Bror ruser seg

[flower86]

jane78 skrev (8 timer siden):

Kjenn på hvordan du vil at barna dine skal vokse opp. Se for deg hva du hadde gjort om din partner slo barna dine, tenk hva slags form for disiplin du vil bruke på dine egne barn. 

I de trygge rammer som du ønsker at dine barn skal vokse opp i, er antageligvis den oppveksten du skulle hatt og hva som er nærmere normalen 

På en måte så klarer jeg å reflektere på den måten du råder om her. For meg er det utenkelig å behandle ett barn sånn.

Men samtidig så så sitter det i ryggmargen min at jeg er ett drittmenneske som fortjener å bli behandlet som dritt. Og den svarte logikken i hodet mitt sier at når dine nærmeste behandler meg son søppel, da er jeg søppel - ta deg sammen å stå i det di verdiløse hore...... Sånn gnager det rundt i hodet mitt. Og hver gang jeg har prøvd å bryte ut så tar de mørke tankene der fullstendig overhånd. Hver gang jeg gjør noe positivt for meg selv, så kommer de tankene der

[flower86]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tror du må gi opp å prøve å forstå. Det er som det er. Kom dere så langt bort som mulig så fort som mulig!

Anonymkode: cb82f...c74

Ja, må nok bare gi opp. Skulle så ønsker at jeg fant en måte å ha litt kontakt med mamma på, da jeg er så glad i henne uansett. Men er så håpløst når hun ikke respekterer grensene jeg setter. Hun kommer hjem til meg i tide og utide for å hylle min bror og overtale meg til å være med han. Hun klarer ikke å la vær......

[AnonymBruker]

flower86 skrev (12 timer siden):

Broren min har ruset seg av og på i snart 10 år. Han er i jobb og fremstår som velfungerende. Men har gjentatte ganger kommet hjem til meg å tatt halsgrep på meg, rassert huset og vært veldig verbalt stygg. Jeg har prøvd å hjelpe han og vært fullstendig selvutslettene for han. Men etter en spesielt stygg episode hvor han også kjørte i rusa tilstand  så fortalte jeg alt til mamma i håp om at hun kan nå inn til han og hjelpe han. Hun nekter fullstendig å tro på meg, snur det hele rundt til at jeg må enten være en ond løgner el så psykisk syk at jeg har vrangforestillinger. Mamma forlanger at jeg skal ha kontakt med han, be han på middag osv...... Men jeg er så redd han, han har også gjentatte ganger trua med å skyte mannen min og hunden min. Så jeg vil ikke ha han i livet mitt, men mamma klarer ikke å respektere dette. Nå har dette stormet frem og tilbake i 8 år og jeg er helt utslitt..... Hun forteller forvrengte versjoner til pappa om hvor lei seg hun er for at jeg er så slem med broren min. Papap veit jo ikke at bror ruser seg. Pappa kommer hjem til meg og brøler. Pappa var veldig voldelig og ustabil når jeg var barn,så jeg er så redd han...... Jeg er 38 år og foreldrene mine lar meg ikke være i fred..... Men værst av alt er at mamma mener jeg er en løgner som må gå inn meg selv å se hva slags menneske jeg er som kan si noe stykt om sønnen hennes. Broren min har sitti åpenlyst rusa ved familie-middager og skryter av han smitter jenter med klamydia med vilje..... Situasjonen er helt forferdelig. 

Så til dere med barn.... Hvordan hadde/har dere reagert når ett søsken har varslet om rusmisbruk hos annet søsken? Jeg klarer ikke forstå det her

Ring politiet hver gang, uansett hva andre måtte mene om det. For det må dokumenteres i tilfelle det blir verre. Har samme type familie der jeg har blitt truet av paranoid søskenbarn, av bestefar og onkler som tror på søskenbarn og av rusa søster. Jeg har ringt og dokumentert hver gang. Tilslutt flyttet jeg langt vekk.

Vi har nå litt kontakt i ny og me, kanskje et par ganger i året. Jeg må begrense når de blir for ille for de prøver i blant å spille på samvittigheten min. 

Jeg har varslet faren min om søster som ruser seg/er avhengig. Det tok litt tid, men han ser det selv nå. Jeg måtte gjennom flere år med trusler og press først. Søskenbarnet mitt har jeg bare gitt opp, psykisk syk + rus og alle tror likevel på den. Så da mistet jeg endel familie der. 

Anonymkode: 7b182...d62

[AnonymBruker]

flower86 skrev (11 timer siden):

Jeg og mannen min leter aktivt etter ett nytt sted å bo lenger unna. For det er bare å innse at de endrer seg aldri.

Men jeg skjønner ikke hvordan mamma tør å ta sjansen på å late som at bror ikke ruser seg? Han er 30 år har vært medisinert for høyt blodtrykk og rytme feil i 7 år, detter er garantert pga kokainen han liker så godt. Det kommer jo til å gå galt med han og hvordan skal hun leve med seg selv da? Å vite at hun ikke prøvde å ta tak i problemet engang?

Du gjør det eneste rette med å flytte vekk. Det vil være bra for mor og bror også. Da må de finne ut av dette på egenhånd. Fram til da, lås dørene.

Anonymkode: 73d8e...d1e

[AnonymBruker]

Høres ut som min familie jo 🙋🏼‍♀️

 

Er diagnostisert med kompleks PTSD pga voldelig far. Bror som ruser seg. Drapstrusler og hele pakka. 
Han har unger, meldte han til BV. Har kutta all kontakt med bror og foreldrene mine. Aldri sett meg tilbake. Og endelig lever jeg et trygt og godt liv. 

Anonymkode: 15a46...018

[flower86]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ring politiet hver gang, uansett hva andre måtte mene om det. For det må dokumenteres i tilfelle det blir verre. Har samme type familie der jeg har blitt truet av paranoid søskenbarn, av bestefar og onkler som tror på søskenbarn og av rusa søster. Jeg har ringt og dokumentert hver gang. Tilslutt flyttet jeg langt vekk.

Vi har nå litt kontakt i ny og me, kanskje et par ganger i året. Jeg må begrense når de blir for ille for de prøver i blant å spille på samvittigheten min. 

Jeg har varslet faren min om søster som ruser seg/er avhengig. Det tok litt tid, men han ser det selv nå. Jeg måtte gjennom flere år med trusler og press først. Søskenbarnet mitt har jeg bare gitt opp, psykisk syk + rus og alle tror likevel på den. Så da mistet jeg endel familie der. 

Anonymkode: 

Angrer bittert på at jeg ikke har innblandet politiet før. Men fra nå av så blir det å ringe de ja. Blir halt satt ut av hvor til de grader mennesker kan putte huet i sanda og late som ingenting

[AnonymBruker]

flower86 skrev (8 minutter siden):

Ja, må nok bare gi opp. Skulle så ønsker at jeg fant en måte å ha litt kontakt med mamma på, da jeg er så glad i henne uansett. Men er så håpløst når hun ikke respekterer grensene jeg setter. Hun kommer hjem til meg i tide og utide for å hylle min bror og overtale meg til å være med han. Hun klarer ikke å la vær......

De vet at broren din ikke er frisk, men de har en form for redsel de og. Så det er jo lettere for de å kreve at alle som er friske skal tilpasse seg den syke. Mulig de også har opplevd trusler og vold utenat de vil fortelle deg det. Kanskje det går på at de får dårlig selvtillit og føler at de har sviktet som foreldre om de innrømmer dette. 

Uansett, prioriter deg selv når ingen andre gjør det. 

Anonymkode: 7b182...d62

[flower86]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ut som min familie jo 🙋🏼‍♀️

 

Er diagnostisert med kompleks PTSD pga voldelig far. Bror som ruser seg. Drapstrusler og hele pakka. 
Han har unger, meldte han til BV. Har kutta all kontakt med bror og foreldrene mine. Aldri sett meg tilbake. Og endelig lever jeg et trygt og godt liv. 

Anonymkode: 15a46...018

Tragisk, men godt å høre at flere har så dysfunksjonelle familier. For fy flate så alene jeg har følt meg..... Har vært lagd ei rar boble rundt hele familien,har vært liten innputt utenifra så har vær normalt at alt unormalt. Har vært oss mot verden på en måte, er alle andre som er idioter mens "vår" måte å styre en familie på er den eneste rette.

 

Har endelig skjønt at dette er en måte å skjule for omverdenen hvor fucka alt egentlig er.

[AnonymBruker]

flower86 skrev (3 minutter siden):

Angrer bittert på at jeg ikke har innblandet politiet før. Men fra nå av så blir det å ringe de ja. Blir halt satt ut av hvor til de grader mennesker kan putte huet i sanda og late som ingenting

Jeg har vurdert å snakke med min ellers oppegående kusine om hva som skjedde for 7 år siden som gjorde at jeg forlot hjemstedet. 

Så jeg forsøkte litt, men ble raskt avbrutt med "hva er det du mener om min bror?" Hun elsker sin bror og roser han opp i skyene, så man kommer ingen vei. 

Min familie består nå av faren min, samboers familie og et ganske nytt utvalg av venner. 

Anonymkode: 7b182...d62

[AnonymBruker]

flower86 skrev (1 minutt siden):

Tragisk, men godt å høre at flere har så dysfunksjonelle familier. For fy flate så alene jeg har følt meg..... Har vært lagd ei rar boble rundt hele familien,har vært liten innputt utenifra så har vær normalt at alt unormalt. Har vært oss mot verden på en måte, er alle andre som er idioter mens "vår" måte å styre en familie på er den eneste rette.

 

Har endelig skjønt at dette er en måte å skjule for omverdenen hvor fucka alt egentlig er.

Det beste er å være åpen om det. Du kan hjelpe andre om du er åpen selv. Du kan også hjelpe andre til å innse hvor problemene ligger om de sliter i familien sin. Åpenhet er ganske bra, da føler man mindre skam.

Jeg var åpen på jobb etter noen uheldige situasjoner privat. Mine kollegaer delte da om sine familier, alle kollegaene mine er eldre enn meg og fremstår som veldig rolige og flinke. En av de har en psykisk syk sønn som i blant truer med å drepe sin egen mor. En av de har fortid med vold og voldtekt. En av de har kontrollerende foreldre. En av de har barn med rusproblemer. En av de har opplevd rus og vold fra eks som endte med innblanding fra barnevernet. 

Altså, alle har noe.  

Anonymkode: 7b182...d62

[Jaane doe]

Høres ut som de ikke vil tro det. Beste er nok å holde avstand til alle i denne familien. Broren din ruser seg og skryter av å smitte folk med kjønnssykdommer og er truende mot deg. Din mor vrenger det du sier og ser på deg som ond og en løgner. Din far blir sint, kjefter og skremmer deg. Dette er jo ikke bra. Jeg ville kuttet kontakt.