ikke dem. 

Anonymkode: e2f56...0c6

[AnonymBruker]

Jeg tilpasser menyen etter allergier, og har absolutt inntrykk av at folk flest gjør det, med mindre man er usikker på hvordan. Men med det sagt, hadde jeg opplevd gang på gang at en vert ikke tilpasset, ville jeg helt klart bare begynt å ta med mat selv. Kanskje blir også problemet mer tydelig for svigermor da.

Anonymkode: 344ed...197

[AnonymBruker]

Fikk du mat, TS? 

Anonymkode: e2f56...0c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Fikk du mat, TS? 

Anonymkode: e2f56...0c6

Middag i kveld, tar med egen mat for sikkerhets skyld. Min mann synes det er litt dramatisk, men jeg synes det er minst like dramatisk å sitte på do i flere timer etter å ha spist noe som har vært borti en paprikabit. 😅 Neida, han forstår jo, men sa at han synes det er leit at det blir sånn tiltak for oss  når det er hun som inviterer. 
 

Ts

Anonymkode: 36fa2...f6d

[exictence]

Jeg har en venninne som har cøliai og + noen andre matallergier.

Hun klager også på at andre ikke tilrettelegger for henne.

Jeg følger henne ikke akkurat i det, selv om jeg også forstår.

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

.... Har sagt ifra tusen ganger, og hun beklager seg hver gang. Jeg spiser litt av maten, fordi jeg tross alt er sulten og kom dit for å spise middag.

Merkelig og synd at du likevel spiser litt av maten. Da hadde jeg trodd at det ikke var veldig farlig at du spiste litt, ja, kanskje tenkt at det også gjorde deg godt å noen ganger spise det du normalt ikke spiser. 

Jeg tror jeg hadde sagt til henne: Jeg forstår at det er lett for å ikke tenke på at jeg ikke tåler/skal ha ting med gluten i, paprika og visse nøtter. Så tenker det er greit at jeg tar med min egen mat, så spiser jeg evt noe du serverer som ikke har disse allergenene i seg. 

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

 Jeg er lei av å være vrien i matveien, lei av at jeg utestenges fra ting fordi jeg ikke kan spise det som er planlagt. Det har nemlig også skjedd.

Hadde min venninne sagt at hun var lei av å være vrien i matveien, hadde jeg sannsynligvis sagt at det er hun ikke, så lenge hun viser at hun godtar at ikke alle er like flinke til å vise det hensynet. F.eks er det jo gluten i veldig mye. Noen har sine favorittmatretter som de lager, og vil gjerne lage dette. Det må du vise og ha forståelse for at folk vil, og så poser du evt noe av det som det ikke er allergener i, og + at du  tar med litt mat selv, eller/og f.eks tilbyr deg å ta med en salat eller noe annet som det ikke er gluten i som du  kan spise sammen med alle de andre.

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Nå vil jeg egentlig bare si til mannen min at jeg blir hjemme, for jeg er så lei av at folk må ta hensyn, at jeg må mase, at jeg må "forsvare" allergiene mine. Jeg vil bare la dem spise det de vil uten at jeg skal være der å "ødelegge". Hvordan sier dere andre med allergi ifra? Jeg vil ikke være hun der som alltid må korrigere andres matlaging, selv om det selvsagt er det beste for helsa mi at jeg ikke får i meg det jeg ikke tåler.

Anonymkode: 36fa2...f6d

Svar lengre oppe

Tilby deg å stå for noe av maten selv, eller si at du tar med deg litt mat som du kan spise, da det dessverre er gluten  og andre allergener i så mye.

Da er du en hyggelig person å være med, og folk føler ikke på et presset å ta hensyn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Du har gjort den feilen at du har spist av maten, dermed tar hun ikke dine allergier på alvor. Hvis du konsekvent aldri hadde spist det du ikke tåler, så hadde hun kanskje endret seg.

Veldig mange sier dessverre at de har allergier, men det er ofte kun i deres eget hode. Jeg har en venninne som er servitør, de spør alltid om allergier, kjøkkenet tilrettelegger, men så kommer gjestene til desserten,og da skal de plutselig ha noe de har sagt de ikke tåler, for det er ikke så nøye allikevel. Det ødelegger veldig for de som faktisk må passe på hva de spiser.

 

Anonymkode: 7dc8f...b4e

Dette.

Jeg er mat&helse-lærer. Får så mange beskjeder om allergi ved skolestart. Kjøper så inn alternative produkter. Gir de riktige produktene til eleven, som sier at det går bra med vanlig mat. Hvert år!

(Jeg vet at noen få kan få alvorlige reaksjoner, altså…)

Og kolleger som skal ha slik og sånn, men tar av det andre også🤔
 

Anonymkode: a7275...2dc

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Middag i kveld, tar med egen mat for sikkerhets skyld. Min mann synes det er litt dramatisk, men jeg synes det er minst like dramatisk å sitte på do i flere timer etter å ha spist noe som har vært borti en paprikabit. 😅 Neida, han forstår jo, men sa at han synes det er leit at det blir sånn tiltak for oss  når det er hun som inviterer. 
 

Ts

Anonymkode: 36fa2...f6d

Jeg skjønner ærlig talt ikke du gidder. Hun har vist deg gang på gang på gang at hun gir blaffen i om du tåler maten. Og jeg synes mannen din er en vattpikk. Han burde sette henne på plass og si at enten lager hun mat du tåler, ellers kommer dere ikke på middag. 

 

Anonymkode: e2f56...0c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner ærlig talt ikke du gidder. Hun har vist deg gang på gang på gang at hun gir blaffen i om du tåler maten. Og jeg synes mannen din er en vattpikk. Han burde sette henne på plass og si at enten lager hun mat du tåler, ellers kommer dere ikke på middag. 

 

Anonymkode: e2f56...0c6

Jeg lo av "vattpikk"🤭

Ts

 

Anonymkode: 36fa2...f6d

[AnonymBruker]

Får så mange ulike meninger og holdninger i den tråden her, vet ikke om problemet er meg, henne, oss begge eller hva. Jeg vet jo at jeg har tråkka i salaten ved å spise det hun har servert tidligere, men jeg tror ikke folk tenker over hva det koster som kronisk syk og alltid skulle være den som er utenfor. Noen ganger vil jeg ikke være det, og det går da utover min egen helse. Og dum er jeg jo ikke, jeg skjønner at det kun går utover meg selv. Men flere i tråden skjønner ikke at man som syk blir "opplært" til å være medgjørlig der vi kan. Man skal ikke være til bry. Og det er denne følelsen av å være til bry, jeg egentlig klager på her. For jeg er lei av det. Innimellom blir det overveldende og da gjør jeg ting som "alle andre" kun fordi det er behagelig for andre. Det er slettest ikke unormalt som kroniker. Er ikke bare matintoleranser jeg sliter med, er andre ting også, så å ønske å kunne være frisk(ere) på ett av områdene, synes jeg jo ikke bør vært helt ubegripelig. For er det ikke maten, er det noe annet. Lei av å være hun syke. Så da kan man vel gjerne si at jeg inntar en offerrolle, men det er kun i denne tråden i så fall. Hadde folk bare visst hvor mye jeg maskerer hver eneste dag, hadde de skjønt hvor slitsomt det er og at litt klaging er forståelig.

Ts

Anonymkode: 36fa2...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Middag i kveld, tar med egen mat for sikkerhets skyld. Min mann synes det er litt dramatisk, men jeg synes det er minst like dramatisk å sitte på do i flere timer etter å ha spist noe som har vært borti en paprikabit. 😅 Neida, han forstår jo, men sa at han synes det er leit at det blir sånn tiltak for oss  når det er hun som inviterer. 
 

Ts

Anonymkode: 36fa2...f6d

Er mannen din en like forbannet drittsekk på alle områder? Han provoserer meg mye mer enn moren hans. Jeg hadde ikke dratt på middag til min mor om hun gjentatte ganger inviterte oss på middag og serverte mat hun hadde fått beskjed om at min mann blir syk av.

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Får så mange ulike meninger og holdninger i den tråden her, vet ikke om problemet er meg, henne, oss begge eller hva. Jeg vet jo at jeg har tråkka i salaten ved å spise det hun har servert tidligere, men jeg tror ikke folk tenker over hva det koster som kronisk syk og alltid skulle være den som er utenfor. Noen ganger vil jeg ikke være det, og det går da utover min egen helse. Og dum er jeg jo ikke, jeg skjønner at det kun går utover meg selv. Men flere i tråden skjønner ikke at man som syk blir "opplært" til å være medgjørlig der vi kan. Man skal ikke være til bry. Og det er denne følelsen av å være til bry, jeg egentlig klager på her. For jeg er lei av det. Innimellom blir det overveldende og da gjør jeg ting som "alle andre" kun fordi det er behagelig for andre. Det er slettest ikke unormalt som kroniker. Er ikke bare matintoleranser jeg sliter med, er andre ting også, så å ønske å kunne være frisk(ere) på ett av områdene, synes jeg jo ikke bør vært helt ubegripelig. For er det ikke maten, er det noe annet. Lei av å være hun syke. Så da kan man vel gjerne si at jeg inntar en offerrolle, men det er kun i denne tråden i så fall. Hadde folk bare visst hvor mye jeg maskerer hver eneste dag, hadde de skjønt hvor slitsomt det er og at litt klaging er forståelig.

Ts

Anonymkode: 36fa2...f6d

Det er begges skyld. Eller, alles. Hun er en kjip kjerring som ikke tar hensyn, mannen din er en dott sv en dritt som ikke slår i bordet, svigerfar er like jævla tafatt som sin kone som ikke min er henne på det  eller tar over og lager maten når hun ikke gidder/husker, og du er en sum dørmatte som spiser og pirker i stedet for å bare si «glemte su allergiene nå igjen? Da får jeg sitte her med et glass vann og se på dere spise, evt stikke ut og kjøpe meg noe mat jeg kan spise uten å bli syk.»

Anonymkode: e36fd...82c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er mannen din en like forbannet drittsekk på alle områder? Han provoserer meg mye mer enn moren hans. Jeg hadde ikke dratt på middag til min mor om hun gjentatte ganger inviterte oss på middag og serverte mat hun hadde fått beskjed om at min mann blir syk av.

 

Det er begges skyld. Eller, alles. Hun er en kjip kjerring som ikke tar hensyn, mannen din er en dott sv en dritt som ikke slår i bordet, svigerfar er like jævla tafatt som sin kone som ikke min er henne på det  eller tar over og lager maten når hun ikke gidder/husker, og du er en sum dørmatte som spiser og pirker i stedet for å bare si «glemte su allergiene nå igjen? Da får jeg sitte her med et glass vann og se på dere spise, evt stikke ut og kjøpe meg noe mat jeg kan spise uten å bli syk.»

Anonymkode: e36fd...82c

Neida, mannen er bare konfliktsky hva gjelder sine foreldre. Men det skal sies at han har sagt ifra mange ganger, setter i det minste pris på det. Men er enig, han burde gå hardere ut. Hadde selv sagt skikkelig ifra til mine foreldre hvis de hadde oppført seg sånn, hadde hatt null problem med å nekte å dra dit til det ble bedre. 

Kom på den gangen de serverte pizza med masse greier på jeg ikke tålte. Jeg spise selvsagt ikke den, og satt og gnagde på en rå grønnsak. Det var skikkelig ubehagelig, men det virket som det kun var ubehagelig for meg og min mann. 

Ts

Anonymkode: 36fa2...f6d

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Får så mange ulike meninger og holdninger i den tråden her, vet ikke om problemet er meg, henne, oss begge eller hva. Jeg vet jo at jeg har tråkka i salaten ved å spise det hun har servert tidligere, men jeg tror ikke folk tenker over hva det koster som kronisk syk og alltid skulle være den som er utenfor. Noen ganger vil jeg ikke være det, og det går da utover min egen helse. Og dum er jeg jo ikke, jeg skjønner at det kun går utover meg selv. Men flere i tråden skjønner ikke at man som syk blir "opplært" til å være medgjørlig der vi kan. Man skal ikke være til bry. Og det er denne følelsen av å være til bry, jeg egentlig klager på her. For jeg er lei av det. Innimellom blir det overveldende og da gjør jeg ting som "alle andre" kun fordi det er behagelig for andre. Det er slettest ikke unormalt som kroniker. Er ikke bare matintoleranser jeg sliter med, er andre ting også, så å ønske å kunne være frisk(ere) på ett av områdene, synes jeg jo ikke bør vært helt ubegripelig. For er det ikke maten, er det noe annet. Lei av å være hun syke. Så da kan man vel gjerne si at jeg inntar en offerrolle, men det er kun i denne tråden i så fall. Hadde folk bare visst hvor mye jeg maskerer hver eneste dag, hadde de skjønt hvor slitsomt det er og at litt klaging er forståelig.

Ts

Anonymkode: 36fa2...f6d

Elementær folkeskikk 101 for dummies og begynnere: Når man inviterer gjester på middag, skal man servere noe de både tåler og spiser. Det er ingenting å diskutere angående dette.

(At noen ikke eier folkeskikk er en annen sak). 

 

Anonymkode: e2f56...0c6

[AnonymBruker]

Det naturlige, ts, er at du takker nei. Send din mann. Hans foreldre - hans ansvar å sosialisere med dem, dersom han ønsker.

Ta deg en frikveld hjemme, les en bok, treff venner eller egen familie. Du trenger ikke ha kontakt med mennesker bare fordi de er slekt, ts. Ei heller om de er slekta til han du giftet deg med. Man sosialiserer med folk som er likandes mennesker, og å være normalt høflig (som å lage mat folk kan spise) er faktisk ikke å forvente mye - det er et minimumskrav. Når dine svigerforeldre velger å ikke innfri minimumskravet til «likandes mennesker» så kutter man dem ut. Og lever dertil mye bedre for det.

 

Anonymkode: 9c658...a4e

[VARM MELK]

Det ER jo ekstra bryderi å tilrettelegge for allergier for mange av oss som ikke er superkomfortable på kjøkkenet. Men det er jo verdt det for at de vi bryr oss om skal ha en god opplevelse. Og det er uansett verst for deg som aldri kan ta fri fra alt som feiler deg. Skjønner absolutt behovet for å late som du er «normal» for å unngå styr. (Beklager dårlig ordvalg, ikke meninga å fornærme, bare ikke så flink til å formulere det jeg mener..)

Lykke til med middagen, håper den blir et vendepunkt for dere alle! Du fortjener det.